Jeg avslutter 2022 med et minne fra årets sommerferie på Losna.
Dette året har som de fleste år, bydd på gleder såvel som sorger. Gledene har heldigvis vært i flertall da og jeg har masse gode minner å se tilbake på.
I januar fikk jeg solgt leiligheten min til en meget god pris.
I mars fikk jeg nøkkelen til min splitter nye leilighet og startet min nye tilværelse der.
Ukene på Losna i juli.
I august måtte vi ta farvel med Iben 💔 Jeg er derfor så usigelig takknemlig for at Iben fikk disse ukene på Losna og jeg ser henne for meg i mitt indre der hun tuslet rundt og nøt den frie tilværelsen på stedet hun elsket mest ♥️
2022 ble også det året der jeg satset og hoppet uti et for meg ukjent farvann. Jeg startet min egen network marketing business! Nye vennskap, nye bekjentskaper, ny læring… Jeg gleder meg til å se hva 2023 har i vente for meg og min business.
Og så må jeg ikke glemme! Dette er også året der jeg skiftet bloggportal! Fra å ha blogget i flere år på en konkurrerende portal, valgte jeg å bytte. Begynte først på miniblogg og var så heldig at jeg etterhvert fikk komme over på blogg.no. Jeg har ikke vært så aktiv de siste månedene, men det tenker jeg å forandre på i 2023 ☺️
Tusen takk for all støtte, fine kommentarer og gode ord i 2022. Håper dere følger meg videre inn i det nye året 💫
Så kom meldingen om at Shabana Rehman hadde gått bort 💔 Forsto jo at det ikke gikk rette veien – hun ble bare mer og mer avmagret, men trist er det likefullt.
Føler med familien hennes.
Av og til må man bli minnet på hvor heldig en er tross alt. Man vet det jo innerst inne, men vi mennesker er nå en gang oss selv nærmest. Vi er mest opptatt av oss selv og våre nærmeste. Likevel; det er noe med det å kunne sette våre egne problemer inn i en større sammenheng. Få litt perspektiv på tingene. Jo, det er kjedelig å ligge syk i julen, men det er det det er; kjedelig. Hverken mer eller mindre.
Jeg er nå så heldig som har denne lille skatten til å passe på meg. Hun passer på oss alle her vi ligger, både meg, min mor og min far. Der ingen andre våger å komme i vår nærhet (føles som vi er spedalske hahaha), går hun fra den ene til den andre. Hun er så god ♥️
Jeg har et håp om at jeg kanskje er på bedringens vei nå, men sist jeg tenkte det, kom feberen igjen. Nå krysser jeg fingre for at jeg virkelig er i ferd med å bli frisk og at det ikke kommer flere tilbakeslag.
Selv om deler av julen og romjulen ikke ble slik vi hadde håpet, fikk vi i det minste feiret julaften. Ikke alle har vært så heldige. Har hørt om flere som har tilbragt hele julen på sykehus. Så vi får være takknemlig for det i hvert fall.
Men nå er jeg lei. Lei av feber som kommer og går, lei av å fryse for så å få svettebyger. Tok meg en dusj i dag og følte meg bedre, men så snart svetten pipler, føler jeg meg skitten.
Og jada, jeg vet at jeg syter og klager 😝 men bær over med meg. Jeg hadde bare ikke helt sett for for meg at året skulle ende slik – trodde jeg var immun for korona jeg nå hehe.
Det er tre dager igjen av 2022. Dette året har bare føket av gårde. I mars er det allerede ett (!) år siden jeg flyttet inn i min nye leilighet og det er komplett uforståelig. Hvor i alle dager ble denne tiden av?
Jeg blir alltid litt melankolsk på slutten av et år, får en masse tanker; om året som har gått og hva det nye året har i vente. 2022 har bydd på mye spennende, men det var også det året der jeg mistet Iben. Savnet etter henne er fremdeles stort. Men slik er livet og stort sett har nå året fart vennlig med meg og mine (med unntak av nå på slutten da hehe). Har i det store og det hele lite å klage over når jeg tenker etter.
Ja, så ligger vi her – tre sjuklinger. Egentlig skulle jeg dra hjem i dag, men siden min mor fremdeles ikke var bra, bestemte jeg meg for å bli her til i morgen. Og i ettermiddag lyste det to streker på både min og min fars test.
Så her blir jeg inntil videre. Håper vi begge får det mildere enn min mor. Hun er heldigvis litt bedre, men langt fra bra da. Jeg har nettopp tatt meg to Paracet så håper det får feberen ned.
Litt av en jul.
Dette er første gangen jeg har covid og det måtte jo komme til meg også tilslutt.
Ingen tvil her.
Nå må bare la dette gå sin gang og håper ingen av oss blir sykere enn dette.
Dette ble en annerledes jul enn jeg hadde sett for meg. Min mor fikk nemlig påvist covid på selveste julaften. Trodde ikke våre egne øyne da vi så at det var to streker på testen. Jeg hadde tatt med noen tester for sikkerhets skyld siden hun følte seg dårlig, men trodde ærlig talt det var en god gammeldags forkjølelse med feber hun hadde fått.
Dette er første gangen hun har covid, så nå kan jeg vel regne med at jeg også får det. Håper bare min far slipper unna…
Min mor var heldigvis ganske bra i går, men i dag har hun vært dårlig. Krysser fingre for at hun er på bedringens vei i morgen.
Det ble ingenting av den gode 1. juledagsfrokosten vi pleier å ha. Tror ikke matlysten var på topp hverken hos min far eller meg selv. Er ikke så kjekt når det er sykdom i huset. Vi skulle også hatt besøk, men det ble avlyst.
Så er selveste «julejaffen» her, som jeg sa da jeg var liten ☺️ I kveld skal hele familien samles hos mine foreldre. I går ble treet etter tradisjonen pyntet, men før vi kom så langt, hadde vi vært på Europris og fått tak i et nytt tre. Ca 1915 dro vi etter at vi hadde undersøkt at de virkelig hadde det rette treet. Vi kjøpte et tre i fjor, men det ble en skuffelse.
Dette ble så mye bedre! Stjernen står litt på skjeve, men pytt pytt.
Julen for meg handler om tradisjoner, så vi fikk selvsagt med oss Grevinnen og hovmesteren før jeg dro hjem.
Her blir det en rolig formiddag før jeg igjen drar til foreldrene mine. Nå er det Tre nøtter til Askepott på tv’en og etterpå er det Reisen til julestjernen. Innimellom «slagene» skal jeg også stelle meg litt. Hardt program som dere forstår 😂
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere alle en riktig god jul!
Jeg var på overnattingsbesøk hos gode venner fra i går til i dag. Vi hadde det koselig som vi pleier, pratet og lyttet på musikk. I natt har jeg sovet så godt og forsto ikke hvor jeg var da jeg våknet.
Nå er jeg hos foreldrene mine for vi skal feire min mor som har bursdag. Min kjære mamma som ikke vet hva godt hun skal gjøre for oss andre ♥️ Hun står på selv om hun har sine plager.
Til mamma: jeg er uendelig glad i deg og i pappa ♥️ Og er så takknemlig for at jeg har dere to ♥️♥️ Er ikke alle 54-åringer som er så heldige, det vet jeg.
Jeg kan av og til bli irritert for småting, spesielt når jeg er litt stresset (og dere blir sikkert irritert på meg også), men vi VET at det ikke betyr noe i det store og det hele. Vi er bare mennesker. Det rokker uansett ikke noe ved den kjærligheten vi føler for hverandre.
Nå ser jeg frem til å få en koselig juletid sammen med dere. Same procedure… osv. ☺️
Jeg har bare sporadisk fulgt med i rettssaken mot Vassbakk, mannen som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs. Jeg fikk dog med meg litt fra dagen i dag da fetteren til Birgitte var i vitneboksen. Fikk med meg at han hadde henvendt seg til Birgittes foreldre to ganger, men mor til Birgitte avviste ham.
Det er bare så tragisk det hele. Familiebånd er for alltid ødelagt. Foreldrene til Birgitte vil aldri få endelig fred hvis ikke noen skulle tilstå da. Men det ser jo ikke ut til at det vil skje med det første. Det vil helt sikkert også være de som fremdeles tviler på fetterens uskyld, slik mor til Birgitte gjør.
Har tenkt mange ganger på hvordan jeg ville tatt det om jeg skulle bli uskyldig siktet for noe. Jeg som alltid føler det lyser «skyldig» av meg når jeg går gjennom tollen eller sikkerhetskontrollen, selv om jeg er helt uskyldig. Det ville vært grusomt å ikke bli trodd på mitt ord. Hvem som helst kan jo sette seg inn i den situasjonen.
Så lurer jeg jo da på om de nå virkelig har rette mann eller om de nok en gang vil gjøre en tabbe. De har det ene DNA-sporet, men hvor sikkert er det? Og burde det ikke vært lagt igjen flere spor? Eller ble det gjort så mange tabber den gangen at viktige spor forsvant? Vi vet jo at det ble gjort en del feil.
I morgen får Viggo Kristiansen sin oppreisning. Det virket utenkelig for noen år siden. Han ble forhåndsdømt den gangen – også av meg. Jeg syntes han så ekkel ut, men det gjør ham ikke til en barnemorder. Tror nok media må ta sin del av skylden også for de ble jo begge fremstilt som monstre. Mest sannsynlig var det bare én av dem som var det.
Ja, her ser dere hva jeg skriver. «Mest sannsynlig…» Det viser bare hvor vanskelig det er for det er lett å tenke slik: han er mest sannsynlig uskyldig. Han også vil nok ha det hengende over seg selv om han fra i morgen ER uskyldig, for noen vil tvile. Og det er kun han og han andre som virkelig VET.
Men tvilen skal komme en til gode så derfor er det riktig at han frikjennes. Det finnes ingen bevis for at han var der. Kun forklaringen til han andre knyttet Viggo til drapene og man kan jo bare spekulere i hans motiver.
Jeg er egentlig ikke så glad i når det blir så mye snø, men alt er likevel bedre enn det evindelige regnet, synes jeg. Det har jeg ikke alltid ment.
Vinteren 2009/10 hadde vi en lang kuldeperiode med masse snø. Den gangen bodde jeg i en enebolig langt ute på landet. Aner ikke hvor mange morgener vi måtte spa frem bilen fordi brøytebilen hadde laget svære kanter. Vi var ikke tilkoblet det offentlige vannet, men hadde felles brønn med naboene og selvsagt frøs vannet… Når gradestokken nærmet seg 10 minus, sluttet varmepumpen å fungere. Klimakset kom da det raste snø fra taket og tok med seg hele terrassen vår! Heldigvis ble ingen skadet og forsikringen dekket ny terrasse. Men sjokket satt lenge i og i flere år etter kjente jeg på angsten når vinteren kom. Jeg klarte ikke kjenne noe glede ved vinter og snø.
Med årene kommer heldigvis slike ting mer på avstand.
Men jeg kan ikke si jeg liker å kjøre når det er slikt føre. Her vestpå strør de med salt når det kommer snø og det fører bare til at veiene blir såpeglatte. Ikke rart det skjer ulykker. Jeg tok det nå med ro da jeg kjørte til jobb.
I dag dro jeg tidlig fra jobb for å ta hjemmekontor resten av dagen. Jeg skulle nemlig få hjem spisebordet jeg bestilte i forrige uke. Fikk plutselig en følelse av at jeg kanskje ikke kom til å få den så jeg ringte butikken. De forsikret meg om at joda, den var på vei så jeg måtte bare være litt mer tålmodig. Jommen sa jeg smør! Det gikk et par minutter så ringte de meg opp igjen: bordet var ikke kommet med likevel… Jeg kunne få det torsdag i stedet. Var jo utrolig irriterende siden jeg tross alt dro hjem bare pga det. Men lite å gjøre med det.
Jeg bestilte ikke montering den dagen jeg var og kjøpte bordet, og det angret jeg litt på i ettertid. Så jeg spurte like så godt om dette kunne endres på. Det endte med at jeg fikk monteringen gratis siden de hadde gjort en tabbe.
Så alt i alt ble det bra, og god service fra Skeidar, må jeg si.
