Pinse i paradis

1. pinsedag. Jeg er på Losna – en bilfri øy helt ved inngangen til Sognefjorden. Paradis på jord.

Søker du total avkobling, er Losna det rette stedet. Været? Det kunne så absolutt vært bedre, men nå var det ikke pga været vi dro. Bare det å komme seg bort fra byen, skifte stue, ikke se andre enn villsauene som passerer… det er balsam.

Jeg var først usikker om jeg orket være med, det er jo ikke bare å dra. Det er så mye som skal klaffe, ikke minst vindforholdene. Og vi var litt uheldige i det vi skulle ta båten (en 13 foters pioner) over sundet fra fergekaien. Litt vel høye bølger etter min smak, men vi har en dyktig båtfører så det gikk greit. Uansett er jeg veldig glad jeg kom meg av gårde. Jeg elsker dette stedet!

Høy vannstand og det er jo ikke så rart. Det bøttet ned i går!

Akkurat nå titter solen frem!

Oppdrett til besvær

At det er mye misunnelse i enkelte hundemiljøer, kan man ikke benekte. Spesielt om man driver med oppdrett og gjør det bra på hundeutstilling. Det har jeg selv – og flere med meg opplevd på kroppen. Alle er selvsagt ikke slik, men det er jo gjerne kommentarer fra de få som ødelegger, som setter spor.

En oppdretter av «min» rase har nå blitt fratatt retten til å bruke kennelnavnet sitt i ti år fremover pga stadige brudd på avlsetiske retningslinjer. Dette har pågått i åresvis, og Mattilsynet (og Norsk kennelklub) har fått utallige varslingsmeldinger. MT har vært på gjentatte besøk hos oppdretter. I starten var det noenlunde orden, men hun hadde altfor mange hunder og fikk påbud om å redusere. Noe hun tilsynelatende var enig i.

Dessverre klarte hun ikke følge opp dette og det er jo ikke så rart så lenge man avler og selv beholder både 2, 3 og 4 – fra hvert kull.

Vedkommende hadde tilslutt over 60(!) hunder i sitt eie, og har selv sagt hun må gå med hørselsvern inne. Da MT var på siste besøk, kunne de også med selvsyn se dette, og det ble nok en gang påpekt på en rekke mangler; blant annet at hundene bar preg av stort stress. Ikke så rart for hvordan er det mulig for ett menneske å gi hver og en av de 60 hundene det de trenger?

Det må også nevnes at oppdretter er dømt for forsikringssvindel, hun har fått både bot og registreringsnekt av valper i NKK pga avl på for ung tispe og diverse tjuvparringer.

Hun har også hatt flere tvister med valpekjøpere/fôrverter.

Dette i korte trekk. Det er selvsagt «alle andres» skyld, folk i miljøet vil henne ikke vel, de er hatere osv. Misunnelseskortet blir flittig brukt. Men hvem har satt seg selv i denne situasjonen? Selvinnsikt er tydeligvis mangelvare.

Det siste nå er at hun skal fortsette å avle som den «seriøse» oppdretteren hun er. Det er kvalitet til en billigere penge. Hennes ord.

Og ennå finnes det de som støtter, som tror på alt hun legger ut. Jeg fatter ikke at det er mulig.

Dette er bare så tragisk; for miljøet, for rasen og ikke minst for de stakkars dyrene. Og egentlig også for oppdretter…

Hva har man egentlig å stille opp med i slike saker? Hvor langt kan MT gå? Hva kan NKK gjøre mer? Oppdretter skal nå (igjen) redusere antall hunder, og jeg kan jo bare håpe noen er villige til å åpne sitt hjem for disse for det er ikke bare enkelt å ta inn et dyr som har lidd slik overlast (selv om oppdretter nekter for at noen av hundene har det vondt!).

Emblamoren har det i hvert fall bra og slipper å konkurrere om oppmerksomheten…

Gratulerer med dagen!🇳🇴

Hipp, hurra for 17. mai 🇳🇴

Embla og jeg dro til gode venner i går kveld. Hadde en koselig stund og lå så over til i dag. Spiste en god 17. mai frokost før vi så dro til foreldrene mine. Her er det blitt tradisjonell lunsj/middag med rømmegrøt, spekekjøtt og pølser. Litt grøt og én pølse var det jeg klarte. Sånn er det når man går på slankemedisin.

Denne bunaden fikk jeg til 50-års dagen av foreldrene mine. Alt kjøpt på finn.no! Jeg fant én annonse og vi dro opp for å prøve, og den satt som et skudd. Er veldig glad i den ♥️ Det er en bergensbunad.

Blir en rolig dag for min del og det er deilig. Ingen bytur dette året, men det er klart; det er noe eget ved å være i sentrum og føle stemningen på kroppen. Får se hva jeg gjør til neste år.

Håper alle har en fredelig feiring!

Fredsdag og stor bursdag

I dag – på selveste fredsdagen – fyller min snille og kjære pappa hele 80 år! ♥️ Jeg begriper rett og slett ikke hvor tiden blir av. Husker så godt din 60-års dag – det var stor feiring den gangen. Nå er det bare 5 år til jeg er i samme alder 😳

Dagen feires med de nære og kjære. Helt stille og rolig med en god middag og litt «attåt».

Ser at kongen i dag er lagt inn på sykehus med infeksjon. Det har blitt noen sykehusinnleggelser på deg også, pappa, de senere årene. Men nå får vi håpe det blir leeeenge til neste gang.

Ønsker deg alt godt! Uendelig glad i deg! Og som jeg sa i 50-års dagen min – jeg forventer at du også er på plass i 60-års dagen min 😘

Mange klemmer fra din eldste datter ♥️

Kroning og besøk på Drottningholm

I går var det kroning av kong Charles og dronning Camilla i England. Jeg ble selvsagt sittende og se som den rojalist jeg er. Mange synes ikke noe om monarkiet, at det er sløseri med skattebetalernes penger, det er noe som er utgått på dato osv. Selv synes jeg monarkiet er et samlingspunkt. Det binder nasjonen sammen i gode, så vel som vonde dager. Spesielt i de vonde dagene har man jo sett «nytteverdien» av å ha et kongehus. Dessuten er det et bindeledd mellom generasjonene, det er noe som er evig, som binder nåtid med fortid.

Forrige søndag var jeg på Drottningholm. Det ligger på Lovön i Ekerö kommune utenfor Stockholm. Det var en mektig opplevelse!

Slottet ble planlagt og bygget fra 1662 til ca 1750 på initiativ av dronning Hedvig Eleonora. Og her bor altså det svenske kongeparet. Tror de har sin private bolig i venstre delen av slottet.

Vi dro med både t-bane og buss, og var heldig med været, som dere ser.

Dette var Hedvig Eleonoras paradeseng.

Slottsbiblioteket

Rikssalen

Se dette fantastiske parkanlegget! Den består av en barokkhage og en engelsk park.

Parken er stor og man kan gå og gå og gå….

Jeg er så glad for at været var så bra – det hadde ikke vært det samme å gå her om det hadde bøttet ned.

På eiendommen ligger også Kina slott, det kinesiskinspirerte slottet som var en bursdagsgave til Hedvig Eleonora.

Her er det best bevarte kongelige slottsteater fra 1700-tallet.
Etter all vandringen, måtte vi ha litt mat så satte oss inn på kafeen og kjøpte oss både vaffel og kanelbolle. Så satte vi oss på en benk og bare nøt solen og stillheten.

Dette var nestsiste dagen min i Stockholm. Om kvelden spaserte vi langs Klara sjø i Stockholm sentrum, bortover mot Karlbergs slott. Dette er i dag  en militærskole. 

Her er Karlbergskanalen.

Besøk på Djurgården og Rosendals slott

Stockholmsturen er historie, men fy søren så mange gode minner jeg sitter tilbake med! Og jeg skal tilbake – det er helt sikkert.

Jeg lovet rapport fra besøket på Djurgården og det skal dere få.

Etter omvisningen på Kungliga slottet, spaserte vi bort mot der båten til Djurgården går fra. Vi hadde litt tid før båten gikk så da ble det en kaffe og (selvsagt) en ekte svensk kanelbolle!

Turen over til Djurgården tar ikke mer enn ca 10 minutter. Grøna Lund, Sveriges eldste fornøyelsespark, ligger rett ved der båten kommer inn og åpnet faktisk denne dagen. Senere kunne vi lese at de hadde hatt en rekke med startproblemer; noen ble altså sittende fast 17 meter over bakken i over 30 minutter! Grøss…

Målet vårt for turen var Rosendal slott, som ligger ca 25-30 minutters gange fra Grøna Lund. Var så fint å spasere innover, mange gamle og flotte hus å se. Vi passerte blant annet Skansen (eller vi så opp mot scenen fra veien) og den italienske ambassaden.

Her ligger Waldermarsudde, tidligere hjem til prins Eugen «malerprinsen». Sønn av Oscar II, han som ble siste unionskongen. I dag er det kunstmuseum og har blant annet kunst fra Eugen selv.

Rosendals slott ble bygget 1823-1826 for Karl III Johan. Det var stengt så vi fikk ikke sett inne, men jeg tror egentlig vi var litt mettet etter besøket på storslottet tidligere. Men fint var det og nydelige omgivelser. I dag er også dette et museum. 
Kastellet på Kastellholmen.

Kan love det var godt å komme tilbake til hotellrommet etter denne dagen. Ble godt over 17000 skritt og dét merktes!