Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemommeloven er en fin leveregel og en påminnelse til oss alle om å behandle andre mennesker med respekt. Enkle, men verdifulle ord som ikke kan gjentas for ofte.

De fleste vet hva det vil si å vise folkeskikk. Det betyr at man oppfører seg ordentlig, er høflige og viser respekt for sine medmennesker. Likevel skjer det noe når vi sitter bak en skjerm – det er som om alle normer og regler bare opphører å eksistere. Da er det plutselig lov å harselere, latterliggjøre og angripe andre. Det man vanligvis ikke ville sagt ansikt til ansikt, kommer lettere ut når man sitter bak en skjerm.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi ser det overalt; i kommentarfelt, ulike diskusjonsfora – og på blogg. Folk tillegges meninger de absolutt ikke har, ting vris og vendes på, det kveruleres og angripes. Å holde seg til sak er tydeligvis ikke enkelt og slipper man opp for argumenter, er personangrep lett å ty til.

Bak hvert navn og hver profil finnes det et menneske hvis sko du ikke har gått i. Tenk på det neste gang du sitter der og skal skrive en kommentar eller et motsvar.

Måten vi kommuniserer på påvirker ofte hvordan andre reagerer i sine svar. Det vil da si at dersom du inntar en spydig og aggressiv tone, er det lett at du blir møtt med det samme igjen. Bruk av spydigheter og skjellsord er ikke akkurat veien å gå dersom du ønsker å nå andre med ditt budskap. Snarere tvertimot.

I lang tid nå har det vært harsellert mye med kongehuset i kommentarfeltene. Det har blitt stilt spørsmål ved timingen av pressemeldingene om kronprinsessens sykdom. Samtidig har det også vært diskusjoner om hvor alvorlig sykdommen faktisk er, og om synlige hjelpemidler som nesekateter kan påvirke hvordan offentligheten oppfatter situasjonen. I så fall er jo dette gjort med hensikt osv. Spekulasjoner og ryktespredning uten rot i virkeligheten.

Mette-Marit gjorde en stor tabbe da hun innledet et vennskap med Epstein. Det kan vi alle være enige om. Men hvor lenge skal media og folk gnåle om dette? På enkelte diskusjonsfora er det side opp og side ned med det samme. Og nå det siste: hvor egoistisk er det ikke å spille på sykdommen din for å få datteren hjem fra studier i utlandet.

Det er til å bli kvalm av. Det er så ufint å sitte der og spekulere i andre menneskers motiver. Alle med litt medfølelse skjønner vel at det er godt for familien å få være sammen etter alt de har stått i. Der er det ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Kollektiv mobbing kaller jeg det.

Det føles som dagen derpå for min del, selv om det eneste jeg har rørt av alkohol i helgen var en bitteliten likør – og det på fredag! Hahaha. Men det er slik jeg er blitt med årene. Det var uansett deilig å få denne dagen i ro og mak etter dager med mer farting enn jeg er vant til.

Men som jeg har ledd i helgen! Slike stunder sammen med familien er gull verdt og noe jeg verdsetter høyt. Det gjør meg godt å se dem jeg er så glad i ha det bra. Det er egentlig det viktigste for meg.

Det er vel slik de fleste av oss er skapt – at vi ønsker det beste for dem vi er glade i.

Da må man også av og til sette sitt eget ego litt til side. For hvis man bare ser seg selv, er man inne på et galt spor. Jeg snakker av erfaring. Det gikk bra tilslutt, men man må ha tålmodighet. Å bli frisk tar sin tid. Å gjenvinne tillit tar enda lengre tid – OM det i det hele tatt går. Tiden får man aldri igjen. Og det er noe noe å tenke på.

Denne uken er som å ha to fredager. Det føltes i hvert fall slik i går siden det er himmelspretten og fri i dag. Flere tar nok fri også i morgen, men selv skal jeg jobbe. Det går helt fint – jeg er glad i jobben min.

Det er eksamenstid. Snart tømmes skolen for studenter og det vil være sommerstille på campus frem til langt ut i august. Vi starter med sommertid fra og med i morgen – det betyr kortere arbeidsdager helt frem til 15. september. Det er utrolig hva tre kvarter kan utgjøre – det merkes i hvert fall godt når vi igjen går over til normaltid.

Et kjapt blikk på yr forteller meg at været for 17. mai IKKE ser særlig lovende ut. Vi har vært heldige i flere år på rad, så vi kan vel egentlig ikke klage, men det er jo noe eget med oppholdsvær på denne dagen da. Likevel er det noe som drar meg mot byen denne dagen – uansett vær.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I årene som gikk fra jeg flyttet fra sentrum til huset på Risnes, holdt jeg meg hjemme. Vi så kun feiringen gjennom skjermen. Dette skyldtes jo mest hundene – vi ønsket ikke å forlate dem. Men siden – da huset var solgt og hundene etterhvert falt fra, kom lengselen etter å delta, å være der det skjedde. Og jeg minnes fremdeles den følelsen, hvordan det var første gangen etter så mange års fravær. Jeg sto med klump i halsen, frysninger og med et hjerte som slo i takt med trommeslagene fra alle buekorpsene. Det var stort.

Én gang bergenser – alltid bergenser.

Jeg kan ikke fatte at jeg var av dem som ikke kunne fordra buekorps. Nå ser jeg viktigheten av å bevare tradisjonene og særegenheten – det som gjør byen til det Bergen er.

Et av mine favorittmennesker fyller 83 år i dag på selveste fredsdagen.

Kroppen ikke hva den en gang var, men hodet er det ingenting i veien med. Du er fremdeles like vitebegjærlig som du alltid har vært. Etter som årene går ser jeg mer og mer av meg selv i deg. De samme interessene, de samme sære (?) sidene og den samme sprø humoren. Humoren er noe vi har til felles med flere i familien.

Jeg er så takknemlig for alt det du og mamma har gitt meg i min oppvekst – og for de verdier jeg har fått med meg på veien. Fremdeles er dere ved min side og støtter der dere kan.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg er så inderlig glad i dere begge to! Gratulerer med dagen til deg, pappa – vi skal feire deg i helgen!

Kom mai, du skjønne milde…

Gratulerer med dagen! Det var godt å kunne ligge litt ekstra lenge – slippe å ha alarmen på.

18 grader skal det komme opp i, loves det. Da begynner det virkelig å ligne på noe.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Deler av dagen skal tilbringes ute i hagen for nå skal alt av ugress bort. Jeg er langt i fra et hagemenneske – inne har jeg kun kunstige planter og det sier vel det meste. Men jeg liker at det er pent og ryddig rundt meg, og det er så lite som skal til egentlig. Og så er det noe eget ved å småpusle i hagen, la tankene vandre fritt. En fristund fra alt som til daglig stjeler mye tid og oppmerksomhet.

Bare være – i nuet. Jeg er ikke så flink til akkurat det. Jeg er liksom enten i fortiden eller i fremtiden – sjeldnere i nåtiden. Tenker mye på hvordan jeg vil ha det i stedet for hvordan jeg faktisk har det.

Ta hagen for eksempel. Det er så mye jeg ønsker å gjøre, men jeg må bare innse at alt trenger ikke komme med en gang. Og så er det vel og bra å ha drømmer, så lenge de drømmene ikke hindrer deg i å nyte det som er her og nå.

Det er den fineste tiden vi er inne i nå. Jeg var en liten tur på gamle tomter i går og det var så herlig å høre på all fuglekvitter. I elven svømte det et andepar. Alt var så fredfullt. I dette området gikk jeg mye på tur før så det var fint å gå der igjen.

Nyt dagen!

Delt glede er dobbel glede, sies det.

Det fine i livet blir enda finere når man opplever det sammen med andre. Opplevelsene føles rikere og man skaper felles minner som man kan glede seg over i ettertid – sammen.

Vi har vært på fotballcup i dag for å se på familiens store håp på fotballbanen. “Vi” er min mor, min søster og undertegnede. Det er viktig å stille opp, synes jeg. Jeg ser på det som en investering i tid – og forhåpentligvis gir det avkastning på sikt. Ikke i form av penger, men i gode relasjoner. Det er den viktigste investeringen man kan gjøre i livet, tenker jeg – å stille opp for de som betyr mest for en. Det er med på å skape tillit, trygghet og tilhørighet.

Da er det er lite offer å fryse litt. Nå hadde jeg kledd meg godt siden jeg fremdeles er godt forkjølet, men på slutten kom den der kalde vinden som har gjestet oss litt mye til nå.

Etter kampene dro vi til foreldrene mine for å spise. Jeg var helt segneferdig, så det var godt å komme der og bare kollapse litt på sofaen. Han som hadde vært aktiv på banen var ikke trøtt – skjønner ikke hvor de henter all energien fra…

Det har vært en fin helg dette på alle måter, men i morgen er det jobb igjen. Og kanskje, kaaaanskje skal reguleringen i underkjeven av – jeg krysser mine fingre.

Dette har vært en dag med sterke inntrykk så det vil nok ta tid å fordøye alt vi har opplevd.

Sterkest inntrykk gjorde synet av alle eiendelene. Noen har tråkket rundt i disse skoene, klærne har tilhørt et barn. De måtte etterlate alt de hadde med seg på togperrongen, med et løfte om at det senere ville bli brakt til dem. De ble så lovet en god dusj og mat – men for mange endte livet i gasskammeret. Siste bildet viser det ene krematoriet.

Endestoppet i Birkenau.

Her lå de i tre etasjer – opp til 7 personer i hver “seng” med et pledd på deling.

Alle burde ta turen hit minst én gang i løpet av livet. Se ondskapen med egne øyne. At det fremdeles finnes dem som fornekter at holocaust noengang har skjedd, er uforståelig. Tyskerne gjorde sitt ytterste å slette alle spor da de forsto at de var i ferd med å tape krigen, så enkelte steder står det kun skorsteiner tilbake.

Jeg fikk ikke de helt store kroppslige reaksjonene jeg trodde jeg ville få – det føltes nesten som om jeg sto utenfor meg selv. Jeg klarte ikke ta inn alt. Det er rett og slett ubegripelig å forstå den ondskapen som utspilte seg her, all lidelsen. Kanskje vil det først gå opp for meg at jeg faktisk har vært her når det har gått en tid.

Å ta fly er vel og bra, men hjelpes så mye styr det er før man kommer så langt at man faktisk sitter i flyet.

Det gjelder å beregne seg god tid i hvert fall. Selv om du bare skal reise innenlands og uten annen bagasje enn den du skal ha med deg inn i flyet, bør du ha god tid. Nå kan man jo sjekke inn på forhånd og ha boardingkortene på mobilen, men jeg liker å skrive de ut. Jeg er nok kanskje litt gammeldags der, men jeg synes det er tryggest med fysiske boardingkort for har sett så mange slite med å få scannet strekkoden på mobilen når de skal gå ombord i flyet. Det er min store skrekk – å bli stående der med masse irriterte folk bak meg. For folk har det ofte veldig travelt når de skal ut og fly – som om de kommer så mye lenger enn andre ved å rushe.

Jeg er egentlig ikke et hår bedre selv, altså!  Men tror det har med å gjøre med at jeg lar meg lett påvirke av andres stress og så hater jeg å stå i kø.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og det er mye kø på flyplasser. Kø – og venting. Og så den “forhatte” sikkerhetskontrollen der du føler at det lyser “SKYLDIG” av deg. Alt er så omstendelig og mange av reglene føles litt vel rigide. Men det må vel være slik.

Ser man bort fra alt dette, er jo fly genialt. Tenk så langt du kommer på noen få timer! Oslo ligger knappe 50 minutter unna Bergen.

Hvis du da ser bort fra at for å rekke flyet som går kl 17, bør du dra ca 1430 for å unngå rushtrafikken. Med bybanen unngår du rushet, men den tar til gjengjeld 45 minutter oppover, så det må jo inn i beregningen. Så vet man jo aldri om det er mye kø gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg var heldig og kom forholdsvis raskt gjennom – dermed fikk jeg god tid ved gaten. Men dette vet man jo ikke på forhånd. Jeg må ha god tid slik at jeg i hvert fall unngår det stresset…

Det er ikke så lenge til neste gang jeg skal ut og fly igjen. Om knappe to uker går ferden til Krakow. Det er litt annerledes å reise med fly når det er ferie enn når det er jobb, føler jeg. Skuldrene er litt lavere da for ferien starter jo egentlig i det du reiser til flyplassen. Stresset kan legges igjen hjemme.

Bare man har god tid. Alt handler om det.

I morgen ettermiddag setter jeg kursen østover. Oslo here I come. Planen opprinnelig var at jeg skulle bli til søndag, men på grunn av formen har jeg valgt å avlyse den miniferien. I stedet drar jeg hjem på torsdag når konferansen er over.

Men bloggtreff blir det! Jeg hadde løyet om jeg sa at jeg ikke var litt nervøs – men mest av alt gleder jeg meg.

Jeg angrer ikke på det valget jeg har tatt om å dra hjem tidligere. Selv om formen er betraktelig bedre enn den var før helgen, tror jeg at jeg gjør lurt i å ikke pushe meg selv for hardt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg derimot ville angret på, var om jeg hadde avlyst hele turen, noe jeg faktisk vurderte en stund. Kjente nemlig litt på de negative tankene – de som forteller deg at “dette klarer du ikke”.  Likevel – jeg vet jo  akkurat hvordan jeg ville følt det om jeg hadde latt de dumme tankene få bestemme. Det hadde ikke vært noe god følelse, for å si det slik, men følt som et nederlag.

Jeg finnes ikke nervøs for morgendagen her jeg sitter nå. Tvertimot så gleder jeg meg selv om det alltid er litt styrete å reise. Men det skal nå bli kjekt med noen netter på hotell da.

Før jeg drar i morgen, skal vi ha felles påskelunsj på jobb. Det er flere som tar tidlig ferie – selv skal jeg jobbe til og med onsdag i neste uke.

Noe av innholdet i meldingene mellom Epstein og meg representerer ikke det mennesket jeg ønsker å være.

~ Kronprinsessen

Det har stormet som aldri før rundt Kongehuset og Kronprinsessen denne uken. Avsløringen av innholdet i Epstein-filene, samt starten på rettssaken mot Marius Borg Høiby må vel betegnes som en helvetesuke for Kronprinsessen spesielt. Det har vært skrevet side opp og side ned, og kritikken har haglet fra alle kanter. Glemt er visst hendelsene rundt Tore Tønne i 2002, da et massivt mediepress i forbindelse med korrupsjonssaker endte med at han tok sitt eget liv. Den gangen fantes ikke sosiale medier, så man kan jo bare ane hvilken ekstrabelastning det må være. Selv om Slottet har tatt sine forholdsregler når det kommer til egne sosiale plattformer, kan de jo ikke styre andre.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At Kronprinsessen har vist manglende dømmekraft – ja, det kan man ikke si noe imot. Det har hun selv innrømmet. At saken kunne sett litt annerledes ut fra starten av hadde hun vært ærlig – helt klart. Jeg har selv vinglet mye på hva jeg egentlig mener om alt dette. Jeg ble i likhet med mange skuffet for jeg syntes ikke dette var verdig et medlem av Kongehuset.

Men kongelig eller ei – hun er til syvende og sist bare et menneske som alle oss andre. Og mennesker gjør feil. Hvem kan si de aldri har gjort noe galt? Folk er så utrolig raske med å dømme og det er hårreisende hva enkelte får seg til å si.

Kontakten hun hadde med Epstein ligger ganske mange år tilbake. På den tiden oppførte heller ikke jeg meg noe særlig bra. Jeg kan i dag si det samme som Kronprinsessen: at det mennesket jeg var den gangen representerer ikke det mennesket jeg ønsker å være. Heldigvis for meg havnet ikke mine feiltrinn på førstesidene og de går heller ikke inn i historiebøkene.

Jeg fikk nå en ny sjanse og det synes jeg også skal gjelde for Mette-Marit.

Håper bare pressen kan gi henne den tiden hun trenger. Jeg registrerte at enkelte ikke fikk med seg det Kronprinsen sa, at det ville komme en uttalelse – men ikke ennå. For med en gang Kronprinsessens beklagelse ble lagt ut på Kongehusets hjemmeside, var noen raskt ute med å si at dette ikke var nok.

Damned If You Do, Damned If You Don’t.