I natt fikk jeg endelig sove uten noen  forstyrrelser. Det gjorde godt og jeg våknet av meg selv rett før alarmen gikk av. Unnet meg likevel å hvile bittelitt til, det er jo tross alt lørdag og fri. Nå sitter jeg her i morgenkåpen og nyter et glass iskaffe, mens jeg prøver å knote ned noen ord.

Og det siste der er jammen ikke lett, skal jeg si dere. De av dere som leser bloggen har kanskje sett at jeg har vært mer av enn på i det siste. Det er bare slik det blir av og til. Livet skjer – er det ikke det man sier?

Jeg misunner de av mine bloggkolleger som klarer å finne på noe å skrive om hver eneste dag. Nei, misunner er ikke et riktig ord – beundrer er nok mer korrekt. Synes “alle andre” er så mye flinkere enn meg; til å være kreative, til å formulere seg osv. Det er nok den berømmelige «styggen på ryggen» som snakker. Den stemmen som hvisker at jeg ikke er god nok, at jeg ikke strekker til. Den har fulgt meg i årevis, og selv om jeg i dag vet at den ikke forteller sannheten, kan den fortsatt være vanskelig å stilne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vær deg selv. Og stol på at det er nok – alltid. (Kongens tale til prinsesse Ingrid Alexandra på hennes myndighetsdag).

Jeg er meg selv, men det føles ikke alltid som at det er nok. Jeg har nok en tendens til å snakke meg selv litt ned, la de mindre gode sidene ved meg selv definere hvem jeg er. Men hva så om jeg av og til kan ha et temperament som en geysir? Er det noe negativt i det? Jeg er den første til å be om unnskyldning om jeg har tråkket noen på tærne. Jeg er ikke redd for å legge meg flat. Snarere tvert i mot. Jeg kan få dårlig samvittighet selv i de tilfellene jeg vet at jeg hadde en grunn til å reagere, men det er som om jeg skammer meg over måten jeg reagerer på. Som om det å ha temperament er noe negativt. Men det er slik jeg føler det blir sett på.

Ja, dette var noen tunge tanker på en stille og rolig lørdagsmorgen. Jeg er nå i godt humør i dag så ingen har noe å frykte fra denne kanten. Det ulmer ikke litt en gang hahaha.

Nei, nå skal jeg straks stelle meg og siden blir det en tur til mine foreldre.

Det var et sjokk å få beskjeden om at bloggvenninnen min, Vera Lynn, var gått bort. Jeg har tenkt mye på henne i dag. Dessverre ble det aldri til at vi møttes, men vi hadde kontakt i mange år.

Vera var åtte år eldre enn meg – bare 66 år. Det er ingen alder. Tankene mine går i dag til dem som sto Vera nærmest.

“Do more of what makes you happy” er et motto jeg prøver å leve etter, selv om jeg nok ikke alltid er like flink til det. Så skjer det ting som får en til å stoppe opp og tenke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For meg handler det om å bruke tiden på det som faktisk betyr noe: samvær med familie og venner, et kafébesøk, en tur ut i naturen eller en reise. Det er slike små og store opplevelser som gjør dagene mine gode.

Som i dag, da vi gikk en runde i Kanadaskogen. Det var så deilig å gå der og kjenne solen varme, selv om det merkes at det er høst. Det kjenner man spesielt der solen ikke slipper til, og så er det noe eget med det litt skarpe høstlyset. Men herlig var det.

Og den følelsen jeg har inni meg når jeg setter meg i bilen etterpå, kan nesten ikke måle seg med noe annet.

Det har kanskje ikke vært så trivelig å være inne på bloggen min i det siste, men jeg gidder ikke skjule meg bak en maske og vise en fasade som ikke stemmer med virkeligheten. Til det er nok følelsene mine litt for synlige til at jeg klarer å late som alt er som det skal. Det er nemlig ikke alltid så lett når mennesker jeg er glad i har det vanskelig. Jeg påvirkes av det.

De færreste går gjennom livet uten å oppleve tunge stunder innimellom. Sånn er livet, og kanskje er det nettopp kontrastene som gjør at vi setter ekstra pris på de gode dagene når de kommer. Og gode dager er det nå heldigvis flest av.

Husker dere bøkene om Pollyanna – jenten som hadde opplevd mye vondt, men som likevel prøvde å finne noe positivt i det som skjedde? Hun kalte det “være-glad-leken”. Det var selvfølgelig fiksjon, men jeg har alltid likt tanken bak den. Jeg kom også til å tenke på en tale dronning Sonja holdt til prinsesse Ingrid Alexandra da hun fylte 18 år. Dronningen fikk kritikk for floskler, men jeg synes egentlig det var noe klokt i det hun sa: “Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det.” Og akkurat der tror jeg faktisk at jeg er ganske flink.

Det er lov å være lei seg. Det er lov å ha dager hvor alt kjennes tungt. Men jeg tror også det er viktig å ikke bli værende der. Det hjelper ingen – aller minst en selv.

Bak skyene er himmelen alltid gr…, nei, jeg mener blå 😉

Du trenger ikke gå langt eller klatre høyt. Bare det å sette den ene foten foran den andre i frisk luft, endrer retningen på tankene. – Ukjent

Med september kom høsten for alvor, i hvert fall her vestpå. Plutselig ble det litt småhustrig – vått og merkbart kjøligere. Det kan jo enda komme varme dager, men det umiskjennelige skarpe draget i luften er der.

Jeg liker høsten, men det er en liten sorg i at sommeren nå er over. Det har jo også vært en helt spesiell sommer – ikke bare for meg personlig, men for hele landet. Mange fine øyeblikk å ta frem når mørket senker seg.

Avslutningen på sommeren ble trist da, og det har vært noen uvirkelige dager siden Kongen vår døde.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går var jeg til dyrlege med Embla. Jeg oppdaget en kul og ble derfor veldig engstelig. Dyrlegen mente det kunne være en lipom – altså en godartet fettkul, men tok prøver for å være på den sikre siden. I dag kom svaret og det var heldigvis ikke noe farlig! Lettelsen er stor.

Vi prøvde å telle her en dag hvor mange hunder vi har hatt opp gjennom årene og jeg tror vi kom til 17. Så har vi alle disse som vi solgte, men som vi hadde mye med å gjøre. Det har vært masse kjærlighet, men med det kommer det også mye sorg.

Etter Embla er det slutt. Det vil ikke bli flere dyr. Det er en sorg i det også, men jeg orker ikke bekymringene som kommer når man har dyr. De lever dessverre ikke så lenge så på et eller annet tidspunkt må man jo ta farvel.

Jeg håper det blir lenge til jeg må ta farvel med Embla…

Kong Haakon. Det vil nok ta sin tid før det føles naturlig å si det. For meg har “Kong Haakon” alltid tilhørt en annen tid – en konge jeg aldri selv opplevde, men som likevel har vært en kjent og viktig del av historien.

Nå har vi en ny kong Haakon. Jeg har troen på han. Til tross for alt som har vært så er og forblir jeg monarkist. Det kjenner jeg veldig på i disse dager. Talen den nye kongen vår holdt i kveld, fikk tårene frem hos meg.

Det er noe samlende med et kongehus, en følelse av kontinuitet. Jeg kan vanskelig forestille meg at en presidents bortgang for eksempel ville vekket så sterke følelser som dem vi nå er vitne til.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagen i dag har ikke bare handlet om kongehuset for min del. Jeg har tilbragt store deler av lørdagen på fotballcup på Os. Det regnet litt, men utover dagen skinte det opp så det ble en veldig fin dag.

Men flaggene som hang på halv stang vitnet likevel om den situasjonen landet vårt er i…

Intet nytt er godt nytt, sies det. Men jeg må innrømme at jeg ikke har hatt noen særlig god følelse av tausheten fra Slottet de siste dagene. Jeg har sjekket nettavisene og NRK jevnlig. Til og med når jeg har våknet midt på natten, har jeg sjekket. Likevel ble jeg forskrekket i dag morges da jeg fikk melding om at Kongens helse var blitt forverret og at det var alvorlig. Jeg kjente det godt i magen da.

Selv konger kan jo ikke leve evig. Likevel har det gjennom årene føltes som om kong Harald har hatt ni liv. Han har reist seg igjen hver eneste gang – etter sykdom, operasjoner og tøffe perioder.

Denne gangen ser det langt mørkere ut. Jeg er bare så glad for at han fikk oppleve dette fotballeventyret som VM ble. Vil aldri glemme hvor rørt han var da han hilste på Ståle Solbakken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg følger med utover dagen.

I går ble det en liten tur rundt Ortuvannet.

Alle de syv svanungene var på plass heldigvis. Det er ingen selvfølge – det lurer mange farer for slike små forsvarsløse nøster.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ellers ble det en rolig dag med et koselig besøk hos mine foreldre. Tenkte meg dit i dag også, men først skal Embla og jeg på tur. Hvor ferden går vet jeg ikke ennå.

Det er godt å vite at jeg har to uker igjen av ferien min. Den er riktignok delt litt opp i år, så jeg skal jobbe én uke etter Osloturen før jeg drar til Island.

Vi drar til Oslo førstkommende onsdag, 22. juli. Det er en dato som alltid vil vekke ettertanke. At det er 15 år siden terrorangrepene, er vanskelig å fatte. For noen tok livet slutt den dagen. For andre ble livet aldri det samme igjen.

Jeg synes fortsatt det er helt uforståelig at det kunne skje. Det vil nok alltid være et arr i oss etter den dagen, tror jeg.

22. juli er forøvrig også dagen da Embla og søsken hennes kom til verden. Det skjedde i 2014, hvilket vil si at de fyller 12 år.

Nei, nå er det på tide å gjøre seg klar, komme seg ut i finværet. Har sittet i sofaen lenge nok nå.

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemommeloven er en fin leveregel og en påminnelse til oss alle om å behandle andre mennesker med respekt. Enkle, men verdifulle ord som ikke kan gjentas for ofte.

De fleste vet hva det vil si å vise folkeskikk. Det betyr at man oppfører seg ordentlig, er høflige og viser respekt for sine medmennesker. Likevel skjer det noe når vi sitter bak en skjerm – det er som om alle normer og regler bare opphører å eksistere. Da er det plutselig lov å harselere, latterliggjøre og angripe andre. Det man vanligvis ikke ville sagt ansikt til ansikt, kommer lettere ut når man sitter bak en skjerm.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi ser det overalt; i kommentarfelt, ulike diskusjonsfora – og på blogg. Folk tillegges meninger de absolutt ikke har, ting vris og vendes på, det kveruleres og angripes. Å holde seg til sak er tydeligvis ikke enkelt og slipper man opp for argumenter, er personangrep lett å ty til.

Bak hvert navn og hver profil finnes det et menneske hvis sko du ikke har gått i. Tenk på det neste gang du sitter der og skal skrive en kommentar eller et motsvar.

Måten vi kommuniserer på påvirker ofte hvordan andre reagerer i sine svar. Det vil da si at dersom du inntar en spydig og aggressiv tone, er det lett at du blir møtt med det samme igjen. Bruk av spydigheter og skjellsord er ikke akkurat veien å gå dersom du ønsker å nå andre med ditt budskap. Snarere tvertimot.

I lang tid nå har det vært harsellert mye med kongehuset i kommentarfeltene. Det har blitt stilt spørsmål ved timingen av pressemeldingene om kronprinsessens sykdom. Samtidig har det også vært diskusjoner om hvor alvorlig sykdommen faktisk er, og om synlige hjelpemidler som nesekateter kan påvirke hvordan offentligheten oppfatter situasjonen. I så fall er jo dette gjort med hensikt osv. Spekulasjoner og ryktespredning uten rot i virkeligheten.

Mette-Marit gjorde en stor tabbe da hun innledet et vennskap med Epstein. Det kan vi alle være enige om. Men hvor lenge skal media og folk gnåle om dette? På enkelte diskusjonsfora er det side opp og side ned med det samme. Og nå det siste: hvor egoistisk er det ikke å spille på sykdommen din for å få datteren hjem fra studier i utlandet.

Det er til å bli kvalm av. Det er så ufint å sitte der og spekulere i andre menneskers motiver. Alle med litt medfølelse skjønner vel at det er godt for familien å få være sammen etter alt de har stått i. Der er det ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Kollektiv mobbing kaller jeg det.

Det føles som dagen derpå for min del, selv om det eneste jeg har rørt av alkohol i helgen var en bitteliten likør – og det på fredag! Hahaha. Men det er slik jeg er blitt med årene. Det var uansett deilig å få denne dagen i ro og mak etter dager med mer farting enn jeg er vant til.

Men som jeg har ledd i helgen! Slike stunder sammen med familien er gull verdt og noe jeg verdsetter høyt. Det gjør meg godt å se dem jeg er så glad i ha det bra. Det er egentlig det viktigste for meg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er vel slik de fleste av oss er skapt – at vi ønsker det beste for dem vi er glade i.

Da må man også av og til sette sitt eget ego litt til side. For hvis man bare ser seg selv, er man inne på et galt spor. Jeg snakker av erfaring. Det gikk bra tilslutt, men man må ha tålmodighet. Å bli frisk tar sin tid. Å gjenvinne tillit tar enda lengre tid – OM det i det hele tatt går. Tiden får man aldri igjen. Og det er noe noe å tenke på.