Hjelpes for et vær det har vært i dag!

Torden, lyn og haglbyger etterfulgt av et forrykende snøvær. Det ble derfor ikke noe av turen til foreldrene mine. Litt dumt for resten av familien skulle komme, men sånn er det. Det er ikke alltid det klaffer.

Jeg har nå kost meg hjemme i eget selskap. Fått gjort litt i huset, men mest av alt har jeg slappet av. Hørt lydbok, lest noen blogger, skrevet et blogginnlegg (ja, i dag blir det hele to!) og faktisk glodd litt på tv. Det skjer ikke så ofte.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Ikke den mest spennende dagen for å si det sånn.

Tenker på dette at jeg trives så godt med å være for meg selv. Slik var det jo ikke før. Selv etter bare noen få timer alene, holdt jeg på å gå på veggene. I dag virker dette så fjernt og nesten litt absurd. Jeg trenger den alenetiden jeg får og som liten likte jeg jo også å være for meg selv. Jeg kunne sitte i timesvis foran dukkehuset mitt mens fantasien blomstret, likte ikke å bli forstyrret i leken. På mange måter har jeg i godt voksen alder funnet tilbake til den autentiske utgaven av meg selv. Jeg er mer tro mot den jeg faktisk er.

I morgen går vi inn i den siste uken av januar 2025. Ett skritt nærmere våren. Jeg gleder meg.

Tro om ikke disse også ser frem til det?

Av og til minner denne bloggportalen meg om da jeg var ny på jobb og forsto litt for sent hvilket vepsebol jeg befant meg i. Jeg ante ikke noe om tidligere feider og konflikter – hvordan skulle jeg vite det?? Det ble oppstandelse da jeg sa ja til noe som noen av de andre var sterkt imot. Jeg fikk da høre hva konflikten gikk i eller rettere sagt; slik den ene siden oppfattet hva den gikk i, men sannheten var nok mer nyansert. Uansett var det ikke noe jeg kunne ta stilling til der og da. Jeg måtte selv gjøre mine erfaringer for så legge meg opp en mening.

Slik er det livet og slik er det også på blogg.

For meg er det å skrive en kilde til glede. Det er et sted hvor jeg kan få utløp for mine tanker, og av og til også frustrasjoner. Innimellom flyter innleggene lett – andre ganger har jeg totalt skrivesperre. Da kan jeg sitte og bare glo på den blanke siden, mens jeg prøver å finne ut hva jeg skal skrive eller hvordan jeg skal begynne. For hodet kan være fullt, men ingen ord finner veien ut.

Og så håper jeg jo å nå ut med mitt budskap, at noen leser det jeg skriver. Og det er det jo selv om jeg ikke har en stor leserskare. Jeg tjener forøvrig ingenting på bloggingen min.

Jeg har aldri likt å bli diktert av andre. Det tillater jeg heller ikke på blogg. Jeg klarer fint å tenke selv og gjøre meg opp en formening. Jeg leser og jeg registrerer, men det er ikke alt jeg trenger respondere på. Gudene skal vite at jeg saktens har stått i mange kamper opp gjennom, men det orker jeg ikke mer. Jeg er såpass voksen at jeg bestemmer helt selv hvilke kamper jeg vil ta og hva jeg ønsker å engasjere meg i.

(Av og til er det jammen godt å være i den alderen jeg er haha, selv om antall år ikke alltid er ensbetydende med at man er voksen…)

Jeg lar meg likevel provosere når jeg ser noen bruker typiske hersketeknikker i sine svar. Det syder av arroganse og nedlatenhet – noe som får meg til å steile. Vær gjerne uenig og kom med motargumenter, men vis respekt. Hold deg også for god til å omtale dine medbloggere med økenavn. Jeg har sett omtaler om andre som går på deres utseendet, og det er bare så nedrig.

Alle kan ikke like hverandre, men vi er da voksne mennesker og må kunne oppføre oss.

Ny uke og nye muligheter blablabla. Hvorfor ikke kalle en spade for en spade; det er mandag – en særdeles blå og tung en også! Med bare et par timers søvn i natt tror jeg trygt jeg kan si det, selv om det ble lettere jo lenger ut på dagen vi kom.

Det er blåmandag på flere måter. I ettermiddag ble Trump (igjen) innsatt som USAs president. Den 47. i rekken. Jeg orket ikke se innsettelsen, orker ikke høre alt det den mannen lirer av seg. Noe er jo uunngåelig å få med seg for jeg klarte jo ikke å la være å titte innom nettavisene. Han er ikke snauere enn at han sammenligner seg med Jesus for i likhet med Jesus, ble visstnok også Trump sendt av Gud for å gjøre USA stort igjen. Jo jo… Selvtilliten er det ingenting i veien med. Selvinnsikten derimot skorter det en hel del på.

Det blir 4 spennende år fremover. Men det positive er at når disse årene er over er det bye bye for godt. Eller som Siv Jensen ville sagt; morna Donald!

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

God søndag!

Kjenner jeg er en smule støl både her og der. Ikke så rart for vi holdt jo på med opprydning flere timer i strekk. Men det er en deilig stølhet sånn sett – godt å vite at vi fikk unna så mye.

I dag har det vært en rolig søndag. Har vært ute en tur med Embla, men ellers bare slappet av. Lest litt blogger, ergret meg over noen facebookstatuser, men som sagt; tatt det med ro.

Jeg forundres til stadighet over hva enkelte får seg til å skrive. Som i dag; det var en som var tydelig oppbragt over pensjonsreformen. Først; det er helt greit at man kan ha sine meninger og gi uttrykk for det man ikke er enig i eller synes er urettferdig. Men – så er det måten det sies på.

ABB. må få komme ut og rydde opp🥴

Jeg bare: hæh!? En særdeles smakløs kommentar i mine øyne. Det er enkelte ting man ikke sier og dette er en slik kommentar! Sitter man her og forsvarer tankegodset til en som med kaldt blod regelrett henrettet barn og ungdom?? Kanskje vedkommende ønsker å få frem budskapet sitt ved sette det på spissen, men igjen – utrolig smakløst. Som en kommentar til at jeg skrev hva jeg mente, kom det at det var smakløst å ta penger fra de eldre.

Jeg har ikke ord for hvor rystet jeg er. Dette er mennesker som selv har både barn og barnebarn.

Jeg burde kanskje tiet det ihjel, ikke gitt slike mennesker oppmerksomhet, men føler det blir feigt. Det er så mange som velger å overse – tenk om alle skulle gjort det?

Å tie er å samtykke, sies det. Nå kan man ikke ta alle kamper, det gjør heller ikke jeg. Det betyr selvsagt ikke at jeg samtykker til alt, men at jeg velger mine kamper. Jeg orker ikke engasjere meg i alt, den energien jeg har vil jeg bruke til noe positivt. I dette tilfellet klarte jeg bare ikke holde kjeft, men har nå lært meg når jeg også skal stoppe. De får heller få det siste ordet.

Jeg er så takknemlig for at jeg har et så godt nettverk rundt meg. Familie, venner… alle stiller opp på hver sine måter. Hjelper der de kan.

Jeg hadde aldri klart å få gjort så mye i boden som det jeg gjorde i dag, om jeg hadde vært alene. Jeg ville i hvert fall brukt adskillig flere timer. Hele boden ble omtrent tømt slik at vi fikk vasket gulvet. Så fikk vi sortert og det jeg skulle beholde ble lagt i plastbokser. Jeg har bært ut x antall poser med papp og plast, samt fylt bilen med diverse som jeg må få kjørt på gjenvinningsstasjonen. Det står litt igjen, men alt er lagt i poser og bare klar for å bosses.

Vi har også tatt en del bilder for å dokumentere skadene. Mikrobølgeovnen er ødelagt, brødbakemaskinen like så, flere par sko, billedrammer, puter osv. Masse vannskader.

Annonsørinnhold

Vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

Likevel er jo dette for småtterier å regne. Tenker på de som opplever store naturkatastrofer og som mister absolutt alt de eier. Eller de som må flykte fra alt pga krig. Jeg kan virkelig ikke klage. Det er bare kjedelig for det blir så mye å ordne opp i.

Men som sagt – det er ikke farlig når jeg får så god hjelp.

Så sånn har denne dagen gått. Ettermiddagen og kvelden har vært rolig da og jeg har slappet mye av. Og så er det deilig å vite at det tross alt er én dag igjen av helgen.

Og det snør og det snør… værgudene mener visst vi ikke har fått nok. Men til tross for kulde og snøfall, sitter nå jeg her med min iskaffe. Det er en fin måte å starte dagen på. Jeg blir litt beskjemmet når jeg ser hva klokken viser, men skitt au! Jeg har ikke noe å haste etter.

Egentlig skulle jeg dratt på middag i dag for å feire mine foreldres 57-års bryllupsdag. Dagen deres er i morgen, men det er ikke så lett å samles på en mandag. Nå setter været dessverre en stopper for å kunne samles i dag. Men vi var nå heldige som fikk julen sammen – ikke alle har vært så heldige.

57 år – det heter Azaleabryllup. Det er litt av en bragd i våre dager. I gode og onde dager heter det seg, men svært mange gir opp når de dårlige dagene kommer. Men hva vet jeg, jeg er hverken gift eller har samboer.

Annonsørinnhold

Nyhet: Gjør avansert hudbehandling hjemme med LED-maske

Jeg har riktignok et lengre «samboerskap» bak meg, skriver det i hermetegn for vi var ikke kjærester. Vi var bare to veldig gode venninner med felles hobby; hundeutstilling og oppdrett. Og siden ingen av oss hadde kjærester eller hadde råd til å kjøpe egen leilighet, valgte vi å kjøpe et hus sammen for oss og hundene.

Så jo, litt erfaring har jeg selv om det skiller seg fra et vanlig samboerskap. Men mye er likevel likt. Det handler jo om relasjoner, om å kunne kommunisere med hverandre. Om å ha respekt for ulikhetene og gi hverandre rom.

Jeg feilet på mye dessverre. Det var flere grunner til dét, jeg har jo vært åpen om at jeg til tider har slitt psykisk. Da handler man ikke alltid så rasjonelt uten at det er en unnskyldning. I ettertid og med litt avstand i tid, ser jeg mye som kunne vært gjort annerledes. Etterpåklokskap er også klokskap, eller?

Det er i hvert fall bra man har evnen til å lære av sine feil, til å ta imot hjelp og på den måten innse hva som må endres. Det å ta tak i en situasjon og vite at her må det en drastisk endring til, er IKKE lett. Det er en lang prosess som til tider kan gjøre svært vondt. Men utrolig nok kommer man ut på andre siden som et sterkere menneske – tilslutt.

Og vennskapet? Det holdt til tross for store prøvelser. Det var ingen selvfølge at vi ville klare det, det var mange tøffe tak underveis – for oss begge vil jeg presisere.

»Monsterløp» sto det å lese på VGs nettsider i dag. Det var Harald Østberg Amundsen det dreide seg om – han hadde gått et så godt skirenn at han knuste konkurrentene. Men hva med å bare skrive nettopp dét? Hvorfor monsterløp? Det er som om overskriften må overgå selve bragden.

Man snakker om monstervær også. Monsterbølge, monstervind, monsterstorm osv. Aftenposten skrev dette i 2018: «Orkanen Michael er en monsterstorm…»

Orkanen Michael er en monsterstorm? Er ikke det smør på flesk? Og uansett er det vel enten en storm eller en orkan. Om stormen er så kraftig at det ikke holder å si kraftig storm, er det kort og godt en orkan.

Jeg ergrer meg over dette misbruket av enkelte ord for å forsterke noe. Det er det samme med bruken av store overskrifter i dagspressen. Store, fete krigstyper som virkelig kan sette en støkk i folk. Den dagen det virkelig skjer noe av betydning, vil de færreste bry seg for de er så vant å se dette.

Det var noe av det jeg hadde i tankene mine på årets siste dag. Tusen takk til alle dere som har fulgt meg i 2024 – håper vi også sees i 2025.

Da gjenstår det bare for meg å takke for det gamle og ønske dere alle en monsterhyggelig nyttårsaften! 😉

Det er årets nest siste dag. I morgen er det «telle ned-dagen».

Ti, ni – endelig
Jeg har telt ned i hele kveld
Sakte ned fra hundre for da blir alt mindre
Og mulig å forstå
Åtte, sju, seks – står viser’n stille
Fem, fire – jeg lover, skal være snillere
Fra nå
Jeg juger meg ren for å kunne si
Tre, to, en ~ Frida Ånnevik

To over tolv heter denne nydelige låten av Frida Ånnevik. En låt som gir rom for refleksjon og ettertanke. Nyttårsaften blir gjerne en slik dag der jeg setter opp status for året som snart er omme; hva har vært fint, hva har ikke vært fullt så fint, og der jeg ser fremover mot det som skal komme. Hva vil 2025 by på?

Annonsørinnhold

Kjøp nå, få i tide:
Morsdagsgavene mamma vil elske

Så er det et visst vemod over det hele også. Julen er over. Der desember har vært fylt med lys og forventninger, venter nå januar med alle sine mange mørke hverdager.

Det blir nok bra det også, tilslutt. Det er bare en liten overgang, en kneik man må komme over. Heldigvis blir det en myk start med kun to dager på jobb før det er helg og fri igjen.

Det er kun lov til å avfyre fyrverkeri på nyttårsaften, mellom klokken 18.00 og 02.00.

Denne setningen burde jo være ganske lett å forstå, men det er dessverre noen som ikke kan eller vil forholde seg til regler. Reglene gjelder ikke for dem, tydeligvis. De ler av andres argumentasjon for de gjør jo som de selv vil. Ingen skal komme her å fortelle dem hva de kan – eller ikke kan – gjøre!

Jeg er imot fyrverkeri, men forstår at det er en lang vei å gå for å få et totalforbud. Det burde i det minste vært i offentlig regi slik at skadene ble minimalisert. Hvert år ender mange på legevakten med øyeskader som følge av uvettig bruk.

Men først og fremst ønsker jeg et fyrverkeri i offentlig regi med tanke på dyrene. Det ville vært ti minutter i helvete (om det var tiden det ville ta å skyte opp alt fyrverkeriet), men ti minutter i sammenheng er tross alt bedre enn litt skyting her og der, fra tidlig romjul til flere dager ut i nyåret. For det er jo slik det i praksis og det til tross for forbudet.

Det er ikke bare hunder og katter som lider, også ville dyr påvirkes. Smellene kan påføre dyr stress som i verste fall kan føre til død. Hvor ofte leser vi ikke om hunder som har klart å stikke av i redsel. Vi som har eller har hatt et dyr som har vært skuddredd vet hvor fælt det er å se dyret lide. Det skjelver, sikler, går hvileløst rundt og klarer ikke finne roen.

Vi som dyreeiere oppfordres til å ta forholdsregler. Gjerne trekke for gardiner, ha høy musikk på, helst oppholde oss på rom uten vindu osv.

Men hvordan skal vi kunne legge forholdene til rette når folk ikke respekterer forbudet!!!

Jeg er så lei dette evinnelige maset som kommer hvert år ang fyrverkeri og dyr. Ungene må jo få lov til å ha det litt moro….

Dette var det faktisk en blogger som skrev for noen år siden. Men – hvis ungene er så små at de legger seg før 18, da er de faktisk også for små til å ha noe glede av det! Basta! Lær heller ungene dine å ha respekt for dyr og natur – det tror jeg de vil ha mer glede av i det lange løp.

Dagens utblåsning 😉