Lavmælte bergensere – finnes de?

Vi skalker våre luker for i natt kommer Jakob. Masse regn og enkelte steder kan det komme nedbørsrekorder. Nå er jo vi her på Vestlandet vant til ruskevær, men det er skummelt med tanke på rasfare og flom. Jeg er ikke engstelig på egne vegne, men tenker på de som bor i de mest utsatte områdene. Får bare håpe det ikke blir så ille som fryktet.

Egentlig burde jeg bodd på Østlandet for jeg er ikke så altfor glad i dette regnet. På de fine dagene kan lite måle seg med Bergen (heeelt objektivt sagt, selvsagt), men så skrus kranen på og det bare bøtter ned…. Dag etter dag etter dag. På slike på dager hadde jeg nok foretrukket et sted med litt mindre luftfuktighet hehe. Men så snart finværet er tilbake er all ting glemt.

Bergen er byen min ja. Husker første gangen jeg besøkte byen igjen etter at jeg hadde flyttet til Oslo. Jeg kunne ikke se meg mett på fjellene. Det var noe av det jeg savnet mest, nest etter savnet av familie og venner. Byen é Bergen og laget é Brann… Vel, det siste er nok ikke helt sant da. Joda, det er artig når det går bra, men jeg er ærlig talt ikke så interessert i fotball. Jeg er vel den eneste i familien nå som ikke har den interessen.

Jeg er noe så sjelden som en lavmælt bergenser. Joda, de finnes de også 😉 Vi er ikke alle like brautende og store i kjeften, men jeg havnet selvfølgelig i nærheten av noen av den sorten i sommer. Det var da jeg var i Oslo. Der satt jeg på Egon, nøt freden og den varme sommerkvelden, og plutselig hørte jeg en velkjent dialekt bak meg. Skikkelig høyrøstet og jeg gremmet meg.

Bergensere er selvsagt ingen ensartet gruppe, like lite som trøndere, nordlendinger eller andre er det. Men vi mennesker har lett for å generalisere og sette merkelapper på hverandre.

Det er likevel noe som skille oss fra andre og det er at vi ikke har hunkjønn i bergensk grammatikk. Vi har kun han- og intetkjønn. Vi skriver for eksempel jenten i stedet for jenta, konen i stedet for kona osv. Hanseatene kan trolig ha medvirket til dette og dermed hindret overgangen til det moderne fellesnorske trekjønnsystemet. Et språk med to kjønn er jo naturlig nok lettere enn et språk med flere.

Så ja, vi é kanskje nokke for oss sjøl likevel.

Vel hjemme igjen

Så var jeg hjemme i Bergen igjen. Alt har gått veldig fint og møtet var interessant og nyttig. Til og med lunsjen gikk over all forventning.

Dette var sånt som jeg gruet meg skikkelig til før. Å sitte med vilt fremmede og konversere – det var skikkelig ille. Følte meg alltid så dum og visste ikke hva jeg skulle finne på å snakke om. Som oftest ble det noe faglig og da følte jeg at jeg kom til kort for «alle andre» var jo så mye flinkere enn meg…

Det er fryktelig å ha det sånn for det hemmer en så mye. Jeg valgte til slutt å ikke reise i jobbsammenheng for følte ikke jeg hadde noe der å gjøre. Skulle jeg reise, ville jeg helst at vi var flere som skulle dra, men det tillater jo ikke økonomien alltid.

Jeg er så glad for at jeg har klart å komme meg videre også på dette området. Det bunner nok i denne tryggheten jeg nå har. Selv om jeg fremdeles kan bekymre meg, så hindrer det meg likevel ikke.

I mars blir det mest sannsynlig ny jobbreise på meg – denne gangen i Trøndelagen.

Så «stor» var forresten avstanden fra flyplassen til hotellet jeg bodde på 🤣 Jeg fikk meg en god latter da jeg oppdaget det. Så mye tankekjør – for hva?

En natt på hotell

Jeg er vel ankommet hovedstaden. I skrivende stund ligger jeg i en deilig hotellseng etter å ha tatt meg et bad i badekaret. For en luksus! Jeg var bare pokka nødt til å prøve det når jeg først hadde muligheten. Er egentlig ingen stor fan av badekar, men det er godt en gang i blant.

Turen bort gikk fint, og det var ingen køer ved sikkerhetskontrollen. Flyet var til og med fremme fem minutter før tiden.

Og så må jeg nå le litt av meg selv… Jeg stresset nemlig litt før jeg dro for ble usikker på om veien til hotellet var den samme som før. Jeg har bodd på dette hotellet flere ganger, men det er mange år siden og det har jo vært utbygginger siden den tid. I følge Google Maps skulle det ta 18 minutter å gå og det fikk jeg rett og slett ikke til å stemme.

Dette er bare så typisk meg. Har jeg ikke noe å bekymre meg over, så lager jeg meg noe. Prøvde derfor å si til meg selv at jeg uansett ville finne frem og hvis ikke ville jeg finne noen jeg kunne spørre.

Hva er det første jeg ser når jeg kommer ut fra flyplassen??? Hotellet lå kun få meter unna.

Husker jeg dette til neste gang? Altså at jeg ikke må bekymre meg for det går helst så mye bedre enn man tror? Neppe.


Slik er rommet. Et helt standard hotellrom, men med en stor og deilig seng. Gleder meg til en forhåpentligvis deilig frokost i morgen før møtet starter kl 10.

Matcha!

Den store trenden på sosiale medier for tiden er matcha! «Alle» skal ha denne drikken og jeg mitt nek (haha) lot meg påvirke. Det så jo så godt ut da jeg så Isabel Raad sitte på Maldivene og få dette servert. Litt forundret over at hun av alle, som påstår hun ikke spiser grønnsaker, liker dette, men men. Alt for innholdet eller «contentet» som det så fint heter i den verdenen.

Jeg var nå innom helsekosten og fikk tak i matcha, som visstnok skal være sunnere enn grønn te. Ut ifra smaken tviler jeg ikke…

Ikke la deg lure av utseendet for det ser jo unektelig fristende ut, eller? Og så den nydelige grønne fargen…

Det smakte gress!!!

Nå skal det sies at det ble litt bedre med søtningsmiddel i, jeg tok en liten dæsj med honning. Ser i ulike oppskrifter at enkelte bruker faktisk honning og det er jo også flere måter å lage dette til på. I dag tok jeg ørlite kaffesirup oppi, for det var det jeg hadde.

Jeg tror neppe dette blir en stor smaksfavoritt, men jeg kommer lage det til innimellom. Den er jo full av antioksidanter, inneholder faktisk 137 ganger mer enn i vanlig grønn te. I tillegg et den proppfull av andre gode ting for kroppen din så joda; jeg kommer drikke det en gang i blant.

Nå skal jeg straks gjøre meg klar her! Skal levere Embla hos gode venner og få middag der før jeg fyker østover. Blir også kjørt oppover til flyplassen, så hvor heldig er ikke jeg? Evig takknemlig for alle de fine menneskene jeg har i livet mitt.

Lynvisitt til Oslo

God lørdag! Jeg er oppe, sitter fremdeles i morgenkåpe da og har nytt min sedvanlige iskaffe. Ja, tenk ISKAFFE nå som vi bare er få dager unna november morgen. Men jeg har fått dilla på det og for meg er det blitt et must i helgene. Litt påvirket er jeg nok blitt av disse influencerne jeg følger og nå er det matcha. Så ja, tenkte jeg skulle prøve ut det også jeg da. Det er visstnok sunnere enn grønn te, fylt med masse antioksidanter, så i dag blir det en tur innom helsekosten. Ellers blir dette en rolig dag uten andre planer enn det vanlige besøket hos mine foreldre.

I morgen derimot… da går turen til Oslo! Riktignok en lynvisitt denne gangen for jeg reiser hjem allerede mandags ettermiddag. Jeg er jo heller ikke innom selve sentrum, men forblir på Gardermoen. Besøket skyldes jobb. Det er ikke ofte jeg reiser i jobbsammenheng, er i grunnen ikke så glad i det, men jeg har noen faste møter som jeg stort sett drar på. Og så er det jo greit å komme seg litt bort fra kontoret og den vanlige tralten. Embla skal være hos gode venner. Der vet jeg at hun har det bra.

Rart å tenke på at det allerede er flere måneder siden jeg tuslet rundt i en sommervarm hovedstad. Den ferien står for meg som helt fantastisk. At JEG skulle kose meg så mye mutters alene  i en storby, hadde jeg nok ikke sett for meg før noen år tilbake. Nå var det riktignok en by jeg kjente, men likevel. Jeg gjentar meg selv, men er bare så glad for at jeg dro. Og det blir ikke siste gangen jeg drar til Oslo for er så mye mer jeg vil se. Gleder meg spesielt til vikingskipmuseet åpner igjen i 2026. Vikingtidsmuseet blir vel det korrekte navnet da.

Et minne fra en fin sommerkveld på taket av operaen. Slike minner blir gode å «varme» seg på utover høsten og vinteren.

 

 

 

Av og til er livet rett og slett veldig vanskelig

Av og til er livet rett og slett veldig vanskelig

Dette er ikke mine ord, men kongens i talen under stortingsmiddagen på slottet. En tale han med rette fikk trampeklapp for. Vel er han svekket kroppslig, men hodet er det ikke noe i veien med.

Mye kan sies om det som har skjedd de siste månedene og om hvordan kongehuset har taklet situasjonen, men alle skjønner at som familie må det være tøft. Jeg har heller ikke svaret på hva som ville vært det mest korrekte å gjøre, om det er lurt å være tause slik de til nå har vært eller om det klokeste ville være å komme med en generell uttalelse. Så lenge saken er under etterforskning er det kanskje best å vente, men jeg tror kronprinsessen gjorde en stor tabbe ved å ta kontakt med det ene offeret.

Jeg har lagt merke til at enkelte sår tvil om de tre fornærmedes troverdighet. At de er «gold diggers» og kun ute etter oppmerksomhet. At en av kvinnene også har brukt narkotika, blir brukt mot henne.

Jeg skjønner ærlig talt ikke helt hva de mener med å komme med slike uttalelser. Gold diggers eller ei; vold skal aldri godtas, uansett! Og skylden ligger hos overgriperen – IKKE offeret.

Det er tøft for de pårørende å se et elsket familiemedlem i fritt fall. Ser også at mange har kommet med uttalelser om hvorfor ingen har hjulpet Marius, de har jo ressursene osv. Men vi vet for det første ingenting om hva de faktisk har gjort og for det andre må personen være villig til å ta imot hjelp. Så lenge personen selv ikke innser at han har et problem, er det jo håpløst.

Jeg har i hvert fall vondt av det flotte kongeparet vårt. De har ikke fortjent noe av dette. Alt det arbeidet de har lagt ned gjennom alle år, så skulle de nå fått hvilt på sine laurbær.

Bildet er tatt av Monica Volpin fra Pixabay

Vonde drømmer

Jeg våknet med en liten uro inni meg i dag. Det skjer heldigvis ikke så ofte, men det er veldig ubehagelig når det står på. Vet ikke helt hva det skyldes, men det kan ha en sammenheng med det jeg drømte i natt. Vonde og stressende drømmer har gjerne en tendens til å sitte i kroppen når man våkner.

Vonde drømmer er faktisk kroppens måte å kvitte seg med gamle traumer på. Dette var nytt for meg. Når du drømmer, bearbeides vonde inntrykk og opplevelser. Det gir mening.

Jeg har noen drømmer som går igjen og de handler ofte om alle de hundene jeg hadde. Drømmen går ut på at hundene kommer seg ut av hagen og løper løs i veien. Redselen for at de skal bli påkjørt, er stor.

Vet ikke helt hva drømmen symboliserer, men kanskje den forteller at vi hadde for mange hunder og for lite kontroll? Eller kanskje det er en måte å holde fast ved minnene om hundene på? De får ikke bare forsvinne.

Av ulike årsaker måtte vi omplassere noen av hundene og dette har plaget meg mye i årenes løp. Det var jo ingen lett avgjørelse å ta den gangen og har gitt meg sår som ikke vil gro helt. Det var mye sorg over det som skjedde og selv om vi sa til oss selv at det var til det beste for dem det gjaldt, tror jeg ikke vi helt klarte å slå oss til ro med dét. Til det var skyldfølelsen og savnet for stort.

Jeg kan den dag i dag få klump i halsen når jeg tenker på alle de fine vofsene våre som ikke er mer. Det gjelder både de vi beholdt og de som ble omplassert.

Kommer aldri glemme de  – de er alle godt gjemt inni hjertet mitt.

Ronja ♥️ En av de som bodde hos oss helt til det siste.

Det stormer

Fysj for et vær det har vært i natt! Vi her i Bergen har nok likevel sluppet unna det verste selv om det også her har blåst – og blåser fremdeles – godt.

Er bare så glad jeg ikke bor der jeg bodde før – du merket formelig hvordan vinden tok tak og røsket skikkelig i huset. Det knirket og jeg ventet nesten at vinduene skulle blåse inn. Da er det litt annerledes slik jeg bor nå, i en lavblokk. Jeg hører vinden, men den tar ikke tak på samme måten.

Jeg leser at helikopterflyvningen rammes, men det er bra de tar sine forholdsregler. Strømmen er borte enkelte steder og en bobil ble tatt av vinden og ført flere meter bort – ellers har jeg ikke hørt om videre følger av været.

Jeg er tidlig oppe i dag. Selv om det tok sin tid før jeg sovnet i går, våknet jeg grytidlig og fikk ikke sove mer. Skal straks av gårde til jobb, må bare drikke opp kaffen først.

Én ting er i hvert fall sikkert; det blir ingen lang tur på Embla og meg i dag!

Bildet er tatt av Joel fra Pixabay

To topper og ett vann

Egentlig var planen bare å være hjemme i dag. Gjøre litt huslige sysler og ellers slappe av.

Det ble i stedet en flott tur i nydelig skogsterreng + besøk på to topper! Det var riktignok særdeles grisete enkelte steder og det voldsomme regnet i natt hadde ikke gjort det noe bedre.

Vi startet turen ved Spelhaugen og fulgte stien opp mot Langaheia. Det er ikke så lenge siden jeg gikk denne turen for første gang.

Topp nr 1: Langaheia

Vel oppe tok jeg samme sti ned som sist. Da ender man bak Stora Krokatjørn. Denne gangen klarte jeg å holde meg på stien hele veien (gikk jo feil sist), men enkelte steder var det fryktelig sleipt pga all gjørmen.

Stora Krokatjørn

Jeg hadde opprinnelig tenkt å gå både Langaheia og Storhovden, men siden det var så vått og sleipt, ble jeg litt i stuss. Orket jeg? Men da jeg kom frem til stiskille, kom den gamle staheten frem i meg; jeg SKULLE klare de to toppene. Jeg hadde riktignok bare gått ned fra Storhovden og nå skulle jeg gå opp – ville jeg kjenne meg igjen? Stiene går litt på kryss og tvers i Kanadaskogen, så er lett å gå feil. Og feil gikk jeg haha. Men de fleste stier fører til Rom og ved neste stiskille kjente jeg meg igjen.

Topp nr 2: Storhovden

Det surklet godt i skoene på turen tilbake til bilen. Var jo ikke til å unngå at jeg ble våt med det føret.

Etter turen dro vi bort til mine kjære foreldre, som bød meg på middag. For øvrig andre besøket hos dem denne helgen.

Nå er jeg glad jeg benyttet meg av denne dagen. I morgen blir det neppe noe tur da det skal regne og blåse kraftig. Det er visstnok meldt orkan enkelte steder på nordvestlandet, men jeg tror vi slipper unna det verste.

Oktober – den gyldne måneden

I dag ble det tur til Sandviksbatteriet!

Tror dette er tredje gangen jeg går opp Permisjonsstien nå. Og selv om stien er bratt og tung, foretrekker jeg å gå her enn asfaltveien opp mot Munkebotn. Her får jeg dessuten trent både styrke og kondis, og underlaget er også mye bedre for Embla. Embla har patella luksasjon og er operert i ene kneet, så turene på asfalt prøver jeg å begrense til et minimum.

Se de nydelige fargene!

Oktober må være den vakreste måneden sånn fargemessig. Den gyldne måned, vil jeg kalle den.

Jeg lurte litt på om jeg skulle gå videre, men fant ut at jeg fikk være fornøyd med denne runden. Det ble nå en tur og det er bedre enn ingen tur.