Vi skalker våre luker for i natt kommer Jakob. Masse regn og enkelte steder kan det komme nedbørsrekorder. Nå er jo vi her på Vestlandet vant til ruskevær, men det er skummelt med tanke på rasfare og flom. Jeg er ikke engstelig på egne vegne, men tenker på de som bor i de mest utsatte områdene. Får bare håpe det ikke blir så ille som fryktet.
Egentlig burde jeg bodd på Østlandet for jeg er ikke så altfor glad i dette regnet. På de fine dagene kan lite måle seg med Bergen (heeelt objektivt sagt, selvsagt), men så skrus kranen på og det bare bøtter ned…. Dag etter dag etter dag. På slike på dager hadde jeg nok foretrukket et sted med litt mindre luftfuktighet hehe. Men så snart finværet er tilbake er all ting glemt.
Bergen er byen min ja. Husker første gangen jeg besøkte byen igjen etter at jeg hadde flyttet til Oslo. Jeg kunne ikke se meg mett på fjellene. Det var noe av det jeg savnet mest, nest etter savnet av familie og venner. Byen é Bergen og laget é Brann… Vel, det siste er nok ikke helt sant da. Joda, det er artig når det går bra, men jeg er ærlig talt ikke så interessert i fotball. Jeg er vel den eneste i familien nå som ikke har den interessen.
Jeg er noe så sjelden som en lavmælt bergenser. Joda, de finnes de også 😉 Vi er ikke alle like brautende og store i kjeften, men jeg havnet selvfølgelig i nærheten av noen av den sorten i sommer. Det var da jeg var i Oslo. Der satt jeg på Egon, nøt freden og den varme sommerkvelden, og plutselig hørte jeg en velkjent dialekt bak meg. Skikkelig høyrøstet og jeg gremmet meg.
Bergensere er selvsagt ingen ensartet gruppe, like lite som trøndere, nordlendinger eller andre er det. Men vi mennesker har lett for å generalisere og sette merkelapper på hverandre.
Det er likevel noe som skille oss fra andre og det er at vi ikke har hunkjønn i bergensk grammatikk. Vi har kun han- og intetkjønn. Vi skriver for eksempel jenten i stedet for jenta, konen i stedet for kona osv. Hanseatene kan trolig ha medvirket til dette og dermed hindret overgangen til det moderne fellesnorske trekjønnsystemet. Et språk med to kjønn er jo naturlig nok lettere enn et språk med flere.
Så ja, vi é kanskje nokke for oss sjøl likevel.