Har dere sett “Hundehuset” på NRK?

Den kan i hvert fall anbefales. Jeg har ikke sett alle sesongene ennå, men for en skjønn dokumentar.

Woodgreen er en britisk veldedig organisasjon som har jobbet med hjemløse og forlatte dyr siden 1924. De tar imot dyr som er forlatt, utsatt for mishandling, eller som eierne av ulike grunner ikke lenger kan ha. Dyrene får grundig helsesjekk og nødvendig oppfølging før de blir gjort klare for omplassering. Målet er å gi hvert dyr et godt og varig hjem.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dokumentaren er det fortrinnsvis hundene som er på Woodgreen, vi får følge. Mange av dem som oppsøker senteret i håp om å få seg et nytt familiemedlem, har også sin historie. Det er derfor viktig at den hunden de får må passe inn. Noen ganger er det full klaff – andre ganger ikke. Det er vondt å se en hund bli “avvist” – samtidig ser jeg jo hvor viktig det er at man er ærlig.

Jeg har både omplassert hunder og selv tatt imot hunder som har trengt nytt hjem. Å ta det valget om å omplassere var aldri enkelt, og jeg har slitt mye med dårlig samvittighet opp gjennom årene. Jeg følte at jeg sviktet på et vis.

Embla kom til meg da hun var 5 år. Da hadde jeg nettopp mistet den siste hunden min og var vel egentlig bestemt på å ikke ha flere. Men Embla var spesiell – hun var jo også mitt eget oppdrett! Jeg kunne ikke si nei til henne. Vi trengte hverandre, Embla og jeg.

Det tok litt tid før hun slo seg til ro hos meg og det var mye pistring i starten. Men gradvis kom det seg og jeg så at hun knyttet seg mer og mer til meg. I dag har hun bodd lenger hos meg enn hos sin første eier. Det er hos meg hun hører hjemme og her skal hun bli.

Det kan være mange grunner til at noen velger å omplassere. I enkelte tilfeller føler jeg vel at grunnen ikke er så gjennomtenkt og at man bare ønsker å bli kvitt et problem. Jeg er ikke så sikker på om alle fullt ut forstår at det er et levende vesen de får i hus, med alt hva det medfører. Som oppdretter har jeg jo vært borti litt “ymse”.

For meg er hunden et familiemedlem. Embla er en viktig del av familien. Her hjemme er det bare henne og meg. Hun er mitt barn. Det er sikkert noen som fnyser av det, men jeg føler virkelig det. Hennes ve og vel er utrolig viktig for meg. Jeg orker ikke tenke tanken på den dagen hun ikke lenger er her, men jeg vet jo at den kommer – en gang. Det har jeg vært gjennom mange ganger, men det blir ikke lettere av den grunn. Ingen kan erstatte den hunden som går bort.

Jeg har sagt det mange ganger, men skulle det komme en situasjon der vi måtte komme oss i sikkerhet, hadde jeg ikke dratt uten Embla!

Jeg kunne aldri forlatt henne.

Over midtveis i uken allerede!

Det har ikke skjedd så mye spennende siden forrige innlegg – dagene går stort sett med til jobb. Noroviruset har herjet på skolen, men jeg har vært heldig og sluppet unna. Krysser fingrene for at det fortsetter sånn.

Jeg kan ikke skryte på meg flere turer siden sist. Det er altfor lett å finne gode unnskyldninger for å bli hjemme, selv om jeg denne gangen ikke kan legge skylden på været. Det er kaldt, men skikkelig fint. Når jeg er ute på kveldsturene med Embla, går jeg og titter opp på den sorte nattehimmelen. Det er så vakkert når det er stjerneklart!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men nordlyset får jeg ikke med meg. Enten bor jeg på en feil ende av byen ellers så er jeg bare uheldig med tidspunktene.

Så hva gjør jeg da når jeg ikke går på tur?

Jo, jeg strikker! Har fått helt dilla og er allerede ferdig med bolen og begynt på ene ermet. I går satt jeg og så meg gjennom alle de tilgjengelige episodene av “Tabu” på NRK, mens jeg strikket. Jeg var skeptisk til konseptet på forhånd, men det var noe helt annet enn jeg trodde. Stand up er bare en liten del av programmet. Se og døm selv. Jeg anbefaler i hvert fall serien.

Etter å ha lest et innlegg fra en medblogger, forstår jeg at jeg kanskje bør revurdere hva et vinterlandskap er.

Det ene bildet jeg hadde med, kunne jo nesten vært fra hvilken som helst årstid. Kanskje ikke sommer da, men i hvert fall tidlig vår.

Men dette er slik vinteren også kan være, og jeg må si at jeg foretrekker det fremfor snø og holke. Og når solen er fremme slik den var i går (og slik det er meldt fremover), er det nydelig.

Det var forresten akkurat 11 måneder til jul i går – jeg bare nevner det.

Så klarte jeg å komme meg avgårde. Årets første ordentlige tur. Kjenner jeg er litt flau for å si det, men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Fjorårets siste tur gikk til Langaheia og Storhovden. I dag ble det “bare” Langaheia.

Flere koste seg på skøyter i kulden…

Skøyter kan jeg klare meg uten, men piggskoene kom til nytte i dag.

Det ble en fin tur i vakkert vinterlandskap!

Det er godt å komme seg noenlunde tidlig opp også i helgene, selv om jeg tillater meg selv å sove litt lenger da. I dag ble klokken litt over 9 før jeg sto opp og det er faktisk en halvtime senere enn det jeg nå pleier komme meg opp. Men i forhold til før er det fortsatt tidlig.

Jeg har alltid likt å sove lenge når jeg har hatt mulighet til det. Samtidig følte jeg ofte at jeg gikk glipp av så mye av dagen når jeg lå til langt utpå formiddagen. Ikke overraskende førte det også til søvnproblemer om natten. Det kan jeg fortsatt oppleve av og til, men melatonin, sammen med gode rutiner, hjelper.

Høysensitive trenger mye søvn, ofte mer enn gjennomsnittet. Det kan i hvert fall jeg skrive under på. Husker de stundene vi hadde valper – det var jo mange perioder med nattevåk og lite søvn. Jeg var totalt ødelagt og gikk rundt som en zombie. Humøret ble deretter. Tenker ofte at jeg kunne aldri hatt barn med alt hva det ville medføre.

Vi trenger tid til å prosessere alle inntrykkene vi får i løpet av en dag. Har jeg vært ute på noe sosialt om kvelden, kan jeg aldri gå og legge meg med en gang jeg kommer hjem. Jeg trenger tid til å fordøye inntrykkene, la de synke inn. Jeg trenger tid til å lande.

I går var jeg jo bare hjemme, men jeg satt for det meste og strikket. Så forresten en film, “Mermaids” med Cher og Winona Ryder. Har sett den flere ganger, men synes den er fin. Etterpå slo jeg av TVen. Scrollet litt før jeg la meg til å sove, noe som selvsagt ikke er anbefalt. Likevel hadde jeg mye mindre skjermtid enn hva jeg pleier å ha, og det er bra.

Bloggeren Utifriluft har alltid noen helgeutfordringer – denne gang er det “På pinne”. Her er mitt bidrag.

Der er en stund siden sist, men nå er jeg i gang igjen.

Jeg hadde nesten glemt hvor gøy det er å strikke – jeg var jo voldsomt produktiv en stund, før jeg gikk litt lei. Det går i perioder det der. En stund heklet jeg også.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har jo som mål å bruke tiden min til noe mer meningsfullt enn bare å scrolle på mobilen, men til nå har jeg ikke klart det. Det må jeg innrømme. Snap feks. Jeg slettet appen og var fast bestemt på at nå skulle jeg klare meg uten. Vel, det tok èn uke så lastet jeg den ned igjen. Litt skremmende at avhengigheten er så stor.

Det at jeg nå har et håndarbeid, tror jeg kan hjelpe meg litt. Skjermtiden vil jo naturlig nok bli mindre for det er litt vanskelig å strikke og scrolle på en og samme tid hehe. Og kjenner jeg meg selv rett, vil jeg bli temmelig oppslukt av strikkingen fremover.

Det er som jeg nesten ikke tør åpne avisene lenger, men i dag var det nå et snev av optimisme å spore. Grønland skal ikke tas med makt og USA dropper planene om å innføre straffetoll. Vi får se hvor lenge det varer før neste utspill.

Tilliten er uansett ikke den samme som før.

Tillit fordrer god kommunikasjon, ærlighet og en grunnleggende forutsigbarhet – at man faktisk kan stole på hverandre. Den bygges sakte, over tid, gjennom handlinger som samsvarer med ord.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dersom noe rokker ved dette, kan det ta lang tid å bygge det opp igjen. Det er heller ikke gitt at det faktisk vil ordne seg heller – det kommer an på sviket.

Jeg er en person som ønsker å tro det beste om mennesker. Jeg er ikke den som gir opp et vennskap så lett og noen har derfor – til tross for gjenntatte løftebrudd – fått nye sjanser. Men så har det kommet til et punkt der tilliten ikke lenger finnes. Og uansett hvor sterkt ønsket om å gjenopprette den måtte være, har det vist seg å være umulig.

Det er vondt å komme til den erkjennelsen. Nå ligger dette noen år tilbake i tid, og jeg har gått videre. Likevel skjenker jeg personen noen tanker innimellom og håper hen har det bra.

The minute you think you have the right to belittle others because you think you’re better than them is the same minute you’ve proven you’re worse.

~ Joanne Crisner Alcayaga

«Belittle» er et godt ord. Vi har vel ikke noe helt dekkende norsk uttrykk for det, men det handler om å gjøre andre små – å få noen til å fremstå som mindre viktige eller betydningsfulle. Det er en form for hersketeknikk, der man gjennom ordvalg, tonefall eller nedlatende kommentarer undergraver den andres verdi, kompetanse eller perspektiv, samtidig som man indirekte fremhever seg selv.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vi kan alle bruke hersketeknikker, ofte uten helt å være klar over at det er det man gjør. Man prøver kanskje å være morsom, komme med et velmenende råd… Og så bommer man litt på måten det sies på. Som oftest mener man jo ingenting vondt med det, men det kan få andre til å føle seg usikre. Nå mener jeg selvsagt ikke at man skal være redd for å uttale seg – litt takhøyde bør det være. Men det er i hvert fall viktig å være bevisst på hvordan man fremstår.

Trumpen har nok et og annet å lære der. Han er et skoleeksempel på hvordan man IKKE skal oppføre seg.

Jeg skulle gjerne hatt litt av hans selvtillit da…

Nok en helg er gått uten at jeg har klart å komme meg ut på ordentlig tur. Jeg snakker ikke om de små rundene jeg må ta på grunn av Embla, men turer der hjertepumpen virkelig får kjørt seg. Nå har det riktignok vært vanskelige forhold med mye is, men alt det er borte nå. I neste uke er det ny kuldeperiode, men utifra slik jeg kan se skal det ikke snø. Tvertimot er det meldt strålende sol så da har jeg ingen unnskyldninger. Det er “bare” å komme seg ut.

Det har nå vært en fin helg. Jeg var hundepasser i går kveld og sov over til i dag. Siden dro jeg til mine foreldre og spiste middag. Nå i kveldingen så jeg ferdig den danske serien “Graven” – en bra serie med dyktige skuespillere.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg har jo selvsagt også fått med meg de siste nyhetene fra USA, det er nesten umulig å unngå det. Så på pressekonferansen som den norske og danske utenriksministeren holdt, og det er jo nesten som man ikke kan tro det man hører. Det virker helt absurd. En ukonvensjonell president, kalte Lars Løkkeberg Rasmussen den amerikanske presidenten. Det er vel bare en diplomatisk måte å si at de har med en president å gjøre som er riv, ruskende gal!

Jeg sitter her og tenker på denne miniferien min til Oslo. Lørdag 28. mars har jeg ingen andre planer annet enn at jeg vil gjerne ta turen langs Akerselva. Se litt av den delen av Oslo jeg ikke rakk sist.

Hvis noen her på blogg kunne tenke seg å ta turen sammen med meg eller ta en kopp kaffe etterpå, hadde det vært koselig.

Jeg ser på meg selv som et sosialt menneske, men i situasjoner der jeg ikke føler meg helt komfortabel, kan jeg bli stille og usikker. Jeg tror dette er noe mange opplever. Det er lett å føle at man står alene i det, men også de mest høylytte og selvsikre menneskene har sine sårbare sider. Det har forbauset meg mang en gang. Mennesker jeg har oppfattet som trygge, og som tilsynelatende har håndtert det meste med letthet, har vist seg å bære på usikkerhet de også. Og det gjerne på områder hvor jeg ikke har problemer.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Vi er noen komplekse vesener, vi mennesker, formet av ulike opplevelser og erfaringer. Med tiden slipes kanskje de skarpeste kantene – føler det i hvert fall slik selv. Litt mer overbærende og ikke fullt så oppfarende.

Gi meg en lyd da om du kunne tenke deg å treffe meg.