Uansett; det ble en fin markering på mandag og de 150 bollene vi hadde bestilt, forsvant på et blunk. Vi fikk mange fine tilbakemeldinger – de fleste syntes biblioteket var blitt flott. Helt ferdig er vi dog ikke, men de siste tingene kommer vel på plass om ikke så lenge.
Det er deilig med litt liv og røre igjen. 3 mnd stengt er lenge. Studentene er tydelig fornøyde over å endelig kunne få sitte i biblioteket og jobbe. Og selvsagt det å kunne få tilgang til litteraturen.
Teknisk har vi hatt en litt trøblete start, men nå begynner også det å falle på plass.
Er veldig fornøyd med hvordan arbeidsplassen min er blitt!
Denne helgen har jeg lengtet etter! Har vært to svært hektiske dager nå for å få alt klart til den store gjenåpningen av biblioteket, altså arbeidsplassen min. Vi åpner på mandag etter å ha vært stengt i 3 mnd pga stor renovering. Alle bøkene har vært nedpakket og først denne uken kom altså de nye reolene. Det gikk med noen dager til montering, så i forgårs startet jobben med å få alle bøkene på plass. I tillegg har vi hatt en stor samling stående i 2. etasje og den er også nå kommet på plass sammen med de andre bøkene.
For en jobb og for en dugnadsånd! Det har jo vært fysisk tungt, men samtidig så gøy å jobbe sammen på denne måten.
Fremdeles er ikke renoveringen helt ferdig, men i løpet av oktober skal det meste være på plass. Så mangler vi noen møbler, men det kommer neppe før over nyttår. Likevel er vi så godt som klare og de småtingene som gjenstår, fikser vi underveis.
Nå føles det som et bibliotek igjen hehe. Et bibliotek uten bøker…det er ikke helt det samme. Største delen av samlingen er likevel elektronisk, og vi kjøper mindre av trykte bøker, men tror nok de fleste foretrekker det å kunne holde i en fysisk bok. Faktisk er det overraskende mange som foretrekker det fremfor å lese på skjermen, samtidig er det jo veldig «sutalaust» med en e-bok. Den vil jo alltid være «på hyllen», vel og merke om utgiverne tilbyr en slik lisens. Ofte tilbyr de kun 3-bruker lisens, altså at tre stk kan lese boken samtidig. Eller så er muligheten for å utvide til stede, men for en hinsides pris. De vet å ta seg betalt. I pandemien så vi jo virkelig nytten av e-bøker da og også nå som vi har hatt stengt.
Det blir i hvert fall kjekt å åpne opp og få litt liv i biblioteket igjen.
Vårt mål er å setje pasienten i fokus ved å freiste pasientar til å innta næring gjennom apetittvekkjande, sunn og variert kost. Mattryggleik og matomsorg er verkemiddel for å nå våre mål
Ser dette appetittvekkende ut? Potetstappe laget av pulver er vel heller ikke det jeg anser som spesielt sunt.
Nå vet jeg ikke helt hvor Bergen helsehus får sin mat fra, men vil jo anta de får den fra Haukeland sykehus. Synes det er ganske utrolig at dette er det pasienter ved Bergen helsehus skal måtte ta til takke med. Det minste man kunne forvente var at maten var varm, men den gang ei.
Og stort bedre er det ikke på en del sykehjem. Dette har jo vært mye fremme i media tidligere. Trist og fargefattig mat bidrar ikke akkurat til økt appetitt, og flere eldre blir dermed underernærte.
Jeg kan ikke fatte at det er gått hele 22 år siden terroren i USA. 11. september vil i likhet med 22. juli, alltid være en helt spesiell dato. Tror de fleste husker nøyaktig hvor de var da de fikk høre nyheten. Det er jo gjerne sånn med helt spesielle hendelser – det brenner seg fast i minnet for alltid.
Selv hadde jeg vært på lang tur denne ettermiddagen. Da jeg kom hjem, ringte foreldrene mine meg og spurte om jeg hadde fått med meg hva som hadde skjedd og jeg husker jeg gikk rett inn på PC-en for å se på nyhetene. Det var jo helt groteske scener som utspant seg, og det føltes helt uvirkelig. Siden har det jo vært mange terrorhandlinger rundt om i verden, men denne og det som skjedde i Oslo og på Utøya er det som har brent seg mest fast hos meg.
Det er så mye som har skjedd på disse årene. Mye – på godt og vondt. Slik er livet. Fikk tilsendt et bilde i dag og det fikk meg til å tenke på årene som er gått.
Jeg vet ikke helt hvor gammel jeg var her, 16-17 år kanskje? Mulig jeg var litt eldre. Må si jeg følte meg litt gammel da jeg så dette. Hvor er tiden blitt av? Hvem var denne jenten som så så alvorlig ut? Jeg husker ikke foranledningen til dette bildet. Jeg ser jo at det er meg, likevel virker jeg fremmed.
Jeg skulle gjerne vært rynker og grå hår foruten, men jeg ville ikke vært denne jenten i dag. Ungdomstiden var ikke helt enkel, jeg følte meg ofte utenfor og alene. Usikkerheten var stor og selvtilliten liten. Jeg hadde former, men i mitt hode var jeg feit. I dag er dette helt uforståelig.
Usikkerheten, den dårlige selvtilliten, ensomheten… dette skulle følge meg til godt opp i voksen alder. Er jo litt trist å tenke på hvor mye tid man kaster bort på uvesentligheter – samtidig ville jeg vel ikke vært den jeg er i dag om jeg ikke hadde gått gjennom det jeg gjorde. Likevel kan jeg kjenne på en tristhet. Over det som er forbi og alt jeg aldri gjorde. Men det er fint lite jeg kan få gjort noe med.
Det jeg derimot kan gjøre noe med er jo faktisk å være fornøyd med den jeg er i dag. Ikke fokusere så mye på alder og rynker, men nyte den alderen jeg er i. 55 er tross alt ingen høy alder. Jeg er middelaldrende ja, men på et mye bedre sted i livet nå enn jeg noensinne har vært. Jeg har en trygghet i meg selv som jeg aldri før har hatt – det er deilig. Livet smiler, er det ikke så det heter? 🫶
Siden sist har det skjedd litt. Soverommet mitt er ferdig og…. jeg har fått meg ny bil! Jepp, nå er jeg den stolte eier av en Skoda Citigo el-bil. Det går fort i svingene, men dette er faktisk noe jeg har vurdert lenge. Høye bensin- og bompengepriser var medvirkende årsaker. Var rimelig spent da jeg skulle prøvekjøre bilen for automatgir var nytt for meg. Men det gikk over all forventning! Veldig fornøyd.
Jeg er så takknemlig for at jeg har en så god og flink venn som gjorde jobben for meg. Han skal også ta resten av leiligheten, men det får bli til neste år. Én ting om gangen. Ingen tvil om at det gjør seg med litt farge på veggene i hvert fall. I dag skal alt være så hvitt og sterilt, men særlig hjemmekoselig blir det ikke da.
Vi skriver september og fremdeles er det sommertemperaturer her. Faktisk har det vært varmere nå enn det var midt i fellesferien. Det er jo et paradoks…
