Støvsugeren min har sagt takk og farvel. Ikke Bertaen da, men den vanlige. Den som har stått i stuen nå i over én uke og ventet på at jeg skulle få ånden over meg. Vel, i dag tenkte jeg det var på tide å få støvsuget gulvteppe for der synes jeg ikke Bertaen alltid er like grundig.

Som sagt så gjort, men den slo seg bare av hele tiden. Et kjapt søk på internettet  forteller meg at det kan skyldes flere grunner; posen kan være full, filtrene tette eller det kan være en blokkering i røret/slangen. En annen årsak kan være overoppheting, at motoren kan ha blitt for varm på grunn av for lang tids bruk.

Det siste er da heller tvilsomt siden den har stått uvirksom i lang tid. Ved nærmere undersøkelse av posen, kunne jeg heller ikke se at den var full. Da gjenstår det å sjekke slangen og filtrene. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å si det som det er – det gidder jeg rett og slett ikke gjøre i kveld. Som Vinni synger: “I’m gonna do it all tomorrow. Tomorrow that’ll be the day” hehe. Jeg satte like så godt Bertaen i gang for nok en runde – det får duge. Det var i hvert fall tydelig ikke meningen at jeg skulle “slite” meg ut i kveld.

Godt er det for jeg er trøtt i dag. Jeg hadde en av de nettene der søvnen ikke vil komme enda til at jeg hadde tatt en melatonin før jeg la meg. Det har nå gått greit på jobb selv om jeg måtte ha meg en dupp i ettermiddag. Ikke det lureste kanskje for nå får jeg vel ikke sove senere.

Jeg er stolt da som har klart meg uten sjokolade så langt. På en slik dag som denne ville jeg nok klart å finne på en plausibel forklaring på hvorfor jeg hadde trengt litt trøst. Jeg var på nippet til å kjøre på butikken og kjøpe meg en bolle, men klarte å stå i mot. Små seire i hverdagen.

NÅ ER DET SLUTT!

Jeg sier det her inne for da forplikter det mer – det er slutt på å bruke all verdens unnskyldninger som et påskudd for å kunne spise snop. De siste ukene har det sklidd helt ut igjen. Tankegangen har vært: “Nå har jeg jo allerede ødelagt dagen med å spise usunt, så da kan jeg like godt fortsette. Men i morgen er det slutt …” Eller enda verre: “nå har jeg ødelagt store deler av uken…”

Hvem er det jeg prøver å lure? Har jeg virkelig ikke lært noe disse årene? Det er så lite som skal til før jeg tyr til denne trøsten, enda til at jeg vet at det ikke hjelper i det hele tatt. Ikke i lengden i hvert fall.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men det er søren meg ikke lett, for når jeg først er inne i en slik dårlig periode, blir tankene på det usunne nesten altoverskyggende. Og før jeg vet ordet av det har en sjokolade eller to funnet veien ned i handlekurven… Ja, de vet hva de gjør butikkene, når de plasserer snopet rett ved kassen. Det burde ikke vært lov.

Jeg skuffer meg selv gang på gang. Nå har jeg ikke vært på vekten, men tror ikke dette har gjort de helt store utslagene. Men dette handler om mer enn bare et tall på vekten – det handler om å ta de rette valgene. Om å ikke lure seg selv. Akkurat det siste der er jeg usedvanlig flink til. Jeg lurer meg selv opp i stry gang på gang på gang.

Hvor er det blitt av selvdisiplinen jeg en gang hadde? Som barn hadde jeg skapet fullt av snop. Det fikk ligge i fred. I dag kan jeg ikke har noe i huset. Det har rett og slett litt for dårlig holdbarhetsdato haha.

Jeg kan være veldig flink til å gi andre råd, men å følge de rådene selv er jeg ikke like flink til. Nå skal jeg virkelig prøve å la det gå sport i dette.

Hvor lenge kan jeg klare meg uten sjokolade for eksempel? Jeg må begynne i det små for at dette skal kunne bli gjennomførbart.

Det første målet blir da:

Ingen sjokolade frem til bursdagen.

Jeg har bursdag neste søndag, så dette burde være overkommelig. Jeg kommer kun fokusere på dette målet i første omgang så tar vi det deretter. Skal selvsagt komme med oppdateringer underveis.

En fornemmelse av vår – var det ikke det jeg skrev i forrige innlegg at jeg hadde?

Vel, slik ser det ut i dag. Vakkert ja, men ikke mye vår å spore.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I Italia er plakaten full denne lørdagen, med alpint, langrenn, skøyter og skiskyting på programmet. Min egen plakat er langt mer beskjeden. Jeg burde bli inspirert til å komme meg ut og være mer i bevegelse, men inspirasjonen strekker seg ikke lenger enn til å sitte foran TVen og glo. OL kommer jo tross alt bare hvert fjerde år, ikke sant?

Men fra spøk til alvor – jeg har nå startet med noen justeringer for å ta enda bedre vare på kroppen og helsen. De siste årene har jeg gått fra å ha fedme klasse II, til overvekt. Det gir en betydelig helsegevinst. Jeg har gått ned flere størrelser i klær – fra 46/48 til 42.

Selv om jeg spiser mindre og sunnere, har jeg likevel en del å gå på når det kommer til et enda sunnere kosthold. Jeg prøver derfor nå å få i meg mer fiber og være mer bevisst på hvor mye rødt kjøtt jeg spiser. På fredag kuttet jeg like så godt kjøttet i tacoen og valgte heller bønner.

Merket jeg forskjell i smak? Nei, egentlig ikke.

Jeg kommer nok aldri kutte kjøtt helt, til det er jeg for glad i en god biff, men det går jo an å begrense inntaket.

Rom ble ikke bygget på én dag, men små grep hjelper mot målet.

Altså, jeg har så mange fine mennesker rundt meg. Før jeg hadde kommet meg opp i dag, tikket det inn en melding:

“Jeg og Maia kommer for å spise frokost/lunsj med dere. Tenkte å kjøpe et ferskt godt brød med til deg”. 

Jeg ble så glad og rørt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tusen takk for alle fine meldinger. Det er godt å se at folk bryr seg. Nå gikk det jo fint med meg, men det er klart; man får seg en vekker.

God helse er ikke noe en kan ta for gitt. Når en vet at hovedårsaken til for eksempel tarmkreft ofte skyldes usunt kosthold, overvekt og lite aktivitet, er det noe en faktisk kan gjøre noe med. Jeg vil ikke si at jeg har levd direkte usunt, men jeg har likefullt et stort forbedringspotensiale. Selv om jeg de siste årene har gått ned over 23 kilo, har det vært mye vanskeligere enn jeg hadde trodd å endre måten jeg tenker på – spesielt når gamle mønstre og vaner sitter så dypt. Det er en kontinuerlig jobb.

Det vanskeligste steget er som oftest det første – og slik var det i kveld. Etter å ha krasjlandet i sofaen rett etter jobb, kjente jeg hvor lite lyst og energi jeg hadde til å reise meg igjen for kveldsturen. Planen var en rask, kort runde. Men så skjer det noe idet man først kommer seg opp og ut – og plutselig bestemte jeg meg for å gå en litt lengre tur i nærområdet. Den turen innebærer to skikkelige motbakker som får hjertepumpen til å gå litt fortere.

Slik var det i hvertfall. Formen er tydeligvis på vei opp for så andpusten ble jeg ikke. Bena blir fremdeles litt tunge, men ikke verre enn av jeg går motbakkene uten stopp.

Det samme har jeg merket når jeg går i Kanadaskogen. Det er spesielt en bakke der som kan være tøff, men nå går jeg opp uten problemer. Litt pusting og pesing, men jeg trenger ingen pause. Gikk forresten der i forgårs og da ble det et bad igjen! Denne gangen hadde jeg selskap med meg som kunne holde Embla for meg mens jeg vasset uti. Litt kjøligere i vannet enn sist, men fremdeles deilig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er meldt bra temperaturer fremover så sommeren er ikke helt over ennå selv om det er et merkbart skarpere drag i luften om morgenen. Jeg vet at september regnes som den første høstmåneden, men for meg er det høst når skolen begynner igjen. Slik har det alltid vært. Men høsten «kainn vær fin», som Åge synger. Det satser vi på.

Tilbake til hverdagens rutiner – det har jo sin egen sjarm det også. Uten hverdagen ville vi heller ikke hatt noe å kalle ferie.

Det er lenge siden jeg har fortalt noe om hvordan det går med min livsstilsendring av den enkle grunn at det ikke har vært noe å skrive så mye om. Jeg har ikke vært noe flink og til tider har det sklidd ut. Jeg har riktignok holdt meg sånn noenlunde på samme vekt, men heller ikke gått ytterligere ned. Før nå.

Vekten har igjen begynt å røre på seg og det i riktig retning. All aktivitet i sommer har nok hjulpet på. Jeg har heller ikke kjent noe særlig på søtsug de siste ukene – utrolig nok. For til tross for at jeg går på slankesprøyte, har jeg til tider hatt mye sug. Det suget sitter nok mer i hodet enn i magen, men det er jo også grunnen til at en omstilling kan være vanskelig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Nå er jeg motivert til å fortsette. Jeg har noen mål som jeg ønsker å nå. Til våren blir det blant annet en etterlengtet tur til Krakow – da ønsker jeg å føle meg vel. For det er jo det det til syvende og sist handler om – å føle seg vel i egen kropp.

Jeg unner meg fortsatt den iskaffen i helgene, men ellers i uken er jeg streng. Jeg skal fortsette med turene mine utover høsten og vinteren – de styrker meg ikke bare fysisk, men vel så mye mentalt. Det vil også hjelpe meg til å komme meg gjennom mørketiden. Og kanskje burde jeg deltatt på fellestreningen på jobb igjen. Med færre kilo på kroppen, vil det jo bli lettere å henge med. Vi er jo heldige som får lov til å trene i arbeidstiden selv om det bare er snakk om én time. Men én time er bedre enn ingenting og det vil jo komme i tillegg til annen aktivitet.

Jeg skal ikke gape over for mye, da vet jeg at det strander før jeg i det hele tatt har kommet i gang, men det er tross alt bare snakk om én dag i uken. Det burde være overkommelig.

Tur i tåkehavet i dag. Dette var «utsikten» fra Pyttane.

Men turen var fin og helt fri for plagsomme insekter. Det er en god stigning så jeg var rimelig svett da jeg kom opp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nam nam. Herlig med litt «nistemat» på veien.

Feeling blue – in the best way. Hihi!

Jeg kjenner at formen blir bedre for hver tur jeg tar. I dag var heldigvis temperaturen mer behagelig, noe som selvfølgelig hjelper på.

I morgen er siste dagen med sol på en stund, før regnet setter inn. Men jeg skal prøve å komme meg ut og gå likevel – nå gjelder det å holde tempoet oppe og ikke miste fremdriften.

Jeg er inne i en god periode nå. Selv om jeg sover dårlig om natten, klarer jeg å holde meg i aktivitet. Jeg kommer meg ut, og formen er absolutt på vei opp. I går kjente jeg det imidlertid godt i beina da vi var på vei opp Haganesfjellet – de føltes tunge som bly. Det er nok all gåingen i det siste som gjør seg gjeldende. Det positive var at pusten ikke var så aller verst. Nå gjelder det å holde formen ved like utover høsten og vinteren. Bør nok gå til anskaffelse av en hodelykt når kveldene blir mørkere.

Men ennå er det sommer og lenge lyst – heldigvis.

Det er forresten en god stund siden sist jeg gikk den turen til Haganesfjellet. Man kan komme seg dit fra flere kanter, men selv går jeg opp fra Li. Det er en fin og godt merket sti hele veien til toppen. Deler av veien går vi på berget og det er en jevn stigning opp. Veldig fint å gå – om man ikke har trøtte bein i utgangspunktet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sist vi gikk der hadde vi flere hunder med. De siste årene har flokken krympet fra fem til to. Jeg sier «flokken» selv om ikke Embla egentlig hørte til den sånn på ordentlig. Så litt rart er det å gå på steder der de andre pleide å være med. Samtidig er det jo adskillig lettere på alle måter å gå kun med én hver.

En båt skimtes langt der ute i havgapet. Lurer på hvor den skal?

Denne turen skal vi ta igjen i høst. Det var litt for mange blodsugere rundt oss i går så jeg følte vi gikk ekstra fort for å slippe unna. På toppen ble vi angrepet av en knottesverm, så vi knipset noen bilder i full fart og bega oss nedover igjen. Knott og klegg – de hører jo sommeren til på en måte, men plagsomme er de.

Turen ble likevel fin. Vi er heldige som har en så flott natur til fri benyttelse. Vi er i det hele tatt veldig heldige og privilegerte på alle måter i dette landet. Det er viktig å tenke på i disse dager hvor ondskapen rår flere steder i verden.

Kroppen er støl etter gårsdagens tur, men det er kjærkomne «ondter» om man kan si det. Det betyr jo bare at jeg har brukt kroppen.

Vanlig tid å gå opp til Lyderhorn på fra der jeg gikk, er én time. Nå er det nok de som går fortere, evt løper, men tiden er vel basert på om en går i jevnt tempo. Jeg skrev at jeg går ikke på tid og det er riktig. Jeg har tross alt en hund med meg som skal få snuse og drikke litt på veien, og da tenker jeg at i underkant av halvannen time ikke er så verst egentlig. Likevel skulle jeg jo ønske at jeg var sprekere. Jeg frykter min «biologiske» alder er høyere enn min kronologiske alder. Biologisk alder vil si hvor gammel kroppen din faktisk er basert på helsetilstand og aldringsprosess. Heldigvis er nå det noe man kan gjøre noe med ved å legge om livsstilen og trene mer.

I dag blir det ingen topptur, men tid sammen med familien. Det tror jeg Embla også setter pris på for hun er sliten etter gårsdagen.

Fra å ha ligget på rundt 22 grader, sank temperaturen ganske så drastisk i går kveld. Jeg kjente godt forskjellen da jeg var ute og luftet Embla på kveldsturen. I dag har det vært rundt 13 grader. I tillegg har det blåst en ganske så sur nordavind.

Men – det er et perfekt turvær så vi kom oss av gårde rett etter jobb. Målet var Sandvikspilen. Det er en stund siden jeg var der sist, tror det var i høst en gang. Det er mange veier som fører til Rom, men den kjedeligste må være den som går fra Sandviken sykehus. Da går man også på asfalt hele veien opp til Munkebotn. Ikke bra hverken for mennesker eller dyr. Vi valgte derfor å gå opp skaret fra Øyjordsveien. Det er en tung og bratt bakke, men da kommer vi i hvert fall kjapt opp til utgangspunktet for turen.

Av og til er det litt godt at hukommelsen ikke er hva den en gang var, for man glemmer fra gang til gang hvor tungt det er å gå videre fra Munkebotsvannet og helt opp til pilen. Hver gang man tror man nærmer seg, er det enda en bakke… Likevel er det deilig å kjenne at man bruker kroppen. Og belønningen man får når man er kommet vel opp, er jo også verdt alt slit.

Nesten tre timer og 12 500 skritt senere var vi vel nede igjen ved utgangspunktet. Jeg kjenner godt de skrittene på kroppen og Embla er også sliten.

Men en super tur!