Jeg er ikke fullt så deppa som etter forrige yogatime. Jeg hang så absolutt mer med, og følte selv at jeg klarte å gjennomføre i litt bedre stil enn sist. Men fremdeles skorter det litt på tøyeligheten – eller kanskje er det det at jeg er noe baktung haha. Så ja, litt deprimerende å se at jeg var den eneste som ikke klarte den ene øvelsen.

Jeg har aldri vært særlig sportslig anlagt. Jeg drev litt med gymnastikk som liten jente, men det ble med det. Den årlige friidrettsdagen sammen med skidagen, var ikke noe jeg så frem til. Ikke løp jeg fort og ikke hoppet jeg langt. Var for øvrig mye i aktivitet ellers; men ikke noe organisert. Ski har jeg ikke hatt på beina siden tidlig i 20-årene. Jeg har i perioder trent på treningsstudio, men skal jeg være ærlig trives jeg best med den treningen jeg får naturlig ute i naturen. Eller i bassenget.

Vanngym er faktisk veldig gøy, og noe jeg absolutt burde gjort mer av, jeg som elsker å være i vann. Jeg gikk jo jevnlig på vanngym, men så endret de på tidene. Nå er det kun på formiddagen de har trening og da er jo jeg på jobb. Men det finnes andre terapibasseng der man kan trene på kvelden og det er ikke så langt unna. Det skorter bare litt på viljen å komme seg opp av sofaen når du først har landet.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg er i hvert fall glad jeg gav yogaen én sjanse til. Så fikk jeg noen tips som kan komme godt med neste gang. Det blir 14 dager til for neste onsdag er jeg i Trondheim.

Litt stiv og støl i dag, men godt å kjenne at jeg har brukt kroppen, at det er en grunn for stivheten. For jeg er i en alder nå der det skal lite eller ingenting til før jeg går som en 90-åring og det er ikke en fullt så god følelse.

Jeg skal gi yogaen en sjanse for denne treningsformen er mer enn bare styrketrening. Den gir også ro og fokus, noe som kan komme godt med i en tid som vår. Jeg har for eksempel store spenninger i kroppen, spesielt i nakke og kjeve, så håper dette vil hjelpe slik at spenningene gradvis slipper taket.

Jeg snakket med kollegene mine i dag og de fortalte om sine erfaringer som ikke var så langt unna mine egne. Forhåpentligvis vil jeg etterhvert klare å henge mer med. Trøster meg med at ingen blir verdensmestere over natten.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg sitter her med iskaffen min og tenker på så mangt. På all urettferdigheten i verden, på hvor neste tur skal gå, at jeg slettes ikke var så flink i matveien i går… Ja, dere skjønner. Mye som foregår i topplokket.

For å ta det siste først; fredager er en stor trigger. Fredager betyr helg, fri fra jobb og kos. Det siste der må jeg finne ut av. Ikke for det at jeg ikke skal kunne kose meg, men kos MÅ jo ikke bety snop! Kos kan jo være så mye annet. Selvsagt gjør det ingenting at jeg kjøper en pose M som er store favoritten nå, men det er dette at jeg blir så fokusert på det i forkant som plager meg.

Snop var det vi tydde til både som kos og trøst da jeg bodde på Risnes. Det samme da jeg bodde i England og i Oslo. Når jeg tenker meg om, startet det vel faktisk egentlig da jeg bodde i England. Jeg var 19 år og jobbet som au pair. Langt borte fra familie og venner for første gang, borte fra alt det trygge. Det er likevel rart å tenke på alt det jeg faktisk klarte de månedene jeg bodde der. Jeg startet for eksempel på skole. Skolen lå et stykke fra unna der jeg bodde så måtte ta buss. Dette fikset jeg uten problemer selv om jeg kan huske at jeg syntes det var litt skummelt i starten. Jeg fikk meg venner – husker spesielt Andreja fra Slovenia. Den gang var vel det en del av Jugoslavia, men hun sa Slovenia.

Likevel var hjemlengselen stor. Så stor at jeg begynte å trøstespise. Saumførte fryseren for å finne noe godt jeg kunne lage meg til lunsj (ble vant til varm lunsj der). Ellers gikk det i kjeks og snop. Så døde min farfar og de dagene som gikk før jeg kunne dra hjem til begravelsen følte som en evighet. Snop lindret – litt.

Det samme skjedde da min farmor døde 5 år senere. Snop lindret til en viss grad smerten.

Slik kan jeg fortsette. I alle livets vanskelige perioder har snop blitt brukt som terapi.

Fredager er en trigger som sagt, men fredagene kan jeg ikke unngå. Vonde perioder vil komme, livet skjer. Selv om jeg ikke er helt i mål, er jeg likevel bedre rustet. Jeg skal ikke være så hard mot meg selv om det glipper i ny og ne – det er ikke dét som ødelegger for helheten.

Siden jeg startet på dette innlegget, har jeg forflyttet meg. Nå er jeg hos foreldrene mine. Får heller filosofere mer siden.

God kveld, god kveld…

Her har det skjedd fint lite siden jeg kom hjem fra jobb. Jeg la meg rett og slett nedpå og duppet av en liten stund, og først nå i kveldingen laget jeg meg middag. Fine folk spiser sent, er det ikke så? I dag sto chili con carne på menyen og det var skikkelig godt.

Dette å lage mat fra bunnen av burde jeg jo begynt med for lenge siden, men som jeg har nevnt tidligere har jeg aldri vært glad i å lage mat. Muligens på grunn av at jeg har følt meg mislykket og at det jeg har prøvd på, ikke er blitt suksess. Jeg har rett og slett følt meg som en kløne på kjøkkenet. Det er en lang prosess å snu en slik tankegang for det har på en måte blitt en sannhet; Vibeke kan ikke lage mat.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Nå ser jeg at dette ikke stemmer. For hver middag jeg klarer å lage, kjenner jeg på en deilig mestringsfølelse. Jeg kan jo!

Det tar også tid å vende dårlige vaner. Som en alkoholiker, har jeg hatt mine tilbakefall. Riktignok ikke som i «gamle dager», for jeg klarer å «hanke» meg lettere inn og det er heller ikke de samme mengdene. Likevel er tendensen der og det må jeg være obs på. Jeg ser veldig klart hva som trigger behovet for snop eller i hvilke situasjoner behovet oppstår.

Noen klarer å komme til målet fortere enn meg, men dette er ingen konkurranse om hvem som går ned mest på kortest mulig tid. Jeg må ta den tiden som JEG trenger. Så skal jeg være stolt over hva jeg har oppnådd så langt selv om jeg fortsatt har en vei å gå.

Først jobb, så rett på tur. I dag ville jeg utforske en ny sti i nabolaget hvor jeg jobber, så jeg lot derfor bilen stå igjen på jobben og så fikk jeg sitte på til der jeg skulle starte.

Hellen fort var første stopp. Fortet er et av tre kystfort i Bergen, bygget i perioden 1895-1905 da forholdet til Sverige var noe betent. Under 2. verdenskrig tok tyskerne i bruk fortet og bygget flere bunkere. De står her fremdeles som et minnesmerke fra den tiden.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg synes nå denne bunkersen ser litt skummel ut… sikkert fordi jeg forbinder den med 2. verdenskrig og tyske soldater.

I dag er forøvrig fortet et flott friluftsområde med flere klatrefelt, benker og stier.

Jeg har vært her tidligere, men det er mange år siden nå. Siden den gang har det blitt laget en ny grusvei mot Øyjorden og det var denne jeg ville teste ut i dag.

Det var litt bratt et stykke, men det tok ikke lange stunden før det begynte å flate ut noe. Flere steder var det satt opp benker og laget til fine utkikksposter.

Grusveien munnet tilslutt ut i et boligområde. Planen min var å gå videre mot Langevannet og Garpetjern, så jeg fortsatte til toppen av Øyjorden hvor Hellemyrsstien starter.

Måtte ha en liten fotosession underveis…

Langevatnet. Her er det bare så vakkert, synes jeg. Denne veien har jeg gått flere ganger, men blir ikke lei utsikten. Ekstra vakkert er det om høsten.

Høsten i Bergen kan være magisk. Her ved Garpetjern.

Etter nesten 2 timer kunne vi sette oss i bilen og kjøre hjem med verdens beste samvittighet. Trøtte ja, men fornøyde. I morgen blir det nok hviledag.

Nå i kveld fikk jeg matkasse nr 2 fra Hello Fresh. Dette er nok noe av det lureste jeg har gjort for nå lærer jeg virkelig å lage enkle, men sunne retter fra bunnen og jeg ser også at det ikke trenger ta så lang tid heller.

Jeg har gjort én endring fra forrige uke og det er st jeg har gått ned to fra tre til to middager. For meg blir jo det hele 4 måltider og det er egentlig nok. I helgene er jeg jo som oftest hos mine foreldre og spiser middag der.

På lørdag var det forresten jeg som sto for matlagingen. Jeg tok med en Hello Fresh-middag og laget til mat til min mor og meg. Det var kjekt å kunne gjøre noe til gjengjeld for det er som oftest hun som kokkelerer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Skal jeg pirke på noe, må det være at det ikke er mulig å velge å få 1 porsjon av middagene. Det er da såpass mange som lever alene så vil jo tro det hadde vært et populært tiltak. Men ellers er jeg fornøyd og det føles ikke som et så stort ork å sette i gang, til det er oppskriftene såpass enkle.

Jeg regner med å nå bloggtopplisten nå som jeg skriver om mat haha. Neida, men jeg har lyst til å dele noen erfaringer som jeg har gjort meg de to siste dagene. Jeg skal ikke skrive: så enkelt at selv JEG kan klare det for det er slutt på å snakke meg selv ned. Jeg har vel bevist nå at jeg klarer det jeg vil klare.

Men altså; matlaging og jeg… det har bare ikke vært en interesse fra min side noensinne. Jo, innimellom har jeg sett på oppskrifter og fått lyst til å prøve, men det har blitt med det. Da vi hadde skolekjøkken, tok jeg på meg å vaske opp. Alt for å slippe å lage mat.

Da jeg startet med min «operasjon livsstilsendring», gjorde jeg noen spede forsøk på å lage mat fra bunnen av, men jeg syntes det var kjedelig. Jepp, jeg innrømmer det. KJEEEDELIG! Og resultatene ble vel også litt sånn halvveis. Men alt krever jo trening, og det er jo bare til å ta seg litt sammen. I hvert fall når det kommer til dette med matlaging. For skal jeg bevare vekten, må det en endring til. Nå spiser jeg ikke mengder da og det går heller ikke i junkfood til vanlig. Men det blir mye ferdigmat, og det er ikke bra – hverken for kropp eller lommebok.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg har tenkt lenge på om jeg skulle prøve en slik matkasseordning og valget falt på Hello Fresh. Det fine der er at middagene kommer porsjonsvis så du har alt du trenger. Min første middag hadde jeg i går, det ble dill- og sitronstekt hyse med bakte grønnsaker; poteter, pastinakk, gulrot og rødbete. Den siste kuttet jeg ut for kan ikke fordra det, men pastinakk var godt.

Jeg grudde meg til å sette i gang, for tenkte at dette blir avansert, men oppskriften var enkel å følge. Det blir kaos på kjøkkenet når jeg styrer på og i går var ikke noe unntak, men det viktigste var at det faktisk var gøy! Ikke noe komplisert i det hele tatt – det meste av jobben var egentlig gjort da grønnsakene var kuttet opp.

Det smakte også godt. I dag tok jeg den andre hysebiten (det er to porsjoner i pakken), men gjorde en litt annen vri. Dessverre klarte jeg å svi grønnsakene litt, men har ikke tenkt å gi opp av den grunn. Jeg vet nemlig hvor feilen ble gjort.

Jeg skal ikke dra den så langt som å si at jeg elsker å lage mat, men jeg har i hvert fall kommet et stykke på vei. Nå ser jeg jo at det faktisk er mulig å lage sunn mat på forholdsvis kort tid, og det gir meg motivasjon til å fortsette når jeg også lykkes. Er spent på om de andre rettene er like enkle å lage, men vil tro det går bra.

Det gjelder å benytte seg av de fine dagene når vi har de, slik som i dag. Jeg dro derfor på tur rett etter jobb. Ville prøve en tursti som jeg ikke har tatt på mange, mange år.

Permisjonsstien er i senere år blitt kraftig utbedret og det er kommet trapper (220) i de bratteste hengene, laget av sherpaer fra Nepal. Stien går opp til Sandviksbatteriet og herifra kan man komme seg videre over fjellryggen til Sandvikspilen om man ønsker det (der du kommer opp om du velger å gå Stoltzekleiven). Det hadde ikke jeg tenkt å gjøre i dag.

Permisjonsstien starter fra Fjellveien, ca 200 meter nord for der man går opp til Stoltzen.

Veien slynger seg slakt oppover i sikksakk-svinger.

Etterhvert blir det brattere og jeg måtte ha meg et par små pustepauser. Likevel synes jeg det gikk greit og jeg kommer absolutt ta denne turen flere ganger.

Husker at vi tidligere måtte klatre her. Ved at det nå er kommet trapper, er det mer tilrettelagt slik at flere har muligheter til å benytte seg av turen.

Nesten oppe…

Oppe!

Utsikt mot Askøy

Embla hadde ingen problemer med å komme seg opp, men så er hun da en tibetansk spaniel da!

Det ble en kjapp tur opp til Munkebotsvannet før jeg vendte nesen nedover mot Sandviken sykehus hvor bilen sto parkert.

En flott tur hvor jeg fikk trent musklene og fått fart på hjertepumpen!

Men hvorfor navnet «Permisjonsstien?»

Soldatene som var stasjonert på Sandviksbatteriet for omkring 100 år siden, brukte visstnok denne veien for å komme seg raskt ned til byen da de hadde permisjon…

Jeg måtte til pers i dag og prøve hele bryllupshabitten med sko og veske til. Litt usikker  hva jeg skal ha til, altså over kjolen. Jeg har et hvitt sjal som jeg kan slenge rundt, evt en mørkeblå cardigan. Vi får se.

I tillegg skal jeg jo ha litt smykker på meg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Tror dette blir bra jeg selv om jeg aldri er helt fornøyd. Men når er vi damer egentlig helt fornøyde, kan noen svare meg på det? Vi er så kritiske og da spesielt mot oss selv. Former er fint, men ikke på en selv liksom… Det er jo så tullete som det kan bli. Jeg jobber kontinuerlig med dette å akseptere meg selv. Selv om jeg har noen kilo til som skal bort, prøver jeg å si til meg selv at jeg er god nok – også sånn som jeg er her og nå.

Derfor har det vært viktig for meg å bruke tid på vektnedgangen. Det er ikke om å gjøre for meg å nå målet raskest mulig. Jeg blir selvsagt påvirket når jeg leser hva andre har tatt av på så og så kort tid, men jeg prøver å ikke forholde meg til det. Vi er så forskjellige vi mennesker og har ulike forutsetninger, og det må vi bare akseptere. I tillegg har jo også alder noe å si. Det er ikke til å komme forbi.

Fredag var tidligere ensbetydende med snop. Jeg bare «måtte ha» noe den dagen. Som regel ble det kjøpt inn alt for mye slik at jeg hadde rester igjen til dagen etter. Men ikke nok i mitt hode så da måtte jeg kjøpe litt til. Det var ikke småtterier jeg satte til livs enda til at jeg var langt forbi det å være mett. Jeg vil vel heller karakterisere det mer som å være «stuffed», synes det er mer betegnende enn ordet «stappa». Med «stuffed» ser jeg for meg en fylt kalkun og det er akkurat slik jeg til tider følte meg.

Det har tatt laaaang tid å snu denne tankegangen. Nå er det ikke lenger slik at jeg MÅ ha noe når fredagen kommer. Og de gangene jeg unner meg noe, kjøpes det inn mye mindre og jeg fortsetter heller ikke snopspisingen dagen etterpå. Jeg har fremdeles dager innimellom der jeg sprekker, men de blir heldigvis sjeldnere og sjeldnere.

Jeg prøver også å finne sunnere alternativer, men heyyy… la oss være ærlig. Har jeg lyst på sjokolade er det Helnøtt, Stratos eller Chrispo som gjelder. IKKE de mørke sjokoladene som anses å være sunnere. Har jeg lyst på chips med dipp, er det nytteløst å bytte ut chips med grønnsaker.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men ingen regel uten unntak. Nøtter er både sunt og godt (i små mengder vel og merke), og her synes jeg faktisk de usaltede er vel så gode som de med salt. Og – i det siste har jeg fått sansen for lompechips(!). Jepp, lompechips, du leste riktig. Sprø og god, og faktisk et meget godt alternativ til nachos.

Det har jeg laget meg i kveld. Som tilbehør har jeg guacamole (hjemmelaget) og litt lettrømme.

Oppskrift liten porsjon:

4 lomper

Du smører lompene med raps- eller olivenolje, og strø over det krydderet du liker. Du kan også toppe med revet ost, men det har ikke jeg prøvd ennå.
Så deler du lompen i små «pizzastykker».
Stekes på 225 grader i 7-12 minutter (kommer an på ovnen. Følg med så de ikke blir svidd).
De er ferdige når de er blitt sprø.

Bon Apetite og fortsatt god fredag!