Fredag var tidligere ensbetydende med snop. Jeg bare «måtte ha» noe den dagen. Som regel ble det kjøpt inn alt for mye slik at jeg hadde rester igjen til dagen etter. Men ikke nok i mitt hode så da måtte jeg kjøpe litt til. Det var ikke småtterier jeg satte til livs enda til at jeg var langt forbi det å være mett. Jeg vil vel heller karakterisere det mer som å være «stuffed», synes det er mer betegnende enn ordet «stappa». Med «stuffed» ser jeg for meg en fylt kalkun og det er akkurat slik jeg til tider følte meg.

Det har tatt laaaang tid å snu denne tankegangen. Nå er det ikke lenger slik at jeg MÅ ha noe når fredagen kommer. Og de gangene jeg unner meg noe, kjøpes det inn mye mindre og jeg fortsetter heller ikke snopspisingen dagen etterpå. Jeg har fremdeles dager innimellom der jeg sprekker, men de blir heldigvis sjeldnere og sjeldnere.

Jeg prøver også å finne sunnere alternativer, men heyyy… la oss være ærlig. Har jeg lyst på sjokolade er det Helnøtt, Stratos eller Chrispo som gjelder. IKKE de mørke sjokoladene som anses å være sunnere. Har jeg lyst på chips med dipp, er det nytteløst å bytte ut chips med grønnsaker.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Men ingen regel uten unntak. Nøtter er både sunt og godt (i små mengder vel og merke), og her synes jeg faktisk de usaltede er vel så gode som de med salt. Og – i det siste har jeg fått sansen for lompechips(!). Jepp, lompechips, du leste riktig. Sprø og god, og faktisk et meget godt alternativ til nachos.

Det har jeg laget meg i kveld. Som tilbehør har jeg guacamole (hjemmelaget) og litt lettrømme.

Oppskrift liten porsjon:

4 lomper

Du smører lompene med raps- eller olivenolje, og strø over det krydderet du liker. Du kan også toppe med revet ost, men det har ikke jeg prøvd ennå.
Så deler du lompen i små «pizzastykker».
Stekes på 225 grader i 7-12 minutter (kommer an på ovnen. Følg med så de ikke blir svidd).
De er ferdige når de er blitt sprø.

Bon Apetite og fortsatt god fredag!

Ingenting er mer frustrerende under slanking som å se vekten stå på det samme uke etter uke. Du føler du gjør «alt» for å ta av – likevel sitter de hersens kiloene som limt på kroppen.

Stor var derfor gleden da jeg kom i en bukse jeg lenge har hatt liggende i skapet. Første gangen jeg prøvde den, fikk jeg den ikke helt over hoften. Senere fikk jeg den på meg, men det var komplett umulig å lukke den.

Nå satt den – og er til og med litt løs!

Det er helt tydelig at det skjer ting med kroppen selv om det ikke nødvendigvis synes på vekten. Det er jo også derfor det anbefales å måle seg i stedet for å gå på vekten, men det har jeg aldri vært noe særlig flink til.

Dette var i hvert fall en stor opptur og dagen etter kom det faktisk også et nytt tall på vekten.

Kanskje like greit da at årets påskeegg fra jobben er i kategorien mini så sparer jeg de kaloriene🤣 Unnskyldningen var at det så større ut på bildet, men altså…!

Kan jo ikke annet enn å le og vi måtte minne hverandre om at det uansett er tanken som teller 🤣

Jeg er med i en Facebook-gruppe for de som bruker Wegovy – altså denne slankesprøyten. Det som forundrer meg gang på gang er at enkelte tror sprøyten er et slags vidundermiddel og at de selv ikke trenger legge ned noe arbeid i det hele tatt. Med et sånt tankesett er det kanskje ikke så rart at vekten står stille eller at man raskt fyker opp igjen i vekt når de ikke lenger bruker sprøyten. Ser også at flere tidligere har vært slankeopererte, men at de så har lagt på seg igjen.

Som jeg har nevnt mange ganger er det så viktig å få hodet med på denne ferden. Det hjelper ikke å ta av aldri så mye om man ikke har lært noe underveis. For det er når vektmålet er nådd den virkelige jobben starter. Jeg akter i hvert fall ikke å holde på med jojoslanking resten av livet. Jeg er lei av å ha et usunt forhold til mat og lei av å være stygg mot meg selv. For snill har jeg jo ikke vært slik jeg har holdt på. Det gjelder forøvrig også måten jeg har snakket om meg selv på og det synet jeg har hatt på egen kropp. Jeg har alltid snakket meg selv ned og jeg har aldri likt det jeg har sett i speilet – selv ikke da jeg var 30 kilo lettere!

Men det å få hodet med er ikke gjort i en éngang, selv ikke med hjelp fra Wegovy. Jeg har for eksempel hatt dager der jeg er så mett, men likevel hatt lyst på snop. Jeg kan være småkvalm, men like fullt fysen på noe. Spør du meg om hva jeg har lyst på, kan jeg ikke alltid svare for det er jo egentlig ingenting som frister. Fordi jeg har vært så vant med å døyve vonde følelser med snop, kommer de tankene tilbake med én gang noe skjer. Det er innøvde tankemønstre som det tar tid å få snudd. Hjernen kan være svikefull.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Heldigvis skjer det ikke så ofte lenger og jeg er blitt flinkere til å begrense meg.

Jeg er langtfra noen gourmetkokk, men i denne prosessen er det viktig å lage seg nye og sunnere vaner. Og for at dette skal bli vaner som varer, må det være mat som er enkel å lage, som er smakfull og som ikke tar for mye tid. I dag ble det kyllingfilet med parmesanost, spinatblader, litt pinjekjerner og trøffelolje. Det var faktisk godt. Sunt – og godt. Det er faktisk ikke alltid jeg synes det som er sunt også er godt hehe. Det pleier å være enten eller 🤣

Det er litt gøy også å prøve seg frem selv for meg som i utgangspunktet ikke liker å lage mat. Det trenger heller ikke være slik at man må kutte ut alt man synes er godt – da tror jeg det er lett for å falle tilbake til gamle vaner. Men små endringer kan utgjøre stor forskjell.

«I don’t like Mondays», sang The Boomtown Rats og jeg stemmer i. Denne dagen har vært som et eneste stort gjeeeesp fra jeg sto opp og frem til nå. Mest sannsynlig er det nok en reaksjon på helgens hendelser og for lite søvn.

Fredagen kan egentlig ikke komme fort nok…

Ute regner det og snøen som lå så fint, er blitt til sørpe. Igjen. Er det rart jeg vil ha vår? Hadde snøen i det minste fått ligge, men det hører til sjeldenhetene her vestpå. Heldigvis er ikke mars måned så langt unna og med den kommer våren! I hvert fall nesten.

Jeg drømmer om alle turene vi skal ta utover våren og sommeren, og gleder meg spesielt til fjellturene. Det blir spennende å se hvor mye lettere det vil føles nå kontra slik det var. Jeg kan ikke tro annet enn at jeg vil merke fremgang.

Dette er meg i 2019. Her var jeg på mitt tyngste, 103,3 kilo. Husker ennå hvor tungt jeg syntes det var og hvordan kroppen føltes.

Aldri om jeg skal tilbake til dette!

Jeg legger meg aldri borti hvordan andre lever sine liv. Det er så mye man ikke vet, så mye man ikke ser. Så selv om jeg ikke alltid klarer å forstå andres valg, prøver jeg likevel å tenke at det er en grunn til at folk tar de valgene de tar. Det handler i bunn og grunn om respekt. For å få andre til å respektere deg, dine valg og dine meninger, må også du vise at du respekterer andres valg og meninger.

Jeg har i 2 1/2 år nå gått på slankesprøyte. Og bare for å si det; for meg er dette ingen quick fix! Det var et stort steg å ta for meg den gangen jeg fikk dette tilbudet. Jeg ville jo helst ha klart å ta av på egenhånd, altså uten hjelp av medisiner av noe slag. For som med alt annet av legemidler, kan det følge med en rekke bivirkninger. Det forskes blant annet på om disse medisinene kan føre til økt selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har til nå heldigvis ikke hatt noe bivirkninger å snakke om, annet enn litt treg mage innimellom.

Jeg vet godt hva som førte til min overvekt. Jeg skal være ytterst forsiktig med å si at jeg har en overspisingslidelse for den diagnosen har jeg aldri fått. Men at det har tendert mot overspising i perioder, er det lite tvil om. Langvarig depresjon førte til at energien ble laber. Jeg orket ingenting. Hver gang livet gikk meg i mot, tydde jeg derfor til snop. Overspisingen dempet på en måte de vonde følelsene, men det er jo en kortsiktig lindring. For etterpå kommer som regel skammen og skyldfølelsen.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Det ble en vond sirkel. Og i tillegg ble jeg altså diagnostisert med en sykdom som sammen med lav forbrenning, ikke gjorde saken bedre.

Det er så lett å si til noen som sliter med vekten at «det er bare å ta seg sammen». Men det man skal være klar over er at overvekt trenger hverken ha med manglende viljestyrke eller lite selvkontroll å gjøre i det hele tatt. For noen handler det faktisk om at hormonene ikke spiller på lag med kroppen. Hormoner kan faktisk både direkte og indirekte være med på å påvirke vekten. Selv hadde jeg jo tidligere klart å ta av på «gammelmåten», men nå var det som kiloene satt som limt på kroppen.

Som jeg skrev; jeg skulle gjerne klart dette uten å måtte ty til hjelp. Samtidig er jeg glad for dette har gitt meg håp. Jeg har brukt 2 1/2 år på de 20 kiloene jeg til nå har tatt av. Jeg har overhodet ikke noe hastverk. Jeg har gjort feil underveis, gått på noen smeller, men det lærer jeg av. Hodet må følge kroppen og det er ikke alltid så lett. I hodet mitt er jeg fremdeles over 100 kilo, selv om vekten forteller meg noe annet. Det er rart det der.

Jeg tror mye av kritikken som er kommet skyldes at enkelte leger er blitt litt vel slepphendte når det kommer til å tilby pasienter slankesprøyter. At selv de som kun har noen få kilo å ta av, får resept.

Det er jeg sterkt imot.

Dette bør være en slags siste løsning for de med fedme, for å unngå slankeoperasjon som jo er et mye mer omfattende inngrep. Og som heller ikke er uten en viss risiko.

Januar 2024 er snart historie. Det har vært en rolig helg og siden vi var såpass tidlig ferdig med seminaret fredag, føles det som at det har vært en lang og god helg. I går var jeg hos foreldrene mine, mens i dag har vi bare vært hjemme, Embla og jeg. Vi var en liten luftetur tidligere, men det var ufyselig. Blåste så kraftig at det var like før vi lettet – slik føltes det.

Jeg har ikke gjort stort annet enn å sette på en maskin, brette sammen litt klær og og ellers bare slappet av. Med god samvittighet! Det er så typisk meg å ha dårlig samvittighet om jeg ikke gjør noe, hvorfor vet jeg ikke. Jeg bestemmer jo helt og holdent over min egen tid og det som ikke blir gjort i dag, løper ikke fra meg.

Fikk meg forresten en opptur når det kommer til vekten. Endelig skjer det noe og vekten har begynt å bevege seg litt nedover igjen. I dag var det et helt nytt tall som lyste mot meg. Jeg har merket det da, for buksen satt plutselig mye løsere på meg. Jeg satte meg et mål i fjor sommer om å gå ned 10 kilo til neste sommer og nå tror jeg nok det målet er innenfor rekkevidde. 10 kilo på ett år høres kanskje ikke mye ut. Ser jo at enkelte går ned det samme i løpet av få måneder, men jeg er en voksen dame etterhvert og har mine utfordringer. Kiloene renner ikke av meg og det er jeg faktisk glad for. Jeg må jobbe for det. Enkelte ser ut til å tro at slankesprøyten skal gjøre jobben, men det er jo DU selv som må gjøre en innsats. Har du den innstillingen at du ikke trenger gjøre noe, vil kiloene fort komme på igjen. Jeg skal ikke gå i den fellen.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Dette ble min frokost i dag. Av og til blir jeg så lei de sedvanlige skivene og da er en forfriskende smoothiebowl et godt alternativ. Mettende er det også. Så kan man jo toppe det med det man vil.

Endelig!! I dag lyste det et nytt tall mot meg og jeg kan omsider si at jeg offisielt «bare» er overvektig! For første gang på det jeg kan huske er BMI’en på under 30. Det har vært et mål for meg lenge.

På en slik livsstilsendringsreise møter man mange humper i veien, ting går sjelden helt på skinner. Da jeg startet i 2020, klarte jeg å ta av en del, men så var det bom stopp. Som så mange ganger før var ikke hodet helt med. Og hver gang jeg skled utpå, tenkte jeg at jaja, på mandag er det skjerpings. Haha, så lettlurte vi er!

Så begynte helsen å skrante… Blodtrykket ble faretruende høyt og jeg måtte begynne med medisiner. Jeg prøvde igjen å være flink, kutte ned på snop osv. Det burde jo være så enkelt, ikke sant? Det er jo «bare» å ta seg sammen.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Til de som mener det vil jeg bare si at så enkelt er det ikke! Ikke når du i åresvis har brukt mat/snop for å håndtere vonde følelser knyttet til kjedsomhet, depresjon, ensomhet. Mat blir et behov, noe du tror du trenger for å komme deg. Du spiser følelsene dine med andre ord.

Jeg vet ikke i hvor mange år jeg har brukt mat eller snop på denne måten. Det kalles å trøstespise, men det trøster jo ikke. Jo, kanskje akkurat der og da, men så fort det er spist, kommer angeren og selvforakten.

Å snu et slikt tankesett tar tid. I november 2021 startet jeg på Ozempic, såkalt slankesprøyte, men egentlig en diabetesmedisin. Jeg raste ikke ned i vekt slik andre jeg hørte om, men gikk ned jevnt og trutt. Etter vel et år, møtte jeg på de berømmelige vektplatåene, de som alle som én gang har slanket seg, kjenner til. Da kan vekten stå stille i evigheter og man blir nesten gal. Det føles som om ingenting nytter. I tillegg var det leveringsvansker på medisinen så da bestemte jeg meg for å ta en pause. Dette var rett før jul i fjor.

Selvsagt la jeg på meg igjen. Riktignok ikke så mange kiloene, men kiloene har en tendens til å «formere» seg. Utpå nyåret startet jeg derfor igjen med medisinen og sakte, men sikkert forsvant de kiloene jeg hadde lagt på meg. I høst gikk jeg over fra Ozempic til Wegovy, og etter det har det løsnet mer.

Som sagt; ting tar tid. Jeg er langtfra i mål, men det er først nå  jeg merker at hodet er i ferd med å endre seg i takt med at kiloene forsvinner. Etter to år er det gamle tankesettet i ferd med å endres. Jeg lurer ikke lenger meg selv. Skulle jeg falle for fristelsen å kjøpe noe snop, så tenker jeg ikke lenger at jeg starter på nytt mandag. Nei, da starter jeg på nytt dagen etter! Gjort er gjort og spist er spist. Ferdig.

Når det er sagt så unner jeg meg av og til noe i helgene. Men det er ikke hver helg og det er lagt fra de samme mengdene som før.

Neste mål blir å komme under 80 kilo.

Forrige mandag prøvde jeg ut en ny turrunde. Jeg valgte å gå opp til Garpetjern, men ikke via Schnitlerskaret som sist. Denne gangen gikk jeg opp en ganske bratt asfaltvei fra Skytterveien og i stedet for å ta til høyre mot Munkebotn, valgte jeg å gå til venstre.

Garpetjern

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Langevatn

Jeg gikk så langt som til der veien deler seg – da kan du enten fortsette rett frem og komme til Eidsvåg, eller ta til venstre og komme inn på Hellemyrstien. Jeg valgte sistnevnte vei.

Det er så fint laget til og ikke minst; tilgjengelig for alle. Blir ikke siste gangen jeg går her.

Siste uken har det ikke blitt annet enn småturer. Det har regnet og regnet og regnet….Vi er jo vant til den slags vær her i Bergen, men nå kjenner jeg det skal bli godt med noen dagers opphold. Er meldt strålende fint høstvær de neste dagene heldigvis. Får se hvor føttene tar oss 😉

Uken som ligger bak meg har vært preget av mye stress. Og jeg takler stress ekstremt dårlig… Kan bli både oppfarende og frustrert, og etterpå falle sammen som en klut. Har vært veldig mye sliten, men det skyldes nok også Wegovy, slankemedisinen jeg går på.

Jeg stortrives med jobben min, men kan nok føle ansvaret tynge innimellom. Det er så mye som står og faller på meg, og mere skal det bli. Likevel; det gir jo en enorm mestringsfølelse når man omsider finner en løsning på noe som ikke har funket. Og så er det godt å kjenne på dette at kolleger har troen på deg.

Det blir nok ikke mindre stress i uken som kommer. Skal ha et webinar på onsdag og det kjenner jeg at jeg gruer meg til. Er så lenge siden nå og da kommer denne gamle usikkerheten krypende. Det går nok bra, men nervøs er jeg.

Hører på uværet her jeg sitter og skriver. Det har bøttet ned i flere dager, skikkelig høst med andre ord. Er glad jeg kom meg på tur forrige lørdag og mandag.

Lørdagen gikk altså turen til Sandviksbatteriet. Der har jeg vært flere ganger, men denne gangen gikk jeg for første gangen opp Schnitlerskaret. Et bratt og stenete skar, men det gikk forbausende «lett» opp. Altså; jeg hadde blodsmak i munnen da jeg nådde toppen, men jeg klarte å gå opp uten pauser. Det er en seier for meg! Det merkes at det er noen kilo borte ja. 18 for å være eksakt! ☺️

Opp Schnitlerskaret

Ved Munkebotsvannet

Utsikt fra Sandviksbatteriet.

Kl er 21 og jeg sitter ute på terrassen. Sommeren har kommet tilbake – om enn kun på kort visitt, men vi tar i mot det vi kan få. Vi går fort mot høst nå; skolen er i gang og det blir tidligere mørkt selv om det ennå er ganske lyst da.

Det er fredag og jeg har allerede vært på jobb i to uker. Vi har stengt pga oppussing så det er rimelig stille ennå. Litt deilig må jeg innrømme… det blir tidsnok travelt.

Men det kommer bli så fint! Viser noen bilder for de spesielt interesserte. Her er den nye skranken. I dag kom det også nye lamper (de er ikke med på bildet).

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Teppe på gulvet for å få litt mer demping… spent på hvordan det blir senere når studentene kommer tråkkende inn med snø og slaps, men antar de moderne teppene er laget for å tåle det. Vi mangler fremdeles bokreoler og møbler, så er spent på hvordan det blir når det er på plass.

Det er uansett kjekt å få lokalet mer i tiden. Det har bare vært gjort små endringer siden dette var nytt i 1995.

Ellers? Jeg har begynt på Wegovy i dag etter å ha gått lenge på Ozempic. Veldig spent på om det vil få fortgang på min livsstilsendring. Jeg har riktignok gått ned siden nyttår, men ikke så mye som jeg hadde håpet. Merker i hvert fall at jeg har begynt på ny dose, for er ikke mye jeg klarer å få i meg før jeg er stappmett. Lovende!