En ekte sjarla…sjaman!

Det har vært en koselig lørdag, uten at jeg har utrettet det helt store. Men fikk inn et besøk hos mine foreldre da, sammen med min søster og lille nevø.

Nå sitter jeg hjemme hos meg selv, med baken godt plantet i sofaen. På TV-en er det Åge Aleksandersen og Kork som underholder. Åge er en av mine største favoritter blant de norske artistene. Musikken hans vil leve videre selv om han nå legger gitaren på hyllen for godt. Tror ikke det var noen den gangen han var «ung og lovende», som hadde sett for seg hvilken plass han en gang skulle få i folks hjerter.

Jeg har vært så heldig å få se Åge og Sambandet live. Det begynner å bli veldig mange år siden nå og det var i den tiden karrieren hans virkelig tok av. «Levva livet» lå 37 uker på VG-listen og nådde også førsteplassen. Albumet ble til da det mest solgte. Dette var i 1984 (eller 85?) og jeg var i min pure ungdom. Ble forelsket i Gunnar Pedersen, gitaristen i Sambandet. Nå er han en eldre kar med gråhvit manke, men så er jo ikke jeg så ung lenger heller hehe.

Det var forøvrig på denne konserten Åge ble syk. Han fikk et illebefinnende og måtte ha seg en lang pause. Flere konserter ble avlyst. Ikke så rart – han kjørte seg nok hardt i den tiden.

Ellers har jeg sittet og glant litt på prinsessebryllupet. Vi fikk nå se kjolen med stor K tilslutt selv om det var et voldsomt hemmelighold både før og under vielsen. Hadde ikke helt trodd hun ville gå for hvit brudekjole siden dette var ekteskap nr 2, men det gjorde hun da. Visste jo ikke helt hva vi kunne vente på forhånd. Men nå er de gift og kongen har fått ny svigersønn.

En ekte sjarla… beklager, sjaman var det! 😉

Bildet er tatt av Nicolae Baltatescu fra Pixabay

Strek i regningen

Det er bryllupsfeber i Norge; i hvert fall i Ålesund og Geiranger. Mot min vilje kjenner jeg en trang til å følge med selv om jeg ikke har noe til overs for Durek Verret og alt det kommersielle kaoset rundt paret.

Jeg lurer på hva de har fått for å selge billedrettighetene for kan det virkelige være så stor interesse for de utover Norges grenser? Ser bare på instagramkontoen til Hello! at enkelte reagerer på at dette «ukjente» paret får så mye oppmerksomhet. Noen skriver også at de skal i hvert fall IKKE kjøpe det nummeret av bladet når det kommer ut, så det vitner jo om laber interesse. I tillegg sitter Netflix på TV-rettighetene.

Kan uansett ikke tenke meg noe annet enn at det var en strek i regningen at det norske kongehuset reserverte seg mot å la seg avbilde av disse der pressen forøvrig ellers ikke har tilgang. Hello! prøvde seg med at de hadde vært i kontakt med kongefamilien og at de hadde en spesiell avtale, noe Slottet har tilbakevist. Nå er imidlertid påstanden fjernet. Enten har de misforstått, det har kanskje ikke vært klar nok dialog mellom partene eller så tok de en spansk en. Det er også mulig de ikke har forstått at kongehuset og kongefamilien ikke er det samme. Det er kun kongeparet, kronprinsparet og prinsesse Ingrid Alexandra som utgjør selve KongeHUSET.

Og nå er snart Durek Verret medlem av kongefamilien… Absurd, etter min mening. Og nei, det handler overhodet IKKE om hudfarge eller etnisitet. Jeg håper jeg tar feil, men jeg har dessverre ingen gode følelser for utfallet av denne alliansen. Den som lever får se.

Glad for at jeg slapp å få terningkast for mitt antrekk i bryllupet forrige fredag slik jeg ser bryllupsgjestene i Geiranger, får 😉 Spørs om det hadde slått an selv om jeg var ganske fornøyd selv. Og det er vel i grunnen det viktigste?

Hvil i fred, Toril

Helt tilfeldig kom jeg over nyheten i går om at en bloggvenninne av meg hadde gått bort. Det var et sjokk, må jeg si. Jeg klarte ikke ta det helt innover meg med én gang. Jeg visste jo at hun hadde vært syk, men slik jeg forsto det var hun ved godt mot, og det var ikke noe som tydet på at dette skulle skje nå.

Hun ble gravlagt på sin egen 58-års dag 23. august.

Jeg ble kjent med Toril da vi begge blogget på en annen bloggportal. Vi hadde en del med hverandre å gjøre da. Hun var ikke redd for å si det hun mente og stå opp for sine bloggvenner når hun mente noe var urett. Det var en egenskap jeg satte stor pris på.

Litt trist at vi aldri møttes i det virkelige liv.

Mine tanker går i dag til Torils nærmeste som har mistet en de var glad i.

Bildet er tatt av Annette fra Pixabay

Tilbake til hverdagen

Oi oi oi!
Det er ikke bare bare å komme tilbake til hverdagen igjen etter den strålende bryllupsfeiringen fredag. Bryllupet har jo fylt tankene mine i lang tid nå og plutselig er det over. I dag var det derfor mandag med stor M.

Men – det er hverdag og jobben kaller. Og nå merker vi for fullt at studentene er tilbake. Det er et ringekjør uten like og masse spørsmål om både det ene og det andre. Biblioteket er igjen en arena for pugging og gruppearbeid, og det er jo fint da.

Bildet er tatt av 👀 Mabel Amber, who will one day fra Pixabay

En titt ut vinduet sier meg at nå er det høst. Enkelte blader har allerede skiftet farge. Ellers er det ikke så mye mer å melde annet enn at det er… vått. Veldig vått. Vanligvis pleier august å være fin i Bergen, men ikke i år. Ser ikke noe lovende ut i Geiranger kommende helg heller, men Märtha trenger kanskje alle de regndråpene i brudesløret som hun kan få.

Jeg så forresten intervjuet med Kronprinsen i dag da han var i Stavanger på energimesse. Han så ikke komfortabel ut der han måtte stå og svare på alle spørsmålene omkring Marius OG søster Märthas salg av bryllup. Jeg fikk vondt av ham. Jeg liker Haakon jeg, synes han virker som en kjekk og fornuftig kar. Ser noen kaller han tåkefyrste, men hva skal han si da? Det ville kommet kritikk uansett.

Det må være så slitsomt at alle har en formening om en. De kan sjelden ta til motmæle mot det som står i pressen selv om enkelte forsøk har vært gjort med mindre hell. Men stort sett må de tie og bare godta.

Ja, de er privilegerte på mange vis, men samtidig; det er menneskelig å ville ta til motmæle mot falske rykter, oppkonstruerte nyheter osv. (Og nå snakker jeg IKKE om Marius-saken). Jeg hadde i hvert fall blitt gal om jeg aldri hadde fått komme med min side av en sak.

Så noen privilegier har da vitterlig også vi vanlige dødelige og de er kanskje vel så viktige.

Nåtid og fremtid som gjelder

I en alder av 56 har jeg kommet frem til det at jeg har lite å bevise overfor mennesker som ikke kjenner meg eller som heller aldri har truffet meg. Som trekker konklusjoner ut i fra noe de har lest og dermed tillegger meg egenskaper – negative sådan – som de overhodet ikke har grunnlag for. De selv såres gjerne av andres oppfatninger av dem som de mener ikke stemmer, men like fullt gjør de det selv mot andre. Dette har jeg registrert flere ganger.

Jaja, dem om det. Jeg vet hvem jeg er, det samme gjør de rundt meg, og det er det viktigste.

Jeg har alltid hatt sterke meninger, men de kommer gjerne ikke så tydelig frem på blogg alltid. Det er ikke fordi jeg er konfliktsky – jeg har stått i nok konflikter i mitt liv, for å si det sånn, men jeg har valgt å tone ned den siden. Jeg gidder ikke rett og slett. Så enkelt er det.

«Men vil du ikke ja lesere?» «Vil du ikke engasjere?» Jo, selvsagt vil jeg det! Jeg vil jo gjerne at folk skal gidde å lese og finne det interessant det jeg skriver. Hadde jeg bare skrevet for meg selv, kunne jeg jo like gjerne skrevet dagbok. Om jeg ikke får så mange tilbakemeldinger her på blogg, får jeg meldinger privat.

Da jeg startet bloggen, traff jeg tydeligvis noe hos folk for fikk mange meldinger om at de kjente seg igjen i det jeg skrev. Jeg skrev mye om det å være høysensitiv da, noe jeg ikke nevner så mye nå, men som likevel gjenspeiler bloggen. Jeg skrev også om hvordan jeg har utviklet meg de siste ti årene for det har ikke vært så lett alltid. Det skriver jeg jo også om i dag for det å utvikle seg er en evig prosess. Og jeg får meg stadig noen aha-opplevelser. «Herregud, klarte jeg ikke en gang dét?» I starten var jeg også opptatt av at folk skulle SE forandringen, men jeg merker at jeg blir mer og mer avslappet også der. Jeg er meg selv og de som ser, de ser. Jeg trenger ikke bevise noe på det punktet heller. Men jeg blir veldig glad da, det må jeg innrømme.

Det jeg er mest glad for, er at jeg merker at jeg genuint er mer opptatt av at andre har det bra. Har andre det bra, har også jeg det bra. Når jeg var på mitt dårligste, klarte jeg ikke tenke slik. Det ble mye meg meg og atter meg. Fikk jeg en tanke, bare måtte den ut selv om det betød at andre igjen fikk ødelagt sin sinnsro. Jeg kan få slike tanker også den dag i dag, men i mye mindre skala og det viktigste – jeg må ikke alltid ut med de tankene. Jeg klarer i større grad å holde de for meg selv.

Perfekt er jeg ikke og det gir jeg meg heller ikke ut for å være. Men sier jeg noe, mener jeg det. Det er så mye i min fortid jeg helst skulle sett ugjort, men fortiden kan jeg ikke gjøre noe med. Det er nåtid og fremtid som gjelder.

Så da spør jeg deg…

Dagen i går var eventyrlig og vakker. Først en rørende vielse på rådhuset (selv om jeg holdt på å komme for sent fordi jeg kjørte feil!) og senere nydelig middag med familie og venner på ærverdige Terminus hotell i sentrum.

Og tenk; værgudene var med oss! Det regnet littegranne da vi gikk fra bilen og inn i rådhuset – ellers var det opphold hver gang vi beveget oss ute. I motsetning til i dag da det har vært noen kraftige byger, hagel og torden!

Bruden var vakker i sin enkle brudekjole og med selvlagd brudebukett – brudgommen flott i sin mørke dress med sølvfargede vest og kravat. Det er noe helt spesielt når så godt voksne mennesker endelig bestemmer seg for å gå til det skrittet og gifte seg. Det er så gjennomtenkt og så solid – det er rett og slett ekte kjærlighet!

Det ble holdt flere fine taler og praten gikk lett rundt bordet. Det var nye bekjentskaper og gjensyn med gamle man ikke hadde sett på veldig mange år.

I 24-tiden tuslet vi bortover mot parkeringshuset der bilen sto. Jeg kjørte så jeg drakk selvsagt kun alkoholfritt, men det gjør ingenting så lenge man kan få spennende drinker. Jeg drakk både eplemost, moctail og pina colada. Vi var tre som skulle hjem til brudeparets hus (selv overnattet de på hotellet) og vi avsluttet kvelden med å ta en cognac, hvor vi skålte for brudeparet – og litt for oss selv (to av oss var forlovere).

En koselig avslutning på dagen.

De store spørsmålene i livet

Mange tanker, men få ord. Noen dager er bare sånn. Og nei, jeg er ikke trist eller lei, snarere tvert i mot. Ser frem til den store dagen i morgen da mine to bestevenner skal smis i hymens lenker. Det er både rart og ikke rart på én og samme tid.

Så her sitter jeg da og funderer på de virkelig store spørsmålene i livet akkurat nå; når skal jeg fjerne hår på beina, fikse føtter og ta på neglelakk? Skal jeg gjøre det i kveld eller i morgen?

Ja, som dere forstår – det er store og viktige avgjørelser å ta 🤣

Kjenner jeg er litt glad for at vi ikke skal følges av et kamerateam i morgen. Det har i grunnen vært få (om ingen!) skandaler i forkant av dette bryllupet. Ikke har brudeparet laget en spesialdrink med monogram og ikke har det vært snakk om å saksøke noe heller. Ikke så langt som det jeg kjenner til i hvert fall.

Bildet er tatt av Alexandra fra Pixabay

Det som gjenstår er å be til værgudene. I dag har det bøttet ned og det ser dessverre ikke så mye bedre ut i morgen, men vi kan jo krysse fingre og tær, og håpe. Jeg som så for meg et sensommerbryllup siden vi nå var i august, men ute heller det mer og mer mot høst.

Lenge siden sist!

Se hva som ventet på meg da jeg kom hjem nå i kveldingen!

De var tre stykker, men to løp avgårde da de så Embla og meg komme.

Dette er noe av det jeg liker best ved å bo her; å ha naturen så tett innpå. Det er en stund siden sist jeg så hjort, så det var artig å få et glimt av de nå. Muligens er det de jeg har hørt gresse rett utenfor soveromsvinduet. Hørte nemlig noe lyder av noen som beveget seg, men jeg trodde det var naboen. De har nemlig terrasse like ved.

Jeg valgte spesifikt denne leiligheten pga beliggenheten. Siden jeg bor i lavblokk har jeg jo naboer tett innpå meg, og derfor er det godt å bo i en endeleilighet med naturen som nærmeste nabo. Ikke er det gjennomgangstrafikk her heller siden jeg bor helt innerst i feltet.

Et rolig og trivelig strøk.

PR, penger og prestisje

Jeg synes virkelig synd på Kongen og Dronningen i disse dager. De skulle nytt fruktene av sitt livsverk – i stedet rakner det på alle kanter. Vil monarkiet bestå? Tja, det må jo i så fall en grunnlovsendring til for å omgjøre Norge fra monarki til republikk, og det er vel flertall for kongedømme enn så lenge. Hva folket mener er kanskje en annen sak.

Jeg har aldri lagt skjul på hvor jeg står i den debatten. Jeg er for monarki. Eller rettere sagt; jeg har vært for monarki. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal mene. Kongen har uansett ingen reell makt så sånn sett ville det nok ikke blitt de helt store forandringene om Norge fikk president i stedet for. Presidenten på Island har for eksempel begrenset makt og utøver mest seremonielle oppgaver. Litt som kongen her egentlig. Spørsmålet er om en president ville vært like mye samlende som det jeg føler et kongehus er.

Det er jo ofte i kriser vi ser hvor mye kongehuset betyr for folk. Kongehuset er et symbol på kontinuitet og samhørighet. Uansett hvor mye som endres ellers så er kongehuset der. For andre igjen blir monarkiet sett på som utdatert og en udemokratisk styreform der posisjon går i arv. Og jo, jeg ser den for det går greit så lenge de kongelige er kloke og hyggelige mennesker, men hva om tronarvingen hadde hett Marius? Eller at Kong Haakon under krigen hadde sagt ja, og blitt en nikkedukke under okkupasjonsmakten?

Bildet er tatt av Alexandra von Gutthenbach-Lindau fra Pixabay

Jeg synes Kongen og Dronningen så slitne ut da de sto på balkongen i dag. De er riktignok 87 år gamle, men det var ikke mye smil å spore. I dag kom det også frem enda flere avsløringer om Marius Borg Høiby og vi kan jo bare lure på hvor dette vil ende. At det er tøft å være en offentlig familie under slike forhold, er det vel ingen tvil om.

Og så dette med Märtha og Durek… Et privat bryllup, var det ikke det de ønsket?? For meg fremstår det hele som et sirkus. Jeg tror ikke på denne kjærligheten, ikke fra hans side i hvert fall.

Det virker som det kun er PR, penger og prestisje som står i fokus.

Bride to be

Det ble rydding i går så i dag kan jeg nyte fruktene av det arbeidet jeg la ned. Deilig!

Så får vi se hvor lenge det holder 😳

Dagen i dag har vært fin. Langtfra en slik typisk mandag morra blues der alt går på tverke og alt du ønsker er å forbli i sengen. Nei, jeg sov faktisk bra i natt og våknet ganske så uthvilt så kom meg tidlig avgårde på jobb. Hjalp nok at jeg hadde litt å gjøre før hun som er brud på fredag, kom på jobb…

Vi hadde nemlig planlagt en liten overraskelse for henne, selv om jeg vet at hun hater oppstyr rundt seg selv. Men hun er så flink til å pynte og dandere når det er arrangement, så hun fortjente litt oppmerksomhet nå som hun skal gifte seg.

Hun ble overrasket – og glad. Håper jeg haha.

Etter jobb var det tid for et aldri så lite frisørbesøk så nå kan bryllupsdagen bare komme. Alt er klappet og klart.