Her går det fort i svingene. Frem til i går hadde jeg ikke en gang bestemt meg for når jeg skulle ta ferie, langt mindre HVOR jeg skulle dra. I dag er ferien lagt inn i kalenderen, hotell og fly booket. De to første ukene drar jeg til Sogn som jeg pleier. Det har vært planlagt lenge. Så blir det én uke hjemme for ferden går videre til…….
STOCKHOLM!
Jepp, det blir ny tur til Sveriges vakre hovedstad – denne gangen på sommerstid. Egentlig hadde jeg tenkt å gjenta fjorårets vellykkede tur til Oslo, men den turen kan jeg ta en annen gang. Nå blir det flere slottsbesøk, samt en tur til blant annet Vasamuseet. Det beste er at turen omtrent vil komme på det samme som i fjor, men med én ekstra overnatting.
Gleder meg skikkelig!
Her var jeg på Drottningholm. Hvilke slott det blir å se neste gang lar jeg være opp til min personlige guide
Det virker helt sprøtt. Det var da ikke så lenge siden vi pyntet til jul??! Og nå legges planene for sommeren. Men først skal våren nytes. I morgen går vi inn i mars og selv om det ikke helt kjennes ut som vinteren er over, er den jo det. Så godt som i alle fall. Den fineste og beste tiden ligger foran oss – er det ikke herlig?
Da jeg ruslet rundt i Dronningparken, kom jeg over et slags lysthus laget av trær. Det lå litt skjult til så ikke så godt å få øye på det med en gang. Nå i ettertid leser jeg at det er et lindelysthus – visstnok det største i Norge.
Jeg satte meg ned en liten stund her for dette var et perfekt sted å meditere litt eller bare samle tankene.
Det finnes også et annet lysthus i parken – et åttekantet lysthus i sveitserstil, men det fikk jeg ikke bilder av. Det er forøvrig det som har vært brukt som bibliotek, om dere husker det.
Torsdagen ble det altså tid til å besøke Fram-museet som ligger rett ved siden av Kon-Tiki. Det ble en enda større opplevelse for nå kan jeg altså skryte av at jeg har vært ombord i hele TO polarskip – Gjøa og Fram. Jeg ante ikke at det var mulig en gang.
Gjøa var det første skipet som seilte gjennom Nordvestpassasjen under ledelse av Roald Amundsen. Ekspedisjonen varte fra 1903-1906. Nordvestpassasjen er altså sjøveien mellom Europa og Asia, nord for det nordamerikanske kontinentet.
Fram var båten som forskeren Nansen prøvde å nå Nordpolen med. Ekspedisjonen varte i tre år, fra 1893-96. Dere kan lese mer om ekspedisjonen her.
Lydeffektene fikk meg virkelig til å føle at jeg var ute på åpent hav. Jeg formelig kjente hvordan det gynget, men akkurat dét var nok i mitt hode.
Jeg er så glad for at jeg valgte å dra tilbake slik at jeg også fikk med meg dette museet. Det var også utstilt en mengde fotografier fra disse ekspedisjonene samt diverse gjenstander. Det var også utdrag fra dagboksnotater.
I tillegg var det utstilling av Nansens egen kunst. Jeg ante faktisk ikke at han var kunstnerisk anlagt. Leste et sted at kunstneren som hadde undervist Nansen, hadde bønnfalt ham om å gi opp forskningen og oppdagerdrømmen, og heller konsentrere seg om kunsten.
Jeg kunne sikkert brukt mye lenger tid på museet enn det jeg gjorde, for det var masse å se. Men føler jeg fikk mye ut av den tiden jeg var der. Anbefales i hvert fall å ta besøket til Bygdøy om du er på de trakter.
Til tross for at jeg har vært i Oslo flere ganger og til og med bodd i byen i to år, har jeg aldri vært på Bygdøy. Før nå.
Onsdagen var jeg altså på Kon-Tiki museet. Thor Heyerdahl og hans eventyr har alltid fascinert meg, jeg har også sett filmen om Kon-Tiki. Nå tok jo den sine kunstneriske friheter innimellom, likevel; den var godt laget til.
Det var spesielt å se denne flåten i virkeligheten. Et mektig syn. Rart å tenke på at denne har drevet over Stillehavet, en reise på 8000 kilometer før den tilslutt strandet på Raroiarevet i Polynesia. Hele formålet med denne reisen var jo nettopp å vise at det kunne vært mulig for urbefolkningen i Sør-Amerika å dra over Stillehavet på slike balsaflåter. Dermed ville han bevise at det hadde vært kontakt mellom de ulike kontinentene selv før Columbus’ tid.
Jeg fikk også tatt Ra II i nærmere øyesyn. Det var et fartøy av papyrus som Heyerdahl brukte på en ferd fra Marokko til Barbados i 1970. Han hadde prøvd seg på en lignende ferd bare ett år tidligere, men mislyktes den gangen pga dårlig vær og feilkonstruksjon.
Er dere i Oslo, vil jeg absolutt anbefale turen innom både Kon-Tiki- og Fram-museet (innlegg om det siste kommer i morgen). Det er virkelig verdt de 140 kr jeg tror jeg betalte.
Jeg er oppe og hopper. Vel, hoppe er kanskje å ta litt hardt i, men jeg er i hvert fall oppe. Fått tatt meg en dusj og spiser nå frokost. Etterpå blir det å pakke for må sjekke ut av hotellet kl 11. Hva jeg skal finne på de siste timene vet jeg ikke ennå.
For noen flotte dager jeg har hatt i Oslo! Det har jo selvsagt hjulpet med det fine været for jeg har virkelig fått følelsen av sydensommer. Jeg har oppdaget Oslo på nytt og det frister til gjentakelse. Er jo masse jeg ennå ikke har sett.
Denne karen traff jeg på i går kveld. Oppe på operataket sto han og lot seg villig fotografere. En ekte posør.
Dette er ikke bare siste dagen i Oslo, men også siste dagen av ferien min. På mandag er det tilbake til striskjorte og havrelefse igjen. Synes ferien har gått fort, men føler jeg har fått oppleve masse. Likevel; det er alltid litt tungt når hverdagen er der igjen. Satser på at det går seg til – det pleier jo det.
Denne dagen har bare fløyet avgårde og i morgen bærer det hjem til Bergen igjen.
Har nå virkelig utnyttet disse dagene til fulle, vil jeg si. Det har vært to dager spekket med kulturelle inntrykk. I dag hadde jeg jo i utgangspunktet planlagt et besøk på Akershus festning og hjemmefrontmuseet, samt at jeg skulle treffe en bloggvenninne. Ingenting av dette ble det noe av. Men siden jeg kjøpte billett for to dager på en slik sightseeingbuss i går, fant jeg ut at jeg ville benytte meg av det, og dermed ble det tur til Vigelandsparken og Frammuseet i dag. Det ble ikke tid til Frammuseet i går, men gud så glad jeg er for at jeg bestemte meg for å dra tilbake i dag. Det ble en «højdare».
Men første stoppet i dag ble Vigelandsparken. Her har jeg vært før, men det er mange år siden. Faktisk tror jeg det må være så langt tilbake som til 1986 eller 1987? Uansett; det er nå verdt et nytt besøk. Egentlig forstår jeg ikke hvorfor jeg ikke var flinkere til å utforske byen da jeg bodde her fra 1993 til 1995, men jeg led fryktelig av hjemlengsel. Det var sorg hver gang jeg hadde vært hjemme og skulle tilbake til Oslo igjen.
I tillegg til alle skulpturene er det jo så vakkert plantet.
Etter besøket i Vigelandsparken, dro jeg videre til Bygdøy og Frammuseet. Det og besøket på Kon-Tiki kommer i eget innlegg.
I kveldingen tok jeg turen bortom Operaen. Spaserte opp på taket der og etterpå ble det et glass hvitvin på kafeteriaen. Gikk også litt utover strandpromenaden for å se på alt det nye som er kommet opp der.
14 587 skritt ble det tilslutt. Nå er det godt å kunne ligge i horisontalen.
Ny fin dag i hovedstaden. Jeg har nettopp spist frokost og skal straks opp på rommet for å gjøre meg klar til nye eventyr. Det blir en forandring fra de opprinnelige planene, men kjekt blir det okke som.
Jeg var dønn sliten i går kveld da jeg endelig kunne slenge meg på sengen. Det ble jo mye tråkking og det kjente jeg. Sto også lenge i kø for å komme inn på Egon og det er ikke noe ryggen liker, men kom nå inn tilslutt. Fikk et bord ute og hadde det ikke vært for hun som sto rett over gaten og gaulte om hvor mye Jesus elsket oss, hva han hadde gjort for våre synder osv, kunne det jo blitt en avslappende stund. Jaja, det viktigste var å få i meg noe mat for jeg var SKRUBBSULTEN. Og så lå det jo en aldri så liten mestring i det å tørre å gå på restaurant – helt alene. Jeg tror faktisk ikke jeg er så alene om å synes slikt er litt skummelt.
Men altså; dagen i går kort oppsummert: fantastisk. Hovedstaden leverer. Slottet leverte. Og så den fine parken…
For en nydelig dag det har vært! Jeg har vært ute og gått store deler av dagen, og endte til slutt på en slik sightseeing buss. Veldig spontant og jeg ble nesten litt overrasket over meg selv. Positivt overrasket, vel og merke. For jeg hadde ikke trodd jeg skulle tørre det alene. Jeg vet det høres helt sykt ut – en voksen dame på 56 må jo kunne tørre det, men for meg er det jo en utfordring bare det å reise alene. Selv det å gå på restaurant alene er utfordrende, men det har jeg også gjort i dag. Så stor klapp på skulderen til meg selv.
Jeg kjente jeg var litt nervøs i dag morges da jeg gikk ned for å spise frokost. Igjen, det ER en utfordring å gjøre slikt alene. Jeg var nok også spent på det jeg skulle. Ville jeg finne frem? Jeg vet selvsagt hvor slottet er, men tenkte på hvor vi som skulle på omvisning skulle møte osv.
Trengte jeg være nervøs? Nei, selvsagt ikke. Jeg gikk bak slottet slik jeg hadde lest og fant inngangen. Vi fikk beskjed om å vente så ville vi bli kalt opp når det var klart. Vi fikk ikke filme eller fotografere inne på slottet, så vesker måtte låses inn i et skap.
Det ble en stor opplevelse! Jeg fikk blant annet se balkongen (og utsikten utover byen), rommet hvor regjeringsmedlemmene må vente før de kommer inn der statsråd holdes, selve statsrådssalen og det berømmelige fugleværelset hvor de fleste offisielle bilder blir tatt. I tillegg var vi innom lille og store ballsal, og tilslutt Slottskapellet.
Etter omvisningen tok jeg turen gjennom Dronningparken bort til Dronning Sonjas KunstStall. Der ble det ny omvisning. Her var det lov å fotografere så jeg knipset i vei. Tema for utstilling var: Kongelige fotografer – øyeblikksbilder fra 1890 til 1990. Det var også utstilt gamle fotoapparat, blant andre dronning Maud sine. Dronningen var en ivrig fotograf og ganske dyktig, mens sønnen Olav «skjøt mer fra hoften» som de sa. De hadde utstilt noen av hans fotografier også, og jeg skjønner hva de siktet til; han brydde seg ikke om det kom noe i veien for det motivet han skulle ta bilde av.
KunststallenDronning Mauds fotoalbum og kameraene hun brukteEt annet av hennes kameraerEn modell av hvordan et av rommene på Appleton house så ut. Appleton var en gave fra prinsen av Wales (Mauds far) til Maud og Haakon (den gang Carl) da de giftet seg.Genseren prins Harald hadde på seg da han flyktet dra Norge under 2. verdenskrig. Til høyre nødpasset.
Etter omvisninger og en liten vaffelpause på kafeen, tuslet jeg en god stund rundt i den fine parken. Tror nesten parken og ikke minst Kon-Tiki museet som jeg også besøkte i dag, fortjener egne innlegg.
Klokken hadde passert 20.30 da toget omsider tøffet inn på perrongen på Oslo S, vel halvannen time forsinket. Men vi skal være glade vi i det hele tatt kom frem for det så mørkt ut en stund. En defekt sporveksling ved Drammen gjorde at det ble full stans i togtrafikken og de ante ikke om eller når de ville klare å fikse den. Heldigvis klarte jeg å bevare roen, tenkte bare at dette må de jo kunne løse på et vis. Og de klarte det jo tilslutt, heldigvis.
Ellers var det en nydelig tur over fjellet! Vi har en usedvanlig vakker natur og jeg hørte bare gispene fra de mange turistene da vi kjørte ut fra Myrdal. Prøvde å ta noen bilder på veien, men det er ikke lett å få gode bilder gjennom et skittent togvindu.
Dette var fra Finse. Været ble bare finere og finere jo lenger øst vi kom. I Bergen regnet det da vi dro. Her i Oslo var det aldeles nydelig og varmt enda til at klokken var såpass mye. Nesten litt dumt å gå på hotellrommet når sommerkvelden er så fin, men jeg var sliten etter den lange turen. Det kommer en dag i morgen og da skal jeg nyte.
Nå har jeg bestilt hotellrom for tre netter i Oslo! De siste dagen av juli og starten av august (og min siste ferieuke) skal altså tilbringes i hovedstaden og jeg gleder meg! Jeg bestilte også like så godt billett til en omvisning på slottet med det samme.
Dette blir kjekt. Dette begynner jo å bli noen år siden jeg var i sentrum sist. Tror muligens siste gangen var da jeg skulle med danskebåten – da var jeg i hvert fall bortom for å ta en titt på operahuset. Det var i 2014. Så ja, etter 10 år er det kanskje på tide med et nytt besøk.
Den gang da… Mye er forandret siden dette bildet ble tatt. JEG er forandret. Når jeg tar slike tilbakeblikk tenker jeg ofte på hvor godt det er at vi ikke kjenner morgendagen. På den måten spares vi i hvert fall for en del bekymringer.
