I dag tok jeg et litt sprøtt og noe spontant valg. Det er riktignok noe jeg har hatt i tankene lenge, men som jeg har utsatt – hovedsakelig fordi det koster en del.
De siste årene har jeg lagt deler av sommerferien min til en storby. For to år siden gikk turen til Oslo, og i fjor til Stockholm. I år tenkte jeg egentlig at jeg allerede hadde fått min dose storbyliv siden jeg var i Krakow – men lysten til å gjøre noe ekstra i sommer slapp likevel ikke helt taket.
Det er mange steder jeg ønsker å utforske, så hva har jeg valgt?
Jeg har altså valgt å melde meg på en gruppereise. Jeg har aldri vært på Island før, aldri reist med totalt ukjente mennesker. Alt blir nytt og en utfordring. Og ja, det koster selv om mye er inkludert i prisen, men samtidig; her er alt tilrettelagt.
Så da er planene for sommerferien lagt. I tillegg til denne turen, skal jeg også tilbringe noen uker på Losna slik jeg pleier.
Herregud for en opplevelse dette kommer bli – jeg gleder meg. Jeg skal bade i Den Blå Lagune, jeg skal se stedet hvor det første tinget ble holdt for 1000 år siden + masse, masse mer!
Saltgruven i Wieliczka er en av verdens eldste og mest kjente saltgruver – nesten et “must” å få med seg når man først er på de kanter. Gruven står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Det har vært gruvedrift her så langt tilbake som til middelalderen. Gruven er enorm, og det forstår man når man er der og vet at det kun er 1% av hele gruven vi får se. Vi kommer ned til 135 meter under bakken, mens selve gruven strekker seg flere hundre meter dypere – helt ned til 327 meter.
Det er kanskje ikke noe for de med klaustrofobi dette, men jeg syntes aldri det var skummeltAlle skulpturene er hogget ut i saltLitt av et arbeid…Guiden sa vi kunne slikke på veggene – da ville vi kjenne saltet. Hun syntes det var pussig at ingen tok utfordringen hahaDe fikk til og med ned hester i gruveneFantastisk å se etasjene nedover
St. Kingas kapell – hovedattraksjonenNattverden av Leonardo Da Vinci – selvsagt hogget ut av saltEt av mange altereEt nærmere bildeJesusbarnet i stallenDet finnes flere innsjøer
Vi slapp heldvis å gå opp alle trappetrinnene vi gikk ned – jeg husker ikke i farten hvor mange, men det var maaange. Det var en heissjakt som førte oss opp til overflaten igjen – og dette var definitivt ikke noe for de med alvorlig angst for lukkede rom. Vi sto som sild i tønne – kun 5 personer om gangen. Turen gikk fort da, 30 sekunder så var vi oppe.
Vi var heldige og fikk en flink guide med glimt i øyet. Ser på nettet at folk har hatt blitt blandede erfaringer, men for meg var dette en eneste stor opplevelse! Det er mye gåing, men det var jeg forberedt på.
Da er fem fantastiske dager i Krakow over. Jeg kom hjem i går kveld – mettet av inntrykk og takknemlig.
Jeg føler vi har fått maksimalt ut av disse dagene med utflukter til Auschwitz-Birkenau og saltgruvene, konsert, besøk i Maiakirken, samt gåturer til Wawelhøyden og det jødiske kvartalet Kazimierz.
Mariakirken var et syn. Klokken 12 åpnes den gigantiske altertavlen fra 1400-tallet i en seremoni. Altertavlen som er i gotisk stil, er en av de viktigste og største (12 meter høy og nesten 11 meter bred når den åpnes) i Europa.
OrgeletAltertavlen før den ble åpnetEtterSjekk det taket…
Bless me Father for I have sinned
Jeg er glad vi hadde tid siste dagen slik at vi også fikk med oss dette.
Flyplassen i Krakow var overfylt med folk og alt tok sin tid – ikke så rart vi var trette da vi omsider kunne “synke” ned i flysetet. Vi dro hjemover med et lavprisselskap jeg aldri før har reist med – Wizzair het det. Det føltes som at det bare var oss to – og så en haug med mannlige polakker som sikkert skulle tilbake til Norge for å jobbe. Eller kanskje de dro for første gang, hva vet jeg. Det føltes litt fremmed da for å si det sånn.
Det gjorde det også da vi møtte på en gjeng med ultraortodokse jøder i Kazimierz. Både kledselen og de spesielle hårfrisyrene var et syn.
Jeg ble forkjølet siste dagen, så dro tidligere hjem fra jobb for å ta meg inn litt. Håper det hjelper – at jeg ikke blir dårligere. Godt å være hjemme da når formen ikke er på topp og så er det selvsagt så deilig å ha Embla hos meg igjen!
På vår vei tilbake til hotellet, spaserte vi over Rynek Główny, som er det polske navnet på markedsplassen i gamlebyen.
Bygningen over er Kleshallen, hvor det finnes en mengde salgsboder. Her selges mye forskjellig – jeg fikk blant annet tak i et nydelig armbånd i rav.
Dette er Mariakirken, som også ligger på markedsplassen. Den stammer fra 1300-tallet, og jeg håper vi får mulighet til å besøke den i morgen. Vi har heldigvis noen timer på oss før vi må vende snutene hjem igjen.
Det ble som sagt en dag fylt med sterke inntrykk i går. For å veie litt opp for det, gikk vi på kafé, shoppet litt og avsluttet med en middag ute senere på kvelden.
Kom over en butikk i handlegaten Florianska, som solgte skinnvarer i polske merker. Her fikk jeg tak i en flott skinnveske som jeg lenge har vært på jakt etter. I bakgrunnen skimtes Mariakirken.
I dag har vi vært på omvisning i Wieliczka-saltgruven. Det vil komme et eget innlegg om det, men kan si såpass at om dere er i Krakow – ta turen dit. Det er det vel verdt.
I morgen har vi ingen fastlagte utflukter på plakaten og det er litt deilig. Vi tenker vi vil spasere til det jødiske kvartalet og titte litt i strøket der – ellers gjør vi det som faller oss inn.
Sterkest inntrykk gjorde synet av alle eiendelene. Noen har tråkket rundt i disse skoene, klærne har tilhørt et barn. De måtte etterlate alt de hadde med seg på togperrongen, med et løfte om at det senere ville bli brakt til dem. De ble så lovet en god dusj og mat – men for mange endte livet i gasskammeret. Siste bildet viser det ene krematoriet.
Endestoppet i Birkenau.
Her lå de i tre etasjer – opp til 7 personer i hver “seng” med et pledd på deling.
Alle burde ta turen hit minst én gang i løpet av livet. Se ondskapen med egne øyne. At det fremdeles finnes dem som fornekter at holocaust noengang har skjedd, er uforståelig. Tyskerne gjorde sitt ytterste å slette alle spor da de forsto at de var i ferd med å tape krigen, så enkelte steder står det kun skorsteiner tilbake.
Jeg fikk ikke de helt store kroppslige reaksjonene jeg trodde jeg ville få – det føltes nesten som om jeg sto utenfor meg selv. Jeg klarte ikke ta inn alt. Det er rett og slett ubegripelig å forstå den ondskapen som utspilte seg her, all lidelsen. Kanskje vil det først gå opp for meg at jeg faktisk har vært her når det har gått en tid.
Det var riktignok ikke den helt store varmen, men deilig i solen.
Vi har spasert i parken rundt gamlebyen, vært oppe på Wawelhøyden og hatt en liten tur innom det store kjøpesenteret.
I morgen venter guidet tur i Auschwitz-Birkenau. Jeg trodde vi skulle bli hentet litt før kl 9. Stort var sjokket da meldingen kom om at vi må være klar – hold dere fast! – kl 0540!! Det blir med andre ord tidlig kveld på oss.
På vei opp mot Wawelhøyden, også kalt Polens akropolis.
Utsikt fra høyden utover elven Wisla.
Wawel-katedralen.
Synes vi har fått sett mye denne første dagen. Det har blitt en del skritt, så vi er ganske slitne i både føtter og rygg. Nå er det avslapping på rommet resten av kvelden.
Det tok sin tid før jeg kom hjem i går. Flyet fra Stockholm kom ikke av gårde før nærmere 1530, ca 20 minutter etter oppsatt tid, men det som virkelig tok tid var da vi hadde landet i Bergen og ventet på bagasjen. Jeg stresset i taxfree’en for å bli ferdig, men da jeg kom til der bagasjen skulle komme, hadde det ikke skjedd noe. Etter en lang stund kom det opp melding at bagasjen ville komme på et annet transportbånd. Så sto vi der en stund uten at noe nevneverdig skjedde. Det kom riktignok noe baggasje, men de fleste av passasjerene hadde ikke fått sine kofferter da båndet igjen stanset. Langt om lenge kom det over høytaleren at bagasjen fra Stockholm var kommet på et helt annet transportbånd. Og gudskjelov – der så jeg min meget grønne koffert. Da var klokken blitt nærmere halv seks – 45 minutter var gått siden landing.
Jaja, det viktigste var at kofferten kom. Jeg var så heldig å bli hentet og kjørt hjem, og endelig fikk jeg også omsider hilst på Embla. Hun har hatt det så fint mens jeg var borte, men var tydelig glad for å se meg igjen. Og gleden var gjensidig.
Det var rart å våkne hjemme i egen seng i dag. Rart å ikke skulle spise frokost på hotell, selv om akkurat dét ikke er noe jeg savner. Jeg var jo tross alt på ferie midt i høysesongen, så restauranten var stappfull hver morgen. Ene dagen fant jeg heller ikke noe ledig bord så det ble stående buffet.
Så sitter jeg på Arlanda – proppfull av inntrykk og gode minner. Stockholm har levert og mer til.
Alt hva jeg har opplevd disse dagene! Besøk på Ulriksdal og Kina slott, omvisning i Gustav IIIs paviljong, tur til Waldemarsudde og Hagaparken, besøk på Vikingmuseet samt en nydelig båttur på Mälaren. En kveld tok vi også turen til Riddarholmen, hvor vi slo oss ned på en benk for å nyte den vakre, svenske sommerkvelden og den fantastiske utsikten. I går satt vi en liten stund ved Stadshuset – med utsikt mot nettopp Riddarholmen.
I dag gikk ferden til Haga – et sted jeg lenge har hatt lyst til å dra til.
Hagaparken ligger i Solna kommune, litt nord for Stockholm. Området ble i sin tid anlagt av Gustav III i årene 1780-97. Parken er en del av Sveriges «nationalstadspark» og fremste eksempel på en engelsk landskapspark. Her ligger også Haga Slott – residensen til Kronprinsessefamilien.
Gustav IIIs paviljongLysthus
Haga slott er ikke åpent for publikum, men vi fikk en interessant omvisning i paviljongen.
Soverommet hansBiblioteket. Bøkene er faktisk kongens originalbøker.
Nå hadde kongen egentlig planer om å lage et større lystslott her, men de planene ble det aldri noe av. Det eneste som vitner om det planlagte slottet, er grunnmuren som fortsatt står.
Dette er en park jeg kunne tenkt meg å komme tilbake til. Så vakkert, og stier på kryss og tvers. Virkelig verdt et besøk!
