Det tok sin tid før jeg kom hjem i går. Flyet fra Stockholm kom ikke av gårde før nærmere 1530, ca 20 minutter etter oppsatt tid, men det som virkelig tok tid var da vi hadde landet i Bergen og ventet på bagasjen. Jeg stresset i taxfree’en for å bli ferdig, men da jeg kom til der bagasjen skulle komme, hadde det ikke skjedd noe. Etter en lang stund kom det opp melding at bagasjen ville komme på et annet transportbånd. Så sto vi der en stund uten at noe nevneverdig skjedde. Det kom riktignok noe baggasje, men de fleste av passasjerene hadde ikke fått sine kofferter da båndet igjen stanset. Langt om lenge kom det over høytaleren at bagasjen fra Stockholm var kommet på et helt annet transportbånd. Og gudskjelov – der så jeg min meget grønne koffert. Da var klokken blitt nærmere halv seks – 45 minutter var gått siden landing.
Jaja, det viktigste var at kofferten kom. Jeg var så heldig å bli hentet og kjørt hjem, og endelig fikk jeg også omsider hilst på Embla. Hun har hatt det så fint mens jeg var borte, men var tydelig glad for å se meg igjen. Og gleden var gjensidig.
Det var rart å våkne hjemme i egen seng i dag. Rart å ikke skulle spise frokost på hotell, selv om akkurat dét ikke er noe jeg savner. Jeg var jo tross alt på ferie midt i høysesongen, så restauranten var stappfull hver morgen. Ene dagen fant jeg heller ikke noe ledig bord så det ble stående buffet.
Så sitter jeg på Arlanda – proppfull av inntrykk og gode minner. Stockholm har levert og mer til.
Alt hva jeg har opplevd disse dagene! Besøk på Ulriksdal og Kina slott, omvisning i Gustav IIIs paviljong, tur til Waldemarsudde og Hagaparken, besøk på Vikingmuseet samt en nydelig båttur på Mälaren. En kveld tok vi også turen til Riddarholmen, hvor vi slo oss ned på en benk for å nyte den vakre, svenske sommerkvelden og den fantastiske utsikten. I går satt vi en liten stund ved Stadshuset – med utsikt mot nettopp Riddarholmen.
I dag gikk ferden til Haga – et sted jeg lenge har hatt lyst til å dra til.
Hagaparken ligger i Solna kommune, litt nord for Stockholm. Området ble i sin tid anlagt av Gustav III i årene 1780-97. Parken er en del av Sveriges «nationalstadspark» og fremste eksempel på en engelsk landskapspark. Her ligger også Haga Slott – residensen til Kronprinsessefamilien.
Gustav IIIs paviljongLysthus
Haga slott er ikke åpent for publikum, men vi fikk en interessant omvisning i paviljongen.
Soverommet hansBiblioteket. Bøkene er faktisk kongens originalbøker.
Nå hadde kongen egentlig planer om å lage et større lystslott her, men de planene ble det aldri noe av. Det eneste som vitner om det planlagte slottet, er grunnmuren som fortsatt står.
Dette er en park jeg kunne tenkt meg å komme tilbake til. Så vakkert, og stier på kryss og tvers. Virkelig verdt et besøk!
Dagene går unna i en fei – i dag er det min siste hele dag i Stockholm. I går ble det ikke til at jeg skrev noe, men hadde altså en flott dag på Djurgården hvor vi var innom Vikingmuseet og Waldemarsudde. Waldemarsudde var boligen til prins Eugen, kalt malerprinsen. Han har også sitt siste hvilested her.
Eugen var sønn av Kong Oscar II, og onkel til vår egen kronprinsesse Märtha.
Nå var vi ikke inne i selve huset, men spaserte rundt i det nydelige parkanlegget. Vel verdt et besøk.
Det var for øvrig også Vikingmuseet. Vasamuseet droppet vi da køen var lang som et ondt år. Å stå i kø i den varmen orket vi rett og slett ikke.
Ellers kan jeg vel ikke klage på været. Det kom en ørliten skur i går kveld da vi var på vei ned til havnen for å spise. Etterpå skinte det opp igjen som om ingenting hadde hendt.
Selv om varmen ikke har plaget meg noe nevneverdig i dag, var det likevel herlig hver gang det dukket opp en liten bris. Mobilen derimot taklet varmen langt dårligere og sa takk for seg før jeg rakk å komme tilbake til hotellet. Jeg hadde riktignok tatt mange bilder i løpet av dagen, men det burde likevel ikke ha tappet batteriet så fort! Derfor fikk jeg dessverre ikke foreviget den 55 minutter lange vakre båtturen vi tok fra Tappström i Ekerö kommune tilbake til Stockholm.
Jeg fikk tatt dette bildet da før mobilen døde og det viser jo hvor fint det var laget til ved kanalen.
Dette har vært en skikkelig fin dag på alle måter. Vi har gått og gått, og mobilen fikk registrert over 16000 skritt før den tok kvelden. I realiteten ble det nok nærmere 20000 skritt og det merkes.
Første punkt på programmet var Ulriksdal slott. Vi tok t-banen til Bergshamra og valgte så å gå resten av veien. Deler av strekningen gikk gjennom vakker skog.
Ulriksdal ligger ved Edsviken i Solna kommune. Det ble oppført ca 1638-1645 og fikk opprinnelig navnet Jacobsdal. Senere skiftet det navn til Ulriksdal, oppkalt etter Karl XIs sønn, Ulrik. Flere regenter har hatt slottet som sitt tilholdssted, blant andre Karl XV (morfar til vår kong Haakon) og Gustaf VI Adolf (farfar til den nåværende kongen i Sverige).
Karl XVs soveromHverdagsrommet til Gustaf VI AdolfDet store biblioteket
Parken rundt var et skue det med. Vi kunne sikkert vandret rundt i timesvis. Men – vi hadde flere slott å besøke, så vi gikk tilbake til t-banen for å komme oss til neste – nemlig Kina slott ved Drottningholm. Det tror jeg nesten fortjener et eget innlegg.
Jeg har nå ankommet Stockholm! Reisen gikk greit, selv om det var litt turbulens underveis. Det tok (nesten) en evighet før bagasjen dukket opp, men den kom til slutt – og det får man jo være takknemlig for. Den nye, knallgrønne kofferten min skilte seg ut blant alle de svarte, men jeg var likevel i ferd med å gå fra den fordi den virket så liten. Må definitivt få merket den med navn før neste tur, så jeg ikke roter det til.
På Arlanda ble jeg møtt av min egen, personlige «guide» – det var utrolig hyggelig å se henne igjen!
Vel fremme på hotellet unnet jeg meg en liten hvil før vi møttes igjen utpå kveldingen for en matbit. Vi ruslet nedover mot Norra Mälarstrand og fant oss et koselig sted ikke langt fra Stadshuset.
Sitter nå på Flesland, klar for å begi meg ut i det store utland. Flyet er – selvfølgelig – forsinket, men jeg nyter en iskaffe og tar det helt med ro. Ingen vits i å stresse, det får meg ikke frem noe raskere uansett.
Jeg skal til Stockholm – igjen! Uæææh! Det gikk liksom ikke helt opp for meg før i dag morges, da jeg våknet med sommerfugler i magen og reisefeberen på full styrke. Nå sitter jeg ved gaten og kjenner bare på én ting: boblende forventning. Klar for nye eventyr og fine opplevelser.
Her går det fort i svingene. Frem til i går hadde jeg ikke en gang bestemt meg for når jeg skulle ta ferie, langt mindre HVOR jeg skulle dra. I dag er ferien lagt inn i kalenderen, hotell og fly booket. De to første ukene drar jeg til Sogn som jeg pleier. Det har vært planlagt lenge. Så blir det én uke hjemme for ferden går videre til…….
STOCKHOLM!
Jepp, det blir ny tur til Sveriges vakre hovedstad – denne gangen på sommerstid. Egentlig hadde jeg tenkt å gjenta fjorårets vellykkede tur til Oslo, men den turen kan jeg ta en annen gang. Nå blir det flere slottsbesøk, samt en tur til blant annet Vasamuseet. Det beste er at turen omtrent vil komme på det samme som i fjor, men med én ekstra overnatting.
Her var jeg på Drottningholm. Hvilke slott det blir å se neste gang lar jeg være opp til min personlige guide 😆
Det virker helt sprøtt. Det var da ikke så lenge siden vi pyntet til jul??! Og nå legges planene for sommeren. Men først skal våren nytes. I morgen går vi inn i mars og selv om det ikke helt kjennes ut som vinteren er over, er den jo det. Så godt som i alle fall. Den fineste og beste tiden ligger foran oss – er det ikke herlig?
Da jeg ruslet rundt i Dronningparken, kom jeg over et slags lysthus laget av trær. Det lå litt skjult til så ikke så godt å få øye på det med en gang. Nå i ettertid leser jeg at det er et lindelysthus – visstnok det største i Norge.
Jeg satte meg ned en liten stund her for dette var et perfekt sted å meditere litt eller bare samle tankene.
Det finnes også et annet lysthus i parken – et åttekantet lysthus i sveitserstil, men det fikk jeg ikke bilder av. Det er forøvrig det som har vært brukt som bibliotek, om dere husker det.
Torsdagen ble det altså tid til å besøke Fram-museet som ligger rett ved siden av Kon-Tiki. Det ble en enda større opplevelse for nå kan jeg altså skryte av at jeg har vært ombord i hele TO polarskip – Gjøa og Fram. Jeg ante ikke at det var mulig en gang.
Gjøa var det første skipet som seilte gjennom Nordvestpassasjen under ledelse av Roald Amundsen. Ekspedisjonen varte fra 1903-1906. Nordvestpassasjen er altså sjøveien mellom Europa og Asia, nord for det nordamerikanske kontinentet.
Fram var båten som forskeren Nansen prøvde å nå Nordpolen med. Ekspedisjonen varte i tre år, fra 1893-96. Dere kan lese mer om ekspedisjonen her.
Lydeffektene fikk meg virkelig til å føle at jeg var ute på åpent hav. Jeg formelig kjente hvordan det gynget, men akkurat dét var nok i mitt hode.
Jeg er så glad for at jeg valgte å dra tilbake slik at jeg også fikk med meg dette museet. Det var også utstilt en mengde fotografier fra disse ekspedisjonene samt diverse gjenstander. Det var også utdrag fra dagboksnotater.
I tillegg var det utstilling av Nansens egen kunst. Jeg ante faktisk ikke at han var kunstnerisk anlagt. Leste et sted at kunstneren som hadde undervist Nansen, hadde bønnfalt ham om å gi opp forskningen og oppdagerdrømmen, og heller konsentrere seg om kunsten.
Jeg kunne sikkert brukt mye lenger tid på museet enn det jeg gjorde, for det var masse å se. Men føler jeg fikk mye ut av den tiden jeg var der. Anbefales i hvert fall å ta besøket til Bygdøy om du er på de trakter.
