I natt og i de tidlige morgentimer kom det litt av noen mengder med snø her i Bergen. Skikkelig idyllisk, meeen det kommer nok ikke vare. Dessverre.

For det er meldt mildvær og med det regn. Sukk.

Jeg er egentlig ikke så glad i når det blir så mye snø, men alt er likevel bedre enn det evindelige regnet, synes jeg. Det har jeg ikke alltid ment.

Vinteren 2009/10 hadde vi en lang kuldeperiode med masse snø. Den gangen bodde jeg i en enebolig langt ute på landet. Aner ikke hvor mange morgener vi måtte spa frem bilen fordi brøytebilen hadde laget svære kanter. Vi var ikke tilkoblet det offentlige vannet, men hadde felles brønn med naboene og selvsagt frøs vannet… Når gradestokken nærmet seg 10 minus, sluttet varmepumpen å fungere. Klimakset kom da det raste snø fra taket og tok med seg hele terrassen vår! Heldigvis ble ingen skadet og forsikringen dekket ny terrasse. Men sjokket satt lenge i og i flere år etter kjente jeg på angsten når vinteren kom. Jeg klarte ikke kjenne noe glede ved vinter og snø.

Med årene kommer heldigvis slike ting mer på avstand.

Men jeg kan ikke si jeg liker å kjøre når det er slikt føre. Her vestpå strør de med salt når det kommer snø og det fører bare til at veiene blir såpeglatte. Ikke rart det skjer ulykker. Jeg tok det nå med ro da jeg kjørte til jobb.