Så kom meldingen om at Shabana Rehman hadde gått bort 💔 Forsto jo at det ikke gikk rette veien – hun ble bare mer og mer avmagret, men trist er det likefullt.
Føler med familien hennes.
Av og til må man bli minnet på hvor heldig en er tross alt. Man vet det jo innerst inne, men vi mennesker er nå en gang oss selv nærmest. Vi er mest opptatt av oss selv og våre nærmeste. Likevel; det er noe med det å kunne sette våre egne problemer inn i en større sammenheng. Få litt perspektiv på tingene. Jo, det er kjedelig å ligge syk i julen, men det er det det er; kjedelig. Hverken mer eller mindre.
Jeg er nå så heldig som har denne lille skatten til å passe på meg. Hun passer på oss alle her vi ligger, både meg, min mor og min far. Der ingen andre våger å komme i vår nærhet (føles som vi er spedalske hahaha), går hun fra den ene til den andre. Hun er så god ♥️
Jeg har et håp om at jeg kanskje er på bedringens vei nå, men sist jeg tenkte det, kom feberen igjen. Nå krysser jeg fingre for at jeg virkelig er i ferd med å bli frisk og at det ikke kommer flere tilbakeslag.
Kjempetrist med Shabana Rehman ❤ Hun var jammen et stort forbilde for så mange! Føler med alle i familien hennes ❤❤❤
Så kjedelig for deg at du har vært syk, men håper virkelig at det snur og retter på seg ❤❤❤ Fortsatt riktig god bedring!
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god nyttårshelg ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene