Jeg er inne i en god periode nå. Selv om jeg sover dårlig om natten, klarer jeg å holde meg i aktivitet. Jeg kommer meg ut, og formen er absolutt på vei opp. I går kjente jeg det imidlertid godt i beina da vi var på vei opp Haganesfjellet – de føltes tunge som bly. Det er nok all gåingen i det siste som gjør seg gjeldende. Det positive var at pusten ikke var så aller verst. Nå gjelder det å holde formen ved like utover høsten og vinteren. Bør nok gå til anskaffelse av en hodelykt når kveldene blir mørkere.
Men ennå er det sommer og lenge lyst – heldigvis.
Det er forresten en god stund siden sist jeg gikk den turen til Haganesfjellet. Man kan komme seg dit fra flere kanter, men selv går jeg opp fra Li. Det er en fin og godt merket sti hele veien til toppen. Deler av veien går vi på berget og det er en jevn stigning opp. Veldig fint å gå – om man ikke har trøtte bein i utgangspunktet.
Sist vi gikk der hadde vi flere hunder med. De siste årene har flokken krympet fra fem til to. Jeg sier «flokken» selv om ikke Embla egentlig hørte til den sånn på ordentlig. Så litt rart er det å gå på steder der de andre pleide å være med. Samtidig er det jo adskillig lettere på alle måter å gå kun med én hver.
En båt skimtes langt der ute i havgapet. Lurer på hvor den skal?
Denne turen skal vi ta igjen i høst. Det var litt for mange blodsugere rundt oss i går så jeg følte vi gikk ekstra fort for å slippe unna. På toppen ble vi angrepet av en knottesverm, så vi knipset noen bilder i full fart og bega oss nedover igjen. Knott og klegg – de hører jo sommeren til på en måte, men plagsomme er de.
Turen ble likevel fin. Vi er heldige som har en så flott natur til fri benyttelse. Vi er i det hele tatt veldig heldige og privilegerte på alle måter i dette landet. Det er viktig å tenke på i disse dager hvor ondskapen rår flere steder i verden.
Hverdagen er tilbake, og jeg var tilbake på jobb i går. Denne uken starter jeg rolig med hjemmekontor, siden biblioteket uansett ikke åpner før neste uke. Det er altså ingen grunn til å stresse. Jeg har fått ryddet opp i en overfylt innboks etter fire ukers fravær – det var litt av en jobb!
I dag ble det derimot en sykedag. Jeg merket allerede i går at formen ikke var helt på topp, men fikk likevel tatt meg en fin kveldstur – helt ut til Pyttane på Sotra. Utover kvelden begynte jeg å kjenne meg kvalm og uggen, og forsto at en migrene var på vei. Jeg håpet den skulle gå over av seg selv, men det gjorde den ikke. Tidlig i morges måtte jeg ta medisin, og da var det umulig å komme i gang med arbeidsdagen som normalt.
Nå utover dagen føler jeg meg bedre, men vet av erfaring at migrenen kan henge i noen dager. Jeg håper likevel det ikke blir tilfelle denne gangen. Jeg har hatt migrene siden barndommen, men plagene forverret seg da jeg kom i overgangsalderen. Heldigvis er det ikke så ofte jeg rammes lenger.
Det blir en rolig dag dette. Har satt på en maskin med klær og det er kanskje på tide å tømme kofferten? Den står midt på gulvet og jeg stumper i den nesten hver gang jeg skal passere den hehe. Må også få kastet noen planter som ikke har tålt varmen (og mangelen på vann) disse ukene, og ellers smårydde litt. Sånne kjedelige gjøremål, men som må gjøres.
Tenk at det allerede er én uke siden jeg vandret rundt her i parken rundt Ulriksdal slott! Der går man og gleder seg til noe, og svisj! Så er det over og kun minnene er igjen. Men det er gode minner som jeg kommer glede meg over i lang, lang tid fremover.
Det var slett ikke planlagt, men da jeg i dag gikk tur gjennom Kanadaskogen og kom til badeplassen ved Tennebekk, ble fristelsen rett og slett for stor. Jeg kunne ikke motstå – jeg måtte bare bade. Jeg som elsker å bade har ikke hatt et eneste bad i år. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg badet i det hele tatt, men tror det kan ha vært på Losna for noen år siden.
Etter opplevelsen i dag tenker jeg at det ikke kan gå flere år til neste gang. Det var bare så utrolig deilig å la kroppen synke ned i det svalende vannet. Tror nok temperaturen må ha vært rundt 24-25 grader.
Det er vanskelig å sette ord på hva det gjør med en – det å kjenne kroppen bli omsluttet av vannet. En ro, en letthet, nesten som om alt annet forsvinner et øyeblikk. En stille lykkefølelse.
Jeg kunne lett blitt værende i vannet mye lenger – det var så godt. Men jeg hadde Embla med meg, og hun ventet – utålmodig – festet til et tre i skogkanten. Derfor ble det bare noen få minutter i det herlige vannet før jeg måtte opp igjen.
Og kanskje det kan bli et bad til før sommeren er over?
Det tok sin tid før jeg kom hjem i går. Flyet fra Stockholm kom ikke av gårde før nærmere 1530, ca 20 minutter etter oppsatt tid, men det som virkelig tok tid var da vi hadde landet i Bergen og ventet på bagasjen. Jeg stresset i taxfree’en for å bli ferdig, men da jeg kom til der bagasjen skulle komme, hadde det ikke skjedd noe. Etter en lang stund kom det opp melding at bagasjen ville komme på et annet transportbånd. Så sto vi der en stund uten at noe nevneverdig skjedde. Det kom riktignok noe baggasje, men de fleste av passasjerene hadde ikke fått sine kofferter da båndet igjen stanset. Langt om lenge kom det over høytaleren at bagasjen fra Stockholm var kommet på et helt annet transportbånd. Og gudskjelov – der så jeg min meget grønne koffert. Da var klokken blitt nærmere halv seks – 45 minutter var gått siden landing.
Jaja, det viktigste var at kofferten kom. Jeg var så heldig å bli hentet og kjørt hjem, og endelig fikk jeg også omsider hilst på Embla. Hun har hatt det så fint mens jeg var borte, men var tydelig glad for å se meg igjen. Og gleden var gjensidig.
Det var rart å våkne hjemme i egen seng i dag. Rart å ikke skulle spise frokost på hotell, selv om akkurat dét ikke er noe jeg savner. Jeg var jo tross alt på ferie midt i høysesongen, så restauranten var stappfull hver morgen. Ene dagen fant jeg heller ikke noe ledig bord så det ble stående buffet.
Så sitter jeg på Arlanda – proppfull av inntrykk og gode minner. Stockholm har levert og mer til.
Alt hva jeg har opplevd disse dagene! Besøk på Ulriksdal og Kina slott, omvisning i Gustav IIIs paviljong, tur til Waldemarsudde og Hagaparken, besøk på Vikingmuseet samt en nydelig båttur på Mälaren. En kveld tok vi også turen til Riddarholmen, hvor vi slo oss ned på en benk for å nyte den vakre, svenske sommerkvelden og den fantastiske utsikten. I går satt vi en liten stund ved Stadshuset – med utsikt mot nettopp Riddarholmen.
I dag gikk ferden til Haga – et sted jeg lenge har hatt lyst til å dra til.
Hagaparken ligger i Solna kommune, litt nord for Stockholm. Området ble i sin tid anlagt av Gustav III i årene 1780-97. Parken er en del av Sveriges «nationalstadspark» og fremste eksempel på en engelsk landskapspark. Her ligger også Haga Slott – residensen til Kronprinsessefamilien.
Gustav IIIs paviljongLysthus
Haga slott er ikke åpent for publikum, men vi fikk en interessant omvisning i paviljongen.
Soverommet hansBiblioteket. Bøkene er faktisk kongens originalbøker.
Nå hadde kongen egentlig planer om å lage et større lystslott her, men de planene ble det aldri noe av. Det eneste som vitner om det planlagte slottet, er grunnmuren som fortsatt står.
Dette er en park jeg kunne tenkt meg å komme tilbake til. Så vakkert, og stier på kryss og tvers. Virkelig verdt et besøk!
Dagene går unna i en fei – i dag er det min siste hele dag i Stockholm. I går ble det ikke til at jeg skrev noe, men hadde altså en flott dag på Djurgården hvor vi var innom Vikingmuseet og Waldemarsudde. Waldemarsudde var boligen til prins Eugen, kalt malerprinsen. Han har også sitt siste hvilested her.
Eugen var sønn av Kong Oscar II, og onkel til vår egen kronprinsesse Märtha.
Nå var vi ikke inne i selve huset, men spaserte rundt i det nydelige parkanlegget. Vel verdt et besøk.
Det var for øvrig også Vikingmuseet. Vasamuseet droppet vi da køen var lang som et ondt år. Å stå i kø i den varmen orket vi rett og slett ikke.
Ellers kan jeg vel ikke klage på været. Det kom en ørliten skur i går kveld da vi var på vei ned til havnen for å spise. Etterpå skinte det opp igjen som om ingenting hadde hendt.
Selv om varmen ikke har plaget meg noe nevneverdig i dag, var det likevel herlig hver gang det dukket opp en liten bris. Mobilen derimot taklet varmen langt dårligere og sa takk for seg før jeg rakk å komme tilbake til hotellet. Jeg hadde riktignok tatt mange bilder i løpet av dagen, men det burde likevel ikke ha tappet batteriet så fort! Derfor fikk jeg dessverre ikke foreviget den 55 minutter lange vakre båtturen vi tok fra Tappström i Ekerö kommune tilbake til Stockholm.
Jeg fikk tatt dette bildet da før mobilen døde og det viser jo hvor fint det var laget til ved kanalen.
Dette har vært en skikkelig fin dag på alle måter. Vi har gått og gått, og mobilen fikk registrert over 16000 skritt før den tok kvelden. I realiteten ble det nok nærmere 20000 skritt og det merkes.
Første punkt på programmet var Ulriksdal slott. Vi tok t-banen til Bergshamra og valgte så å gå resten av veien. Deler av strekningen gikk gjennom vakker skog.
Ulriksdal ligger ved Edsviken i Solna kommune. Det ble oppført ca 1638-1645 og fikk opprinnelig navnet Jacobsdal. Senere skiftet det navn til Ulriksdal, oppkalt etter Karl XIs sønn, Ulrik. Flere regenter har hatt slottet som sitt tilholdssted, blant andre Karl XV (morfar til vår kong Haakon) og Gustaf VI Adolf (farfar til den nåværende kongen i Sverige).
Karl XVs soveromHverdagsrommet til Gustaf VI AdolfDet store biblioteket
Parken rundt var et skue det med. Vi kunne sikkert vandret rundt i timesvis. Men – vi hadde flere slott å besøke, så vi gikk tilbake til t-banen for å komme oss til neste – nemlig Kina slott ved Drottningholm. Det tror jeg nesten fortjener et eget innlegg.
Jeg har nå ankommet Stockholm! Reisen gikk greit, selv om det var litt turbulens underveis. Det tok (nesten) en evighet før bagasjen dukket opp, men den kom til slutt – og det får man jo være takknemlig for. Den nye, knallgrønne kofferten min skilte seg ut blant alle de svarte, men jeg var likevel i ferd med å gå fra den fordi den virket så liten. Må definitivt få merket den med navn før neste tur, så jeg ikke roter det til.
På Arlanda ble jeg møtt av min egen, personlige «guide» – det var utrolig hyggelig å se henne igjen!
Vel fremme på hotellet unnet jeg meg en liten hvil før vi møttes igjen utpå kveldingen for en matbit. Vi ruslet nedover mot Norra Mälarstrand og fant oss et koselig sted ikke langt fra Stadshuset.
Sitter nå på Flesland, klar for å begi meg ut i det store utland. Flyet er – selvfølgelig – forsinket, men jeg nyter en iskaffe og tar det helt med ro. Ingen vits i å stresse, det får meg ikke frem noe raskere uansett.
Jeg skal til Stockholm – igjen! Uæææh! Det gikk liksom ikke helt opp for meg før i dag morges, da jeg våknet med sommerfugler i magen og reisefeberen på full styrke. Nå sitter jeg ved gaten og kjenner bare på én ting: boblende forventning. Klar for nye eventyr og fine opplevelser.
