Så er vi snart i november. Årets nestsiste måned og den måneden der de første juleforberedelsene starter. I år gleder jeg meg litt ekstra for jeg har bevilget meg en julekalender! Det blir nå en litt koselig inngang til julehøytiden.
I dag har jeg hatt hjemmekontor for ventet besøk av BKK som skulle sjekke det elektriske anlegget. Alt var fint, men det skulle nå bare mangle. Har nå ikke bodd her så lenge.
I helgen var jeg hos foreldrene mine og lørdag feiret vi min søster. Hun har bursdag i dag. Søndagen gikk jeg tur rundt Ortuvannet og der kom jeg over disse vakre trærne.
Jeg er endelig hjemme etter å ha tilbragt et par dager på seminar i Trondheim. Sier ‘endelig’ fordi det er nå alltid godt å komme hjem til hverdagen igjen. Ikke minst var det herlig å treffe Emblamoren igjen selv om hun har hatt det helt fint uten meg.
Men man blir sliten av å være på seminar og på reise. I hvert fall blir jeg det. Var godt da å kunne få seg noen timer på rommet før festmiddagen tirsdagskvelden.
Jeg bodde på Scandic Lerkendal så måtte jo ta noen bilder av banen da selv om jeg ikke finnes fotballinteressert 😃
Alt i alt var det en kjekk tur og flyreisen gikk fint. Mandagskvelden dro vi rett fra Værnes til sentrum og fant oss en koselig italiensk restaurant. Jeg bestilte pizza (bombe!! Hehe). Var ikke så mye vi fikk se til byen for det var allerede mørkt da vi kom, men Trondheim er den byen jeg har besøkt mest, utenom Bergen da. Har vært på ferie her, på hundeutstillinger og utallige seminarer/møter med jobben opp gjennom årene. Og selv om bergensere og trøndere har et «elsk-hat»-forhold til hverandre, er faktisk Trondheim en av mine favorittbyer.
Plutselig var det gått én uke siden forrige innlegg. Det var nå ikke helt meningen, men jeg har det travelt om dagene. Og det blir ikke mindre travelt neste uke. Mandag drar jeg til Trondheim på seminar. Siste gangen jeg var der var før pandemien. Da kom jeg faktisk hjem dagen før Norge stengte ned. Jeg har ikke vært ute og flydd siden den gang, så det blir spennende. Blir kjekt å bo på hotell igjen og få nyte gode hotellfrokoster. Ene kvelden er det også festmiddag.
Det regnet godt noen dager, men så kom finværet igjen. Den dagen jeg skulle skifte dekk på bilen, var det frost så det var godt å få det gjort. Embla og jeg kom oss på tur onsdagen enda til at jeg var nesten segneferdig av trøtthet og bare gledet meg til sofakroken. Men – som alltid når jeg kommer meg ut, stiger energien. Ja, ikke bare energien, humøret også.
For ikke å snakke om hvor deilig det er etterpå når man kan krølle seg sammen i sofaen med verdens beste samvittighet!
Nå i kveld kom regnet, men dagen startet med et nydelig høstvær. Jeg overnattet hos gode venner fra i går til i dag, og hadde en nydelig morgenstund på balkongen deres. Satt der med kaffekoppen og bare nøt den nydelige utsikten og solen som sendte sine solstråler på ansiktet mitt.
Vi spiste frokost ute og etterpå dro vi på tur til et sted jeg aldri har gått før.
I dag….endelig. Etter flere regntunge dager så solen omsider sitt snitt til å titte innom oss igjen. Det var etterlengtet. Og til tross for at jeg var mest giret på å krasjlande i sofaen etter jobb, tillot ikke samvittigheten meg å gjøre det. Jeg kunne ikke la denne sjansen gå fra meg for gudene vet når den kommer tilbake (ryktene sier det skal bli fint også på lørdag, men mye kan jo skje før vi kommer så langt).
Så da dro vi av gårde, Embla og jeg. Valgte Alvøskogen som sist, men denne gangen gikk vi helt til Gullaksdalen.
Nydelige høstfarger her nå i forhold til sist vi gikk her.
Vi var ute og gikk i ca to timer. Ble en lenger tur enn jeg hadde tenkt, men det var så deilig. Kjente bare hvor godt det var med en slik dag.
Jo eldre man blir, jo fortere virker det som tiden går 🙈 Hvor ble dette året av?? Det er da ikke lenge siden vi var i januar og jeg stresset med salget av bolig… Nå er vi godt i gang med oktober og jeg har bodd her i over et halvt år allerede!
Kan noen trykke på pauseknappen?
På jobb har vi quiz hver fredag og det er da jeg virkelig merker hvor fort dagene går.
Vi kan ikke klage på høsten her vestpå. Selv om det nå bøtter ned ute og skal gjøre det hele neste uke, har det tross alt vært fint lenge. På et tidspunkt måtte jo høststormene komme. Og ennå er det mildt for å være så sent på året.
Nå er det virkelig tid for innekos. Sitte i sofaen med et pledd over, høre på lydbok eller se på tv. Lysene er tent og jeg får en ro i meg av å se blafringen fra de små flammene.
Herlig å vite at det er fredag og at to hele fridager ligger foran meg. Noen av dere har kanskje høstferie nå? Selv har jeg brukt opp alt av ferie så disse helgene er hellige for meg. Blir ikke ferie før jul på meg og den blir ikke helt gunstig i år mht fridager – sett med en arbeidstakers øyne.
Det tar tid å bygge business på si, så bloggen blir litt neglisjert for tiden. Tiden strekker rett og slett ikke til. Det kommer seg nok etterhvert som jeg kommer mer inn i tingene, men jeg beklager til alle dere av mine bloggvenner her inne for dårlig engasjement.
Jeg fikk urnen etter Iben tilbake tidligere i uken. Det var både rart og vemodig ❤️ Det er snart gått fem uker siden jeg så henne siste gangen, men hver gang jeg begynner å tenke på på det, må jeg bare slå tankene bort. Det nytter ikke å dvele. Det gjør ikke noe godt. Men jeg plages om nettene med vonde drømmer og da er det ikke bare om Iben jeg drømmer. Jeg drømmer også om alle de andre jeg har hatt og mistet. Siste drømmen var spesielt vond. To av hundene forsvant fra tur og vi fant de ikke igjen. Jeg bare gråt og gråt.
Det er tydelig at de er med meg – for evig og alltid. Borte, men på samme tid ikke.
