Det bor noen linerler på løen. De har antageligvis unger for de flyr frem og tilbake med mat. Det er fascinerende å følge med på.
En kommer litt nærmere naturen her – både på godt og vondt. Et år fant vi en sau liggende rett nedenfor huset. Hun var tydelig syk. Vi prøvde å hjelpe henne, men hun klarte ikke komme på beina. Tilslutt ble hun hentet av de som eier villsauene. Det endte dårlig og hun måtte avlives. Livets gang, men jeg liker det ikke. En annen gang fant vi et dødt lam nede ved sjøen. Om det hadde dødd av seg selv vet jeg ikke, men det er jo mange farer.
Den enes død, den andres brød. Slik er naturen. Men så har det vært noen historier som har fått en lykkelig slutt også.
Ett år er gått siden jeg var på Losna sist, men slik føles det ikke. Alt er så kjent og kjært. Det har sikkert også noe med at det ikke skjer de store forandringene. Her er få spor av menneskelige inngrep i naturen. Landskapet ligger der – så godt som uforanderlig – fra år til år.
Det er godt at noe er som det alltid har vært. Det skaper en ramme av trygghet og ro i en verden som til tider ellers er uforutsigbar.
Embla koser seg. Hun får være mye ute og nyter friheten. I går var det noen sauer som var litt nysgjerrig. Embla lot dem være fred, men de syntes tydeligvis at hun kom litt nær deres enemerker. Et lite stang og bort med henne. Stakkars Embla fikk nok litt vondt, men tror hun kvapp mest.
Jeg har allerede prøvd boblebadet. Det var minst like herlig som jeg husket. Det er helt spesielt å sitte der samtidig som vi har verdens fineste utsikt. De fjellformasjonene blir jeg aldri lei av å studere. De minner meg om de fjellene du ser på den amerikanske prærien – stupbratte.
Ser dere ansiktet? Har alltid tenkt at dette så ut som Sitting Bull, men nå kom det opp en annen assosiasjon hahaha. Eller huff.
Været har faktisk ikke vært så verst heller. Tirsdagen var nydelig og vi kunne til og med grille! I dag er det noe grått, men ikke verre enn at det kan bli en fin dag til å komme oss på en tur.
Jeg har vært altfor slapp denne våren til å komme meg på tur. Det har blitt en og annen, men ikke noe regelmessig. Det merkes på kroppen – jeg mangler styrke i beina og har generelt hatt lite overskudd. Å synke ned i sofaen og bli der, gjør ikke saken bedre. Det er deilig der og da, men jeg får ikke akkurat påfyll av energi av det.
Likevel var det det som fristet mest i dag – i dag også får jeg vel nesten si. Men jo lenger jeg satt jo dårligere følelse fikk jeg. For skulle jeg virkelig la denne fine dagen også gå til spille?
Det satt virkelig langt inne å mobilisere vilje, det er jo den det hele står og faller på. Men i dag klarte jeg det! Jeg kom meg attpåtil på en tur det er lenge siden jeg har gått – nemlig til Viggohytten. Det er en populær turhytte i Kanadaskogen, på vei opp mot Gravdalsfjellet.
Askøy har mange fine turområder, og noen av disse har jeg utforsket tidligere.
Hit må jeg komme tilbake en dag jeg har enda bedre tid. I dag rakk jeg bare en kort tur, men med fuglekvitter og humlesurr “på øret” ble det en nydelig stund likevel.
Men se på de nydelige fargene!
Grønnfargene i skogen om våren er virkelig noe helt eget – så friske, intense og levende.
Det er en fantastisk innsats av de norske utøverne i OL. Jeg har ikke tatt en eneste medalje selv om det å komme seg ut på tur, faktisk føltes som en liten seier i dag.
Men dette er slik vinteren også kan være, og jeg må si at jeg foretrekker det fremfor snø og holke. Og når solen er fremme slik den var i går (og slik det er meldt fremover), er det nydelig.
Det var forresten akkurat 11 måneder til jul i går – jeg bare nevner det.
Det er lett å gå i surr av dagene i julen, men i dag er det lørdag. Trur eg. Jeg er fremdeles hos foreldrene mine, men i dag skal jeg hjem. Det var bare så godt å kunne slappe av etter turen i går og da orket jeg ikke tanken på å kjøre ut igjen. Har jo litt pakke nelliker å dra på. Fikk mye fint til jul, blant annet puslespill og matte, så det gleder jeg meg til å ta fatt på.
Selv om juledagene er over har jeg fremdeles mye å se frem til. I morgen er jeg bedt på middag og på mandag skal jeg på teater. Skal se “Så som i himmelen” og det gleder jeg meg til. Har hørt mye bra om forestillingen. Filmen har jeg sett mange ganger.
Jeg er så glad vi kom oss på tur i går. Det blir jo mye stillesitting i julen, og for noen også litt vel mye skjerm. Ingenting er da bedre enn å komme seg ut og skogen er en spennende lekeplass.
En skogstur gir også næring til fantasien. Dette så ut som en dinosaur – ventet nesten bare på at det skulle komme røyk ut av neseborene. Det perfekte klatrestativ.
Etter over to timer ute på tur i skogen, var det ekstra godt å sette seg i sofaen under teppet med en varm kopp kakao. Og – med verdens beste samvittighet!
Jeg fikk selskap på turen av min søster og yngste nevø, og det gjorde turen spesielt kjekk. Vi gikk først til Langaheia og så videre opp til Storhovden – begge disse toppene ligger i Kanadaskogen. En nydelig tur i et herlig terreng.
Utsikt fra Langaheia ned mot Stora Krokatjørn. Solen var fremme og skapte et magisk lys.
Trærne ser nesten ut som armer…
Vi var langtfra alene i skogen i dag, finværet hadde lokket mange ut. Flere hadde tent bål. Vi hadde et lite stopp på Storhovden hvor vi koste oss med litt medbragt, før vi tuslet ned mot bilen.
En fin dag som gjorde underverker for hodet mitt. Veldig glad jeg kom meg ut.
