Jeg er så glad for at jeg lever i en verden der det fins oktober ~ Lucy M. Montgomery
Det er jo veldig spesielt at naturen er på sitt aller vakreste like før den visner og går i dvale. Jeg har plukket ut et lite knippe bilder som viser det fantastiske fargemangfoldet høsten byr på. Noen av bildene kjenner dere kanskje igjen fra høstutfordringen.
Fargene spenner fra rødt og rosa via oransje, gult og gyllent til brunt og grønt. Et nydelig fargespill.
De siste dagene har det derimot for det meste vært grått. Grått – og vått. Det er jo også høsten, slik den kan være.
Måneden vi snart går inn i, står for meg som en mørk og grå måned. Jeg har av en eller annen grunn aldri likt november. Kanskje er det flere som føler det på samme måte, og kanskje er det nettopp derfor noen velger å starte julepyntingen allerede da. Selv synes jeg det er altfor tidlig.
Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over den nye turstien. Først og fremst var den betydelig kortere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde også trodd grusveien skulle gå helt ned til vannet, men der gikk det kun en ganske dårlig skogsti. Den skal visstnok bli oppgradert da.
Det er gjort mange arkeologiske funn i området, derfor har plassen overfor vannet fått navnet Steinalderplassen. Her holder de på å bygge et grindbygg, men dette er ikke ferdig ennå.
Det er nå et vakkert område og jeg kom meg ned til vannet – Gjeddevannet som det heter. Kan tenke meg at dette blir et populært sted for barnefamilier. Og så er det flott at de lager det til slik at også de med rullestol kan komme seg ut i skogen.
Jeg våknet helt forvirret i dag morges, overbevist om at det var hverdag og at jeg måtte stå opp og komme meg på jobb. Så gikk det plutselig opp for meg at det var lørdag og helg!
Åh, for en herlig følelse!
Den er verre motsatt vei, når jeg tror det er helg, men så går det opp for meg at det er det jo slettes ikke… den er vond.
I dag har jeg tenkt å utforske en ny tursti, også den i Kanadaskogen, men i en annen del av området. Jeg tror den ble ferdigstilt før sommeren, men ikke offisielt åpnet ennå. Vi får se hvor langt vi kommer.
Det betyr i hvert fall at jeg må hoppe i klærne og komme meg avgårde. Har slappet av lenge nok nå 😉
Apropos Frodiths høstutfordring – jeg så nesten mørkerødt i går da blogg.no lå nede. Hahaha. Midt i en viktig utfordring skulle altså portalen vedlikeholdes. Det må jo til, det forstår jeg, men irriterende er det likefullt.
Litt stiv og støl etter tirsdagens trening, dro jeg avgårde på tur etter jobben. Jeg skulle jakte på høstfarger, nærmere bestemt gammelrosa og mørkerød. Denne gangen valgte jeg en rute jeg ikke har gått på en stund. Opp Schnitlerskaret til Garpetjern, så videre langs Hellemyrsstien. En god runde, men vi tok det med ro, Embla og jeg.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan gå på trening uten å føle meg som en elefant blant gaseller, og heller kjenne at jeg er god nok akkurat som jeg er. Akkurat nå er jeg ikke helt der, og det er en litt vond følelse. Men – jeg møtte opp og jeg gjennomførte. Det får være godt nok.
Det blir derfor ingen tur i dag. Jeg ser frem til en ytterst rolig kveld foran tv’en. Oppdaget i går til min store glede at “The Tudors” er på Netflix! Elsker den serien og har den på dvd, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har en dvd-spiller…
Det er forresten fargen BRUN som gjelder i Frodiths høstutfordring i dag. Det er jo den store motefargen for tiden. Her er mine bidrag.
Det kom en dame gående i en oransje boblejakke, og det var sååå fristende å spørre om jeg kunne ta bilde hahaha. Alt for et godt blogginnlegg, men tror kanskje hun ville lurt på om det feilte meg noe.
Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med at jeg kom meg ut på tur i dag også. I morgen er det trening igjen så da blir det neppe noe mer aktivitet på meg. Spent på hvordan kroppen komme være denne gangen…
Jeg måtte grave litt i arkivet for å kunne løse Frodiths høstutfordring i dag, som er GUL. For etter å ha tilbragt flere timer på fotballbanen, krasjlandet jeg i sengen og da fikk gult bare være gult…
Kunne egentlig ha løst oppgaven veldig enkelt ved å legge til en stor sol, for her har det altså vært fint vær. I dag også, får jeg nesten si.
I dag er det fotball som står i fokus, og om ikke lenge drar jeg av gårde for å hente søster og nevø.
Det er ikke få helger som går med til slike aktiviteter, og jeg må si jeg beundrer alle foreldrene som står på for ungene sine. Som stiller opp, kjører til og fra treninger, møter opp på cuper for å heie fra sidelinjen, deltar på dugnader og alt annet som følger med.
Det har vært en nydelig høstdag i Bergen i dag! Jeg kunne bare ikke la denne dagen gå fra meg, så jeg trosset gangsperren og dro på tur rett etter jobb.
Det ble Krohnegården – et idyllisk friluftsområde på Melkeplassen. Jeg bodde jo i området for ganske nøyaktig 10 år siden, og da gikk jeg og de hundene jeg da hadde mye her. Det ble et fristed i en tid som var ganske så tung for meg.
Litt sol i fleisen – det gjorde godt nå, kjente jeg. Ikke minst det å kunne gå en runde og komme tørrskodd tilbake til bilen. Det så riktignok litt mørkt ut da jeg startet å gå, men heldigvis holdt det seg opplett.
Det er en stund siden sist tur, noe jeg har hatt skikkelig dårlig samvittighet for. Derfor var det ekstra godt å endelig komme seg ut og få bevegd seg litt igjen. Deilig temperatur var det også og helt vindstille.
Kanadaskogen har for alvor begynt å ikle seg høstens farger. Det er definitivt den mest fargerike årstiden – og kanskje også den vakreste tiden å være ute i naturen.