Men dette er slik vinteren også kan være, og jeg må si at jeg foretrekker det fremfor snø og holke. Og når solen er fremme slik den var i går (og slik det er meldt fremover), er det nydelig.
Det var forresten akkurat 11 måneder til jul i går – jeg bare nevner det.
Det er lett å gå i surr av dagene i julen, men i dag er det lørdag. Trur eg. Jeg er fremdeles hos foreldrene mine, men i dag skal jeg hjem. Det var bare så godt å kunne slappe av etter turen i går og da orket jeg ikke tanken på å kjøre ut igjen. Har jo litt pakke nelliker å dra på. Fikk mye fint til jul, blant annet puslespill og matte, så det gleder jeg meg til å ta fatt på.
Selv om juledagene er over har jeg fremdeles mye å se frem til. I morgen er jeg bedt på middag og på mandag skal jeg på teater. Skal se “Så som i himmelen” og det gleder jeg meg til. Har hørt mye bra om forestillingen. Filmen har jeg sett mange ganger.
Jeg er så glad vi kom oss på tur i går. Det blir jo mye stillesitting i julen, og for noen også litt vel mye skjerm. Ingenting er da bedre enn å komme seg ut og skogen er en spennende lekeplass.
En skogstur gir også næring til fantasien. Dette så ut som en dinosaur – ventet nesten bare på at det skulle komme røyk ut av neseborene. Det perfekte klatrestativ.
Etter over to timer ute på tur i skogen, var det ekstra godt å sette seg i sofaen under teppet med en varm kopp kakao. Og – med verdens beste samvittighet!
Jeg fikk selskap på turen av min søster og yngste nevø, og det gjorde turen spesielt kjekk. Vi gikk først til Langaheia og så videre opp til Storhovden – begge disse toppene ligger i Kanadaskogen. En nydelig tur i et herlig terreng.
Utsikt fra Langaheia ned mot Stora Krokatjørn. Solen var fremme og skapte et magisk lys.
Trærne ser nesten ut som armer…
Vi var langtfra alene i skogen i dag, finværet hadde lokket mange ut. Flere hadde tent bål. Vi hadde et lite stopp på Storhovden hvor vi koste oss med litt medbragt, før vi tuslet ned mot bilen.
En fin dag som gjorde underverker for hodet mitt. Veldig glad jeg kom meg ut.
Jeg våknet tidlig i dag og fikk ikke sove mer, så da var det bare til å stå opp. Bedre det enn å bli liggende og gruble. Det kommer det ingenting godt ut av. Fikk meg en rolig morgen slik jeg liker det før jeg så dro avgårde for å hente Embla. Hun har vært på besøk borte siden torsdag.
Det ble en liten tur i området bak Sartor før vi dro hjem igjen. Her ser det nesten litt høstlig ut, men kalenderen viser 6. desember. I morgen er det allerede andre søndag i advent.
Turen gjorde godt for et slitent hode. Frisk luft er aldri feil. Jeg får se om jeg kan fortsette med “innflyttingen” senere – noe må jeg i hvert fall få gjort. Men akkurat nå er det deilig å bare slappe av og ikke gjøre noe.
Det er jammen godt å kjenne at kroppen (og beinet!) fungerer igjen! I dag fikk jeg virkelig testet det, da vi tok en tur etter jobb.
Vi valgte å gå opp Permisjonsstien til Sandviksbatteriet. Det er en fin mosjonstur der kroppen får kjørt seg og pulsen øker i takt med stigningen. Jeg kjente ikke noe nevneverdig til kneet og det lover godt. Formen derimot har et stort forbedringspotensiale.
Tenk at vi allerede er midtveis i oktober! Snart er mørketiden over oss for fullt. Selv ser jeg frem mot det som er i vente – tanken på førjulstid i nesten ny leilighet gjør meg forventningsfull og glad.
Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste følelse – vi kom oss nemlig på tur! Vi har vært ute og gått i nesten to timer, hundene og jeg. Målet for turen var Pyttane.
Det er en relativt tung tur der veien svinger seg oppover mot toppen. Nå måtte jeg jo gjøre noen stopp underveis slik at hundene får sine små drikke- og snusepauser, så vi brukte ca én time opp.
Sist jeg gikk her kunne vi omtrent ikke se noe som helst. Tåken hang lavt. I dag var det flott utsikt fra alle kanter.
Høstfargene har virkelig satt sitt preg på fjellet og finere vil det bli jo lenger ut på høsten vi kommer.
Nå står ikke annet enn avslapping på programmet. Ha en fin lørdagskveld alle!
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Akkurat når man tror høsten har tatt over, kommer sommeren tilbake for en liten stund. I dag var temperaturen oppe i 22–23 grader. Likevel merkes det at høsten er i gang. Både det at løvet så smått har begynt å skifte farge og det spesielle lyset avslører årstiden.
Solen står litt lavere på himmelen, og det gir et mykere og varmere skjær over dagen. Skyggene blir lengre, og ettermiddagene får en gyllen tone som gjør fargene i naturen ekstra tydelige. Selv på en sommerlig dag som i dag minner lyset oss om at høsten er på vei.
Det ble en ny tur opp til Langaheia og rundt Stora Krokatjørn etter jobb og i dag hadde vi selskap. Jeg går gjerne alene, men det er koselig å ha noen å dele opplevelsene med av og til også.
Det ble en fin tur på rundt 55 minutter. Kanadaskogen byr på mange varierte og flotte stier, og for meg som trives i skogen passer denne turen helt perfekt. Jeg vurderte å fortsette opp til Storhovden, men valgte å la det være denne gangen.
Utsikten ned mot Stora Krokatjørn er nydelig. Jeg synes det ser ut som løvet så smått har begynt å skifte farge – ikke så rart kanskje, vi er jo bare litt over en uke unna den første høstmåneden.
I morgen må jeg nok prioritere husarbeid fremfor tur – med mindre jeg klarer å få tid til begge deler. Snart skal leiligheten males, og i samme omgang blir én vegg forlenget og en dør satt inn, slik at jeg får en lukket entré. Garderobeskapet som tidligere opptok mye plass i stuen er flyttet inn på gjesterommet, som etter hvert skal gjøres om til et kombinert hjemmekontor og hobbyrom.
Jeg gleder meg til alt står ferdig, men må innrømme at jeg synes selve planleggingsfasen er minst like gøy.
