Det er jammen godt å kjenne at kroppen (og beinet!) fungerer igjen! I dag fikk jeg virkelig testet det, da vi tok en tur etter jobb.
Vi valgte å gå opp Permisjonsstien til Sandviksbatteriet. Det er en fin mosjonstur der kroppen får kjørt seg og pulsen øker i takt med stigningen. Jeg kjente ikke noe nevneverdig til kneet og det lover godt. Formen derimot har et stort forbedringspotensiale.
Tenk at vi allerede er midtveis i oktober! Snart er mørketiden over oss for fullt. Selv ser jeg frem mot det som er i vente – tanken på førjulstid i nesten ny leilighet gjør meg forventningsfull og glad.
Nå sitter jeg i sofaen med verdens beste følelse – vi kom oss nemlig på tur! Vi har vært ute og gått i nesten to timer, hundene og jeg. Målet for turen var Pyttane.
Det er en relativt tung tur der veien svinger seg oppover mot toppen. Nå måtte jeg jo gjøre noen stopp underveis slik at hundene får sine små drikke- og snusepauser, så vi brukte ca én time opp.
Sist jeg gikk her kunne vi omtrent ikke se noe som helst. Tåken hang lavt. I dag var det flott utsikt fra alle kanter.
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
Akkurat når man tror høsten har tatt over, kommer sommeren tilbake for en liten stund. I dag var temperaturen oppe i 22–23 grader. Likevel merkes det at høsten er i gang. Både det at løvet så smått har begynt å skifte farge og det spesielle lyset avslører årstiden.
Solen står litt lavere på himmelen, og det gir et mykere og varmere skjær over dagen. Skyggene blir lengre, og ettermiddagene får en gyllen tone som gjør fargene i naturen ekstra tydelige. Selv på en sommerlig dag som i dag minner lyset oss om at høsten er på vei.
Det ble en ny tur opp til Langaheia og rundt Stora Krokatjørn etter jobb og i dag hadde vi selskap. Jeg går gjerne alene, men det er koselig å ha noen å dele opplevelsene med av og til også.
Det ble en fin tur på rundt 55 minutter. Kanadaskogen byr på mange varierte og flotte stier, og for meg som trives i skogen passer denne turen helt perfekt. Jeg vurderte å fortsette opp til Storhovden, men valgte å la det være denne gangen.
Utsikten ned mot Stora Krokatjørn er nydelig. Jeg synes det ser ut som løvet så smått har begynt å skifte farge – ikke så rart kanskje, vi er jo bare litt over en uke unna den første høstmåneden.
I morgen må jeg nok prioritere husarbeid fremfor tur – med mindre jeg klarer å få tid til begge deler. Snart skal leiligheten males, og i samme omgang blir én vegg forlenget og en dør satt inn, slik at jeg får en lukket entré. Garderobeskapet som tidligere opptok mye plass i stuen er flyttet inn på gjesterommet, som etter hvert skal gjøres om til et kombinert hjemmekontor og hobbyrom.
Jeg gleder meg til alt står ferdig, men må innrømme at jeg synes selve planleggingsfasen er minst like gøy.
Tur i tåkehavet i dag. Dette var «utsikten» fra Pyttane.
Men turen var fin og helt fri for plagsomme insekter. Det er en god stigning så jeg var rimelig svett da jeg kom opp.
Nam nam. Herlig med litt «nistemat» på veien.
Feeling blue – in the best way. Hihi!
Jeg kjenner at formen blir bedre for hver tur jeg tar. I dag var heldigvis temperaturen mer behagelig, noe som selvfølgelig hjelper på.
I morgen er siste dagen med sol på en stund, før regnet setter inn. Men jeg skal prøve å komme meg ut og gå likevel – nå gjelder det å holde tempoet oppe og ikke miste fremdriften.
Jeg er inne i en god periode nå. Selv om jeg sover dårlig om natten, klarer jeg å holde meg i aktivitet. Jeg kommer meg ut, og formen er absolutt på vei opp. I går kjente jeg det imidlertid godt i beina da vi var på vei opp Haganesfjellet – de føltes tunge som bly. Det er nok all gåingen i det siste som gjør seg gjeldende. Det positive var at pusten ikke var så aller verst. Nå gjelder det å holde formen ved like utover høsten og vinteren. Bør nok gå til anskaffelse av en hodelykt når kveldene blir mørkere.
Men ennå er det sommer og lenge lyst – heldigvis.
Det er forresten en god stund siden sist jeg gikk den turen til Haganesfjellet. Man kan komme seg dit fra flere kanter, men selv går jeg opp fra Li. Det er en fin og godt merket sti hele veien til toppen. Deler av veien går vi på berget og det er en jevn stigning opp. Veldig fint å gå – om man ikke har trøtte bein i utgangspunktet.
Sist vi gikk der hadde vi flere hunder med. De siste årene har flokken krympet fra fem til to. Jeg sier «flokken» selv om ikke Embla egentlig hørte til den sånn på ordentlig. Så litt rart er det å gå på steder der de andre pleide å være med. Samtidig er det jo adskillig lettere på alle måter å gå kun med én hver.
En båt skimtes langt der ute i havgapet. Lurer på hvor den skal?
Denne turen skal vi ta igjen i høst. Det var litt for mange blodsugere rundt oss i går så jeg følte vi gikk ekstra fort for å slippe unna. På toppen ble vi angrepet av en knottesverm, så vi knipset noen bilder i full fart og bega oss nedover igjen. Knott og klegg – de hører jo sommeren til på en måte, men plagsomme er de.
Turen ble likevel fin. Vi er heldige som har en så flott natur til fri benyttelse. Vi er i det hele tatt veldig heldige og privilegerte på alle måter i dette landet. Det er viktig å tenke på i disse dager hvor ondskapen rår flere steder i verden.
15 grader, litt sol, litt regn og litt sol igjen. Slik er ståa i dag. Vi har vært på tur utover mot Juvik her på Losna. En herlig tur og slettes ikke så tungt som jeg husket. Men så er det noen år – og kilo – siden jeg gikk her sist.
Her ser vi over mot Krakhella, der jeg kom med fergen mandag og hvor bilen står parkert. Fergen går også innom Losna, men det fergeleiet ligger på andre siden av øyen enn der vi er. Nå spørs det hvor lenge fergen fortsatt vil legge inntil Losna for politikerne er ikke så villige til å punge ut for ny fergekai til 64 millioner med de konsekvenser det får. Men en bro til 1,8 milliarder til en liten øy med 450 innbyggere, har de råd til. Snakk om prioriteringer.
Livet på Losna. Ro, natur, frihet. I dag skinner solen så det er bare å nyte. Det kunne nok vært en to-tre grader varmere, men så lenge solen er fremme er det herlig.
Embla koser seg. Hun lever det beste livet her og får gå mye løs. Hun var ikke mye høy i hatten i båten fra Krakhella og til Losna, men tødde fort opp da hun kom vel på land. Stresset hun har i byen er så godt som borte. Det er godt vi skal være her i to uker.
Jeg kom meg på nok en topptur i går – denne gangen gikk jeg til Pyttane på Sotra. Det føles som et helt liv siden jeg var der sist, og jeg hadde nok glemt hvor langt det egentlig er å gå. Man går i tillegg på asfalt noe som gjør det litt tyngre. Men det er jo flott at det er tilrettelagt slik at alle kan ha mulighet til å benytte seg av turveien, enten man kommer gående, syklende eller med barnevogn. Gode parkeringsmuligheter er det også blitt. Må legge til at jeg gikk fra Stølane – det er også andre veier opp.
De hvite kuplene på Pyttane er godt synlig fra der jeg bor. Det er to radartårn (søndre og nordre) og de ligger på hhv 330 og 329 meters høyde over havet. Herifra kan man også fortsette til Liatårnet som er det høyeste punktet på Sotra, men det orket ikke jeg. Det får bli en annen gang når jeg er blitt hakke mer sprek.
På dette siste bildet er det utsikt til flere av de fjellene som omkranser Bergen.
En herlig tur og fin avslutning på pinsehelgen.
I dag har bilen vært inne til service- og EU-kontroll. Det ble ikke noe opptur, for jeg må skifte både bremseklosser og bremseskive for å få den godkjent. Jeg var forsåvidt forberedt på det, men øynet et håp da jeg ikke hørte noe.
