Når det er som aller mørkest, når jeg trenger det som mest – hvor går jeg da for å finne roen?
Jo, UT. Hippokrates fra Kos sa at beste medisin er å gå. Han er siden blitt kalt “legekunstens far” og levde flere hundre år før Kristus. En klok mann.
Å gå i skogen gir meg ro. Men å finne en plass hvor jeg kan sitte og skue utover et vann – det gir meg den aller største roen.
Dette er helgens utfordring fra Utifriluft
Det var godt å komme seg ut på tur i dag. Jeg dro til Kanadaskogen og fulgte grusveien et stykke før jeg tok en sti videre gjennom skogen.
Her satte jeg meg ned på en stein og bare lot tankene fare for en stund.
Kunne nok blitt sittende lenger, men jeg måtte komme meg videre. En fin tur ble det i alle fall.
Noen turer krever litt ekstra viljestyrke for å gjennomføre – særlig når gradestokken viser rundt 26 grader(!), som den har gjort i dag.
Permisjonsstien starter ved Fjellveien og snor seg bratt oppover. Jeg puster og peser mens andre jogger – tilsynelatende lett – forbi. Formen min har et stort forbedringspotensiale, men jeg er stolt over at jeg kom meg av gårde. Det hadde vært så lett å bare dra hjem etter jobb og slenge seg på sofaen. Men – jeg kan love at sofakroken føles enda bedre nå.
220 trapper… puh!
Vel oppe på Sandviksbatteriet kan man nyte denne flotte utsikten.
Jeg klapper meg selv på skulderen og tusler nedover Munkebotnsveien mot Sandviken sykehus hvor bilen står parkert.
I går ble det koselig lunsj på Egon sammen med min mor, søster og nevø. I dag tur til Pyttane med venninnen min. En fin helg med andre ord!
Jeg har ikke vært på Pyttane siden i fjor høst. Glemmer hver gang hvor langt det er å gå, men så er jo gleden desto større når vi når toppen – 330 meter over havet.
Turen opp går på asfalt, ikke akkurat mitt favorittdekke, men det er jo fint at det er tilrettelagt også for de med barnevogn og rullestolbrukere.
Jeg kjenner det på kroppen at jeg har vært ute og gått i 2 timer, men klager ikke altså. Det er en deilig følelse.
Som dere ser var det fint vær. Det er også meldt nydelig og varmt til uken, men til tross for dette har høsten begynt å sette sitt preg på naturen.
I dag har Embla og jeg vært på en liten utforskertur i nærområdet. Jeg har lenge hatt lyst til å finne stien opp til Grøntua – en liten topp ikke så langt hjemmefra. Vi har faktisk prøvd å finne veien opp fra Brønndalen tidligere, men den gangen måtte vi gi opp da jeg ikke klarte å finne riktig sti.
I dag prøvde vi en annen rute. Vi tok bilen og parkerte ved Olsvik videregående skole, bare en 7–8 minutters kjøretur hjemmefra. Herfra fant vi enkelt veien opp mot Grøntua (182 moh), og det viste seg å være en fin og lett tur. Flott utsikt da!
Det er også mulig å gå Olsvikløypen, som går gjennom skogen mellom Brønndalen og Olsvik og videre opp til Grøntua. Løypen er tilrettelagt med blant annet skilt og klopper.
Her skal vi definitivt gå flere ganger.
Deilig å komme seg ut og vi var heldig med været også. Nå har det skyet til og i sted dryppet det litt.
Hverdagen er tilbake for fullt. Jeg skal ikke nekte for at det var tungt å begynne på jobb igjen – sånn er det alltid i starten, men kjekt å treffe kollegaer da. Og så har vi heldigvis sommertid ennå.
Sommer ja….det føles egentlig mer som høst, men både i går og i dag har det vært opplett etter flere meget våte dager. Skred og oversvømmelser har preget nyhetene, og tror dere ikke at garasjen igjen ble full i vann?? Ikke så mye som sist da, men vi måtte “evakuere” bilene. Skjønner ikke at det er mulig i et nybygg.
Det er ventet mer regn, så jeg har benyttet meg av disse dagene og kommet meg på tur. Veldig fornøyd med meg selv hehe. Kanadaskogen er en perle. Jeg prøver å holde litt tempo i motbakkene slik at jeg får brukt kroppen og så heller roe ned på flaten. Embla må jo også få lov til å snuse litt. Har et ørlite håp om at høsten kan gi oss noen flotte dager slik at vi kan få flere flotte turer.
Torsdag var det utflukt til lavatunnelen Raufarholshellir og til et geotermisk område på Seltun.
På Raufarholshellir var det en guidet tur. Tunnelen ble dannet for over 5000 år siden etter et vulkanutbrudd. Den er en av de lengste lavatunnelene på Island – 1360 meter lang. Temperaturen nede i tunnelen er på ca 4 grader året rundt.
Et kunstverk fra naturens side!
Siste post på programmet var Seltun. Det var jo litt å se, men det mest spennende var denne gjørmekulpen.
Vi kjørte gjennom Grindavík på denne turen og fikk se med egne øyne hvilke enorme ødeleggelser lavaen har gjort på infrastrukturen. Så sent som i fjor truet lavaen både bebyggelse og veier, og innbyggerne måtte evakueres. Flere steder var det laget store jordvoller for å stoppe lavaen. Veldig spesielt å ha sett dette.
Jeg er så glad for at jeg valgte å ta denne turen til Island. At jeg ikke lot frykten for det ukjente bestemme over meg. Alt blir som oftest bedre enn man tror på forhånd.
Svaret er JA!
Jeg er hjemme igjen etter en nydelig ferie på Island. Det var fem fantastiske dager fra start til slutt. Reiseleder Lucas var et hyggelig bekjentskap og det samme var resten av gruppen jeg dro med – 21 var vi tilsammen.
Vitus Reiser kan anbefales for dere som kunne tenke dere å prøve et slikt konsept. Det er jo ikke alltid man har noen å reise med og da er det jo genialt at det finnes slike alternativ. Det føltes både trygt og sutalaust. Ønsker du å være litt for deg selv, er det også mulig. Man går ikke oppå hverandre selv om man reiser som en gruppe. Det var vel det jeg “fryktet” mest før turen for jeg har jo et stort behov for alenetid, men det var ikke noe problem. Ville man for eksempel gå ut og spise for seg selv, så gjorde man det. Det blir også lagt opp til litt fritid der man kan gå på egenhånd og gjøre det en har lyst til.
Å dra til Island er dyrt så det er nok den ferien jeg har brukt mest penger. Men alt (utenom de måltidene vi selv kjøpte) var jo betalt for på forhånd. Frokost, en 3-retters fellesmiddag og en 2-retters lunsj var inkludert.
Dette blir ikke min siste gruppereise for å si det sånn. Jeg har mange steder jeg ønsker å se; Shetland, Skottland, Gardasjøen, Baltikumlandene osv.så her er det bare å begynne sparingen.
Et av de mange eventyrene jeg fikk med meg…. kommer i neste blogginnlegg hehe.
Vi har endel flotte fosser i Norge. Jeg har sett noen, blant annet Vøringsfossen. Jeg har ikke vært der etter at den enorme broen kom, så i dag ser man vel enda mer.
Likevel; Gullfoss er noe for seg selv. Mektig og vill.
En gang ønsket de å regulere dette til kraftproduksjonen, men takket være innsatsen til datteren til eieren, Sigridur Tomasdottir, er det i dag vernet for alltid. Det måtte altså en dame til.
I dag slutter mitt Island-eventyr for denne gang. Opp kl 0445 – det er harde bud hehe.
Men – jeg var på en spennende utflukt også i går så det vil selvsagt komme et innlegg om det også…
Det ble ikke tid til noe oppsummering av dagen i går – dessuten var jeg rimelig trøtt etter en dag med masse opplevelser. Geysirer, sprekker fra jordens indre og enorme fossefall er ikke hverdagskost for oss nordmenn. Det kommer ta tid å prosessere alle inntrykkene.
Turen i går startet fra hotellet kl 9 og første målet var Thingvellir. Her ble det første tinget holdt for ca 1000 år siden. Nasjonalparken ligger på den midtatlantiske ryggen og som følge av at de to platene (den nordamerikanske og den eurasiske) driver fra hverandre med 2 cm i året, blir det en kløft her. Du kan altså gå mellom de to kontinentene, noe jeg gjorde i går. Utrolig fascinerende! En gang vil Island bli delt i to.
Her står jeg med et bein på hvert kontinent hehe.
Der kirken ligger er trolig stedet hvor tinget ble holdt.
Neste mål var Geysir, de varme kildene.
Jeg finner ikke andre ord for å beskrive dette fenomenet som annet enn fascinerende og utrolig spennende. Selv om området stinket som råtne egg hahaha, kunne jeg nok tilbragt mer tid her.
Jeg fikk sett to utbrudd fra Strokkur, en av de mest aktive geysirene.
Gullfoss var siste destinasjon, men det må bli et eget innlegg.
Vi avsluttet selve dagen med felles middag. Kjempekoselig og i går fikk jeg pratet med flere som jeg ikke har hatt så mye med å gjøre.
