Grusomme minutter

Stemmen er omsider tilbake, men det tok jammen meg sin tid. Likevel er det for småtterier å regne når jeg tenker på hva andre går gjennom. Skammer meg av og til når jeg syter og klager over småting, men vi er jo oss selv nærmest, ikke sant? Uansett er det bra å reflektere over hvor heldige vi er, vi som er friske. Og at de gangene vi blir syke, er det stort sett av noe som går over.

…og der fikk innlegget en brå pause da jeg plutselig oppdaget at Embla var borte. Hørte noe krafsing og da jeg kom ut i hagen, syntes jeg at det var en liten glipe mellom gjerdet og veggen. Herregud, så redd jeg ble! Ropte, men kunne ikke se henne noensteder. Lette som en gal i huset – ingen Embla. Fór så ut og spurte naboer, ropte og lokket med godt. Syntes det var litt rart om hun hadde gått langt bort for hun er veldig knyttet til meg. Tilbake i leiligheten lette jeg igjen i alle rom (er ikke så mange rom her da) og ringte så bestevenninnen min. Hun hev seg i bilen. Jeg løp ut igjen og gikk denne gangen nedover veien. Spurte flere jeg traff, men ingen hadde sett snurten av henne. Bestevenninnen kom og da jeg kom tilbake til leiligheten, sa hun at hun hadde hørt henne. Men ante ikke fra hvor. Og plutselig hørte jeg også en lyd og…. den kom da virkelig innefra?

Hun hadde kommet seg inn i klesskapet!

Altså, skyvedøren var igjen så hvordan hun har klart det, aner jeg ikke. Men det spilte INGEN ROLLE! Hun hadde ikke forsvunnet, forvillet seg inn i skogen, falt ned fra en fjellhylle, blitt knabbet…ja, alle disse scenarioene gikk gjennom hodet mitt de 25 minuttene hun var «borte».

Dette er jo enhver dyreeiers største mareritt og jeg har jo opplevd det før. Den gangen gikk det halvannet døgn før hunden kom til rett. Denne gangen slapp jeg vente så lenge… så takknemlig!

Taus bergenser 🤪

Stemmen er helt borte. Får bare frem noen ynkelige pip om jeg prøver å si noe. Jeg var jo syk torsdag og fredag, men følte meg bedre i helgen. Søndagskvelden kjente jeg at jeg hadde sandpapir i halsen og mandag våknet jeg altså opp – uten stemme.

Jeg er altså noe så uvanlig som en taus bergenser 🤭 Må bare la stemmebåndene hvile så kommer jeg vel meg snart.

Nå er forresten biblioteket stengt. Altså arbeidsplassen min. Biblioteket skal pusses opp i løpet av sommeren, det skal males, vi får teppe på gulvet og nye reoler, møbler osv. Spennende! Nå gjenstår det å se når vi får åpnet igjen da. Til skolestart vil det ikke være ferdig. De har vel sagt 1. september, men jeg tviler… Er det én ting vi har lært gjennom flere rehabiliteringer, er at ting tar tid.
Lille gullet mitt. Været har vært så nydelig de siste ukene så Embla har omtrent bodd i hagen. Innimellom har det nok blitt i varmeste laget, og da har hun trukket inn i skyggen. Jeg forstår henne så godt. Jeg har ikke orket å sitte ute når solen har stått på som verst, men gud…kan ikke klage. Nå blir det noen dager med regn, men krysser fingre for at ikke dette var det vi fikk av fint vær denne sommeren.

 

Forespørsel fra BA

For noen dager siden fikk jeg en forespørsel fra BA (!), om jeg ville skrive et debattinnlegg ang det med  Pride og den kommentaren jeg hadde fått. De hadde blitt tipset om bloggen min.

Jeg holdt på å dette av stolen 😳

Men – siden jeg liker å utfordre meg, skrev jeg et innlegg. Det viste seg imidlertid at hun i BA hadde misforstått noe, hun trodde tydeligvis at det var den datteren jeg ikke har, som hadde fått denne meldingen (eller noe sånt). Jeg skrev da tilbake at det ikke var farlig, må si jeg hadde litt motstridende følelser rundt det hele uansett. Hun ville jo også ha bildet av meg 😳😳

Her kommer i hvert fall det jeg skrev:

Forrige helg gikk Pride-paraden av stabelen her i Bergen. Jeg deltok for første gang – forventningsfull, men også litt spent og nervøs. Nervøs fordi jeg hadde terrorhendelsen i Oslo i fjor friskt i minne. Politiet var dog godt synlige, så de tok tydeligvis ingen sjanser. Senere leste jeg at de hadde pågrepet en mann for drapstrusler i forkant av paraden. Glad er jeg for at jeg ikke visste noe om dét da, men dette viser jo bare frykten mange lever under.

Tusenvis hadde møtt opp for å gå i paraden eller se på. Det gode været la heller ikke akkurat noe demper på stemningen. De som sto oppstilt langs ruten bidro til den gode stemningen, de vinket med regnbueflagg og kom med heiarop. Det var usigelig godt å oppleve. Alt i alt ble dette en fin førstegangsopplevelse for meg.

Senere la jeg ut et innlegg på Instagram hvor jeg postet to videoer og ett bilde fra denne fine dagen, og la ut et sitat om det å være seg selv og være stolt av den du er. Det gikk ikke langt tid før jeg fikk en ufin kommentar som tydelig viste hva vedkommende mente om skeive mennesker. Jeg tok ikke denne kommentaren innover meg, jeg er godt voksen og vet hvem jeg er og hva jeg står for, men blir lei meg på vegne av alle dem som fremdeles er i skapet, som ikke tør stå frem og være synlige nettopp på grunn av slike mennesker.

Denne kommentaren er dessverre heller ikke enestående for mange kommentarfelt gjenspeiler jo nettopp slike holdninger. Noen mener også sågar at det ikke er nødvendig med Pride, at det blir for mye, «heterofile har jo ikke en slik feiring», men jeg mener at disse holdningene som kommer frem samt alle truslene, nettopp viser viktigheten av å ha en slik markering.

Vi har selvsagt kommet langt i dag, men det er jo takket være de som tok kampen før oss, som gikk i bresjen for at homofile skulle få like rettigheter. Ingenting er kommet av seg selv. Vi kan jo for eksempel ta kvinnekampen på 1970-tallet. Det var demonstrasjoner og paroler, en årelang kamp og de gikk ikke akkurat stille i dørene de heller.

Inntil to likekjønnede kan gjøre noe så uskyldig som å gå hånd i hånd på gaten som et hvilket som helst annet par, uten å risikere å få skjellsord slengt etter seg eller bli slått ned, har vi en jobb å gjøre.

Vår kloke konge sa i sin tale for noen år siden: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.»

Så enkelt – og likevel så vanskelig.

Gøy var det å bli spurt, selv om det ikke ble noe av ☺️

Fikk en så koselig melding…

Fikk en så koselig melding i kommentarfeltet på insta under et innlegg jeg la ut i går.

Jeg tar meg IKKE nær av dette. Det er bare trist å se hvor mange ignorante mennesker det er i verden. Den siste idiot er ennå ikke født…og det er veldig sant.

Tenk at enkelte kan bli så provosert over å se to mennesker være glad i hverandre! Om det så er to menn, to kvinner, en mann og en kvinne…det går jo ut på det samme. De må ha det vondt med seg selv. Når de så trekker Bibelen inn i dette (eller Koranen for den sakens skyld), ser jeg rødt!! Religion er roten til mye vondt – det er sikkert og visst. Nestekjærligheten er fraværende hos enkelte når det kommer til skeive.

Ser det også i andre kommentarfelt. Av og til tar nysgjerrigheten min overhånd og jeg bare må titte inn på facebookprofilen deres for å se hvilke type mennesker dette er. Paradoksalt nok har de ofte fine ordtak på siden sin, men tviler sterkt på at de forstår hva de betyr. Nå høres jeg kanskje litt fordømmende ut, men mange har også gått på «livets harde skole». Om det har noe sammenheng? Tja, ikke vet jeg, men flertallet har i hvert fall sin «utdannelse» der i fra.

Det var dagens utblåsing!

Livets første fotballkamp

Jeg har vært på fotballkamp i dag! Jepp, JEG! 😳 Det var riktignok en kamp for lilleputter hehe. Min nevø har begynt å spille fotball og i dag var det altså første «ordentlige» kamp ☺️ Han scoret flere ganger og hadde også noen gode gjennombruddspasninger (lærte ordet av min far haha). Jeg var mektig imponert og det var tydelig at dette likte han. Imponert er jeg også av alle de frivillige, alle de som stiller opp for å bidra.

Det var utrolig artig å være tilstede. Jeg hadde hentet min mor slik at også hun fikk være med. Er jo viktig å stille opp for disse små.

Her er supportergjengen 😆 Vi skulle IKKE heie og skrike…Neida. Hahaha. Tror dere vi klarte å stå stille?? 🤭

Dette har vært en topp helg!

Pride i Bergen

Jeg har deltatt på min første pride og det ble en fantastisk opplevelse i nydelig sommervær! Helt utrolig at det skulle bli så fint.

Jeg gikk med frysninger for det var følelsesmessig veldig sterkt. Hadde egentlig bare tenkt å stå på sidelinjen og se på, men det endte med at jeg gikk i toget 🙂 Stor stemning og masse folk. Det var også mye politi i gatene så de tok ingen sjanser tydeligvis.

Etterpå gikk vi til Pride Park hvor det var satt opp flere salgsboder. Etter å ha stått i kø lenge og vel, fikk vi omsider kjøpt oss noe å drikke. Og utrolig nok fant vi oss også et sted å sitte.

Dette har vært en topp dag! Var tidlig hjemme da for  det tar på å være blant så masse folk i så mange timer og så i den varmen.

Embla har vært på besøk på Sotra mens jeg var i byen. Veldig glad for at hun slapp å være alene, så tusen takk til mine gode venner som forbarmet seg over henne.

Nei til homseflagg

Bloggen neglisjeres på det groveste og det beklager jeg. Men jeg vil ha noe å formidle når jeg først skriver noe og det har jeg egentlig ikke hatt på en stund. Ikke annet enn hva jeg har gjort på osv. og det er vel kanskje ikke så veldig spennende. Dagene går uten at det skjer så veldig mye.

På lørdag skal jeg til byen og se på folkelivet i forbindelse med Pride og dét gleder jeg meg til! Første gangen jeg er i byen når det er Pride, så det er vel på tide. Juni er jo regnbuefargenes måned fremfor noe – til stor ergrelse for enkelte. Og jeg lar meg sjokkere gang på gang over hva folk kan få seg til å si og ikke minst, gjøre. Som å ta seg inn i andres hager og ta bort regnbueflagget, og legge igjen en lapp med «Ned med homseflagg opp med norsk flagg». Altså, hva gir du meg? Den siste idiot er ennå ikke født.

Det har vært bloggtreff flere steder i landet i helgen. Jeg kunne gjerne tenkt meg å være med, men nå ble ikke det prioritert denne gangen. Men all kred til de som gidder ta initiativ til slikt. Noen surket over at treffene ble lagt til samme helg, men alvorlig talt.   Vi bor jo tross alt i et land som rekker helt ned til Italia om vi snur det på hodet. Synes en slik reaksjon er smålig. Vær heller glad for at andre også fikk mulighet til å treffe medbloggere.

Fra søndagens tur rundt Ortuvannet i Fyllingsdalen. Yrende fugleliv. Flere bebiser er kommet til, men jeg så ikke snurten av de på min vei.