Det ER galskap, men herregud så gøy det er! Sier hun som var helt overbevist om at hun ikke hadde et eneste fotballgen i kroppen. Men det viser seg at det er umulig å ikke bli revet med når engasjementet, stemningen og spenningen tar over. Plutselig sitter jeg her og heier, jubler og lever meg inn i kampene. Hvem skulle trodd det?
I kveld så jeg kampen Norge – Elfenbenskysten sammen med familien. Jeg skrek slik da Haaland satte inn det siste målet at Embla stakkars gjemte seg.
Det ble noen fryktelig nervepirrende minutter før dommeren omsider blåste kampen av. Tror ikke jeg hadde orket ett minutt til.
Se det – i dag kom varmen! Slik skal det være i noen dager fremover, men når jeg går på ferie er vi tilbake til 14 grader og regn.
Jaja. Det skal bli godt med ferie okke som. Det vi ikke kan gjøre noe med, får vi bare droppe å irritere oss over.
Jeg har fikset brynene mine i dag. Det er en liten luksus i hverdagen som jeg unner meg. Ikke røyker jeg, drikker bare ved sjeldne anledninger og kjøper heller aldri ukeblader. Så penger på velvære – på det som får meg til å føle meg godt – bruker jeg med god samvittighet.
Den ene etter den andre av mine kolleger går ut i ferie. Heldigvis er vi noen igjen – det ville blitt fryktelig stille og kjedelig ellers. Men jeg kjenner jeg kommer mer og mer i feriemodus etter som det nærmer seg nå. Bare én uke igjen, så er det min tur.
Europa svetter, mens vi fryser. Nja, så ille er det vel ikke, men det er store forskjeller ja. Jeg er glad jeg ikke har planlagt noe tur til kontinentet for å si det sånn. 40+ mot 15 grader – da foretrekker jeg det siste. Men det hadde jo vært kjekt med noen grader høyere da.
Det er skremmende med disse klimaendringene. Disse hetebølgene krever årlig tusenvis av liv globalt. Bare i Frankrike var det over 40 som i løpet av noen få dager hadde druknet, indirekte som følge av varmen.
Jeg tåler varme svært dårlig – blir uvel og trøtt når temperaturen bikker 25. Da får brunfarge bare være brunfarge. Jeg er over det stadiet der jeg ligger og steker meg i solen. Å få litt farge er ok, men jeg orker ikke pine meg selv.
Foreløpig ser det nå ikke ut som det kommer bli et problem med den varmen her vestpå.
Men jeg håper det kan bli såpass varmt at jeg får meg et bad eller to, som her i Tennebekktjørna i fjor. Kanskje når jeg er i Oslo i slutten av juli?
Jeg har vært altfor slapp denne våren til å komme meg på tur. Det har blitt en og annen, men ikke noe regelmessig. Det merkes på kroppen – jeg mangler styrke i beina og har generelt hatt lite overskudd. Å synke ned i sofaen og bli der, gjør ikke saken bedre. Det er deilig der og da, men jeg får ikke akkurat påfyll av energi av det.
Likevel var det det som fristet mest i dag – i dag også får jeg vel nesten si. Men jo lenger jeg satt jo dårligere følelse fikk jeg. For skulle jeg virkelig la denne fine dagen også gå til spille?
Det satt virkelig langt inne å mobilisere vilje, det er jo den det hele står og faller på. Men i dag klarte jeg det! Jeg kom meg attpåtil på en tur det er lenge siden jeg har gått – nemlig til Viggohytten. Det er en populær turhytte i Kanadaskogen, på vei opp mot Gravdalsfjellet.
Å stå rett utenfor senteret og røyke, rett ved et skilt som viser at røyking er forbudt – er det greit?
Jeg vil si at det handler om mangel på respekt. Man bryter en regel med viten og vilje. Men bare fordi “alle andre” gjør det, betyr ikke det at jeg også kan gjøre det.
Å sette fra boss på et fellesområde og overlate til andre å fjerne det – er det greit?
Nei, selvsagt ikke.
Små handlinger virker kanskje ubetydelige hver for seg, men de sier ofte noe om hvordan vi forholder oss til regler, hensyn og respekt for andre. Kjenner jeg blir mektig irritert.
Joda, jeg kunne nok gjort jobben selv, men av og til er det godt å overlate alt til proffene. Tid er jo også penger.
For 3990 kroner fikk jeg en splitter ny bil… slik ser den i hvert fall ut innvendig nå.
Setene er renset, vinduene vasket. Hele bilen er grundig støvsuget – det dufter rett og slett ny bil. Jeg skulle hatt et bilde av hvordan den så ut før, men det spørs om jeg hadde turd å vise det. Så ille var det.
Dette var vel verdt pengene, men nå må det holdes rent og pent. Heretter er det ikke lov til å spise i bilen eller la små vofser sitte på setet (med bilbelte vel og merke!).
Handz on i Åsane fortjener en tommel opp. Greit nok; de tjener penger på å gjøre en god jobb, men det var noe med servicen de også viste. Så smilende og imøtekommende. Kan anbefale de på det varmeste.
Etter 1 år og 5 måneder med tannregulering kunne jeg i dag endelig ta den av. Det skal bli godt å gå sommeren i møte uten regulering, må jeg si – samtidig har tiden gått fort. Og til tross for litt vondt her og der angrer jeg ikke et sekund nå som jeg ser resultatet.
Det er utrolig hva de kan få til. Selv kjeveortopeden var overrasket over den store forvandlingen – han hadde ikke trodd at resultatet kom til å bli så vellykket.
Det er kanskje ikke så lett for dere å se, men bittet mitt er blitt helt annerledes enn det var. Jeg hadde et veldig dypt bitt, og tennene vendte innover. Jeg husker at jeg reagerte da reguleringen ble tatt av i underkjeven – tennene så plutselig så mye større ut. Men det var jo bare fordi de nå var blitt så mye rettere.
Jada, jeg holder fortsatt på med å lære meg tysk. Ca 10 minutter hver dag – da blir det overkommelig. Og så er det denne streaken da, kan ikke bryte den.
Streak er kort og godt en uavbrutt rekke av hendelser eller handlinger. Ungdommene er gjerne opptatt av dette, man sender daglige bilder på snapchat for eksempel. Hopper man over en dag er streaken brutt.
Det går rett og slett litt sport i dette for meg. Og så er det gøy for det er utrolig hvor mye man lærer. Jeg må bare legge fra meg dette ønsket om perfeksjon – jeg kan ikke regne med å skulle snakke tysk som en innfødt. Målet må jo være å forstå og kunne gjøre seg forstått.
De siste dagene har det blitt merkbart færre studenter på campus. Biblioteket, som vanligvis syder av liv og aktivitet, er nå nesten folketomt. I dag har det knapt vært besøkende innom.
Om ikke lenge begynner også de ansatte å ta ferie, og da blir det enda stillere i gangene. Selv har jeg tre uker igjen på jobb før ferien begynner.
Nå er det meldt litt bedre vær, men det er ærlig talt lite ved de siste ukene som har minnet om sommer. At vi allerede er godt inne i juni, er nesten vanskelig å forstå. Det har bøttet ned og dagen i dag er intet unntak. Synes synd på de stakkarene som er på Bergenfest…
Jeg har ennå ikke gått med sandaler og vi skriver 12. juni! April ble ikke den måneden vi håpet på. Det var mye oppholdsvær, men en sur og gjennomtrengende vind. Mai pleier vanligvis ikke svikte, men det gjorde den til gangs i år. Så vær så snill, juni – du kan vel bedre enn dette?
Vi får legge vår lit til juli. Det er jo tross alt da det gjelder for min del.
Det er i hvert fall ikke noe som står i fare for å tørke ut. Denne nydelige rhododendronen står utenfor blokken til foreldrene mine og det virker som den har tålt all nedbøren. Selv er jeg noenlunde vanntett.
Jeg hadde tysk i 5 år på skolen, men det er lite som sitter igjen. “Ich bin, du bist, …” det er på dette nivået. Jeg hadde neppe kunne ført en samtale på det grunnlaget. Noe av grammatikken sitter, men egentlig føles de årene totalt meningsløse. Hører andre sier det samme så hvilke utbytte fikk vi? 5 år med tysk og to år med fransk, og jeg kan fint lite.
Vi snakket for lite. Det var hovedvekt på å skrive og så tror jeg måten å lære på ble for teoretisk. Aner ikke om dette er noe de har endret på i dag, men jeg husker ennå panikken jeg fikk da jeg kom opp i fransk muntlig på videregående. Vi hadde omtrent ikke snakket, praktisert språket.
Jeg har lenge tenkt at det hadde vært kjekt å friske opp igjen kunnskapen – i hvert fall på tysken. Så da noen på jobb snakket om appen Duolingo og hvor grei den var, fikk jeg lyst til å prøve den ut. Her kan man bestemme selv hvor mange minutter pr dag man har lyst til å øve seg. Når det ikke er snakk om så mye, blir det også mer overkommelig.
Kanskje jeg kan lære meg nok til at jeg i hvert fall kan klare å føre en enkel samtale. Til nå kan jeg presentere meg («Ich bin Vibeke») og si hvor jeg kommer fra («Ich komme aus Norwegen»). Jeg kan også bestille meg en kaffe: “Ich hätte gerne einen Kaffee, bitte”. Eller en annen variant: “Tee und Kekse, bitte”.
Ambisjonsnivået bør nok ikke legges altfor høyt, hahaha.
Jeg lærer meg i hvert fall ordene, og deres tilnærming til språklæring føles mye enklere. Det repeteres en del, men det er en fordel for da er det lettere å huske. Det er faktisk gøy, synes jeg!
Og så er det god hjernetrim. DET er viktig i min alder. Vi snakker mye om trening av kroppen, men glemmer kanskje at trimming av hjernen er vel så viktig. Mental trening bidrar blant annet til å forbedre hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg merker at evnen til å huske er blitt dårligere, så tenker dette er en grei måte til å trene opp husken.
