Jeg hadde tysk i 5 år på skolen, men det er lite som sitter igjen. “Ich bin, du bist, …” det er på dette nivået. Jeg hadde neppe kunne ført en samtale på det grunnlaget. Noe av grammatikken sitter, men egentlig føles de årene totalt meningsløse. Hører andre sier det samme så hvilke utbytte fikk vi? 5 år med tysk og to år med fransk, og jeg kan fint lite.
Vi snakket for lite. Det var hovedvekt på å skrive og så tror jeg måten å lære på ble for teoretisk. Aner ikke om dette er noe de har endret på i dag, men jeg husker ennå panikken jeg fikk da jeg kom opp i fransk muntlig på videregående. Vi hadde omtrent ikke snakket, praktisert språket.
Jeg har lenge tenkt at det hadde vært kjekt å friske opp igjen kunnskapen – i hvert fall på tysken. Så da noen på jobb snakket om appen Duolingo og hvor grei den var, fikk jeg lyst til å prøve den ut. Her kan man bestemme selv hvor mange minutter pr dag man har lyst til å øve seg. Når det ikke er snakk om så mye, blir det også mer overkommelig.
Kanskje jeg kan lære meg nok til at jeg i hvert fall kan klare å føre en enkel samtale. Til nå kan jeg presentere meg («Ich bin Vibeke») og si hvor jeg kommer fra («Ich komme aus Norwegen»). Jeg kan også bestille meg en kaffe: “Ich hätte gerne einen Kaffee, bitte”. Eller en annen variant: “Tee und Kekse, bitte”.
Ambisjonsnivået bør nok ikke legges altfor høyt, hahaha.
Jeg lærer meg i hvert fall ordene, og deres tilnærming til språklæring føles mye enklere. Det repeteres en del, men det er en fordel for da er det lettere å huske. Det er faktisk gøy, synes jeg!
Og så er det god hjernetrim. DET er viktig i min alder. Vi snakker mye om trening av kroppen, men glemmer kanskje at trimming av hjernen er vel så viktig. Mental trening bidrar blant annet til å forbedre hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg merker at evnen til å huske er blitt dårligere, så tenker dette er en grei måte til å trene opp husken.
Tschüss!






