Mental trening

Jeg hadde tysk i 5 år på skolen, men det er lite som sitter igjen. “Ich bin, du bist, …” det er på dette nivået. Jeg hadde neppe kunne ført en samtale på det grunnlaget. Noe av grammatikken sitter, men egentlig føles de årene totalt meningsløse. Hører andre sier det samme så hvilke utbytte fikk vi? 5 år med tysk og to år med fransk, og jeg kan fint lite.

Vi snakket for lite. Det var hovedvekt på å skrive og så tror jeg måten å lære på ble for teoretisk. Aner ikke om dette er noe de har endret på i dag, men jeg husker ennå panikken jeg fikk da jeg kom opp i fransk muntlig på videregående. Vi hadde omtrent ikke snakket, praktisert språket.

Jeg har lenge tenkt at det hadde vært kjekt å friske opp igjen kunnskapen – i hvert fall på tysken. Så da noen på jobb snakket om appen Duolingo og hvor grei den var, fikk jeg lyst til å prøve den ut. Her kan man bestemme selv hvor mange minutter pr dag man har lyst til å øve seg. Når det ikke er snakk om så mye, blir det også mer overkommelig.

Kanskje jeg kan lære meg nok til at jeg i hvert fall kan klare å føre en enkel samtale. Til nå kan jeg presentere meg («Ich bin Vibeke») og si hvor jeg kommer fra («Ich komme aus Norwegen»). Jeg kan også bestille meg en kaffe: “Ich hätte gerne einen Kaffee, bitte”. Eller en annen variant: “Tee und Kekse, bitte”.

Ambisjonsnivået bør nok ikke legges altfor høyt, hahaha.

Jeg lærer meg i hvert fall ordene, og deres tilnærming til språklæring føles mye enklere. Det repeteres en del, men det er en fordel for da er det lettere å huske. Det er faktisk gøy, synes jeg!

Og så er det god hjernetrim. DET er viktig i min alder. Vi snakker mye om trening av kroppen, men glemmer kanskje at trimming av hjernen er vel så viktig. Mental trening bidrar blant annet til å forbedre hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg merker at evnen til å huske er blitt dårligere, så tenker dette er en grei måte til å trene opp husken.

Tschüss!

Bildet er tatt av Steve Buissinne fra Pixabay

Som man reder

Som man reder… eller noe i den dur.

Skjønner det kan bli vanskelig å få tømt bosset de kommende ukene. Måkene passer jo så utrolig godt på sine små at de omtrent går til angrep om man nærmer seg.

Håper nå likevel at hun her får ligge i fred. Det er faktisk ulovlig å fjerne reir og egg i hekketiden. Og selv om jeg forstår at det kan være frustrerende å ha dem i nærheten, har de store nytteverdi. De er blant annet flinke til å rydde opp etter oss.

Uten måker ville det for eksempel vært langt flere rotter enn det allerede er. Noe å ha i tankene neste gang man irriterer seg over bråket.

Man skal ikke plage andre…

Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.

Kardemommeloven er en fin leveregel og en påminnelse til oss alle om å behandle andre mennesker med respekt. Enkle, men verdifulle ord som ikke kan gjentas for ofte.

De fleste vet hva det vil si å vise folkeskikk. Det betyr at man oppfører seg ordentlig, er høflige og viser respekt for sine medmennesker. Likevel skjer det noe når vi sitter bak en skjerm – det er som om alle normer og regler bare opphører å eksistere. Da er det plutselig lov å harselere, latterliggjøre og angripe andre. Det man vanligvis ikke ville sagt ansikt til ansikt, kommer lettere ut når man sitter bak en skjerm.

Vi ser det overalt; i kommentarfelt, ulike diskusjonsfora – og på blogg. Folk tillegges meninger de absolutt ikke har, ting vris og vendes på, det kveruleres og angripes. Å holde seg til sak er tydeligvis ikke enkelt og slipper man opp for argumenter, er personangrep lett å ty til.

Bak hvert navn og hver profil finnes det et menneske hvis sko du ikke har gått i. Tenk på det neste gang du sitter der og skal skrive en kommentar eller et motsvar.

Måten vi kommuniserer på påvirker ofte hvordan andre reagerer i sine svar. Det vil da si at dersom du inntar en spydig og aggressiv tone, er det lett at du blir møtt med det samme igjen. Bruk av spydigheter og skjellsord er ikke akkurat veien å gå dersom du ønsker å nå andre med ditt budskap. Snarere tvertimot.

I lang tid nå har det vært harsellert mye med kongehuset i kommentarfeltene. Det har blitt stilt spørsmål ved timingen av pressemeldingene om kronprinsessens sykdom. Samtidig har det også vært diskusjoner om hvor alvorlig sykdommen faktisk er, og om synlige hjelpemidler som nesekateter kan påvirke hvordan offentligheten oppfatter situasjonen. I så fall er jo dette gjort med hensikt osv. Spekulasjoner og ryktespredning uten rot i virkeligheten.

Mette-Marit gjorde en stor tabbe da hun innledet et vennskap med Epstein. Det kan vi alle være enige om. Men hvor lenge skal media og folk gnåle om dette? På enkelte diskusjonsfora er det side opp og side ned med det samme. Og nå det siste: hvor egoistisk er det ikke å spille på sykdommen din for å få datteren hjem fra studier i utlandet.

Det er til å bli kvalm av. Det er så ufint å sitte der og spekulere i andre menneskers motiver. Alle med litt medfølelse skjønner vel at det er godt for familien å få være sammen etter alt de har stått i. Der er det ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.

Kollektiv mobbing kaller jeg det.

Bildet er tatt av Veronika Andrews Andrews fra Pixabay