Bare få dager igjen og så er det offisielt høst. Forstå det den som kan. Foreløpig er det ok temperaturer, men det svinger fort. Men ser jo at det mørkner tidligere. Klokken er nå ca 22 og ute er det svart.
Jeg har fått «nytt» soverom siden sist! Herlighet så fint det ble og jeg er så glad for at jeg gikk for Evening Green – en nydelig grønnblå farge. Mer grønn enn blå da. Rommet er ikke helt ferdig da, lampen på veggen skal selvsagt flyttes og jeg skal få meg en taklampe. Kommode fra Ikea er på vei. Gardiner skal opp. Kanskje jeg skal ha et lite teppe… får se. Så skal det kommer bilder på veggen så klart.
Jeg er heldig. Har sagt det før, og sier det igjen; er så takknemlig for at jeg i det hele tatt har min egen lille leilighet. At jeg hadde råd til å kjøpe. Det er så mange som aldri kommer inn på boligmarkedet en gang og nå som renten har steget igjen, vil drømmen om å eie for mange forbli nettopp det; en drøm.
Jeg er heldig på så mange måter. Trygg og god jobb, sikker inntekt og det viktigste av alt – en så fin familie og gode venner! Det er ikke noe jeg tar for gitt.
Kl er 21 og jeg sitter ute på terrassen. Sommeren har kommet tilbake – om enn kun på kort visitt, men vi tar i mot det vi kan få. Vi går fort mot høst nå; skolen er i gang og det blir tidligere mørkt selv om det ennå er ganske lyst da.
Det er fredag og jeg har allerede vært på jobb i to uker. Vi har stengt pga oppussing så det er rimelig stille ennå. Litt deilig må jeg innrømme… det blir tidsnok travelt.
Men det kommer bli så fint! Viser noen bilder for de spesielt interesserte. Her er den nye skranken. I dag kom det også nye lamper (de er ikke med på bildet).
Teppe på gulvet for å få litt mer demping… spent på hvordan det blir senere når studentene kommer tråkkende inn med snø og slaps, men antar de moderne teppene er laget for å tåle det. Vi mangler fremdeles bokreoler og møbler, så er spent på hvordan det blir når det er på plass.
Det er uansett kjekt å få lokalet mer i tiden. Det har bare vært gjort små endringer siden dette var nytt i 1995.
Ellers? Jeg har begynt på Wegovy i dag etter å ha gått lenge på Ozempic. Veldig spent på om det vil få fortgang på min livsstilsendring. Jeg har riktignok gått ned siden nyttår, men ikke så mye som jeg hadde håpet. Merker i hvert fall at jeg har begynt på ny dose, for er ikke mye jeg klarer å få i meg før jeg er stappmett. Lovende!
I går var jeg på en aldeles fantastisk tur! Turen gikk til Telavåg skole der vi parkerte, og så fulgte vi en godt opp merket sti gjennom et herlig kulturlandskap – helt ut i havgapet! Dette var en ganske lett tur, ingen spesiell stigning, men altså…! Hit skal jeg igjen.
Vi var jo en tur til Telavåg i fjor sommer. Da ruslet vi bare litt rundt og var blant annet innom Nordsjømuseet. Telavåg har jo en helt spesiell plass i historien fra 2. verdenskrig. Mange flyktninger ble hjulpet over til Shetland her i fra og bygden fikk virkelig kjenne Terbovens vrede. Samtlige hus ble brent ned, mennene tatt til fange og siden ble også kvinner og barn internert. Det er veldig spesielt å gå rundt der med denne vissheten. Telavåg ligger forøvrig på Sotra, i Øygarden kommune.
Men i går ble det altså tur på kyststien helt ut til Grana.
Så skriver vi august. Jeg har kun tre dager igjen av ferien min. Gleder jeg meg til å begynne på jobb igjen? Tja, blir jo kjekt å treffe kolleger og jeg VET nå at overgangen fra ferie til jobb går lettere enn jeg frykter, men nei; akkurat nå gleder jeg meg ikke. Disse ferieukene har gått så fort! Synes ikke det er så lenge siden jeg satte meg i bilen for å dra til Losna.
Været har vært litt ymse, men kan ikke klage på været de siste ukene av ferien min i hvert fall. I skrivende stund sitter jeg på terrassen min og bare slapper av mens Bertha gjør jobben inne.
Ble veldig sen start på meg i dag for kl 05 hadde jeg fremdeles ikke sovnet. Min egen feil som sov middag i går. Men men. Var på tur før det da, så målet mitt om 7500 skritt nådde jeg med glans. Endte på ca 9600 faktisk.
Det går litt lang tid mellom hvert blogginnlegg nå. Tiden strekker ikke alltid til, og ikke har jeg så veldig mye å skrive om heller. Men å slutte helt sitter litt langt inne. Jeg koser meg jo også med denne bloggen, den er blitt en del av meg. Jeg blogger om ufarlige ting, kjedelig kanskje i noens øyne. Helst skal man være samfunnskritisk og skrive lange avhandlinger, men det har ikke vært meg…
Jo, jeg kan ha sterke meninger og innimellom kommer det til uttrykk også her på bloggen, men tenker andre er flinkere enn meg til det, så da overlater jeg det til de. Jeg orker rett og slett ikke forholde meg til alt det fæle som skjer i verden for tiden. Kall meg gjerne en struts, men jeg orker bare ikke…
