Jeg blir alltid tankefull når jeg har fulgt noen til graven. En dag skal jeg selv sitte der og ta farvel med egne foreldre – det er en tanke som nesten ikke er til å holde ut. Men jeg vet jo at det er slik livet er, og jeg skal jo selv også dø en dag. Det skal vi alle. Er det én ting som er sikkert, er det nettopp det. Når det skjer vet vi jo ikke – døden kommer ofte når du venter det minst.
Derfor er det så viktig å ikke ha noe usagt den dagen det skjer, ikke ha noe uoppgjort. Livet er for kort til å kaste det bort på krangling om bagateller.
Det ble i hvert fall en verdig og vakker avskjed. Mine tanker går til de som har mistet en som sto de nær.
I går var det altså ett år siden jeg overtok nøklene til mitt nye hjem! På selveste vaffeldagen hehe. Jeg trives så godt her, og dette er definitivt mitt hjem nå. Har så smått begynt å planlegge å male soverommet mitt (i første omgang), og har funnet flere flotte farger. Det skal gå i grønt, for vil ha en farge som skaper en litt kjølig følelse. Akkurat nå heller det mot en farge som heter Balance.
I stuen vurderer jeg Soothing Beige, men nå får jeg konsentrere meg om soverommet.
Ellers går det fremover med meg, heldigvis. Har hatt en alle tiders helg som startet med at jeg hentet min lille nevø i barnehagen og kjørte ham ut til besteforeldrene, hvor han skulle være til lørdag. Fredagskvelden var vi nede på fotballbanen og koste oss, og det bar tydelig at han ikke ville at tante skulle dra hjem. Han hang rundt halsen min da jeg sa hadet til han. Varmer et tantehjerte 🤍
Lørdag dro jeg ut til mine bestevenner hvor jeg ble til i dag. Det er så godt å være sammen med mennesker der man ikke trenger forestille seg. Er man trøtt, så kan man ha en rolig kveld sammen. Trenger ikke finne på noe, men bare være sammen. Veldig avslappende.
Nå i kveld har jeg hatt et møte og resten av kvelden skal jeg bare slappe av. Har begynt å se Exit (treg som vanlig, jeg altså) og den er jo veldig godt laget da! I tillegg er det gode skuespillere. Andre som ser?
Jeg skal prøve å være litt mer aktiv her inne nå som formen igjen er stigende. Embla er også blitt helt seg selv igjen etter livmorbetennelsen og det er så godt å se! Nå tenker jeg vi igjen kan begynne å gå på lengre turer.
Dette har vært en utrolig kjekk helg! Først ansiktsbehandling og pizzakos med min mor, så koselig kveld sammen med både min mor og far. Jeg overnattet og så hadde vi jo en feiring av meg i dag sammen med resten av familien. Min mor disket opp som vanlig, laget middag og til dessert ble det hjemmelaget eplekake. Tusen takk🤍 Fikk gaver også av begge nevøene mine 🤍🤍
Så veldig fornøyd med feiringen av min 55-års dag (jeg klarer bare ikke få det tallet inn i hodet mitt!!).
Ellers har det vært en helg og dag til ettertanke. Blir sånn når man har noen i familien som nå ligger på det siste. Det er jo livets gang, men likevel… Tankene har i hvert fall gått mye til vedkommende og de nærmeste i dag.
Da blir takknemligheten ekstra stor over at jeg faktisk i en alder av 55 ennå har begge mine foreldre. Jeg har jo nevnt det før, men tenker mye på det. Én dag må også jeg klare meg uten de, men det er en tanke jeg nesten ikke klarer tenke ut. Derfor er det så viktig å sette pris på de stundene man faktisk får sammen🤍
I dag har velvære og kos stått i fokus. Min mor og jeg fikk begge gavekort på ansiktsbehandling til jul, og i dag fikk vi endelig brukt de.
Det var fantastisk godt! Halvannen time med massasje, ansiktspleie, maske og brynsbehandling – jeg kunne ligget der og blitt behandlet i minst et par timer til. Etterpå gikk vi på Peppes. En skikkelig kosedag og verdifull mor-datter tid 🤍
I morgen blir det mer familietid – da skal dagen min som var onsdag, feires med resten av familien. Det blir kjekt.
I dag kom beskjeden jeg har ventet og håpet på – dyrlegen ringte og fortalte at den kulen de fant i livmoren til Embla, IKKE var ondartet! For en lettelse! Beste bursdagsgave jeg kunne fått.
Jepp, jeg er 55 år i dag. Uansett hvordan jeg snur og vender på det tallet, så blir det 55. Føler jeg meg som en 55-åring? Nope. Det er nå heldigvis ikke tallet som definerer hvordan jeg skal føle meg heller. Inni meg er jeg den samme – om jeg er 30, 40 eller 55. Men jeg er på en mye bedre plass i livet nå enn den gang. Solen skinner og dere vet hva det betyr?? Når det er pent vær på ens bursdag, da har man vært snill. Hahaha. Så nå kan dere tenke etter: hvordan var været på dagen deres? 😆
Jeg har bevilget meg en fridag idag og det har vært deilig. Nå er jeg hos foreldrene mine, fått både gave og kake ++. Senere blir det middag hos gode venner.
Denne dagen delte jeg forøvrig tidligere med min mormor, så sender henne en god tanke 🤍
Det er jo en trend dette å vise frem mat man har laget – jeg har jo selv gjort det hehe, så her kommer kveldens mat ~ fajitas!
Jeg er ingen gourmetkokk, men syntes dette så lekkert ut, eller hva? Godt var det også og lenge siden jeg hadde det sist. Kjøkkenet ser bombet ut da… slik blir det når Vibeke styrer. Tenker hver gang at jeg skal gjøre som disse tv-kokkene, ha alt av ingredienser klart, men noe i universet vil ikke ha det slik. Det blir kaos okke som.
Jeg er ikke noe glad i å lage mat, og tyr ofte til lette løsninger. Som å kjøpe mat i kantinen på jobb. Men jeg synes bare det er sååå kjedelig å lage mat og vil heller bruke tiden til andre, mer gøye ting. Som å gå tur når været tillater det. Akkurat nå blir jo turene reduserte pga Embla, men sånn ellers prioriterer jeg det fremfor å kokkelere. Men ja, jeg vet jo at jeg bør bli flinkere til å lage meg sunn mat. Er så mye man bør…
Huff, blir rent sliten av å tenke på alt man bør! Nå er det kun én ting jeg bør og må gjøre, og det er å lufte Embla for kvelden. Lite fristende å gå ut, men nå er det ingen bønn.
Embla kommer seg for hver dag. Hun vil helst ligge tett inntil meg og det får hun jo lov til. Ingenting er bedre enn mammakos når en ikke er 100% frisk.
Ute er det kommet et lass med snø. Kjekt for ungene, men selv kunne jeg vært det foruten nå. Den kommer liksom noen måneder for sent, føler jeg. Jaja, hjelper uansett lite hva jeg mener – været er nå som det er uansett.
Dette er forøvrig min siste helg som 54-åring. Det kan jeg også mene mangt og meget om, uten at det hjelper noe særlig det heller. Og som vår kjære konge sier; man føler seg jo sjelden så gammel som tallet tilsier. Selv om jeg siste uken har følt meg litt gammel da…. Det har i hvert fall blitt mye hvile etter jobb.
Det går fremover med Embla, selv om hun i dag har vært litt preget. Det har begynt å gro, så hun plages nok litt med det. Men hun spiser bra (det som smaker godt da) og drikker. Nå krysser jeg bare fingre for at den klumpen ikke er ondartet… Håper på svar i neste uke.
Ble stille fra meg i går, men jeg var rett og slett for trøtt til å få noe ned på “papiret”. Det ble en laaang hvil og senere egenpleie i form av dusj og rens av ansikt. Akkurat det kan faktisk anbefales om du føler deg litt grå og ufiks.
Jeg sovnet 😵 Merket at øynene mine bare ble tyngre og tyngre da jeg satt og skrev på dette innlegget.
Bedre med grønn enn grå, eller hva? Haha. Ja, slik tilbrakte altså jeg kvinnedagen. Jeg deltok også på et teammøte da, så ble litt business kombinert med «pleasure» (som jo også er jobb da).
Og bare for å ha det sagt; jeg ser virkelig opp til alle dere som engasjerer dere om det så er 1. mai eller 8. mars. Jeg står ikke på barrikadene, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, at jeg ikke følger med. Jeg er bare ikke helt…der. Men ære være dere som stiller opp.
Men dere. Vi er i snart halvveis i første vårmåned – HVOR BLIR VÅREN AV?? Her er det i stedet kommet kulde – fra Sibir(!) 😳 Lenge siden det har vært så kaldt i Bergen.
På søndag gikk hun på en 3 1/2 timers tur – i dag ble hun hasteoperert for livmorbetennelse. Stakkars Emblamoren min 🤍 Nå ligger hun her i sofaen, temmelig groggy.
Jeg klandrer meg selv at jeg ikke dro til dyrlegen mye før, men av og til er det vanskelig å se om en hund er syk. De er veldig flinke til å skjule smerte. Allmenntilstanden har vært god, men jeg har vært urolig for har sett blodflekker. Hun hadde løpetid før jul og da jeg igjen så blodflekker i januar, tenkte jeg det var en hormonforstyrrelse. For hun har hatt god appetitt, vært kvikk og fin på alle måter.
Nå i kveld er hun tydelig preget, skal bare ligge inntil meg. Jeg sitter nå her, tenker hun skal få all den nærheten hun trenger.
Det jeg ikke likte å høre, var at de også fant en kul, på størrelse med en plomme. Det trenger ikke være kreft, men nå er den i alle fall sendt inn. Svar kommer i neste uke.
Jeg blir nesten fysisk dårlig selv når dyrene blir syke. Heldigvis pleier de å komme seg relativt fort etter en operasjon så jeg håper hun er mer kvikk i morgen.
Det er leeenge siden jeg har fått så mange skritt og jeg kjenner det overalt; i ryggen, hoftene, beina… Men likevel – for en følelse!
I dag kom jeg meg altså på en solid tur – i 3 1/2 time var vi ute og gikk, Embla og jeg. Årets første topptur.
Et j*** slit, men når jeg først har bestemt meg, gir jeg meg ikke. Mestringsfølelsen da jeg nådde Sandvikspilen 378 moh. var verdt alt slit. Og sjekk utsikten:
Denne turen skal jeg absolutt gå flere ganger, men kanskje vente til det våres litt mer. Det var greit nok å gå, men noen steder var det glatt og broddene lå selvsagt i bilen(!).
Kommer nok kjenne det godt i kroppen de neste dagene…
