Hele familien sitter rundt spisebordet.
En av oss spør hva klokken er – klokken hans har nemlig stoppet.
Alle ser på hverandre:
– Jeg har ikke klokke.
– Ikke jeg heller.
– Samme her.
Ingen av oss har engang mobilen med oss, utrolig nok.
Da roper yngstemann fra sofaen:
– Jeg har klokke!
– Hva er den da? spør vi.
– Aner ikke… jeg kan ikke klokken 🤣
Små, spontane og morsomme familieøyeblikk… verdt å ta vare på.
Første ordinære arbeidsdag etter ferien er gjennomført. Det gikk greit, for det er fremdeles sommersesong og rolig på jobb. Immatrikuleringen er ikke før neste uke, men jeg tviler på at vi merker særlig til studentene før velkomstuken er over. Den pleier ta det meste av deres første tid ved skolen.
Ute pøser regnet ned. Det kjennes som høst, selv om jeg vet at det fortsatt er sommer. Heldigvis rakk jeg å klippe plenen før regnet begynte, så det var god timing. Været de neste dagene vil uansett ikke være særlig egnet for plenklipping. I følge Yr får vi ikke se snurten av et solglimt før 12. august!
Men vi trenger jo vann. Joda, jeg vet – men i Bergen finnes det ikke akkurat noen AV-knapp. Når regnet først setter inn her, så gir det seg jo aldri! Det er ikke som i Stockholm der vi opplevde at det plutselig begynte å regne. Bygen varte i 6-7 minutter og dett var dett. Etterpå skinte det opp igjen og jeg så ikke mer regn på de dagene jeg var der. Nei, her vestpå «liker» vi rekorder; det være seg regn, kulde, snø eller varme. Det finnes liksom ingen mellomting.
På slike uværsdager er det godt å ha gode minner å se tilbake på. Som denne fine sommerkvelden i Stockholm da vi satt på Riddarholmen og riktig nøt utsikten. Plassen nedenfor her vi satt, heter Evert Taubes plass (statuen av Taube kan skimtes på bildet). Dette var for øvrig samme kvelden som det regnet. Sporene etter skuren hadde forlengst tørket opp.
Var det den siste ordentlige sommerdagen vi hadde i går? I følge Yr kan det se slik ut. Det føles… vemodig. Selv om det fremdeles kan komme fine dager, ligger størsteparten av sommeren bak oss. Plutselig er ikke høsten og mørketiden så langt unna.
Jeg har egentlig alltid foretrukket høsten – det har vært «min» årstid, men nå må jeg revurdere den oppfatningen. Det er noe eget med sommeren; de lange, lyse dagene, de lune sommerkveldene. Alle duftene; av nyslått gress, hegg som blomstrer og solkrem. Og alle lydene; en båtmotor i det fjerne, summingen av insekter osv. Jeg dyrker stillheten, men elsker også det å sitte på en uterestaurant, nippe til noe leskende og lytte til et orkester som spiller. Føle livet på pulsen, rett og slett.
Jeg har virkelig fått oppleve dette og mer til i sommer. Jeg har deltatt på to festivaler – begge gangene for å se nevøen min opptre med bandet sitt. I går var det Dragefjellet Minifestival. Egentlig hadde jeg ikke tenkt å gå for jeg var trøtt etter flere søvnløse netter, men ombestemte meg i siste øyeblikk. Det angrer jeg ikke på. Det ble den perfekte avslutningen på en nydelig sommer. Masse folk og stor stemning. Det er visstnok niende året på rad denne festivalen arrangeres og jeg håper folk som bor i området har godkjent dette 😉 For her får de omtrent festivalen inn i stuene sine.
I dag regner det og temperaturen er ca 15 grader. For Embla er nok slike temperaturer å foretrekke – hun virker mye roligere. Jeg har ingen andre planer i dag, annet enn å lade opp til morgendagen og ny uke.
Hverdagen er tilbake, og jeg var tilbake på jobb i går. Denne uken starter jeg rolig med hjemmekontor, siden biblioteket uansett ikke åpner før neste uke. Det er altså ingen grunn til å stresse. Jeg har fått ryddet opp i en overfylt innboks etter fire ukers fravær – det var litt av en jobb!
I dag ble det derimot en sykedag. Jeg merket allerede i går at formen ikke var helt på topp, men fikk likevel tatt meg en fin kveldstur – helt ut til Pyttane på Sotra. Utover kvelden begynte jeg å kjenne meg kvalm og uggen, og forsto at en migrene var på vei. Jeg håpet den skulle gå over av seg selv, men det gjorde den ikke. Tidlig i morges måtte jeg ta medisin, og da var det umulig å komme i gang med arbeidsdagen som normalt.
Nå utover dagen føler jeg meg bedre, men vet av erfaring at migrenen kan henge i noen dager. Jeg håper likevel det ikke blir tilfelle denne gangen. Jeg har hatt migrene siden barndommen, men plagene forverret seg da jeg kom i overgangsalderen. Heldigvis er det ikke så ofte jeg rammes lenger.
Det blir en rolig dag dette. Har satt på en maskin med klær og det er kanskje på tide å tømme kofferten? Den står midt på gulvet og jeg stumper i den nesten hver gang jeg skal passere den hehe. Må også få kastet noen planter som ikke har tålt varmen (og mangelen på vann) disse ukene, og ellers smårydde litt. Sånne kjedelige gjøremål, men som må gjøres.
Tenk at det allerede er én uke siden jeg vandret rundt her i parken rundt Ulriksdal slott! Der går man og gleder seg til noe, og svisj! Så er det over og kun minnene er igjen. Men det er gode minner som jeg kommer glede meg over i lang, lang tid fremover.
Det var slett ikke planlagt, men da jeg i dag gikk tur gjennom Kanadaskogen og kom til badeplassen ved Tennebekk, ble fristelsen rett og slett for stor. Jeg kunne ikke motstå – jeg måtte bare bade. Jeg som elsker å bade har ikke hatt et eneste bad i år. Jeg kan faktisk ikke huske sist jeg badet i det hele tatt, men tror det kan ha vært på Losna for noen år siden.
Etter opplevelsen i dag tenker jeg at det ikke kan gå flere år til neste gang. Det var bare så utrolig deilig å la kroppen synke ned i det svalende vannet. Tror nok temperaturen må ha vært rundt 24-25 grader.
Det er vanskelig å sette ord på hva det gjør med en – det å kjenne kroppen bli omsluttet av vannet. En ro, en letthet, nesten som om alt annet forsvinner et øyeblikk. En stille lykkefølelse.
Jeg kunne lett blitt værende i vannet mye lenger – det var så godt. Men jeg hadde Embla med meg, og hun ventet – utålmodig – festet til et tre i skogkanten. Derfor ble det bare noen få minutter i det herlige vannet før jeg måtte opp igjen.
Og kanskje det kan bli et bad til før sommeren er over?
Hvem skulle vel tro at vi skulle være så heldige å få dette flotte sommerværet? Det så jo ikke akkurat lovende ut i starten, med regn og temperaturer helt nede i 13 grader. Og nå er altså Norge det varmeste landet i Nord-Europa!
Jeg kan i alle fall ikke klage på min sommerferie. Jeg syntes jeg var heldig i fjor og jammen meg er jeg heldig i år også. Da gjør det ingenting at det er meldt litt regn når jeg er i Stockholm. Slik det ser ut nå er det forresten kun én dag med regn – de andre dagene skal være flotte.
I dag har jeg fått gjort litt til tross for at jeg tilbragte de første timene av morgenen ute på terrassen. Jeg har blant annet vasket og hengt opp klær, vært på tur med Embla og gjort en del ærender på det lokale senteret. Fikk også dusjet Embla igjen for så jo hvor godt det gjorde henne i går.
Dette var i går før solen hadde kommet helt frem. Hun så jo så søt ut der hun lå at jeg bare måtte ta et bilde. Det er ikke så greit for disse pelsklumpene våre når tempen ligger på 27-28 grader. Da er det godt å få kjølt seg ned litt. jeg skulle gjerne vært i bad og kjølt meg ned, men kan jo ikke dra fra Embla. Jeg får nøye meg med en kald dusj senere.
Med Buena Vista Social Clubs «Chan Chan» på øret og kaffekoppen i hånden satt jeg og nøt en rolig morgen på terrassen, mens sollyset sakte begynte å bre seg over landskapet.
Tenkte at dette ville jeg formidle, men hadde ikke før tenkt tanken, før jeg kjente noe bevege seg på beinet mitt. Jeg kikket ned – og der krabbet det en… langbein!
Morgenfreden ble med ett brutt.
De som kjenner meg, vet at dette er insektet jeg frykter aller mest. Det gir null mening, jeg vet – langbein er jo helt harmløse. Det er en total irrasjonell frykt, men likefullt en frykt som har fulgt meg siden barndommen. Jeg vet ikke om det er de lange bena, eller måten de beveger seg på… jeg takler de i hvert fall ikke. Håper ikke noen av naboene hørte meg, men det kom et skrik og ble en voldsom fekting med armer og bein. Er det mulig hahaha.
Jaja, det var kanskje et signal om at jeg hadde sittet lenge nok og at det var på tide å gjøre noe. Vaske klær for eks. Det ble ikke gjort i går pga det voldsomme tordenværet som var meldt. Det ble en heftig halvtime mens det sto på. Lenge siden jeg har hørt slike tordenskrall og en stund holdt det på rett over hvor jeg bodde. Et hus i området brant ned og jeg antar det må ha vært på grunn av lynnedslag.
Etterpå skinte det opp igjen.
Temperaturen ble heldigvis litt mer levelig etter rotbløyten. I dag var det meldt over 30 grader, men foreløpig er det «bare» 27.
Vi får se hva dagen bringer. Jeg må ut en tur for å gjøre noen ærender, men det tar jeg senere. Nå får jeg tømme den kofferten og sette på en maskin. Er jo ikke mange dagene før jeg igjen skal ut og reise.
Så sitter jeg altså hjemme på min egen terrasse og nyter morgenkaffen. Eller morgen og morgen… Varmen gjorde det umulig å få sove. Selv om gradene hadde sunket betraktelig da jeg gikk og la meg og vinduene sto på fullt gap, var det likevel i varmeste laget for meg. Jeg ble liggende og vri og vende på meg helt inn i de tidlige morgentimer. Godt jeg har ferie da.
Kofferten står fremdeles uåpnet, og det skal den få gjøre til i morgen. I går orket jeg ikke og i dag skal jeg til foreldrene mine en tur. I kveldingen er det meldt lyn og torden, så da får klesvasken vente. Jeg er ellers uansett ikke den som pakker opp med en gang jeg kommer hjem. Jeg innrømmer det gjerne; jeg er bedagelig av natur.
Jeg er en som trenger tid. Tid til å våkne, tid til å komme i gang. Har jeg nettopp spist, trenger jeg tid til at maten skal få sige. Jeg elsker de lange, late morgene der jeg kan få nyte min frokost – eller kaffe – i ro og fred. Det er jo noe jeg ikke unner meg i hverdagen for da har jeg aldri tid. Jeg kunne hatt tid – om jeg bare hadde kommet meg opp tidlig nok. Så egentlig burde jeg gjort dét, tvunget meg til å stå opp den halvtimen tidligere. 30 minutter fra eller til – hva betyr det?
Som hund så eier, heter det. I dette tilfellet må vi snu på det; som eier så hund. Embla er like bedagelig som meg. I hvert fall er hun flink til å tilpasse seg. I dag savner vi nok Losna og friheten der like mye, men tror nok hun blir glad over å se «mor» og «far» igjen.
Så sitter jeg her da – på fergekaien på Krakhella og venter på fergen som skal ta meg over til Rutledal. Deretter er det en liten halvtimes kjøring før neste ferge. Det har nå sin sjarm med disse fergene og er en kjærkommen anledning til litt hvile. Vestlandet og ferger – det hører sammen.
Det var som alltid vemodig å dra. Men det skal nå bli godt å få noen dager hjemme før turen går østover – mot Sverige og Stockholm. Og forhåpentligvis få litt fri for kleggen. Den har vært hissig nå de siste dagene. På veien ned til båten var vi omringet så akkurat det kommer jeg ikke savne.
Ellers har jeg hatt to nydelige uker på Losna. Og været kan vi jo ikke klage på. Finværet kom med fellesferien. Minnebanken er fylt opp og ennå gjenstår det jo to uker av ferien. Blir kanskje en hyttetur til i uken, men en dagstur denne gangen. Vi får se hva dagene bringer.
Det ble en nydelig tur til Losnegard i går. Jeg har bare vært der én gang før og det var for noen år siden da vi så Losnaspelet. Den gangen øste det ned, men det ble likevel en stor opplevelse. I går viste Losnas «hovedstad» seg fra en langt bedre side værmessig – knall sol og blikk stille sjø.
Årsmøtet i Losna bygdelag gikk fint selv om det drøyde noe. En stor sak er jo dette med fergen og hvilke konsekvenser det vil få om politikerne får sin vilje gjennom om å legge ned fergen til Losna. Heldigvis er kommunens politikerne på «vår» side så her blir det en jobb å gjøre for å overbevise de på toppen om viktigheten av en videre fergedrift. Det ble servert sveler og etter møtet ble en koselig samlingsstund før vi vendte våre neser mot Losnedalen igjen.
Dette er min siste dag på Losna. Har sittet ute i skyggen, men i skrivende stund måtte jeg trekke inn litt. Det er hett – 29 grader, i følge Yr. Og resten av uken ser også særdeles flott ut. Kan ikke klage på dette sommerværet nei.
