Jeg er en mester i å utsette og i å komme opp med kreative unnskyldninger for å slippe unna det jeg ikke liker. “Det haster ikke”, “det løper ikke bort”, “jeg starter i morgen” – jeg har mange på lager. Forstår det egentlig ikke for det gir jo en enorm tilfredsstillelse etterpå å vite at det er gjort. Likevel er det glemt til neste gang.
Jeg fikk gjort mye før jul – det skal sies. Men noe sto igjen og jeg har også savnet flere klesplagg. Tenkte kanskje det lå i de gjenværende kartongene så i dag gikk jeg i gang. Utrolig hva man finner – jeg trodde jeg måtte til IKEA for å kjøpe flere kleshengere, men her hadde jeg en full kartong med. Men, den blå skjorten – hvor var den? Det var også flere andre plagg jeg ikke fant.
Sendte en melding til en venninne og klaget min nød. “Har du sett i skittentøyskurven da?” Nei, det hadde jeg ikke. Den var fremdeles innpakket i plast. Hva fant jeg? Til og med skojernet jeg hadde savnet, fant jeg der. Og nei, det var IKKE meg som hadde puttet den der, men de som pakket ned.
Da tror jeg det meste har kommet til rette igjen. Nå gjenstår det å få alt vasket og på plass i skapet.
Kjenner det kaoset som lenge har vært i hodet mitt så smått begynner å slippe taket. Jeg har igjen fått oversikt noe som er viktig for meg. Jeg kan ikke fordra når kaoset råder.
Bergen kaldere enn Sibir, sto det å lese i avisen for noen dager siden. Vi må 15 år tilbake i tid for å finne en januar med tilsvarende kulde. Den vinteren har jeg fremdeles friskt i minne, og jeg er bare så glad jeg ikke bor der jeg bodde da. I dag slipper jeg å engste meg for skade på gamle rør, at vannet skal fryse eller brønn gå tom for vann.
Sist, men ikke minst; jeg trenger ikke bekymre meg over at det ligger masse snø på taket.
Våren føles svært langt unna akkurat nå, men snart – snaaart – vil den vise vei. Selv om kulden holder stand og dagene fortsatt er korte, vet vi at lyset sakte vender tilbake. Om alt annet i verden er uforutsigbart for tiden, kan vi stole på naturen. Den går sin evige runddans, der årstidene avløser hverandre.
Helgen er heldigvis IKKE langt unna. Bare èn arbeidsdag igjen, så er vi der. Første ordentlige helg i 2026. Det skal bli godt.
Minus 9 var det i går kveld da jeg gikk bortover mot bybanen. Minus 9! Grøss og gru. Det er noen grader for kaldt for meg. Men jeg hadde nok ikke kledd meg helt etter forholdene – det skal sies. Nå er det ull som gjelder fremover for det er meldt kaldt en god stund fremover.
Jeg var altså på byen i går – på kusinetreff! Prøvde ut en japansk restaurant som jeg ikke har vært på før. En av de mange, får jeg si for det er strengt tatt ikke ofte jeg oppsøker Bergens uteliv. Det er det flere grunner til, men hovedgrunnen er at jeg er svært så hjemmekjær. Det å skulle gå ut igjen etter å ha kommet hjem fra jobb, blir et tiltak. Da er det sofaen som frister.
Men – jeg er jo en sosial person selv om jeg kanskje høres mer ut som en eremitt haha. Jeg liker å treffe folk og spise ute. Det er bestandig kjekt når jeg først kommer meg avgårde. Jeg angrer aldri i ettertid. Det blir som når man skal på tur. Den dørstokkmilen er høy okke som, men så godt det gjør når man først klarer å forsere.
I går klarte jeg det. Det hjalp nok at jeg var hos foreldrene mine. Jeg hadde hatt min mor på besøk tidligere på dagen og ble med henne opp da jeg kjørte henne hjem. Da kunne jeg la bilen stå der og ta bybanen til sentrum. Takk gud for bybanen! Det blir en digresjon, men jeg er så mye mer glad i bybanen enn i bussen. Andre klager – jeg synes den er genial.
Kvelden ble i hvert fall koselig og maten smakte. Og så var det så kjekt å treffes utenom begravelser. Håper flere tar turen neste gang for nå skal vi prøve å gjøre dette jevnlig. Vi er tross alt familie.
Jeg har en rolig morgen – akkurat slik jeg liker det. Lytter på lydbok og godt i gang med iskaffe nr 2. Frokost får vente litt selv om jeg begynner å kjenne på en murring i magen.
Mens jeg har sittet her og slappet av, har Bertaen vært i arbeid. Men hun kan jo ikke gjøre alt, så det er alltid noe som gjenstår – også for meg. Ta ut av oppvaskmaskinen for eksempel, rydde benkeplaten, brette sammen klær… slike ting faller på meg.
Jeg fikk jo gjort masse da jeg flyttet tilbake rett før jul. Litt typisk at det resterende blir stående. Det er ikke snakk om så mye, men likevel. Merker at jeg har litt problemer med å ta fatt. Litt slik når man pusser opp selv. Det meste går unna, men den siste biten, den siste finpussingen tar gjerne tid.
Til mitt forsvar har det vært jul og fremdeles er jeg litt i feriemodus – selv om jeg var på jobb i går. 2026 er bare tre dager gammelt, så skal nok få orden i løpet av året.
Kanskje står jeg der neste november og stressrydder bare for å rekke å bli ferdig hehe.
Et av mine nyttårsforsetter er mindre tid på skjerm. Nå ble ikke Rom bygget på èn dag, men jeg starter med den største tidstyven av de alle; nemlig Snap chat. I dag ble appen avinnstallert. Jeg kommer nok merke “abstinensene” for det er ikke få timer jeg har brukt pr dag på denne appen. Men jeg har kommet frem til at det er meningsløst å bruke så mye tid av ens liv på å følge influencere, som i bunn og grunn gir deg så lite. De gir deg følelsen av å være en nær venninne, av at du er en deltaker i deres liv, mens du i virkeligheten bare er med på å finansiere en hverdag DU bare kan drømme om. Paradokset er at man bruker stadig mer tid på å sjekke andres gjøren og laden på snap og hos influencere, samtidig som man blir mindre til stede for menneskene i sitt eget liv – de som faktisk er der, i virkeligheten.
Dette er et bevisst valg for å ta tiden min tilbake. Tid jeg heller vil bruke på ting som gir ro, som å pusle – ikke på mobilen, men med et ekte, gammeldags puslespill. Jeg fikk nemlig det jeg ønsket til jul – et puslespill og en slik matte til å pusle på. Det blir jo rart bare det å komme seg opp av sofaen og sette seg til ved spisebordet. Når kontoret mitt er ferdig, tenker jeg at det blir der jeg kommer holde på med hobbyene mine.
I romjulen leste jeg for første gang på det jeg kan huske, en fysisk bok. Jeg har riktignok hørt mye på lydbøker de siste årene, men det å holde en bok i hendene, kjenne papiret mot fingrene og høre lyden av sidene som ble bladd om, var en noe uvant opplevelse. Jeg vil nok fortsatt foretrekke lydbøker, siden de så lett kan kombineres med aktiviteter som pusling eller strikking.
Til syvende og sist er det jo innholdet og opplevelsen boken gir, som betyr mest. Men med lydbøker er du prisgitt en god oppleser. Det er alfa og omega. Er oppleseren dårlig, kan det ødelegge hele opplevelsen.
Vet ikke helt hva jeg skal synes om det. Jo, jeg synes egentlig en hel masse, men i fare for å virke sutrete, sier jeg heller som min medblogger Kjerringtanker: jeg er glad i snø som smelter 😉
Som jeg har sagt tidligere; hadde bare snøen fått bli liggende, er det jo vakkert. Det lyser også opp i mørketiden. Men snøen blir sjelden liggende slik – mildvær og slaps tar fort over her på vestlandet. Nå er det riktignok meldt kaldt de neste dagene så da får vi se.
Til helgen kommer jeg rydde julen ut. Det blir greit det. Har veldig lyst til å komme helt i orden i leiligheten og få opp bilder osv. Ennå har jeg en del som skal kastes og det står lagret på det som skal bli et kontor. Når det er fjernet, kan jeg omsider begynne å innrede og gjøre det koselig der inne også.
Det er lett å gå i surr av dagene i julen, men i dag er det lørdag. Trur eg. Jeg er fremdeles hos foreldrene mine, men i dag skal jeg hjem. Det var bare så godt å kunne slappe av etter turen i går og da orket jeg ikke tanken på å kjøre ut igjen. Har jo litt pakke nelliker å dra på. Fikk mye fint til jul, blant annet puslespill og matte, så det gleder jeg meg til å ta fatt på.
Selv om juledagene er over har jeg fremdeles mye å se frem til. I morgen er jeg bedt på middag og på mandag skal jeg på teater. Skal se “Så som i himmelen” og det gleder jeg meg til. Har hørt mye bra om forestillingen. Filmen har jeg sett mange ganger.
Jeg er så glad vi kom oss på tur i går. Det blir jo mye stillesitting i julen, og for noen også litt vel mye skjerm. Ingenting er da bedre enn å komme seg ut og skogen er en spennende lekeplass.
En skogstur gir også næring til fantasien. Dette så ut som en dinosaur – ventet nesten bare på at det skulle komme røyk ut av neseborene. Det perfekte klatrestativ.
Kvelden før kvelden. Hele familien er samlet. Pinnekjøttet er lagt i vann. Treet er pyntet og under ligger alle pakkene.
Tidligere i dag var Embla og jeg på graven.
Synes det ble så fint – så enkelt, men likevel stemningsfylt. Håper lyset vil brenne lenge.
Etter “Grevinnen og hovmesteren drar jeg hjem. Jeg liker å ha julemorgenen hjemme hos meg selv. Kunne stelle meg i ro og mak mens “Tre nøtter til Askepott” står på i bakgrunnen. Jeg trenger nesten ikke se på for etter så mange år kan jeg jo hver scene og replikk nesten utenat. Liker også “Reisen til julestjernen”. Jeg så forresten nyinnspillingen av sistnevnte film. På en måte er det vanskelig å sammenligne de to for de er vidt forskjellige. Egentlig står de godt hver for seg, men jeg foretrekker originalen.
Var ikke denne artig? Jeg bare MÅTTE ha den, den formelig ropte navnet mitt hehe.
De har mye fint på Hageland, men man kan lett bli litt overveldet for det er slike mengder av ulike juledekorasjoner. Ikke alt faller i smak – noe er direkte glorete og det liker jeg ikke.
