Det har vært uvær i natt. Nå på morgenkvisten blåser det fremdeles godt, men håper det roer seg. Til helgen ventes rester av en syklon så her er høsten kommet for fullt.
Ellers er det lite nytt å melde. Jeg aner fremdeles ingenting om når leiligheten min blir klar for innflytting igjen, men det må jo bare ta den tiden det tar. I mellomtiden tar jeg en dag om gangen. Jeg har plukket meg ut en ny sofa da – veldig fornøyd med det valget. Fikk god service og hjelp på Bohus.
Takk til alle for gode ord og støtte i forbindelse med vannlekkasjen. Det setter jeg stor pris på.
Arbeidet er nå begynt med å tømme leiligheten. Møblene blir satt på lager og et saneringsfirma har vurdert hva som kan reddes og hva som må hives. Foreløpig vet jeg ikke så mye annet enn at jeg må ha ny sofa og nytt vitrineskap.
Jeg håper bare at alt snart faller på plass, og at det ikke tar altfor lang tid før jeg kan flytte hjem igjen. Akkurat nå føles det nesten som unntakstilstand – jeg lever liksom bare på vent. Det er som å bo i en koffert, uten å helt få senke skuldrene eller finne roen.
Men – jeg har nå tross alt et hjem å komme tilbake til. Det jeg har mistet kan erstattes. Det er bare….kjedelig.
I mellomtiden blir jeg godt tatt vare på. Både av kolleger på jobb, og familie og venner. Alle bryr seg.
Min utsikt i dag. Fantastisk at vi kan sitte ute og nyte morgenkaffen såpass sent i september.
Ha en riktig fin lørdag alle!
Tja, hva skal jeg si? Skulle ønske overskriften bare var clickbait, men dessverre er det blodig alvor. Jeg har hatt en omfattende vannlekkasje i leiligheten – utløst av sprinkelanlegget. Det var et hendelig uhell, og jeg skal spare dere for detaljene, men konsekvensene er store: Gulvet er ødelagt og må rives, deler av veggene likeså. Flere kjøkkenskap har fått vannskader og må byttes, og hvitevarene kan også være rammet (det er foreløpig usikkert). I tillegg er TV-en, vitrineskapet, salongbordet og støvsugeren skadet. Hvor mye mer som er ødelagt, har jeg ennå ikke full oversikt over.
Jeg trodde ikke mine egne ører da jeg fikk telefon i går. Da jeg kom hjem sto hele Bergen brannvesen (slik føltes det) og ventet på meg. De var forresten enestående, og det var også alle de andre som stilte opp.
Snakk om kaos! Min hjerne koblet seg helt ut så nå vet jeg hvordan jeg reagerer i en krisesituasjon. Men jeg forholdt meg rolig da og har ikke fått noe etterreaksjon. I dag har jeg vært hjemme og flyttet en del ting ned i boden, samt pakket litt mer toalettsaker og klær. Når jeg kan flytte hjem er ennå usikkert, men det kan jo ta noen uker så nå er jeg en nomade. Er heldig opp i det hele som har så gode venner og familie som tilbyr meg husrom. Jeg kommer nok flytte litt hit og dit.
Slik kan det gå. Men – jeg er ved godt mot og vet at dette vil ordne seg.
En tur innom Bohus, litt frisk luft og avslutningsvis middag på kinarestaurant – slik har dagen min sett ut. En skikkelig kosedag, med andre ord.
På Bohus fikk jeg endelig sett nærmere på salongbordet jeg har hatt lyst på lenge, men da jeg sto foran det, oppdaget jeg raskt at det var altfor lavt. Enda godt jeg ikke bestilte det på nettet uten å se det på forhånd – det har jo vært en feil jeg har gjort litt for mange ganger. Så det ble ingen handel på meg, men greit å kikke.
Etterpå gikk vi en liten tur med vofsene i turområdet rundt Alvøen skole. Fint å gå der, selv for meg med vondt kne. Jeg hadde nå utstyrt meg med kompresjonsbandasje, samt smertestillende. Likevel kjente jeg det godt da vi gikk i nedoverbakke.
Men deilig å bevege seg litt, og hundene koste seg.
Tilslutt ble det som sagt kinamat; innbakte kongereker i sursøt saus – mmmmm.
Da jeg kom hjem, var jeg trøtt og det endte opp med noen timer på puten.
Hvis det er noen som er glad i krim, kan jeg forresten anbefale «Den låste døren» av Freida McFadden. Det er en psykologisk thriller. Jeg holder på med den nå og klarer ikke legge den fra meg.
I går var det stille fra meg. Jeg gikk på veggene – bokstavelig talt! Jepp, du leste riktig hahaha. Snart skal stuen pusses opp, så jeg har forsøkt å forberede den så godt som mulig. Fikk vasket veggene lett for å få bort skitt og støv, og støvsugd hele rommet. Med hund i huset må jeg riktignok regne med å ta en runde til på gulvet før alt er klart. Det er utrolig hvor mye hår èn liten hund etterlater seg. Tenker med gru på den gangen vi hadde 10….
Om kveldene ligger jeg og tenker på hvordan jeg skal innrede og dekorere. Jeg har flere ideer, men det kan ta sin tid før jeg får alt på plass. Alt koster og SÅ rik er ikke en spesialbibliotkar. Men det er jo en del av sjarmen sies det, dette å spare til det man ønsker seg. Og joda, husker da jeg var liten og ønsket meg sykkel. Jeg var så kry den dagen sykkelen ble kjøpt – for egne penger! Foreldrene mine hadde riktignok spyttet i det som manglet, men jeg hadde spart mesteparten selv.
I dag er jeg nok litt mer kravstor, må jeg innrømme. Jeg skulle helst hatt alt med èn eneste gang. Men selv om jeg ikke har råd til det, lever jeg jo et godt liv. Jeg mangler ingenting. Jeg går ikke sulten til køys og unner meg egentlig det meste. Slik er det jo ikke for alle, selv ikke i Norge.
Så ja; jeg er heldig.
I dag var det tid for ny kontroll og stramming av tannreguleringen. Kjeveortopeden er veldig fornøyd med utviklingen, så nå skal jeg kun bruke strikk om natten. Det gjør det jo mye lettere for meg. Om 4-5 måneder er jeg ferdig – det ser jeg frem til! Det har vært litt av en prosess, men alt i alt har det gått greit.
I morgen skal jeg til legen. Jeg hater å gå til lege og prøver å unngå det så langt det går, men nå må jeg krype til korset. Jeg har smerter i kneet mitt så må få det undersøkt. Slik det er nå klarer jeg ikke belaste beinet mitt mer enn absolutt nødvendig. Savner turene mine.
Jeg har, sikkert i likhet med mange andre, sett Rebel Royals. Skulle jeg uttale meg, måtte jeg jo se den selv – selv om dokumentaren i liten grad bød på noe nytt. Med noen få unntak: jeg ble overrasket over den sterke kritikken som ble rettet mot Kongeparet. Enda mer overrasket ble jeg over Märthas stilltiende samtykke til alt Durek sa.
Da Durek først kom til Norge, hevdet han at Kongen elsket ham. Senere viste det seg at han på det tidspunktet ennå ikke hadde møtt kongeparet. I dokumentaren derimot fremgår det at møtet mellom dem ikke var fullt så hjertelig som han tidligere hadde gitt inntrykk av. Han følte ikke at han fikk støtte, at de så på han som gal og at de ikke ønsket ham i familien.
Det virker på meg som om Durek Verrett ofte tilpasser sannheten etter hva som gagner ham selv. Han har blant annet innrømmet å ha hatt intim omgang med klienter, men senere hevdet at slike utsagn kun var blitt brukt for å skade ham. Hvordan han kan snakke seg ut av dette er for meg uforståelig da det vitterlig finnes bevis. Han blir i det hele tatt misforstått mye tydeligvis og pressen er selvsagt skyld i det meste.
Rasismekortet brukes for alt det er verdt. Jeg sier dermed ikke at ikke det finnes rasisme i Norge, men tror oppriktig ikke det er hudfargen hans som er det største problemet her.
Jeg har tidligere hatt stor sans for Märtha og støttet henne og hennes rett til å være den hun er. Hun har gått sine egne veier og stått trygt i utallige mediestormer. Jeg har syntes hun har vært modig.
Nå er det bare trist å se hvordan hun er med på å rive i stykker det hennes oldeforeldre, besteforeldre og foreldre har bygget opp gjennom mange år. Kong Harald og dronning Sonja hadde fortjent bedre.
Jeg har alltid vært rojalist, men all denne støyen og kommersialiseringen rundt medlemmer av kongefamilien har fått meg til å vakle litt i synet på hvilken styreform Norge vil være best tjent med. Er det riktig at makt og posisjon skal kunne gå i arv? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det gjelder forsåvidt også om vi hadde hatt president, men en president kan byttes ut etter 4 år.
Jeg får et inntrykk av at den «yngre» generasjonen av kongefamilien helst vil ha i pose og sekk. De ønsker å beholde titler, posisjon og rikdom, men vil ellers leve sine liv slik de ønsker.
I ettertid er det uten tvil ting vi skulle ønske vi hadde håndtert annerledes (prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett)
Denne uttalelsen kom i dag samtidig som dokumentaren ble lagt ut på Netflix. Jeg vet ikke… kom ikke den «beklagelsen» litt i seneste laget? Og hva er det egentlig de beklager? Egne krasse uttalelser? Kontraktsbruddet? Kontrakten de har inngått med Slottet er nå blitt brutt så mange ganger at den knapt er verdt papiret den er skrevet på. Jeg er derfor spent på hvilke konsekvenser det får denne gangen – for noe må vel skje? Eller?
I kveld har de invitert over 100 av sine nærmeste venner (!) til visning av dokumentaren. Ville de gjort det om de oppriktig angret?
En kollega kunne fortelle i dag at kakemenn allerede er å finne i butikkene – og det mens vi fortsatt bare er halvveis uti september. Da er det vel bare et spørsmål om tid før julebrusen også er på plass, tenker jeg. Akk ja. Vi bestemmer nå selv om vi ønsker å være på denne galskapen eller ei. Selv skal jeg prøøøøve å vente i det lengste, men det er klart at man blir jo påvirket. Jeg har for eksempel allerede så smått begynt å tenke på julegaver. Én fordel med det, er jo at førjulstiden kanskje kan gjøres litt mindre stressende ved at man blir tidligere ferdig. Og akkurat det er nå slettes ikke så dumt om en har mulighet til det.
Nok juleprat.
Dagen i dag ble ikke så verst selv om vi nå er tilbake til vintertid på jobb. Jeg kom meg greit opp (sov ikke så verst i natt!) og var forholdsvis tidlig på kontoret. Det har vært en hektisk dag, med spørsmål om alt mulig – fra hvor skriverne befinner seg, om vi har fått inn en jakke osv, til mer faglige og relevante biblioteksspørsmål. Mye liv og røre!
Godt da å komme hjem og bare synke ned i sofaen med et pledd over meg. Enda bedre var det å slippe matlaging for jeg hadde jo lapskaus fra min mor. Det ble ikke til at jeg tok den i går for da var jeg så «syndig» at jeg bestilte meg sushi. Men nå er lapskausen fortært og den smakte fortreffelig! Ingenting slår hjemmelaget mat.
Søndag. Fremdeles er det fridag, men en fridag med «bitter» ettersmak. For i morgen er det igjen mandag og ny arbeidsuke står for tur. Nå høres det ut som jeg ikke trives på jobb, men det gjør jeg. Det er bare det at mandagene er og forblir tunge. Ikke mandagene som sådan, men mandagsMORGENE. I morgen starter vi også med normaltid på jobb, noe som gjør akkurat denne mandagen litt ekstra tung.
Men – så var det dette med å ikke ta sorgene på forskudd da. Jeg skal nok klare å nyte denne dagen også, det er tross alt fridag.
Hadde forresten en veldig koselig dag i går. Min mor og jeg gikk sammen til butikken, og etterpå ble det kafébesøk. Det var lenge siden nå.
Bildet er bare et arkivbilde. Vi nøyde oss med kuleis.
I dag gleder jeg meg litt ekstra til middag, for fikk med meg hjemmelaget lapskaus – heldige meg.
Og ellers? Tja, blir vel litt huslige sysler som vasking av tøy osv. Ikke det helt store med andre ord, men sånt som må gjøres.
Ha en riktig fin søndag alle!
I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.
I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.
Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.
Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.
Et arkivbilde av Krakow by night.
Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.
Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.
Det begynner å bli en stund siden jeg var ute på en skikkelig tur. Jeg merker at det kribler etter å komme i gang igjen, men dørstokkmilen gjør det litt tungt å ta det første steget. Jeg var riktignok på en grei tur torsdag – da var vi ute i ca 45 minutter, men hjertepumpen fikk ikke kjørt seg akkurat. Det var så vått og sleipt at jeg måtte gå med andakt for ikke å falle.
Men – jeg fikk da bevegd meg og det var godt etter flere stillesittende dager.
Jeg i småsko… Det har riktignok regnet mye den siste uken, men jeg hadde likevel ikke trodd det skulle være SÅ ille.
Nå i helgen er det meldt fint og varmt vær.
Jeg bytter stue for noen dager, skal være hundevakt og det ser jeg frem til. Få litt avstand fra alt rotet hjemme haha. Det blir jo gjerne sånn når det er oppussing på gang – alt er på halv åtte. Kan bare trøste meg med at det blir bedre.
