Persillebladet – nå også som fotballblogger! Men altså; det er jo fantastisk det som skjedde på fotballbanen i Milano i går. Norge vant 4-1 over Italia, og sikret seg dermed VM-billett! Selv jeg som ikke har et eneste fotballgen i kroppen, ble revet med av begeistringen.
Jeg så riktignok bare 1. omgang på tv. Da ble jeg så nervøs for at dette ikke skulle gå veien (selv om det var høyst usannsynlig da), at jeg gikk og la meg. Valgte i stedet å følge med på nettsiden til NRK.
Vi er i gang med ny uke. Det var som vanlig tungt å komme seg opp, men ekstra tungt når det er så kaldt ute. Hadde mest lyst til å forbli under dynen. Glatte veier var det også rundt omkring selv om jeg ikke merket noe særlig til det der jeg kjørte.
Torsdag står en etterlengtet frisørtime på agendaen og fredag er det julebord. Hjelpes som jeg gleder meg til å smake på årets pinnekjøtt! Svineribbe blir det også. Det kommer bli en kjekk kveld med fine kolleger.
Jeg bevilget meg en litt sen morgen i dag. Håper bare det ikke straffer seg i kveld, men det får bare våge seg i så fall. Den søvnen blir jeg uansett ikke klok på.
Jeg var i leiligheten i går og ble så glad da jeg så at de hadde begynt å legge gulvet. Og gulvet var like fint som jeg trodde det skulle være!
En liten sneakpeak fra soverommet her. Leiligheten vil få et ganske annet uttrykk med dette gulvet – det er jo mye lysere enn det forrige. Dette er dessuten 1-stavs og kvisten er synlig. Det liker jeg. Det gir mer liv til gulvet.
Jeg ser enden på dette nå etter snart to måneder som nomade. Det gjenstår jo en del ennå, men nå har jeg troen på at jeg får komme inn i løpet av få uker. Dette blir en fin førjulstid.
Det ble shopping i går også. Ikke stol som jeg opprinnelig hadde tenkt, men sko. Jeg fant altså hverken finskoene eller kjolene i boden der jeg trodde jeg hadde plassert de. Det er mulig de ligger i en koffert, men hvor den kofferten nå befinner seg, aner jeg ikke. Så da ble det nye sko eller skoletter. Nå gjenstår det å få tak i en kjole. Har funnet en på Vero Moda som jeg tenkte å prøve i uken.
Embla skulle fått en oscarpris for den “rollen” hun spilte i dag morges – jeg trodde hun var dårlig slik hun skalv og pep! Klokken var 8 og det føltes som om jeg fortsatt var drømmeland, ønsket i hvert fall å forbli der en liten stund til.
Jeg skyndet meg å kle på meg og så gikk vi ned. Satte henne på gulvet bare for å se henne fyke inn i stuen i pur glede. De andre hadde stått opp og dette hadde hun tydeligvis fått med seg. Her kan man ikke gå glipp av noe – tror nesten Embla lider av FOMO! Fear of missing out betyr det for de som ikke er så inni det nye språket (tok sin tid før jeg forsto hva det betød om det er noe trøst haha).
Nå ligger hun ved siden av meg i sofaen – mett og god, og svært så fornøyd med seg selv.
I morgen er det den årlige Lysfesten i Bergen. Det er en feiring av fellesskapet i byen med underholdning, julegrantenning, sang og fyrverkeri. Arrangementet markerer starten på førjulstiden.
Jeg skal ikke dit – orker rett og slett ikke den voldsomme menneskemengden. Jeg har heller ikke lyst til å forlate Embla når det er helg og dette er definitivt ikke stedet å ta med seg hund. Neste fredag er det julebord og da har jeg ikke annet valg enn å la Embla være hjemme, men hun har selskap da.
Gleder meg til julebord da! Det er alltid koselig selv om jeg har problemer med å forstå at vi er raskt på vei inn i førjulstiden. Men vi er halvveis i november allerede og årets siste måned står snart for døren. De første julegavene er bestilt.
I morgen skal jeg innom leiligheten for å se hvordan ståa er der. Muligens blir det også en tur innom Bohus for å se på lenestol.
Ellers har jeg ingen planer denne helgen. Denne helgen heller får jeg vel si haha. Men det er slik jeg liker det; å ta dagene som de kommer.
Det har høljet ned uten pause i hele dag. En liten kveldstur endte med søkkvåt bukse, og kanskje noen lurer på hvorfor jeg ikke bare kler meg etter været.
Sannheten er at jeg ikke aner hvor oljebuksen min er. Jeg vet egentlig ikke hvor noen av klærne mine er, annet enn at de ligger på et eller annet lager — kanskje det samme som de møblene som “overlevde”. Jeg hadde ikke sett for meg at jeg etter syv uker, fortsatt skulle være uten et ordentlig hjem.
Men det går greit. Jeg har egentlig oppdaget at jeg fint klarer meg uten så mange klær. Mange av plaggene som pleide å henge i skapet mitt, har jo uansett vært der så lenge at de snart kan kalles vintage. Likevel pleide jeg å lure på hva i all verden jeg skulle ta på meg. Sikkert ikke en ukjent problemstilling.
Det skal nå bli kjekt å få komme i orden igjen. Jeg vet ennå ikke eksakt når det blir, men det nærmer seg. Maleren er stort sett ferdig nå og de skal begynne å legge gulv kanskje allerede i morgen. Da tenker jeg at det vil gå radig unna. Ser frem til førjulstiden i nyoppusset leilighet.
Jeg kjente tungsinnet komme krypende i går. Søndager og tanken på en ny arbeidsuke har en innvirkning på humøret. Det er ikke det at jeg gruer meg for jeg trives på jobb, men mandagene er og forblir tunge. Egentlig er det vel mer tanken på mandagene som tynger enn selve dagen for det går seg jo til så snart dagen er i gang.
Vi starter alltid mandagene med et møte. Der snakker vi litt om hvordan helgen har vært, hva som står på agendaen, planer for den kommende uken osv. I dag var det markedsføring av bibliotekets tjenester som var hovedsak. Hva kan vi gjøre for å synliggjøre på en bedre måte de tjenestene vi tilbyr? Uansett hva vi gjør (slik føles det i hvert fall), er det vanskelig å nå ut til studentene. Vi har en hjemmeside, men det virker ikke som studentene er klar over den. Nylig fikk vi også infoskjerm i biblioteket.
Tror nok vi må tenke litt utenfor boksen for å fange studentenes interesse og det er noe vi skal jobbe videre med fremover.
Jeg planlegger også en julekalender for kollegaene mine. I fjor hadde vi pakkekalender, men i år ønsker jeg å kjøre en litt annen vri. Håper det er noe jeg kan få til. Tiden går fort frem mot desember nå så jeg har ikke all verdens tid på meg.
Jeg tar gjerne imot tips til innhold; quiz, en gåte, en god kakeoppskrift eller lignende 😊
Morgenstund. I peisovnen knitrer flammene. Jeg har som vanlig nytt min iskaffe mens jeg har skummet gjennom noen blogginnlegg. Det som fanget min interesse var en diskusjon om opphavsrett. Noen hadde lagt ut en strikkeoppskrift uten kreditering og lenke til opphavsmannen. Dette er selvsagt ikke gjort med noe spesiell baktanke, men det er like fullt et brudd på opphavsretten.
I jobben min er dette noe jeg til stadighet ser. Forskere legger ut pdf av vitenskaplige artikler – i pensumlister eller spesielle nettverk uten tanke for copyrightreglene. Om man så googler disse artiklene, kan man få det inntrykket av at de ligger gratis på nettet åpent tilgjengelig for alle. Sannheten er langt unna.
Når en forsker inngår en avtale med et forlag om publisering av en artikkel, fraskriver de seg som regel rettighetene til eget verk. Det vil da være forlaget som bestemmer hvor og hvordan artikkelen kan publiseres, hvem som kan bruke den og om (og hvordan) forskeren selv kan dele den videre. Som regel kan forsker bruke artikkelen i undervisningen, men med visse begrensninger. De kan for eksempel ikke bruke den endelig publiserte versjonen, men et utkast av artikkelen. For å unngå å miste kontroll, velger mange forskere å publisere i open access-tidsskrifter eller betale en såkalt Article Processing Charge (APC) for å beholde flere rettigheter.
Da beholder forskeren ofte opphavsretten og lisensierer artikkelen under for eksempel en Creative Commons-lisens (CC BY).
Mange forskere er forbausende lite klar over hva de faktisk skriver under på. Når jeg kommer over pensumlister der pdf er lagt ut, fjerner jeg filen og gir beskjed til de ansvarlige for listen. Jeg har ikke tall på hvor mange eposter jeg skriver i løpet av et år. Dette er visst fryktelig vanskelig for enkelte å forstå. De kan legge ut referansen med lenke til den publiserte versjonen, men å laste ned artikkelen for så å legge ut filen blir feil og et brudd på de avtalene som er.
Det er nok mange som synder her. Folk er rett og slett ikke klar over at det finnes regler man må ta hensyn til. Eller de bryr seg ikke siden det tilsynelatende er gratis.
Jeg prøver I hvert fall være bevisst på dette og bruker kun bilder som kan deles. Som oftest krediterer jeg likevel for jeg synes det er en fin gest.
Dette innlegget begynte jeg på for flere uker siden, som et svar på utfordringen min medblogger Vibbedille hadde – VIS MEG HVOR DU BOR. Det har tatt sin tid, men her kommer det i hvert fall.
Jeg er født i Bergen og trådte mine første barnesko her. Flyttet siden til Knarvik på “strilalandet”, ca to mil nord for Bergen. Her hadde jeg det meste av min barndom. 18 år gammel flyttet jeg tilbake til byen sammen med familien.
Som voksen har jeg bodd litt forskjellige plasser; blant annet to år i Oslo. Årene østpå gjorde meg bare enda mer bevisst på hvor jeg hørte hjemme – og det var i Bergen. Jeg savnet fjellene.
Nå bor jeg i Loddefjord, bydelen med de verste levekårene i følge statistikken (det er forresten ikke en egen bydel lenger heller, men inngår i Laksevåg bydel). Ja, du leste riktig. Loddefjord hadde lenge et dårlig rykte – det husker jeg selv godt fra barndommen. Området var preget av sosiale utfordringer, rus og kriminalitet, og det var ikke et sted folk flest ønsket å flytte til.
Nå er dette i ferd med å endre seg, mye takket være satsingen som er blitt gjort de siste årene; på oppvekst, utdanning og nærmiljø.
At jeg selv skulle flytte hit, hadde jeg vel aldri sett for meg. Lavblokken jeg bor i rager høyt ved Lyderhorns fot. Her er det korte avstander til fjell og natur. Kanadaskogen ligger få minutter unna med bil, det samme gjør Alvøskogen. Og så er det jo Lyderhorn da – et av de 7 fjellene som omkranser Bergen. 396 moh. I følge folketroen var fjellet et samlingssted for hekser.
KanadaskogenUtsikt fra Lyderhorn
Loddefjord er så absolutt mer enn boligblokker og kriminalitet. Gullaksdalen som dette siste bildet er fra, er en liten perle i Alvøskogen.
Dette er den første fredagen på lenge jeg har for meg selv – og det føles fantastisk! Jeg riktig koser meg! Jeg er jo en person som trenger mye alenetid, og merker at jeg ikke lader like godt når jeg hele tiden er rundt andre. Denne helgen har jeg derfor sett frem til.
Egentlig skulle jeg vært på høstfest i dag. Nå ble det ikke til at jeg meldte meg på, men i utgangspunktet hadde jeg planer om det rett og slett for å utfordre meg selv. Jeg er nemlig ikke så flink til å delta på slike større arrangement i frykt for å havne på et bord med folk jeg overhodet ikke kjenner. Får panikk bare ved tanken. Julebord med avdelingen er noe helt annet. Vi kjenner hverandre så godt så der ville det ikke blitt noen pinlige stillheter. I dag er jeg derfor glad jeg droppet det hele. En fredagskveld i sofaen foran TVen lyder mye mer fristende. Formmessig er det nok også nettopp dette jeg trenger – en helg i absolutt fred og ro.
Ære være de som klarer å skrive både to og tre innlegg for dagen – jeg har ikke klart å knote ned ett eneste innlegg en gang denne uken. Har prøvd noen ganger, men etter å ha stirret tomt ned på skjermen i flere minutter, har jeg bare gitt opp.
På tirsdag tok jeg influensavaksinen for første gang. Hadde det ikke vært for at vi fikk tilbud om å ta den på jobb, hadde jeg nok ikke gjort det. Samtidig er det jo betryggende å vite at dersom jeg skulle bli syk, er jeg i det minste litt bedre beskyttet.
Jeg vet ikke om skyldes vaksinen eller utskeielsen forrige helg, men jeg har vært som en zombie disse dagene. Fredagen kunne ikke komme fort nok. Her blir det ingen Halloween-feiring for å si det sånn. Den eneste feiringen vi skal ha, blir et lite kaffebesøk i morgen i anledning min kjære lillesøsters bursdag. Hun fyller år i dag. Ellers blir det en stille og rolig helg på meg.
Tenk at vi går inn i årets nestsiste måned i morgen! Butikkene er allerede julepyntet og flere har tyvstartet Black Friday-salget. Selv er jeg mest opptatt av når jeg får flytte hjem… Det blir nok den beste gaven min i år.
