En liten statusrapport: reisefeberen har slått til for fullt i dag. Kjente det da jeg våknet – den velkjente kriblingen i magen. Men det er en GOD kribling. Ingen dumme tanker som at dette makter jeg ikke, hva har jeg begitt meg ut på osv. Det er bare deilige forventninger.
Jeg fikk selvfølgelig ikke sove da jeg la meg i går kveld (det er bare så typisk!), men satser på å få meg en liten blund på flyet.
Legger ved et bilde av Gullfoss, et av de spektakulære naturfenomenene jeg skal få se på nært hold.
Jeg husker ikke nøyaktig når jeg bestemte meg for å bestille turen til Island, men jeg husker følelsen av at august var langt unna. August – da er liksom sommeren litt på hell. Det er like før skolene starter og de fleste er tilbake på jobb.
Vel, nå skriver vi 2. august og jeg drar i morgen. I MORGEN! 🫨 Altså, hvor ble tiden av?
Det er ikke så veldig mye som minner om sommer her nå. Men jeg skal ikke klage for været har virkelig vært på min side denne ferien. Av erfaring vet vi jo også at august kan være fin. September også (som bildet er fra), men da snakker vi høst.
Jeg må pakke i dag, men ennå sitter jeg her med iskaffien min. Det er vanskelig å komme i gang, kjenner jeg. Reisefeberen har ennå ikke meldt seg, men den kommer nok.
For ca én uke siden datt en måseunge ned på altanen til foreldrene mine. Ungen levde så min mor tok kontakt med flere for å høre om det var noe hun kunne gjøre for den lille. Beskjeden hun fikk var å la den være i fred for foreldrene var nok i nærheten og passet på. Hun kunne sette ut litt vann til den, men det var det eneste.
Hun fulgte med og ungen virket å være i vigør. Den drakk, beveget seg og av og til flakset den med vingene bortover. Hun kunne høre at foreldrene eller moren hadde kontakt. Om den fikk noe å spise, vet vi ikke.
Jeg ble bekymret og mente vi burde gjøre noe, men svaret fra chatgpt var at vi kunne ikke gjøre annet enn å følge med. I går kveld før jeg dro hjem så jeg at den bare lå der. Den pustet, men jeg fikk en dårlig følelse.
I dag lå den også bare der, fortalte min mor. Hun åpnet døren til altanen, men det var ingen bevegelse. Da vaktmesteren kom, kunne han bare konstatere at den var død.
Jeg får vondt langt inni meg. Var det mer vi kunne gjort? Jeg tror egentlig ikke det. Mest sannsynlig ble den kanskje skadet i fallet, men jeg synes jo det er fælt å tenke på om den hadde det vondt. Likevel; den lå skjermet til for andre dyr og ble ikke utsatt for noe unødig stress.
Det var et lite liv, men like fullt et liv. Dessverre er naturen slik at ikke alle får leve opp, hvor brutalt og vondt det enn kan føles å være vitne til.
Etter nesten to uker på Losna er jeg hjemme igjen. Minnebanken er rikere enn før, og jeg gleder meg til å hente frem alle de gode minnene når høstmørket melder seg.
Avsluttet like godt oppholdet med å få èn remis og sjakk matt mot F – man kan si jeg dro derifra med en fornyet tro på meg selv hahaha.
Takknemlighet er ordet jeg sitter igjen med etter disse ukene. Føler meg heldig som år etter år får tilbringe tid på dette vakre stedet sammen med så gode venner. Det diskes opp med gode frokoster og deilige middager – jeg er så priviligert! Takk!
Savner Losna her jeg sitter, men nye eventyr venter.
Siste uken på Losna har bare vært nydelig på alle måter. Sol og temperaturer på rundt 20-22 grader. I går var det nok kanskje mer. I dag er det litt disig, men solen er fremme. Opprinnelig var det meldt overskyet både i går og i dag, så jeg kan ikke helt forstå at jeg nok en gang skulle bli så heldig.
Det har ikke blitt noe kortspilling i år, men det har hatt sin naturlige årsak (les: fotball-VM). Men sjakk har vi spilt – både sent og tidlig. Jeg klarte å få remis to ganger! Moralen må være å aldri gi opp selv når det ser som mørkest ut.
Med sjakk i blikket…
I morgen drar vi hjem igjen, Embla og jeg. Dagene har som vanlig gått altfor fort, men jeg har ennå mye kjekt i vente.
Neste onsdag drar jeg til Oslo, og så nærmer det seg jo også Island-turen. Kjenner jeg grugleder meg til den. Jeg vet foreløpig ingenting om når vi skal møtes, men det får vi vel informasjon om snart.
Jeg nyter dagene på Losna. I går var vi på Losnegård, på årsmøte i Losna bygdelag. Det er flott her.
Etter møtet var det grilling før vi dro hjem.
I dag kommer det besøk på tunet. Kjekt at Losna viser seg fra sin beste side – akkurat som i fjor. Jeg kan visst dette med å planlegge når det er best å starte på ferien for jeg har vært heldig med været så langt. Det er ikke så varmt som i fjor da, men perfekt for meg. Jeg takler ikke når det blir for varmt. Da blir jeg både trøtt og irritabel.
Et bæææhhhh høres i det fjerne. Heldigvis var det ikke en mor som lette etter lammet sitt eller omvendt. De brekene går rett inn i hjertet. I går så jeg ørn. Det er et rikt dyreliv her.
Losna er en spennende øy. Her har det bodd mennesker siden tidenes morgen. De har faktisk funnet spor etter bosettinger som viser at det bodde mennesker her for 10 000 år siden! Det er fascinerende. Kanskje ligger det fremdeles noen skjulte “skatter” gjemt. Den kjente Losnaætten stammer også herifra. Mest sannsynlig deler jeg blod med dem.
Det ser ut til at det er flere enn meg som tidligere ikke har vært spesielt interessert i fotball, men som nå har blitt fullstendig revet med. Det er vel gjerne sånn i store mesterskap.
Kvelden i går var magisk. Jeg vet ikke hvilket annet ord jeg skal bruke. Hele familien var samlet hos mine foreldre – det gjorde det jo ekstra gøy. Egentlig hadde ikke jeg tenkt å se kampen der for planen var å komme seg tidlig avgårde på ferie i dag. Men så fant jeg ut at jeg skulle dra senere og da trengte jeg ikke stå så tidlig opp. Jeg bestemte meg derfor for å se i hvertfall første omgang og så heller dra hjem etter det. Men – dette ble jo så spennende så det endte med at jeg ble.
Spennende er egentlig bare forbokstaven. Jeg tidvis hylte, gjemte ansiktet i hendene og vandret hvileløst rundt. Ble forbanna på dommeren som ikke blåste, men som bare trakk det ut. Kunne nesten lure på om han var kjøpt og betalt…
Men endelig var det over og Norge hadde IGJEN slått Brasil! Det var et stort øyeblikk. Nå skal de møte England i kvartfinalen – det blir grusomt spennende.
Jeg dro hjem, men det var håpløst å få sove. Tusen tanker kvernet.
Nå er jeg klar for å dra til Losna. Jeg har sikkert pakket alt for mye med meg, men men.
Da er det endelig ferie for meg også. Foreløpig kjennes det mest ut som en vanlig helg, så jeg tror ikke feriefølelsen kommer ordentlig før på mandag. Da går nemlig turen til Losna. Kanskje går det først opp for meg for fullt når jeg sitter på første fergen.
Jeg har ikke vært på Losna siden i fjor sommer så gleder meg til å komme ut dit igjen. Embla stortrives også. Det er så kjekt å se hvordan hun blomstrer opp når hun er der. Vi kan vel ikke regne med den samme varmen som i fjor, men jeg skal være glad om det bare er opplett. Det er meldt litt ymse, men temperaturen ser nå ut til å stige noe utover i uken.
Men hva kan vi egentlig vente oss? Det er tross alt vestlandet vi snakker om. Vi har vært heldige og hatt fine somre, men like stabilt som det er på østlandet er det jo ikke. Det hører i hvert fall til sjeldenhetene. I fjor var et unntak, men heller ikke da så det veldig lovende ut da jeg gikk på ferie.
Uansett vær og vind; dagene skal nytes til fulle og nye minner skal skapes.
Det ER galskap, men herregud så gøy det er! Sier hun som var helt overbevist om at hun ikke hadde et eneste fotballgen i kroppen. Men det viser seg at det er umulig å ikke bli revet med når engasjementet, stemningen og spenningen tar over. Plutselig sitter jeg her og heier, jubler og lever meg inn i kampene. Hvem skulle trodd det?
I kveld så jeg kampen Norge – Elfenbenskysten sammen med familien. Jeg skrek slik da Haaland satte inn det siste målet at Embla stakkars gjemte seg.
Det ble noen fryktelig nervepirrende minutter før dommeren omsider blåste kampen av. Tror ikke jeg hadde orket ett minutt til.
