Jeg nekter! Selv om påsken for mange forbindes med snø og kos ved hytteveggen, ønsker jeg meg en bypåske fri for snø. Jeg vil ha vår jeg – slik jeg fikk oppleve et snev av i Oslo!
Men det er jo tidlig ennå. Jeg vet. Akkurat nå er jeg glad for regnet som er meldt. Dette vil forsvinne – kanskje allerede i morgen.
Å ta fly er vel og bra, men hjelpes så mye styr det er før man kommer så langt at man faktisk sitter i flyet.
Det gjelder å beregne seg god tid i hvert fall. Selv om du bare skal reise innenlands og uten annen bagasje enn den du skal ha med deg inn i flyet, bør du ha god tid. Nå kan man jo sjekke inn på forhånd og ha boardingkortene på mobilen, men jeg liker å skrive de ut. Jeg er nok kanskje litt gammeldags der, men jeg synes det er tryggest med fysiske boardingkort for har sett så mange slite med å få scannet strekkoden på mobilen når de skal gå ombord i flyet. Det er min store skrekk – å bli stående der med masse irriterte folk bak meg. For folk har det ofte veldig travelt når de skal ut og fly – som om de kommer så mye lenger enn andre ved å rushe.
Jeg er egentlig ikke et hår bedre selv, altså! Men tror det har med å gjøre med at jeg lar meg lett påvirke av andres stress og så hater jeg å stå i kø.
Og det er mye kø på flyplasser. Kø – og venting. Og så den “forhatte” sikkerhetskontrollen der du føler at det lyser “SKYLDIG” av deg. Alt er så omstendelig og mange av reglene føles litt vel rigide. Men det må vel være slik.
Ser man bort fra alt dette, er jo fly genialt. Tenk så langt du kommer på noen få timer! Oslo ligger knappe 50 minutter unna Bergen.
Hvis du da ser bort fra at for å rekke flyet som går kl 17, bør du dra ca 1430 for å unngå rushtrafikken. Med bybanen unngår du rushet, men den tar til gjengjeld 45 minutter oppover, så det må jo inn i beregningen. Så vet man jo aldri om det er mye kø gjennom sikkerhetskontrollen. Jeg var heldig og kom forholdsvis raskt gjennom – dermed fikk jeg god tid ved gaten. Men dette vet man jo ikke på forhånd. Jeg må ha god tid slik at jeg i hvert fall unngår det stresset…
Det er ikke så lenge til neste gang jeg skal ut og fly igjen. Om knappe to uker går ferden til Krakow. Det er litt annerledes å reise med fly når det er ferie enn når det er jobb, føler jeg. Skuldrene er litt lavere da for ferien starter jo egentlig i det du reiser til flyplassen. Stresset kan legges igjen hjemme.
At jeg ikke er noe ungfole lenger, fikk jeg merke i går. All gåingen – det meste på asfalt – kjentes, for å si det sånn. Om det skyldes alderen eller formen er jeg ikke helt sikker på – kanskje en kombinasjon.
Det var uansett verdt det.
Å spasere langs Akerselva opp mot Sagene var som å gå tilbake i tid. De gamle industribyggene ligger der slik de gjorde på 1840-50-tallet. Det var ingen dans på roser for de som jobbet på fabrikkene på den tiden. Det var lange og harde arbeidsdager, lav lønn og få eller ingen sosiale rettigheter. Arbeidsforholdene kunne være helsefarlige.
Arbeidermuseet som ligger der var dessverre stengt i går, men jeg kommer nok tilbake.
Jeg begynte dette innlegget i Oslo. Nå sitter jeg på bybanen på vei fra Flesland til Bergen sentrum. Bilen min står parkert på jobb, så det tar enda litt tid før jeg er hjemme.
I Oslo skinte solen da jeg dro og jeg fikk en følelse av vår. I Bergen…vel, her regner det. Intet noe nytt under solen.
Men det er uansett godt å komme hjem. I morgen treffer jeg Embla igjen – har nå savnet henne selv om jeg ikke har vært så lenge borte fra henne.
Første dag av konferansen er over. I denne stund er nok de fleste på konferansemiddag, men den hopper jeg glatt over. De får det sikkert koselig – men selv ville jeg nok ikke brukt det ordet. For meg er slike tilstelninger så langt fra koselig som det kan komme.
Da var det langt koseligere å treffe Frodith. Selveste Frodith får jeg si! Da jeg oppdaget henne, føltes det nesten som å se en kjendis hahahaha.
Timene fløy. Frodith var like hyggelig som jeg hadde fått inntrykk av gjennom bloggen. Veldig kjekt at vi fikk til et møte til tross for at jeg gjorde om på de opprinnelige planene.
Etter møtet tuslet jeg videre langs Akerselva mot Sagene. Det har jo vært en drøm for meg dette å se Hønse-Lovisas hus og fabrikkområdet rundt. De som har lest serien “Sønnavind” vet jo at store deler av handlingen er lagt nettopp til dette huset. I boken kalles den “verksmesterboligen”. Det er ikke en roman av stor kunstnerisk verdi dette, men helt ok. Av og til er det godt å bare ha noe enkelt å slappe av med, synes jeg.
VøyenfalleneHønse-Lovisas husFabrikkjentene på Beierbrua
Et flott stykke Oslohistorie.
Det har nok blitt noen skritt på meg i dag, men godt å være i bevegelse. Og så var det sol! En fin vårdag i Oslo – hjemme har det regnet, hørte jeg rykter om.
Nå skal jeg bare ligge i sengen og slappe av resten av kvelden.
Det belgiske kongeparet og jeg er på plass i Oslo – om enn ikke i heeelt samme ærend da.
Turen bort gikk fint. Jeg fant frem, men spørs om jeg klarer å finne veien ned til frokostsalen i morgentidlig… Her var det så mange og lange korridorer – jeg følte jeg gikk og gikk. Tror det må være det fineste og mest fancy hotellet jeg noensinne har bodd på. Lobbyen er diger og spektakulær.
Konferansen starter i morgen og så har jeg jo litt andre planer også. Blir en fin dag, tror jeg.
Må si jeg er fornøyd med å kunne sitte avslappet på rommet nå i kveld og følge gallamiddagen på Slottet på TV, i stedet for å delta selv haha. Rart å tenke på at de i skrivende stund befinner seg “rett opp i gaten”.
I morgen ettermiddag setter jeg kursen østover. Oslo here I come. Planen opprinnelig var at jeg skulle bli til søndag, men på grunn av formen har jeg valgt å avlyse den miniferien. I stedet drar jeg hjem på torsdag når konferansen er over.
Men bloggtreff blir det! Jeg hadde løyet om jeg sa at jeg ikke var litt nervøs – men mest av alt gleder jeg meg.
Jeg angrer ikke på det valget jeg har tatt om å dra hjem tidligere. Selv om formen er betraktelig bedre enn den var før helgen, tror jeg at jeg gjør lurt i å ikke pushe meg selv for hardt.
Det jeg derimot ville angret på, var om jeg hadde avlyst hele turen, noe jeg faktisk vurderte en stund. Kjente nemlig litt på de negative tankene – de som forteller deg at “dette klarer du ikke”. Likevel – jeg vet jo akkurat hvordan jeg ville følt det om jeg hadde latt de dumme tankene få bestemme. Det hadde ikke vært noe god følelse, for å si det slik, men følt som et nederlag.
Jeg finnes ikke nervøs for morgendagen her jeg sitter nå. Tvertimot så gleder jeg meg selv om det alltid er litt styrete å reise. Men det skal nå bli kjekt med noen netter på hotell da.
Før jeg drar i morgen, skal vi ha felles påskelunsj på jobb. Det er flere som tar tidlig ferie – selv skal jeg jobbe til og med onsdag i neste uke.
Kan man si god morgen når klokken har passer 12? Jeg har vært oppe en god stund jeg altså, men har ikke kommet særlig langt. Har nå sitter her med iskaffien min og scrollet på mobilen.
Jeg er jo veldig glad i disse stille morgenene hvor jeg kan sitte med en kopp kaffe og bare ta det helt med ro – få tid til å våkne og komme ordentlig i gang med dagen. Det er en luksus jeg ikke unner meg ellers – da er det mer “hurramegrundt” og “avgårdekåre”. Ikke tar jeg meg tid til frokost heller, noe jeg absolutt burde gjort. Men jeg er ikke noe frokostmenneske – ikke så tidlig i hvert fall.
I helgene blir det annerledes. Men selv om jeg prøver å komme meg noenlunde tidlig opp, er ikke frokost det første jeg lager. Det blir gjerne den kaffekoppen først uansett. Tenker ofte at jeg burde tatt meg tid til å lage ordentlig frokost når jeg har fri. Ikke bare ty til de kjedelige skivene, men lage noe som metter og er sunt. Havregrøt for eksempel. Og joda, jeg har laget det noen ganger, men så sklir det ut.
Jeg kom over en influencer en dag som laget seg en grønn smoothie. Hun puttet alt mulig oppi; havregryn, chiafrø, frosne bær og spinat. Tenkte at dette må jeg prøve – jeg har jo en flott smoothiemaskin som jeg fikk til jul for et par år siden.
Jeg knuste chiafrøene først for leste at da tar man opp mer næring.
I tillegg til havregryn, chiafrø (kilde til jern og magnesium), frosne bær og spinat, helte jeg også litt juice oppi.
Jeg var skeptisk for var redd det bare skulle smake havregryn, men ble positivt overrasket. Den var deilig og leskende. En sunn og god frokost som metter lenge.
Dette burde jeg jo klare å mekke sammen også i uken – det er jo bare å lage det ferdig kvelden i forveien. Jeg som ikke er så flink til å spise grønnsaker, vil på denne måten få i meg en masse vitaminer og mineraler som kroppen trenger.
Det har vært stille fra meg den siste uken. Jeg har vært så sliten at jeg knapt har orket å gjøre noe – langt mindre å blogge. Jeg mistenker at det er pollensesongen som gjør meg trøtt, selv om det ifølge varselet har vært lite eller ingen spredning.
Jeg tok en allergitest for mange år siden, men den gav bare et lite utslag. Jeg husker heller ikke lenger hva den gav utslag på, men det var tydeligvis så lite at jeg ikke skulle behøve å gå på medisin. Jeg husker jeg reagerte på svaret fra legen for plagene var der jo.
Senere – da jeg forsto at jeg var høysensitiv – falt en del brikker på plass.
For høysensitive kan faktisk oppleve ubehag i pollensesongen selv om ikke mengden av pollen er så stor. På grunn av av vi har et nervesystem som bearbeider sanseinntrykk dypere, kan det gjøre slik at vi legger mer merke til kroppslige signaler. Små irritasjoner kan oppleves sterkere.
Leser på nettet at pollen kan hope seg opp gjennom dagen og at symptomene gjerne forverres om kvelden. Det er jo nettopp på ettermiddagene/kveldene jeg har kjent det mest. Trøttheten. Øynene som svir og renner.
Det er jo ingen tvil om at jeg reagerer på pollen uansett hva denne testen viste for mange år siden. Og det spiller ingen rolle om spredningen er lav – jeg kjenner det jo selv på kroppen min.
Heldigvis har jeg en fastlege som lytter så jeg har nå fått resept på medisin.
Aner ikke hva jeg har gjort for å fortjene dette, men det vanket noen overraskelser også i dag. Fikk blant annet et nydelig smykke og øredobber av foreldrene mine.
Ser dere hva det forestiller?
Kunne ikke passet bedre for et hundemenneske som meg.
