Det er november med stor N – mørk, våt og grå, slik bare november i Bergen kan være. Den samme gråheten har visst også tatt bolig inne i hodet mitt.
Jeg prøver som regel å være positiv og sterk, men noen ganger må det være tillatt å vise at man er litt motløs og lei. Det er en styrke i det synes jeg, i stedet for alltid å sette på seg en tøff maske.
Og akkurat nå er det litt tungt. Jeg har en uro inni meg.
Men – når julelysene tennes rundt omkring, vil det forhåpentligvis også lysne inni meg. Det har jeg stor tro på! De tunge dagene vil bli lysere og lettere – akkurat som været. Det vil ikke være november for bestandig.
