Jeg lukker ikke øynene for alt det fæle som skjer selv om jeg ikke skriver om det.

Jeg er ikke likegyldig til all lidelsen palestinerne og nå befolkningen i Beirut, går gjennom.

Det går innpå meg når jeg hører om kolleger som sliter på grunn av at de ikke vet hvordan det går med familie og venner, som lever som fritt vilt på Gaza.

Uavhengig av rase og religion smerter det meg å se barn lide.

Krig er ikke annet enn forakt for liv, som det heter i «Til ungdommen», og akkurat det kan vi vel alle enes om.

Jeg husker frykten jeg hadde som liten for at det skulle bli krig. Og helt ubegrunnet var jo heller ikke den frykten for det var jo et meget spent forhold mellom øst og vest. Den kalde krigen oppsto mellom USA og Sovjetunionen etter andre verdenskrig, og varte til 1991. Trusler om en tredje verdenskrig skremte meg og jeg hadde egentlig ikke trodd vi skulle komme dit hen igjen.

Jeg er så takknemlig for at jeg har alle mine kjære i nærheten og at de befinner seg i god behold.

Jeg trenger ikke være redd for at de skal bli de neste ofrene i et bombeangrep. Jeg trenger ikke bekymre meg om jeg ikke umiddelbart får tak i de når jeg ringer.

Skjønner vi egentlig hvor heldige vi er? Er vi flinke nok til å verdsette det?

Jeg vet ikke. Tror nok at det som skjer i Midtøsten ryster de fleste, men det føles langt borte. Det angår oss ikke så mye som krigen i Ukraina. Ukraina er tross alt i Europa, det er i vår egen verdensdel og mye nærmere. Og det er en konflikt som også kan få konsekvenser også for oss i Norge.

Slik er det lett å tenke. Jeg gjør det, det skal jeg innrømme. Men er det noe covid lærte oss, er det at verden ikke er så stor. Vi er faktisk ikke så mange timer unna elendigheten med fly.

Føler dette ble et rotete innlegg og jeg vet ikke om jeg fikk frem så godt hva jeg mener. Men poenget er i hvert fall at selv om jeg ikke bruker bloggen min til å fronte alle mine politiske meninger, så betyr det ikke at jeg ikke bryr meg eller har meninger om mangt og meget. Men jeg velger å ikke fokusere så mye på det her inne nettopp fordi jeg mener vi får inn mer enn nok fra tv og andre sosiale medier.

Hva andre gjør får være opp til dem.

Vi er inne i månedens siste dager og kan snart skrive oktober! Og selv om september også har bydd på deilige og varme dager med opp mot 29 grader, kan vi vel for alvor nå slå fast at høsten er her. Det er definitivt kaldere og luften har fått den skarpheten jeg liker. I forrige uke fikk jeg også innkalling til dekkskifte og det er jo et sikkert tegn på den årstiden vi nå er i.

Det blir forøvrig ny Oslotur på meg neste måned. Riktignok en snarvisitt og i embets medfør, men det betyr en overnatting på hotell og det gleder jeg meg til. Det blir fly og ikke tog denne gangen.

Og når vi er inne på turer; det planlegges faktisk en tur til Krakow til våren! Jeg håper virkelig vi kan få det til for dette har vært en drøm jeg har hatt lenge. Da blir det selvsagt et besøk til Auschwitz, nesten obligatorisk etter min mening når man drar til Krakow. Regner med det blir en opplevelse som vil gjøre dype inntrykk.

Nå er det straks ut på kveldstur med Embla. Ønsker dere alle en riktig fin helg!

Jeg regner med å nå bloggtopplisten nå som jeg skriver om mat haha. Neida, men jeg har lyst til å dele noen erfaringer som jeg har gjort meg de to siste dagene. Jeg skal ikke skrive: så enkelt at selv JEG kan klare det for det er slutt på å snakke meg selv ned. Jeg har vel bevist nå at jeg klarer det jeg vil klare.

Men altså; matlaging og jeg… det har bare ikke vært en interesse fra min side noensinne. Jo, innimellom har jeg sett på oppskrifter og fått lyst til å prøve, men det har blitt med det. Da vi hadde skolekjøkken, tok jeg på meg å vaske opp. Alt for å slippe å lage mat.

Da jeg startet med min «operasjon livsstilsendring», gjorde jeg noen spede forsøk på å lage mat fra bunnen av, men jeg syntes det var kjedelig. Jepp, jeg innrømmer det. KJEEEDELIG! Og resultatene ble vel også litt sånn halvveis. Men alt krever jo trening, og det er jo bare til å ta seg litt sammen. I hvert fall når det kommer til dette med matlaging. For skal jeg bevare vekten, må det en endring til. Nå spiser jeg ikke mengder da og det går heller ikke i junkfood til vanlig. Men det blir mye ferdigmat, og det er ikke bra – hverken for kropp eller lommebok.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har tenkt lenge på om jeg skulle prøve en slik matkasseordning og valget falt på Hello Fresh. Det fine der er at middagene kommer porsjonsvis så du har alt du trenger. Min første middag hadde jeg i går, det ble dill- og sitronstekt hyse med bakte grønnsaker; poteter, pastinakk, gulrot og rødbete. Den siste kuttet jeg ut for kan ikke fordra det, men pastinakk var godt.

Jeg grudde meg til å sette i gang, for tenkte at dette blir avansert, men oppskriften var enkel å følge. Det blir kaos på kjøkkenet når jeg styrer på og i går var ikke noe unntak, men det viktigste var at det faktisk var gøy! Ikke noe komplisert i det hele tatt – det meste av jobben var egentlig gjort da grønnsakene var kuttet opp.

Det smakte også godt. I dag tok jeg den andre hysebiten (det er to porsjoner i pakken), men gjorde en litt annen vri. Dessverre klarte jeg å svi grønnsakene litt, men har ikke tenkt å gi opp av den grunn. Jeg vet nemlig hvor feilen ble gjort.

Jeg skal ikke dra den så langt som å si at jeg elsker å lage mat, men jeg har i hvert fall kommet et stykke på vei. Nå ser jeg jo at det faktisk er mulig å lage sunn mat på forholdsvis kort tid, og det gir meg motivasjon til å fortsette når jeg også lykkes. Er spent på om de andre rettene er like enkle å lage, men vil tro det går bra.

I går var jeg på fotballtrening med nevøen min. Dette er andre gangen jeg er med og det er artig å se på disse guttene, hvor alvorlig de tar det. Vel og merke noen, men slett ikke alle. Noen er liksom med på «kjøtt og flesk», og det håper jeg de får lov til også. At ikke alvoret kommer så tidlig inn i barnesporten, men jeg ser jo tendensen da.

Jeg hadde Embla med meg så gikk en liten tur med henne. Det viste seg å være en tursti like i nærheten av fotballbanen så jeg gikk et lite stykke på den. Nå vet jeg hvor stien kommer ut så neste gang vil jeg gå hele veien til endes. Kjærlighetsstien blir den kalt.

Embla storkoste seg og ville nok helst ha gått hele veien, men som sagt; det får bli en annen gang. Har også funnet en annen rute som vi skal prøve ut i nærheten der.

Gøy med litt variasjon.

Nå holder jeg på å lage meg middag. Fikk Hello Fresh hjem for første gang i går kveld, så i dag er første dagen jeg prøver meg på dette. Kan jo bli spennende, mye å huske på for en som ikke er flink på kjøkkenet.

Mandager kunne jeg i grunnen fint vært foruten. Ikke fikk jeg sove heller, men det klarte jeg til gjengjeld nå i ettermiddag. Skulle bare duppe en liten halvtime, men den halvtimen ble til halvannen!

Akk ja. Shit happens.

Dagen har nå vært grei den, men det var tungt å komme i gang etter en flott helg.

Vi snakket om det i helgen, min søster og jeg, hvor heldige vi er med arbeidsplassene våre. Det er ikke alle forunt å ha kolleger man går så godt sammen med og som man kan le med. Der man ikke trenger tenke på om noen kan bli krenket for vi er helt på samme bølgelengde. Det er ganske unikt egentlig, men lett å ta for gitt. For det er ikke alle som har det så bra på arbeidsplassen, kanskje mobbes de, føler seg utenfor, blir ikke sett eller verdsatt for den innsatsen de legger ned.

Jeg vet jo av erfaring hva det vil si å grue seg til å gå på jobb. Det er ikke så mange år siden vi gikk gjennom en varslingssak og det var tøft. Det var ikke hold i denne saken, men arbeidsgiver er jo likevel pliktet til å undersøke og det er en omstendelig prosess. Jeg vil ikke gå i detaljer,  men det er utrolig hvor mye én person kan forårsake. Man er litt prisgitt sine kolleger, for det er ikke alle som er like flinke til å samarbeide og det vil skape gnisninger. Prosessen vi gikk gjennom lærte meg i hvert fall at et godt arbeidsmiljø ikke er noe man skal ta for gitt, men kontinuerlig jobbe med. Og det synes jeg vi på jobben er gode på. Dere skulle hørt støynivået under lunsjen – praten går og latteren sitter løst

Så uken blir nok bra selv om starten er tung. I morgen skjer det forresten noe spennende – spennende for meg vel og merke. Jeg tenkte å teste ut Hello fresh, så mottar min første matlevering i morgen. Jeg er jo ingen kløpper på kjøkkenet og hater å lage mat, men nå skal det bli andre boller. Sunne boller haha.

Det ble en fin kvalitetsstund sammen med min mor i går. Etter at hun var ferdig med behandlingen, gikk vi på kafé og satt der en liten stund før jeg kjørte henne hjem. Så dro jeg videre til Sotra og gode venner der.

Her er jeg ennå.

Embla har også fått spa i dag – og hun er ikke like fornøyd som det min mor var i går. Er det noe hun hater er det å bli dusjet. Skulle nesten tro vi mishandlet henne, slik som hun protesterer.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Her sitter hun, sånn passe mellomfornøyd. Sikkert glad for å være ferdig, men samtidig litt engstelig for hva det neste blir

Det skal ikke drøye så lenge før vi drar hjem.

I natt har jeg faktisk sovet ganske bra selv om det tok litt tid før jeg sovnet. Har overnattet hos foreldrene mine og vi hadde en koselig ettermiddag og kveld sammen.

Vi så på den nye «Downton Abbey» filmen på Netflix, men jeg ble litt skuffet. Det var ikke helt samme kvalitet over denne som over serien. Plottet var noe søkt og ikke helt troverdig. Men bevares, som tidtrøyte absolutt grei nok og skuespillerne er jo gode. Min favoritt er gamle Lady Grantham, spilt av Maggie Smith. Hun er fornøyelig.

I dag skal vi på spa. Eller rettere sagt; min mor skal på spa og jeg er sjåfør. Hun fikk gavekort til jul og det må jo brukes opp etter hvert. Etterpå skal vi kose oss litt, kanskje gå på kafé eller restaurant, før jeg vender snuten mot Sotra og gode venner der. Blir ikke mye «hjemme alene» på meg denne helgen

I dag ble det husmorpoeng (autokontrollen ville absolutt ha det til husmorporno haha) til meg. Fikk omsider tatt tak i en del ting som jeg regelrett med vilje har oversett, men i dag fikk jeg ånden over meg. Det gjenstår noe da, men det er en deilig følelse å vite med seg selv at noe er gjort.

Jeg har så mange planer og så mye jeg har lyst til å fikse på, men det handler om prioritering.

Da jeg kjøpte leiligheten, måtte jeg ta en del valg. Dette var jo et nybygg så alt skulle plukkes ut; gulv, fliser, type kjøkken, farger osv. Det er fryktelig mange valg å ta og så handler det jo mye om økonomi. Man kan jo ta tilvalg utover det som er standard, men det koster. Jeg tok en del tilvalg, men pga økonomi måtte jeg begrense meg noe. Og noen av valgene ble tatt litt kjapt slik at jeg i dag har lyst til å endre på enkelte ting. Det er ikke direkte nødvendige endringer, men endringer som får leiligheten til å bli enda mer meg.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Når det kommer til farge, ønsker jeg å male hele leiligheten. Den kom i standard hvitt, noe som blir litt kjedelig i lengden og skittsomt. Jeg kunne valgt andre farger, men det var dyrt og jeg ante ikke da hva jeg ville ha. Jeg valgte jo å male soverommet i fjor, og det er jeg fremdeles veldig fornøyd med. Elsker fargen jeg valgte der. Jeg begynner også å bli ganske bestemt på hvilken farge jeg vil ha i stue/kjøkken/entre. Hjelpes som jeg har tittet på forskellige instagramkontoer og pløyet nettet for inspirasjon. Men synes sånt er gøy. Å male er heller ingen dyr oppussing i så måte.

Så ønsker jeg å skifte ut blandebatteri og vask på kjøkkenet, eventuelt også kjøkkenbenken. Med tiden kommer jeg nok anskaffe meg en kjøkkenøy, slik at jeg får enda bedre plass.

I tillegg kommer uteområdet hvor jeg ønsker å utvide terrassen. Bort med plen og heller få lagt ned terrassebord.

Som sagt – jeg lever godt med slik jeg har det, så det er ingenting som haster. Men liker å kunne planlegge da, det er liksom halve moroa.

Det ble en uventet feriedag på meg i dag. Jeg våknet da klokken for lengst hadde passert den tiden jeg vanligvis står opp på, etter en natt med dårlig søvn. Nok en slik natt, men nå skal det sies at jeg har hatt flere ganske gode netter på rad. Men ikke i natt – jeg var varm og det kriblet i beina.

Det er vel en del av overgangsalderen mange plager. Jeg har riktignok vært forskånet for de verste plagene og har ikke trengt å ta hormonbehandling av noe slag. Når jeg ser på mine kolleger som virkelig sliter, er jeg glad jeg har sluppet såpass lett unna.

Ja, det er noen fordeler med å bli eldre. Tap av menstruasjon for eksempel. Det er en lettelse å slippe. Jeg var ganske plaget med smerter og store blødninger, men verst var dagen (og ukene) før mensen kom. Det føltes ikke som jeg fikk fred for ikke før var jeg ferdig med en syklus, så var det på an igjen. Menn vet ikke hvor heldige de er!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Men nå er det en saga blott og jeg har gått inn i ny fase av livet. Ikke alt er like positivt som opphør av mens, for jeg kjenner jo på kroppen at jeg ikke er 20 lenger. Den turen jeg gikk i går for eksempel. Jeg var stiv og støl i flere timer etterpå. Samtidig er det viktigere enn noen gang å holde seg i form og det betyr også alt for psyken min. Litt stivhet og stølhet skal jeg tåle. Jeg er jo heldig tross alt som KAN bevege meg. Det er ikke alle som er så heldige. Det finnes de som skulle gitt alt bare for å kunne løfte armene sine og legge de rundt sine kjære. En liten ting vi friske tar for gitt, men som for dem ville betydd alt.

Noen dager er bare ikke motivasjonen der. Alt føles tungt og det eneste du egentlig har lyst til er å synke ned i sofaen og bli der. Dagen i dag var en slik dag. Men når tempen er 20 og solen skinner i Bergen by kan man ikke forbli inne. Slike dager må benyttes og tas vare på.

Jeg kjente allerede før jeg begynte å gå hvor seig og tung kroppen føltes. Forbi meg løp en gjeng ungdommer, de skulle nok forsere større hindre enn meg selv om Permisjonsstien er tung nok. Den får i hvert fall opp MIN hjertepumpe.

Jeg har gått denne turen én gang før, det ble beskrevet i blogginnlegget Permisjonsstien – Sandviksbatteriet – Munkebotn. Akkurat i dag føltes det som å bestige Everest, vel nesten da. Jeg tok ikke tiden, men innbiller meg at det gikk fortere denne gangen enn sist. Men jeg går ikke på tid – for meg er opplevelsen vel så viktig.

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det var herlig å nå toppen – altså Sandviksbatteriet og vite at jeg klarte det! For det ER mye tyngre å gå når ikke motivasjonen er med som drahjelp. Det å være motivert har så mye å si, men i dag ble det til at jeg gikk mer på stahet enn motivasjon. Det førte meg opp og det er en seier.

Her begynner sherpatrappene og Embla er klar.

Vel oppe venter en nydelig utsikt. Her ser man ut over Byfjorden.

I dag ble det ingen tur oppom Munkebotn, men vi satt en liten stund på toppen før vi gikk svingene ned mot Sandviken sykehus hvor bilen sto parkert. Og NÅ kan jeg slappe av med verdens beste samvittighet.