Jeg har tilbragt ettermiddagen og kvelden sammen med familien. Det var det som føltes riktig i dag.

Det er vanskelig å finne ord som ikke allerede har blitt sagt i dag. Dagen har vært både trist og fin på én og samme tid. Trist fordi vi har mistet en flott konge – og fin fordi det er en dag der takknemligheten står i fokus.

Det var rørende å se da båren ble fraktet fra Rikshospitalet til Slottet. Han ble fulgt av både familien og folket.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det vil nok ta sin tid før jeg klarer å ta dette helt inn. Selv om jeg fikk en dårlig følelse da jeg hørte om denne blodsykdommen, hadde jeg likevel et håp om at han også denne gangen skulle klare å stå det over. Samtidig var det noe som føltes annerledes denne gangen. Kanskje var det de korte oppdateringene fra Slottet, de forsiktige formuleringene og ordene som ikke ble sagt. Det lå et alvor mellom linjene.

Da meldingen om kongens bortgang kom i dag morges, støkk det likevel i meg. Man er aldri helt forberedt.

Nå er det landesorg frem til gravferden er over.

Det ble ikke tid til noe oppsummering av dagen i går – dessuten var jeg rimelig trøtt etter en dag med masse opplevelser. Geysirer, sprekker fra jordens indre og enorme fossefall er ikke hverdagskost for oss nordmenn. Det kommer ta tid å prosessere alle inntrykkene.

Turen i går startet fra hotellet kl 9 og første målet var Thingvellir. Her ble det første tinget holdt for ca 1000 år siden. Nasjonalparken ligger på den midtatlantiske ryggen og som følge av at de to platene (den nordamerikanske og den eurasiske) driver fra hverandre med 2 cm i året, blir det en kløft her. Du kan altså gå mellom de to kontinentene, noe jeg gjorde i går. Utrolig fascinerende! En gang vil Island bli delt i to.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her står jeg med et bein på hvert kontinent hehe.

Der kirken ligger er trolig stedet hvor tinget ble holdt.

Neste mål var Geysir, de varme kildene.

Jeg finner ikke andre ord for å beskrive dette fenomenet som annet enn fascinerende og utrolig spennende. Selv om området stinket som råtne egg hahaha, kunne jeg nok tilbragt mer tid her.

Jeg fikk sett to utbrudd fra Strokkur, en av de mest aktive geysirene.

Gullfoss var siste destinasjon, men det må bli et eget innlegg.

Vi avsluttet selve dagen med felles middag. Kjempekoselig og i går fikk jeg pratet med flere som jeg ikke har hatt så mye med å gjøre.

Rosevinduet i Olav Vs sal på Akershus slott.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Opprinnelig laget av kunstneren Emanuel Vigeland, men ødelagt under et bombeangrep i 1943. Takket være funn av originale skisser og tegninger, ble rosevinduet rekonstruert.

Et nydelig kunstverk og en fargeklatt. Og da passer vel det inn i Utifrilufts nye helgeutfordring?

Saltgruven i Wieliczka er en av verdens eldste og mest kjente saltgruver – nesten et “must” å få med seg når man først er på de kanter. Gruven står på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Det har vært gruvedrift her så langt tilbake som til middelalderen. Gruven er enorm, og det forstår man når man er der og vet at det kun er 1% av hele gruven vi får se. Vi kommer ned til 135 meter under bakken, mens selve gruven strekker seg flere hundre meter dypere – helt ned til 327 meter.

Vi slapp heldvis å gå opp alle trappetrinnene vi gikk ned – jeg husker ikke i farten hvor mange, men det var maaange. Det var en heissjakt som førte oss opp til overflaten igjen – og dette var definitivt ikke noe for de med alvorlig angst for lukkede rom. Vi sto som sild i tønne – kun 5 personer om gangen. Turen gikk fort da, 30 sekunder så var vi oppe.

Vi var heldige og fikk en flink guide med glimt i øyet. Ser på nettet at folk har hatt blitt blandede erfaringer, men for meg var dette en eneste stor opplevelse! Det er mye gåing, men det var jeg forberedt på.

Jeg har nettopp sett Schindlers liste på nytt. Det er kanskje en måte å bearbeide alle inntrykkene fra besøket i Auschwitz-Birkenau på – å få mer kunnskap samtidig som jeg bærer med meg mine egne bilder. Det har fremdeles ikke helt gått opp for meg at jeg faktisk har vært på det stedet, som er blitt stående som selve symbolet på krigens grusomheter. Det vil nok ta tid.

Flere scener fra filmen er foresten spilt inn her i Kazimierz. Om dere har sett filmen, kjenner dere kanskje igjen denne trappen? Det er i de scenene der ghettoene skal tømmes. Vi ser mennesker som løper i panikk og noen gjemmer seg under trappen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det var en veldig spesiell stemning på dette stedet, som ikke ligger så langt unna markedet i Plac Nowy. Det hang både bilder og tekster om jøder som ble fratatt hjemmene sine og tvangsflyttet til ghettoer. Folk sto og leste, og det var et alvor over det hele. Kanskje var de etterkommere av de som en gang hadde hatt sitt hjem i Polen.

Før krigen bodde det ca 3,3 millioner jøder i Polen – det vil si at Polen hadde den største jødiske befolkningen i Europa. Av disse ble hele 3 millioner drept under holocaust. Tallene er ikke til å fatte.

Man skulle jo tro at man hadde lært noe av historien, men verden viser gang på gang at det dessverre ikke er tilfelle. Enten det nå er jøder, arabere eller andre folkeslag – alle har de den grunnleggende retten til leve et trygt og verdig liv. Uten frykt for vold eller forfølgelse.

Dette har vært en dag med sterke inntrykk så det vil nok ta tid å fordøye alt vi har opplevd.

Sterkest inntrykk gjorde synet av alle eiendelene. Noen har tråkket rundt i disse skoene, klærne har tilhørt et barn. De måtte etterlate alt de hadde med seg på togperrongen, med et løfte om at det senere ville bli brakt til dem. De ble så lovet en god dusj og mat – men for mange endte livet i gasskammeret. Siste bildet viser det ene krematoriet.

Endestoppet i Birkenau.

Her lå de i tre etasjer – opp til 7 personer i hver “seng” med et pledd på deling.

Alle burde ta turen hit minst én gang i løpet av livet. Se ondskapen med egne øyne. At det fremdeles finnes dem som fornekter at holocaust noengang har skjedd, er uforståelig. Tyskerne gjorde sitt ytterste å slette alle spor da de forsto at de var i ferd med å tape krigen, så enkelte steder står det kun skorsteiner tilbake.

Jeg fikk ikke de helt store kroppslige reaksjonene jeg trodde jeg ville få – det føltes nesten som om jeg sto utenfor meg selv. Jeg klarte ikke ta inn alt. Det er rett og slett ubegripelig å forstå den ondskapen som utspilte seg her, all lidelsen. Kanskje vil det først gå opp for meg at jeg faktisk har vært her når det har gått en tid.

At jeg ikke er noe ungfole lenger, fikk jeg merke i går. All gåingen – det meste på asfalt – kjentes, for å si det sånn. Om det skyldes alderen eller formen er jeg ikke helt sikker på – kanskje en kombinasjon.

Det var uansett verdt det.

Å spasere langs Akerselva opp mot Sagene var som å gå tilbake i tid. De gamle industribyggene ligger der slik de gjorde på 1840-50-tallet. Det var ingen dans på roser for de som jobbet på fabrikkene på den tiden. Det var lange og harde arbeidsdager, lav lønn og få eller ingen sosiale rettigheter. Arbeidsforholdene kunne være helsefarlige.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Arbeidermuseet som ligger der var dessverre stengt i går, men jeg kommer nok tilbake.

Jeg begynte dette innlegget i Oslo. Nå sitter jeg på bybanen på vei fra Flesland til Bergen sentrum. Bilen min står parkert på jobb, så det tar enda litt tid før jeg er hjemme.

I Oslo skinte solen da jeg dro og jeg fikk en følelse av vår. I Bergen…vel, her regner det. Intet noe nytt under solen.

Men det er uansett godt å komme hjem. I morgen treffer jeg Embla igjen – har nå savnet henne selv om jeg ikke har vært så lenge borte fra henne.

Hva gjør man for å live opp en temmelig grå og våt mandag ettermiddag i mars?

Jo, man blir med på en teatervandring!

Det gjorde jeg i går, sammen med min søster og begge nevøene. Først koste vi oss på kinarestaurant med deilig middag og dessert (gave fra mine foreldre) – deretter gikk vi bort til Muren, som var startstedet for vandringen. Det var forbausende mange som hadde kjøpt billetter – selv fikk jeg billetten i gave av min søster.

Tema for teatervandringen var bybrannen i 1916. Virkelig spennende og interessant!

Det har vært en del bybranner i Bergen siden middelalderen – ca 30 i tallet. Den siste var i 1955 – da brant deler av Bryggen. De to største og mest ødeleggende brannene var den i 1702 og da denne i 1916. I 1702 ble 7/8 av byen lagt i ruiner, mens brannen i 1916 førte til at store deler av områdene rundt Vågsbunnen, Marken og Nygård ble ødelagt. Over 380 bygninger brant ned og ca 2700 mennesker mistet hjemmene sine.

Gjenoppbyggingen av byen tok mange år. For å forhindre en lignende katastrofe, ble det planlagt å bygge bredere gater og bygningene skulle være i mur eller betong.

Det er rart å tenke på at byen jeg kjenner så godt en gang så helt annerledes ut. Jeg har litt vanskelig for å se for meg trehus tett i tett og smale smug overalt, selv om noe av det fortsatt finnes i Bergen. Men det er merkelig å tenke på at også sentrum en gang var slik.

Tilbake til teatervandringen. Skuespillere fra Bymuseet i Bergen bragte oss på en morsom måte tilbake til denne dagen i 1916 da det begynte å brenne i en sjøbod på Murallmeningen. Selv om det var nokså hustrig i går, var det adskillig verre 15. januar 1916. Den gangen var det sterk vind med storm i kastene, noe som var med på å gjøre slokkingsarbeidet tyngre.

Jeg vet ikke hvor mange skritt jeg fikk i går, men vi vandret rundt i halvannen time. Endestoppet var den gamle brannstasjonen hvor noen av de brannvognene som ble brukt den gangen, sto oppstilt.

Dette gav mersmak.

Så er min lille ferie i Sverige over for denne gang. I morgen drar jeg hjem og mandag er det jobb igjen.

Er jeg så klar for å komme tilbake til striskjorte og havrelefse? Til jobb og rutiner?

Svaret er: overhodet ikke. Det er bestandig en omstilling, men sommeren er nå heldigvis ikke slutt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag gikk ferden til Haga – et sted jeg lenge har hatt lyst til å dra til.

Hagaparken ligger i Solna kommune, litt nord for Stockholm. Området ble i sin tid anlagt av Gustav III i årene 1780-97. Parken er en del av Sveriges «nationalstadspark» og fremste eksempel på en engelsk landskapspark. Her ligger også Haga Slott – residensen til Kronprinsessefamilien.

Haga slott er ikke åpent for publikum, men vi fikk en interessant omvisning i paviljongen.

Nå hadde kongen egentlig planer om å lage et større lystslott her, men de planene ble det aldri noe av. Det eneste som vitner om det planlagte slottet, er  grunnmuren som fortsatt står.

Dette er en park jeg kunne tenkt meg å komme tilbake til. Så vakkert, og stier på kryss og tvers. Virkelig verdt et besøk!

Selv om varmen ikke har plaget meg noe nevneverdig i dag, var det likevel herlig hver gang det dukket opp en liten bris. Mobilen derimot taklet varmen langt dårligere og sa takk for seg før jeg rakk å komme tilbake til hotellet. Jeg hadde riktignok tatt mange bilder i løpet av dagen, men det burde likevel ikke ha tappet batteriet så fort! Derfor fikk jeg dessverre ikke foreviget den 55 minutter lange vakre båtturen vi tok fra Tappström i Ekerö kommune tilbake til Stockholm.

Jeg fikk tatt dette bildet da før mobilen døde og det viser jo hvor fint det var laget til ved kanalen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette har vært en skikkelig fin dag på alle måter. Vi har gått og gått, og mobilen fikk registrert over 16000 skritt før den tok kvelden. I realiteten ble det nok nærmere 20000 skritt og det merkes.

Første punkt på programmet var Ulriksdal slott. Vi tok t-banen til Bergshamra og valgte så å gå resten av veien. Deler av strekningen gikk gjennom vakker skog.

Ulriksdal ligger ved Edsviken i Solna kommune. Det ble oppført ca 1638-1645 og fikk opprinnelig navnet Jacobsdal. Senere skiftet det navn til Ulriksdal, oppkalt etter Karl XIs sønn, Ulrik.  Flere regenter har hatt slottet som sitt tilholdssted, blant andre Karl XV (morfar til vår kong Haakon) og Gustaf VI Adolf (farfar til den nåværende kongen i Sverige).

Parken rundt var et skue det med. Vi kunne sikkert vandret rundt i timesvis. Men – vi hadde flere slott å besøke, så vi gikk tilbake til t-banen for å komme oss til neste – nemlig Kina slott ved Drottningholm. Det tror jeg nesten fortjener et eget innlegg.

Og i morgen blir det flere eventyr ☺️