For 85 år siden i dag – natt til 9. april 1940 – ble Norge okkupert av Tyskland. Flere norske byer og tettsteder ble bombet og nesten totalt utslettet disse dagene i april, og sivile ble drept. Det ble kjempet i mot og vi fikk etterhvert hjelp fra våre allierte. Men da Frankrike også ble angrepet, måtte de trekke seg ut og Norge måtte dermed oppgi kamphandlingene.

I fem lange år varte krigen. 8. mai i år kan vi i lille Norge feire 80 år med fred.

Det har vært noen kriger i verden siden 1945. Jeg kan nevne Koreakrigen 1950-53, Vietnamkrigen 1955-75, borgerkrigen i Guatemala 1960-96, den angolske uavhengighetskrigen 1961-75, Sovjetunionens invasjon av Afghanistan osv osv. Listen er lang.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Til og med i Europa har vi opplevd krig etter 1945. Bosniakrigen varte fra 1992 til 1995. I 2014 ble Krim annektert av Russland, og i 2022 invaderte de Ukraina.

Hver gang jeg hører ordet krig, tenker jeg på hvor heldige vi i Norge er. I enkelte land finnes det vel knapt en generasjon som vet hva det vil si å vokse opp i fred. De kjenner ikke til annet enn krig.

Vi er virkelig heldige, men friheten må ikke tas for gitt. 85 år etter at Norge ble angrepet, er igjen sikkerheten vår truet. Jeg synes det er skummelt.  Trusler om å ta Grønland er skummelt. Jeg liker rett og slett ikke den retorikken som kommer fra USAs president. Alt blir så usikkert for hva vil skje om nå USA virkelig invaderer Grønland? Det høres helt sykt ut, men det kan jo bli realitet. Ingen vet hvor haren hopper…

Det er et bilde som er ekstremt komplekst og der jeg opplever mange forholder seg til konflikten som om det var en fotballkamp der man heier på det ene laget. Men det er ikke ett lag, det er mange lag. Jeg synes det er vanskelig å formidle denne kompleksiteten uten at det skal bli tatt til inntekt som et forsvar for den volden som blir utøvet ~ Nina Grünfeld om konflikten på Gaza.

Nina Grünfeld, selv jøde og datter av Berthold Grünfeld, en kjent norsk lege og spesialist i psykiatri, har skrevet flere artikler om konflikten på Gaza. Hun har også skrevet kronikker om den jødefiendligheten som eksisterte i det norske samfunnet både før, under og etter andre verdenskrig. For det er ikke til å stikke under en stol at det var antisemittiske holdninger i norsk presse, blant politikere og i befolkningen generelt lenge før tyskerne inntok landet. Selv etter krigen opplevde mange jøder å måtte kjempe mot byråkratiet for å få tilbake det som var rettmessig deres. De hadde mistet alle sine eiendeler og sto helt på bar bakke. Noe særlig hjelp fra myndighetene fikk de heller ikke da det ikke ble tatt hensyn til den helt spesielle situasjonen de overlevende jødene sto i. De hadde også store økonomiske krav mot seg for de årene de ikke hadde betalt skatt. Som om de hadde hatt mulighet til det!

Arveoppgjør etter døde slektninger ble også en påkjenning og det var ikke gitt at de gjenlevende slektningene fikk noe. Myndighetene prøvde å anslå i hvilken rekkefølge familiemedlemmer hadde dødd i gasskamrene for å finne ut hvor nært eller fjernt slektskapet var.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Urett ble begått, det er det ingen tvil om. Fra høyresiden så vel som venstresiden. Eksilregjeringen i London fikk informasjon om hva som skjedde med jøder i Europa – likevel unnlot de å varsle at det også kunne skje med de norske jødene. De visste, men gjorde ingenting!

Dette lærte vi ingenting om på skolen. Vi fikk bare høre glanshistoriene; om de norske heltene, om Kongens nei og hva eksilregjeringen gjorde. Tenk hvordan historien i dag ville sett ut om de hadde brukt radiosendingene til å advare de norske jødene!

Med tanke på historikken, alle forfølgelsene, lidelsene er det ubegripelig at den israelske stat i dag holder på slik de gjør. Enkelte sier det ikke er etnisk rensning det som foregår, men hva skal man da kalle det for? Det VAR grusomt det som skjedde 7. oktober 2023, men hevnen er også det. Og man er ikke imot jødene fordi om man mener det som nå skjer er galt. Som Nina Grünfeld sier det; det er ingen fotballkamp dette hvor man har ett lag man heier på. Det er ingen vinnere i dette «spillet» – kun tapere. De eneste som kommer godt ut av det er de som profitterer på krigen.

I kronikken Hva ville min far sagt? (publisert i Aftenposten 5. juni 2024) skriver Nina om sin uro over den dreiningen mot høyre israelsk politikk har tatt og hvilke konsekvenser dette på sikt vil få for Israel. Jeg anbefaler dere å lese den.

Det er ikke vi som dør, ikke nå, ikke her, ikke ennå. Det er palestinerne i Gaza som dør. Dør av Israels hensynsløse bomber, av Hamas’ kyniske ledere og deres disipler som bærer sin jihad i pannen.

I går var det nøyaktig 80 år siden sovjetiske styrker nådde frem til konsentrasjonsleiren Auschwitz/Birkenau og frigjorde de rundt 7000 fangene som var der. Dagen er blitt en internasjonal minnedag over de millioner av jøder og medlemmer av andre minoritetsgrupper, som ble myrdet av de tyske nazistene under andre verdenskrig.

Vi må ikke glemme, sier vi. Likefullt er det oppblomstring av ekstreme høyrekrefter i Europa. I Tyskland har det radikale høyrepartiet Alternative für Deutschland (AfD) fått sitt store gjennombrudd. I Østerrike vant Frihetspartiet (FPÖ) valget i september. Partiet ble i sin tid opprettet av tidligere SS-offiser. Nederland har Geert Wilders og Partiet for frihet (PVV).

Og i USA sitter det nå en kar som har en retorikk skremmende lik en viss østerriker ved navn Adolf Hitler.

Jeg liker ikke denne utviklingen. Det er noe utrygt over det hele. Jeg skjønner ikke at slike partier kan få så stor oppslutning. Men historien gjentar seg, bare med andre “syndebukker”. I 1930-årene ble jødene sett på som hovedfienden – i dag er det muslimene. Men antisemittismen lever i høy grad ennå, med jødehets og angrep på synagoger. Det er trist at man ikke kan skille mellom den gjengse “mann i gaten” og et lands styre. Likeså er det med muslimene. Alle muslimer kan ikke lide for hva noen gale individer foretar seg.

Rotne egg finnes i alle reder.

Dagen frakteskipet Donau forlot Oslo med 529 norske jøder ombord – de fleste endte opp i utrydningsleiren  Auschwitz.

Vet dere hvilken dag det er i dag….?

Det er den 24. januar og akkurat 11 mnd igjen til jul!!!

Hahaha. Det er også freddan og helg!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Det har så smått begynt å blåse litt, men ikke noe å snakke om her ennå i hvert fall. Mulig det er verre på kysten for leser at ferger er kansellerte pga kraftig vind. Jeg er nå kommet meg trygt i hus og her skal jeg bli.

Ok… skulle ikke skrevet det om vinden for nå hører jeg at det er i ferd med å ta seg opp ute.

Det skal bli godt med en rolig helg. Forrige lørdag holdt jeg jo på å rydde opp i boden etter oversvømmelsen – det har jeg definitivt ikke tenkt å gjøre i morgen. Litt smårydding inne, ellers bare slappe av.

Jeg holder for tiden på med å høre en lydbok om Fridtjof Nansen. Utrolig fascinerende! Skulle egentlig ha lest denne før jeg dro til Oslo og Frammuseet. Nå vet jeg jo litt mer om både turen over Grønland og ekspedisjonen han foretok til Nordpolen, og hadde derfor fått mer glede av alle bildene og beretningene. Må nok bli en ny tur til Oslo da

Uansett; kjekt å gjøre seg mer kjent med denne polarhelten som var så mye mer enn akkurat dét. Vitenskapsmann, naturforsker, foredragsholder, politiker og en viktig brikke i prosessen mot norsk selvstendighet i 1905. I 1922 mottok han Nobels fredspris for sitt humanitære og fredsskapende arbeid etter første verdenskrig.

Bloggen er blitt kraftig nedprioritert de siste dagene, men jeg har hverken hatt overskudd eller noe spesielt å meddele. Jeg har lyttet mye på lydbok og sett litt på tv. That’s it.

Det går mye i andre verdenskrig for tiden. Man skulle jo tro det var nok elendighet i verden i dag så hvorfor bry seg med en krig som tok slutt for snart 80 år siden, vil nok noen tenke. Men selv synes jeg det er viktig at vi gjør oss kjent med vår egen nære historie. Dette var tross alt virkeligheten til våre besteforeldre og oldeforeldre i fem lange år.

8. mai 1945 tok krigen slutt. I mai kan vi altså feire 80 år med fred i Norge. De fleste av oss husker sikkert bildene fra disse dagene, av jublende menneskemengder og en kongefamilie som vender hjem etter flere års landflyktighet. Alt virker som fryd og gammen, men historien er ikke helt slik. Det var mye hat og sinne rettet mot de som hadde stått på den feile siden. Man trengte ikke selv ha gjort noe direkte galt, det holdt å ha vært et passivt medlem av NS eller å ha forelsket seg i en av «fienden» – ønsket om hevn var stort. Det ble derfor begått mange overgrep i denne tiden og selv mange år etter krigens slutt, vet vi at mange har måttet lide for det et familiemedlem gjorde under krigen. Skammen gikk i generasjoner, kan man nesten si.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Huff, ikke så lystig lesning dette, men uhyre interessant. Og sett med nåtidens øyne er det mye som kunne vært gjort annerledes da oppgjøret skulle tas. Var det for eksempel riktig å innføre dødsstraff igjen den gangen? Og var det de rette som ble straffet? Det kan se ut som at mange av de på toppen, de som tillot og la til rette for tortur, slapp unna mens de på «golvet», de som utførte ordren, ble henrettet. Det fantes unntak da, som Quisling og Rinnan. Men faktum er at flere av dem som ble henrettet var unge gutter som hadde vært lette å lede. Gutter som hadde falt utenfor samfunnet, men som nå ble en del av et fellesskap.

Jeg anbefaler dere å se «De siste dødsdømte» som ligger på NRK nett-tv. Det er en dokumentarserie som tar for seg en del av det norske landssviksoppgjøret etter andre verdenskrig.

Jeg leser en bok for tiden som jeg varmt kan anbefale for de som er interessert i historier fra krigens dager. Boken heter «Carl Fredriksens transport», som var kodenavnet på en norsk flyktningeoperasjon under annen verdenskrig. I løpet av 7 uker ble både jøder og motstandsfolk fraktet i sikkerhet over grensen til Sverige. Losene risikerte egne liv ved denne heltedåden.

Hadde det ikke vært for denne innsatsen, ville langt flere jøder blitt transportert ut av landet og drept i de tyske konsentrasjonsleirene.

Vi lærte en del om krigen da jeg gikk på skolen, vi hørte blant annet om tungtvannaksjonen på Rjukan, Englandsfarerne, Milorg og de hvite bussene. Carl Fredriksens Transport derimot hadde jeg ikke hørt noe om før jeg kom over serien «Last: Jøder», en dokumentar på NRK fra 2022.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Politimannen og motstandsmannen Alf Tollef Pettersen var sammen med sin kone, Rolf A. Syversen og Reidar Larsen hovedansvarlig for transporten. Omtrent 1000 nordmenn ble reddet i sikkert i løpet av den tiden transporten gikk. Syversen ble tilslutt tatt og senere skutt på Trandum. De andre kom seg i sikkerhet i Sverige.

Til tross for den bragden Pettersen og de andre gjorde under krigen, opplevde han stor urett i årene etterpå. De oppnådde ingen anerkjennelse slik Milorg og andre fikk. Det spekuleres i om det kunne skyldes Pettersens politiske syn eller hans rolle i Feldmannssaken. Marthe Michelet har kommet med antydninger om at Pettersen profiterte på transportene, men det er lite som tyder på at dette har noe hold i virkeligheten.

Først på 2000-tallet kom anerkjennelsen. I 2017 ble de hedret av staten Israel for sin innsats for å redde norske jøder. Det ble også opprettet en minnespark der gartneriet til Rolf A. Syversen tidligere lå (flere jøder ble skjult her), og senere er det også satt opp en minneplate på huset der Alf T. Pettersen vokste opp.

Torsdagen ble det altså tid til å besøke Fram-museet som ligger rett ved siden av Kon-Tiki. Det ble en enda større opplevelse for nå kan jeg altså skryte av at jeg har vært ombord i hele TO polarskip – Gjøa og Fram. Jeg ante ikke at det var mulig en gang.

Gjøa var det første skipet som seilte gjennom Nordvestpassasjen under ledelse av Roald Amundsen. Ekspedisjonen varte fra 1903-1906. Nordvestpassasjen er altså sjøveien mellom Europa og Asia, nord for det nordamerikanske kontinentet.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Fram var båten som forskeren Nansen prøvde å nå Nordpolen med. Ekspedisjonen varte i tre år, fra 1893-96. Dere kan lese mer om ekspedisjonen her.

Lydeffektene fikk meg virkelig til å føle at jeg var ute på åpent hav. Jeg formelig kjente hvordan  det gynget, men akkurat dét var nok i mitt hode.

Jeg er så glad for at jeg valgte å dra tilbake slik at jeg også fikk med meg dette museet. Det var også utstilt en mengde fotografier fra disse ekspedisjonene samt diverse gjenstander. Det var også utdrag fra dagboksnotater.

I tillegg var det utstilling av Nansens egen kunst. Jeg ante faktisk ikke at han var kunstnerisk anlagt. Leste et sted at kunstneren som hadde undervist Nansen, hadde bønnfalt ham om å gi opp forskningen og oppdagerdrømmen, og heller konsentrere seg om kunsten.

Jeg kunne sikkert brukt mye lenger tid på museet enn det jeg gjorde, for det var masse å se. Men føler jeg fikk mye ut av den tiden jeg var der. Anbefales i hvert fall å ta besøket til Bygdøy om du er på de trakter.

God kveld, god kveld, folkens!

Juni er godt i gang og med den kom høsten her vestpå. Vått og kaldt, og «breiflabb over alt», som Knutsen og Ludvigsen synger. Jeg tror ikke dere «ve te Bergen me det samme», for å si det sånn.

Men Bergen har da mye annet enn vær å by på, og i dag hadde vi lagt vår sommeravslutning til et av byens mange museer. Jeg skal jobbe vel én måned til før jeg tar sommerferie, men vi pleier ha en slik markering av sommertiden. I dag møttes vi først på kafeen Jordbærpikene, før vi så gikk bortover til Lepramuseet St. Jørgens hospital. Her fikk vi først en liten miniforelesning om lepraens historie, før vi fikk ta selve museet i øyesyn. Synes kanskje forelesningen var det mest spennende, men det var jo spesielt å vandre rundt i disse gamle lokalene med den visshet at her tilbragte folk mange år av sine liv.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

St. Jørgens hospital ble mest sannsynlig tatt i bruk for spedalske rundt 1545. Den nåværende bygningen er fra 1754, gjenoppbygget etter bybrannen i 1702.

Her lå de sammen på knøttsmå dobbeltrom.

De laget både tresko og annet som de solgte i byen. Jeg ble litt forundret over dette for har innbilt meg at folk ikke ville ha noe med de syke å gjøre, men slik var det visstnok ikke. Det skal også sies at sjansen for å bli syk var minimal.

Men for et liv… Tenk å tilbringe årene sine på et slikt sted. De siste gjenlevende døde i 1946.

Vi var også inne i hospitalkirken fra 1707, eneste gjenværende trekirken i Bergen.

Interessant å få med seg og kjekt å bli kjent med byens historie. Burde jo egentlig vært her for lenge siden. Kanskje jeg skal bruke deler av ferien min også på å utforske egen by?

I slutten av juli blir det forresten tur til Oslo, det har jeg nå bestemt meg for. Jeg vil på omvisning på Slottet, samt besøke Akershus festning og hjemmefrontmuseet, blant annet… Tar det litt som det kommer.

Bloggeren Utifriluft har kommet med en helgeutfordring som jeg hiver meg på; denne gangen er det flagg. En passende utfordring på Norges Grunnlovsdag.

Vårt flagg har et mørkeblått kors med hvite kanter på en rød bakgrunn. Det er inspirert av både den amerikanske og franske revolusjon; derav fargene rødt, hvitt og blått. Disse fargene symboliserte frihet den gangen. Men visste du at det like gjerne kunne vært grønt og grått?

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I 1821 ble det utlyst en konkurranse der folk (les: eliten) kunne sende inn forslag til hvordan det norske flagget skulle se ut. Av alle de forslagene som kom inn, ble det valgt ut 18 som var oppe til vurdering i Stortinget. De fleste forslagene gikk for en rød hovedfarge, men det ble også foreslått andre farger, som grønt, grått og sort(!). Et alternativ var et hvitt diagonalt kors med røde og blå triangler, inkludert den norske løve og fem stjerner. Et annet et firedelt flagg i rødt og hvitt, med gul løve og stjerner.

Tilslutt var det bergenseren og stortingsrepresentanten Frederik Meltzer som gikk av med seieren (selvsagt… hehe).

Men ikke før i 1905 – da bruddet med Sverige var et faktum – kunne vi heise det rene norske flagget. Det ble altså en lang dags ferd mot natt.

Flagget er vårt fremste symbol, man «kødder» ikke med det. Når det er sagt så har jeg aldri forstått denne diskusjonen om å tillate/ikke tillate andre nasjoners flagg på vår grunnlovsdag. Om noen hadde viftet med et flagg fra eget land, så ville jeg kun sett på det som en hyllest til Norge. Kan heller ikke se for meg at det ville utartet, for tror de fleste den dagen uansett ville valgt det norske flagget, eventuelt både det norske og hjemlandets flagg. At det skal gå så langt som at noen mottar drapstrusler bare fordi de har en annen mening, er skremmende og forkastelig.

I dag er det 80 år siden den store eksplosjonen i Bergen. Det nederlandske frakteskipet «Voorbode» fullastet med sprengstoff, gikk i luften og gjorde enorme ødeleggelser. Store deler av byen ble rasert, minst 154 mennesker drept og mange tusen såret. Det regnes som den største eksplosjonsulykken i Norge noensinne.

Fotograf ukjent. Bildene er hentet med tillatelse fra Universitetsbiblioteket i Bergen. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Etter selve eksplosjonen som kunnes høres mange mil borte, kom det en flodbølge som kastet flere skip på land. Flere viktige kulturminner som Håkonshallen, Rosenkrantztårnet, Tollboden, Bryggen, Mariakirken og Nykirken fikk store skader. Deler av et anker ble siden funnet på Sandviksfjellet, ca to kilometer unna.

Hva som egentlig skjedde denne dagen, vet vi vel ikke sikkert. Det var snakk om en mulig sabotasje i forbindelse med fødselsdagen til Adolf Hitler, men senere gikk de bort fra den teorien og det ble konkludert med at det hele var en ulykke.

Her kan dere lese mer om eksplosjonen 29. april 1944.