Det ble ingen Oslotur på meg denne gangen. Jeg får heller se senere i sommer om jeg kan ta meg noen dager, selv om det sitter litt langt inne det å dra alene. Men herrefred, jeg har da bodd i byen i 2 år så burde jo klare det. Jeg har bare så lyst til å oppleve noe, få litt mer ut av ferien.
Selvsagt kan jeg være turist i egen by også. Er jo masse å oppleve, og Bergen i sol er vakkert. Men jeg kunne tenkt meg å oppleve slottet for har ikke vært på omvisning der før. Har heller ikke sett det nye Munch-museet. Er masse jeg ikke har sett for det begynner jo å bli noen år siden jeg var der sist og enda flere år siden jeg bodde der. Tør nesten ikke tenke på det siste, men det er altså snart 30(!) år siden. Det er jo et helt liv siden da!
Det første året bodde jeg på Sinsen. Kan ikke si jeg trivdes så godt der – men det var i grei avstand til skolen jeg gikk på. Siden flyttet jeg til et studenthus på Tøyen. Der skaffet jeg meg telefon slik at jeg lettere kunne komme i kontakt med familien og vennene mine hjemme. Det ble likevel mye brevskriving for tellerskrittene gikk og jeg måtte tenke økonomisk. Er jo morsomt å tenke på for verden slik vi kjenner den i dag, er så total annerledes enn den gangen.
Husker bare den følelsen hver gang jeg var i telefonkiosken og skulle ringe hjem. Det slo aldri feil; før jeg omtrent hadde slått nummeret, sto det plutselig noen utenfor og ventet på tur. Ble jo så stresset så de samtalene ble alltid korte. Det ble noe annet da jeg fikk fasttelefon.
Tenker ofte på hvordan det ville vært å bo i Oslo i dag. Kanskje hadde jeg ikke lengtet sånn hjem for de hjemme ville ikke vært så langt borte. Det ville ikke følt slik i hvert fall for i dag finnes det et hav av muligheter til å kunne holde kontakten. Alle har mobil og det er snap, chat, face time osv.
Om du så er på andre siden av jordkloden, trenger du ikke tenke på at tellerskrittene går. Det føles egentlig som at verden er blitt mindre eller avstanden kortere.
