Selv om deler av julen og romjulen ikke ble slik vi hadde håpet, fikk vi i det minste feiret julaften. Ikke alle har vært så heldige. Har hørt om flere som har tilbragt hele julen på sykehus. Så vi får være takknemlig for det i hvert fall.

Men nå er jeg lei. Lei av feber som kommer og går, lei av å fryse for så å få svettebyger. Tok meg en dusj i dag og følte meg bedre, men så snart svetten pipler, føler jeg meg skitten.

Og jada, jeg vet at jeg syter og klager 😝 men bær over med meg. Jeg hadde bare ikke helt sett for for meg at året skulle ende slik – trodde jeg var immun for korona jeg nå hehe.

Det er tre dager igjen av 2022. Dette året har bare føket av gårde. I mars er det allerede ett (!) år siden jeg flyttet inn i min nye leilighet og det er komplett uforståelig. Hvor i alle dager ble denne tiden av?

Jeg blir alltid litt melankolsk på slutten av et år, får en masse tanker; om året som har gått og hva det nye året har i vente. 2022 har bydd på mye spennende, men det var også det året der jeg mistet Iben. Savnet etter henne er fremdeles stort. Men slik er livet og stort sett har nå året fart vennlig med meg og mine (med unntak av nå på slutten da hehe). Har i det store og det hele lite å klage over når jeg tenker etter.