Sitter på Gardermoen og slår ihjel litt tid. Enda er det to timer til flyet går. Jeg har vært på et møte og er bare så glad for at jeg kom meg avgårde, og at det ikke kostet meg så mye. Snakker ikke om kostnad i form av kroner, men i form av krefter og nervøsitet. Hadde dette vært før…. Hvor mange ganger har jeg ikke uttalt den setningen?  Det er altså en så deilig følelse, vite at jeg nå er så sterk at jeg mestrer dette. Dette også, får jeg si.

Jeg kjenner egentlig ikke helt meg selv igjen slik jeg var før og slik jeg er nå. Fremdeles kan jeg føle skam ved tanken på hvor hjelpeløs jeg var. Så redd for å være en byrde og så var det nettopp det jeg var på mange måter. Jeg blir oppriktig lei meg når jeg tenker på hvor lite støttende jeg var for omgivelsene mine. Det handlet bare om meg meg meg. Men så er det bare det at jeg ikke kan gjøre noe med det som har vært – kun med det som er og blir. Andre har tilgitt, så kanskje det er på tide at jeg tilgir meg selv? Det er ikke slik at jeg hele tiden plager meg selv med disse tankene, men de kommer – gjerne i drømmene om natten. Så underbevisstheten jobber.

Denne livsstilsendringen jeg jobber med er også en del av helingsprosessen. En prosess der jeg jobber med å bli snillere med meg selv. Jeg er ingen søppelkasse så det er på tide å slutte å behandle kroppen som en.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

19 kilo er borte! 19 totalt overflødige kilo som kun har gjort tilværelsen min tung. Merker at jeg går lettere, at det er mer fart over meg. Fremdeles har jeg vanskelig for å se den store forskjellen, men det ligger i hodet. Det vet jeg. Har et mål om å gå ned ti kilo til til sommeren. 4 av de er allerede borte, så jeg har troen på at det skal gå.

Da er det halvannen time til flyet skal gå. Gleder meg til å komme hjem til Embla.

Endelig!! I dag lyste det et nytt tall mot meg og jeg kan omsider si at jeg offisielt «bare» er overvektig! For første gang på det jeg kan huske er BMI’en på under 30. Det har vært et mål for meg lenge.

På en slik livsstilsendringsreise møter man mange humper i veien, ting går sjelden helt på skinner. Da jeg startet i 2020, klarte jeg å ta av en del, men så var det bom stopp. Som så mange ganger før var ikke hodet helt med. Og hver gang jeg skled utpå, tenkte jeg at jaja, på mandag er det skjerpings. Haha, så lettlurte vi er!

Så begynte helsen å skrante… Blodtrykket ble faretruende høyt og jeg måtte begynne med medisiner. Jeg prøvde igjen å være flink, kutte ned på snop osv. Det burde jo være så enkelt, ikke sant? Det er jo «bare» å ta seg sammen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Til de som mener det vil jeg bare si at så enkelt er det ikke! Ikke når du i åresvis har brukt mat/snop for å håndtere vonde følelser knyttet til kjedsomhet, depresjon, ensomhet. Mat blir et behov, noe du tror du trenger for å komme deg. Du spiser følelsene dine med andre ord.

Jeg vet ikke i hvor mange år jeg har brukt mat eller snop på denne måten. Det kalles å trøstespise, men det trøster jo ikke. Jo, kanskje akkurat der og da, men så fort det er spist, kommer angeren og selvforakten.

Å snu et slikt tankesett tar tid. I november 2021 startet jeg på Ozempic, såkalt slankesprøyte, men egentlig en diabetesmedisin. Jeg raste ikke ned i vekt slik andre jeg hørte om, men gikk ned jevnt og trutt. Etter vel et år, møtte jeg på de berømmelige vektplatåene, de som alle som én gang har slanket seg, kjenner til. Da kan vekten stå stille i evigheter og man blir nesten gal. Det føles som om ingenting nytter. I tillegg var det leveringsvansker på medisinen så da bestemte jeg meg for å ta en pause. Dette var rett før jul i fjor.

Selvsagt la jeg på meg igjen. Riktignok ikke så mange kiloene, men kiloene har en tendens til å «formere» seg. Utpå nyåret startet jeg derfor igjen med medisinen og sakte, men sikkert forsvant de kiloene jeg hadde lagt på meg. I høst gikk jeg over fra Ozempic til Wegovy, og etter det har det løsnet mer.

Som sagt; ting tar tid. Jeg er langtfra i mål, men det er først nå  jeg merker at hodet er i ferd med å endre seg i takt med at kiloene forsvinner. Etter to år er det gamle tankesettet i ferd med å endres. Jeg lurer ikke lenger meg selv. Skulle jeg falle for fristelsen å kjøpe noe snop, så tenker jeg ikke lenger at jeg starter på nytt mandag. Nei, da starter jeg på nytt dagen etter! Gjort er gjort og spist er spist. Ferdig.

Når det er sagt så unner jeg meg av og til noe i helgene. Men det er ikke hver helg og det er lagt fra de samme mengdene som før.

Neste mål blir å komme under 80 kilo.

Forrige mandag prøvde jeg ut en ny turrunde. Jeg valgte å gå opp til Garpetjern, men ikke via Schnitlerskaret som sist. Denne gangen gikk jeg opp en ganske bratt asfaltvei fra Skytterveien og i stedet for å ta til høyre mot Munkebotn, valgte jeg å gå til venstre.

Garpetjern

Langevatn

Jeg gikk så langt som til der veien deler seg – da kan du enten fortsette rett frem og komme til Eidsvåg, eller ta til venstre og komme inn på Hellemyrstien. Jeg valgte sistnevnte vei.

Det er så fint laget til og ikke minst; tilgjengelig for alle. Blir ikke siste gangen jeg går her.

Siste uken har det ikke blitt annet enn småturer. Det har regnet og regnet og regnet….Vi er jo vant til den slags vær her i Bergen, men nå kjenner jeg det skal bli godt med noen dagers opphold. Er meldt strålende fint høstvær de neste dagene heldigvis. Får se hvor føttene tar oss 😉

Uken som ligger bak meg har vært preget av mye stress. Og jeg takler stress ekstremt dårlig… Kan bli både oppfarende og frustrert, og etterpå falle sammen som en klut. Har vært veldig mye sliten, men det skyldes nok også Wegovy, slankemedisinen jeg går på.

Jeg stortrives med jobben min, men kan nok føle ansvaret tynge innimellom. Det er så mye som står og faller på meg, og mere skal det bli. Likevel; det gir jo en enorm mestringsfølelse når man omsider finner en løsning på noe som ikke har funket. Og så er det godt å kjenne på dette at kolleger har troen på deg.

Det blir nok ikke mindre stress i uken som kommer. Skal ha et webinar på onsdag og det kjenner jeg at jeg gruer meg til. Er så lenge siden nå og da kommer denne gamle usikkerheten krypende. Det går nok bra, men nervøs er jeg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hører på uværet her jeg sitter og skriver. Det har bøttet ned i flere dager, skikkelig høst med andre ord. Er glad jeg kom meg på tur forrige lørdag og mandag.

Lørdagen gikk altså turen til Sandviksbatteriet. Der har jeg vært flere ganger, men denne gangen gikk jeg for første gangen opp Schnitlerskaret. Et bratt og stenete skar, men det gikk forbausende «lett» opp. Altså; jeg hadde blodsmak i munnen da jeg nådde toppen, men jeg klarte å gå opp uten pauser. Det er en seier for meg! Det merkes at det er noen kilo borte ja. 18 for å være eksakt! ☺️

Opp Schnitlerskaret

Ved Munkebotsvannet

Utsikt fra Sandviksbatteriet.

Det ble tur i dag og jeg er stolt! Det er så altfor lettvint å legge seg nedpå etter en lang dag på jobb, men når været er så bra som det var i dag, måtte jeg nesten bare benytte meg av sjansen. Og igjen slår det meg hvor mye lettere jeg blir til sinns etter en slik tur.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

I dag ble det Kanadaskogen – et turområde som ikke ligger mange minutters kjøring fra der jeg bor. Hadde egentlig tenkt å utforske en for meg ny sti, men det får bli en annen dag.

Den har fått det litt uhyggelige navnet «Schnitlerskaret», uhyggelig siden Schnitler er en kjent voldtekts- og drapsmann i Bergen. På 60-tallet forsvant en ung jente og hun ble ved en tilfeldighet funnet i dette området. Hvorfor stien er oppkalt etter gjerningsmannen, aner jeg ikke. Et uhyggelig navn på en idyllisk tursti – litt rart i mine øyne. Uansett; jeg skal gå den veien en dag for jeg liker det å prøve ut nye turstier.

Håper på mange fine høstdager fremover!

Lørdag ble det tur til Herdla, en liten øy på nordspissen av Askøy. Det ble en fin, men særdeles frisk tur. Vestlandsværet på sitt beste 🤣

I 1944 bygde tyskerne opp et fort her, men mesteparten av anleggene ligger i dag i ruiner. De bygget også en flyplass på Herdla – den lå der det i dag er et naturreservat. Forøvrig det rikeste fugleområdet i det vi tidligere kalte for Hordaland.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Et lite gufs fra krigens dager…

Det er mulig å få omvisning inne i torpedobatteriet, men det får bli en annen gang.