Tror det var på hengende håret at jeg fikk skiftet dekk i går – de siste dagene har det nemlig vært frost om morgenen.
På tide å finne frem dunjakken!
Jeg kjenner at jeg er ganske ferdig nå, etter først å ha kommet meg gjennom møtet jeg hadde gruet meg sånn til, og deretter en skikkelig tøff treningsøkt. Fellesnevneren for begge deler er at jeg gjorde så godt jeg kunne.
For å si det sånn; det ble et ganske annerledes møte enn det jeg hadde sett for meg. Jeg trodde jeg skulle svare på noen spørsmål, men i stedet måtte jeg ta styringen, stå fremme som en annen skolelærer og legge frem problemstillingen. Jeg ble tatt på sengen der for var ikke forberedt på det i det hele tatt, men i følge sjefen min som var med meg, klarte jeg meg godt. Får bare stole på det. Jeg er i hvert fall lettet over at det er over.
Tror aldri jeg helt kommer bli vant til å stå slik foran en forsamling og prate slik.
Resten av uken blir ren plankekjøring etter dette.
Jeg må beklage for lite tilstedeværelse på bloggen i helgen, men jeg har rett og slett prioritert andre ting. I går hentet jeg Embla hjem igjen – hun har vært borte hos gode venner noen dager. Etterpå dro jeg til foreldrene mine. Vi skulle pynte litt til feiringen av min søster som hadde dag i går. Selve besøket har vi hatt i dag.
Vi valgte å kjøre Halloween-tema, med edderkopper, spindelvev og hele pakken. Tror det falt i smak 🙂 Selv feirer jeg ikke Halloween, men har akseptert at det er en tradisjon som er kommet for å bli.
Jeg gruer meg til uken som kommer. Prøver å si til meg selv at det ikke er noe å være nervøs for, men likevel klarer jeg ikke å slå meg helt til ro med det. Gleder meg bare til det er over.
I morgen tidlig er det dekkskifte. Foreløpig er det lite som minner om at vinteren er på vei, men det kan snu fort.
Når får vi egentlig se solen igjen, montro? Det har altså regnet flere dager i strekk nå. Det er vel først i dag det har vært lenger opphold mellom bygene.
Detteharværtenfinuke,synesjeg.Treningenpåtirsdaggikkbra,ogjegbegynnersåsmåttåkjennepåmestringsfølelsen.Jegmerkeralleredelittfremgang–jegharfåttbedreutholdenhetogfølermegbittelittsterkere.Kanskjeerdettreningensomgjørdet,menjegharogsåføltmegmervåkenogopplagtidetsiste. Merker at motivasjonen er der og det føles godt.
Nå gjelder det bare å fortsette. Vi er heldigvis flere som går sammen og det hjelper på. Jeg synes det er kjempefint at arbeidsplassen legger til rette for trening i arbeidstiden. Det er jo en investering som gagner begge parter – arbeidstakerne får bedre helse og økt trivsel, og arbeidsplassen får tilbake ansatte som trives bedre og kanskje også har mer overskudd i hverdagen. Og så er det et pluss er at man blir bedre kjent med kolleger på tvers av institusjonen.
I morgen er det fredag – igjen. På søndag skal vi ha bursdagsfeiring for min kjære lillesøster og det gleder jeg meg til. Ellers blir det en rolig helg på meg. Neste uke byr på en stor utfordring for meg, men det skal jeg prøve å tenke minst mulig på før det skjer.
Jeg er nemlig invitert til et møte i Utdanningsutvalget, der de skal diskutere et område jeg jobber med. Jeg skal bidra med å forklare aktuelle rutiner og arbeidsprosesser.
Jeg må innrømme at jeg gruer meg. Jeg er ikke så glad i situasjoner der jeg må snakke foran større forsamlinger. Det har heldigvis blitt litt lettere med årene, men jeg kjenner fortsatt på nervøsiteten i forkant. Jaja, jeg kommer nok kjenne på en mestringsfølelse etterpå og det er den beste følelsen.
Jeg er så glad for at jeg lever i en verden der det fins oktober ~ Lucy M. Montgomery
Det er jo veldig spesielt at naturen er på sitt aller vakreste like før den visner og går i dvale. Jeg har plukket ut et lite knippe bilder som viser det fantastiske fargemangfoldet høsten byr på. Noen av bildene kjenner dere kanskje igjen fra høstutfordringen.
Fargene spenner fra rødt og rosa via oransje, gult og gyllent til brunt og grønt. Et nydelig fargespill.
De siste dagene har det derimot for det meste vært grått. Grått – og vått. Det er jo også høsten, slik den kan være.
Måneden vi snart går inn i, står for meg som en mørk og grå måned. Jeg har av en eller annen grunn aldri likt november. Kanskje er det flere som føler det på samme måte, og kanskje er det nettopp derfor noen velger å starte julepyntingen allerede da. Selv synes jeg det er altfor tidlig.
Drømmer om steder jeg gjerne vil besøke, opplevelser jeg ønsker å få med meg, og små og store eventyr jeg håper livet har på lur. For det er så mye jeg har lyst til å se, oppleve og utforske.
2026 ble året der jeg fikk to store drømmer oppfylt – nemlig turen til Krakow med bestisen og gruppereisen til Island.
Så får vi se hva 2027 vil bringe. Noe er allerede planlagt…
Håper alle har det bra etter stormen. Ser det har gått hardt for seg enkelte steder – selv merket jeg knapt til den. Jeg kom på rett etter at jeg hadde lagt meg at putene til hagemøblene fremdeles lå ute, men da orket jeg ikke gå ut for å legge de i putekassen. De ligger der nå ennå, så da har ikke vinden tatt noe særlig akkurat her.
Men noe særlig vær til å gå på tur er det ikke, ikke som frister meg i alle fall. Det blir nok en dag der jeg skal prøve å få gjort litt inne – ellers skal jeg kose meg med “The Tudors”.
Det er siste dagen i den store høstutfordringen som Frodith laget til til oss og i dag er det fargene RUST/GULBRUN som gjelder. Ved et kjapt tilbakeblikk ser jeg jo at noen av bildene jeg har valgt, fint kunne gått igjen også under andre farger. De går jo litt over i hverandre disse høstfargene.
Denne soppen for eksempel. Den la jeg under GUL, men den passer fint under GULBRUN også.
Andre bilder får jeg ikke lagt inn nå pga problemer på blogg.no – det er bare sååå irriterende. Jeg har prøvd og prøvd, men det nytter ikke. Får heller komme tilbake til fargen RUST senere.
I mellomtiden kan dere jo få se det jeg til nå har lagt ut:
Jeg må innrømme at jeg ble litt skuffet over den nye turstien. Først og fremst var den betydelig kortere enn jeg hadde forestilt meg. Jeg hadde også trodd grusveien skulle gå helt ned til vannet, men der gikk det kun en ganske dårlig skogsti. Den skal visstnok bli oppgradert da.
Det er gjort mange arkeologiske funn i området, derfor har plassen overfor vannet fått navnet Steinalderplassen. Her holder de på å bygge et grindbygg, men dette er ikke ferdig ennå.
Det er nå et vakkert område og jeg kom meg ned til vannet – Gjeddevannet som det heter. Kan tenke meg at dette blir et populært sted for barnefamilier. Og så er det flott at de lager det til slik at også de med rullestol kan komme seg ut i skogen.
Jeg våknet helt forvirret i dag morges, overbevist om at det var hverdag og at jeg måtte stå opp og komme meg på jobb. Så gikk det plutselig opp for meg at det var lørdag og helg!
Åh, for en herlig følelse!
Den er verre motsatt vei, når jeg tror det er helg, men så går det opp for meg at det er det jo slettes ikke… den er vond.
I dag har jeg tenkt å utforske en ny tursti, også den i Kanadaskogen, men i en annen del av området. Jeg tror den ble ferdigstilt før sommeren, men ikke offisielt åpnet ennå. Vi får se hvor langt vi kommer.
Det betyr i hvert fall at jeg må hoppe i klærne og komme meg avgårde. Har slappet av lenge nok nå 😉
Vi nærmer oss slutten på Frodiths høstutfordring, og dagens farge er gusjegrønn. Den var ikke blant de enkleste å finne, men jeg tror jeg klarte å fange et motiv som kan passe.
Lavet på dette berget kan vel karakteriseres som gusjegrønn, tror dere ikke det? En litt gulgrønn, nesten skitten farge.
Denne helgen går vi over til vintertid, nærmere bestemt kl 03 natt til søndag. Og klokken skal – *trommevirvel* – TILBAKE! Vi får altså en ekstra time søndagsmorgen. Det blir deilig.
Apropos Frodiths høstutfordring – jeg så nesten mørkerødt i går da blogg.no lå nede. Hahaha. Midt i en viktig utfordring skulle altså portalen vedlikeholdes. Det må jo til, det forstår jeg, men irriterende er det likefullt.
Litt stiv og støl etter tirsdagens trening, dro jeg avgårde på tur etter jobben. Jeg skulle jakte på høstfarger, nærmere bestemt gammelrosa og mørkerød. Denne gangen valgte jeg en rute jeg ikke har gått på en stund. Opp Schnitlerskaret til Garpetjern, så videre langs Hellemyrsstien. En god runde, men vi tok det med ro, Embla og jeg.
