Vi nærmer oss slutten på Frodiths høstutfordring, og dagens farge er gusjegrønn. Den var ikke blant de enkleste å finne, men jeg tror jeg klarte å fange et motiv som kan passe.
Lavet på dette berget kan vel karakteriseres som gusjegrønn, tror dere ikke det? En litt gulgrønn, nesten skitten farge.
Denne helgen går vi over til vintertid, nærmere bestemt kl 03 natt til søndag. Og klokken skal – *trommevirvel* – TILBAKE! Vi får altså en ekstra time søndagsmorgen. Det blir deilig.
Apropos Frodiths høstutfordring – jeg så nesten mørkerødt i går da blogg.no lå nede. Hahaha. Midt i en viktig utfordring skulle altså portalen vedlikeholdes. Det må jo til, det forstår jeg, men irriterende er det likefullt.
Litt stiv og støl etter tirsdagens trening, dro jeg avgårde på tur etter jobben. Jeg skulle jakte på høstfarger, nærmere bestemt gammelrosa og mørkerød. Denne gangen valgte jeg en rute jeg ikke har gått på en stund. Opp Schnitlerskaret til Garpetjern, så videre langs Hellemyrsstien. En god runde, men vi tok det med ro, Embla og jeg.
Det er nydelig ved Garpetjern, men som dere ser; ikke så mye mørkerødt eller rosa her.
Dette var det nærmeste jeg kom mørkerød.
Jeg lette og lette etter noe gammelrosa – ikke rart vi brukte tid på denne runden hehe. Tilslutt kom jeg over denne:
En enslig liten kløver som bare ventet på at jeg skulle komme.
I dag valgte jeg å la kroppen hvile, kjente at jeg trengte det.
Jeg gleder meg til den dagen jeg kan gå på trening uten å føle meg som en elefant blant gaseller, og heller kjenne at jeg er god nok akkurat som jeg er. Akkurat nå er jeg ikke helt der, og det er en litt vond følelse. Men – jeg møtte opp og jeg gjennomførte. Det får være godt nok.
Det blir derfor ingen tur i dag. Jeg ser frem til en ytterst rolig kveld foran tv’en. Oppdaget i går til min store glede at “The Tudors” er på Netflix! Elsker den serien og har den på dvd, men det hjelper jo ikke så mye når jeg ikke har en dvd-spiller…
Det er forresten fargen BRUN som gjelder i Frodiths høstutfordring i dag. Det er jo den store motefargen for tiden. Her er mine bidrag.
Frodiths fargesprakende utfordring fortsetter og i dag er fargen ORANSJE.
Kanadaskogen en nydelig dag i oktober – det er rett og slett en eksplosjon av farger! Solen gir landskapet et helt spesielt gyllent skjær.
Det kom en dame gående i en oransje boblejakke, og det var sååå fristende å spørre om jeg kunne ta bilde hahaha. Alt for et godt blogginnlegg, men tror kanskje hun ville lurt på om det feilte meg noe.
Jeg er i hvert fall veldig fornøyd med at jeg kom meg ut på tur i dag også. I morgen er det trening igjen så da blir det neppe noe mer aktivitet på meg. Spent på hvordan kroppen komme være denne gangen…
Jeg måtte grave litt i arkivet for å kunne løse Frodiths høstutfordring i dag, som er GUL. For etter å ha tilbragt flere timer på fotballbanen, krasjlandet jeg i sengen og da fikk gult bare være gult…
Kunne egentlig ha løst oppgaven veldig enkelt ved å legge til en stor sol, for her har det altså vært fint vær. I dag også, får jeg nesten si.
Jeg tok dette bildet da:
Litt gult er det da.
Gardinen på hotellrommet jeg bodde på i forrige uke:
Og denne soppen (fra en annen høst riktignok):
I morgen er det oransje som er fargen.
I dag er det fotball som står i fokus, og om ikke lenge drar jeg av gårde for å hente søster og nevø.
Det er ikke få helger som går med til slike aktiviteter, og jeg må si jeg beundrer alle foreldrene som står på for ungene sine. Som stiller opp, kjører til og fra treninger, møter opp på cuper for å heie fra sidelinjen, deltar på dugnader og alt annet som følger med.
Og innimellom en og annen tante, da …
Det er nå heldigvis en nydelig dag. Jeg har også en utfordring å løse i dag – Frodiths lille fargesprakende høstutfordring.
Må ha øynene med meg og se hva jeg kan finne på.
Det ble forresten en tur i går til Langaheia. Det var veldig vått og grisete enkelte steder, men en deilig tur like fullt.
Resten av dagen tilbragte jeg sammen med foreldrene mine. En riktig så fin og koselig dag.
Utfordringene fra Utifriluft er av og til litt finurlige, og det er ikke alltid like lett å finne noe som passer. Denne gangen er temaet “Ikke så lett å få øye på“. Da er det om å skjerpe blikket og se etter det som kanskje ikke er så lett å oppdage ved første øyekast.
Denne stammen kom jeg forbi da jeg var på vei ned fra Langaheia tidligere i dag. Ved første øyekast en av mange like stammer, men så oppdaget jeg det nesten relieffmønstrede motivet. For meg ser det ut som en mann i kjortel som holder en fakkel i den ene neven, men jeg ser også et sauehode.
Jeg hadde nok ikke lagt merke til dette hadde det ikke vært for denne utfordringen.
Etter noen særdeles våte dager, der det har regnet både sidelengs, på skrå … ja, fra alle tenkelige og utenkelige kanter – så våknet jeg altså opp til sooool i dag!
Jeg skal bare nyte kaffien min så bærer det ut på tur.
Denne helgen står i utfordringenes tegn! Og da snakker vi ikke om problemer, men om utfordringer av den morsomme og spennende sorten! To av mine medbloggere har hver sine utfordringer på bloggen, så det kan jo bli spennende å se hva jeg finner. Utifriluft har en ny oppgave hver helg og denne gangen er temaet: Ikke så lett å få øye på. Den blir litt finurlig.
Den andre utfordringen er det Frodith som står for. Hun slår til med en utfordring som varer i hele 7 dager! En liten høstutfordring der hun også inviterer andre med. Du må altså ikke ha blogg for å delta. En fin mulighet til å dele bildene dine med et større publikum.
Klikk dere inn på bloggen til Frodith, les hva utfordringen går ut på og bli med!
Her er mitt lille bidrag på ordet RØDT.
Jeg er klar for fagdag i Oslo. Eller klar… det er egentlig mer fristende å forbli i hotellsengen for den var god å ligge i. Jeg sovnet ganske fort i går kveld, noe som en uvanlig for meg å være når jeg er på en ny plass. Men jeg var trøtt etter først å ha vært på jobb og så ut å reise.
Det hadde begynt å mørkne da jeg ankom Oslo. I dag er jeg jo på møte og så er det avgårde igjen for å rekke flyet tilbake til Bergen kl 17. Det er ikke mye jeg får sett av byen denne gangen.
Dette hotellet bodde vi på da vi var i Oslo i sommer. Den gangen hadde vi et stort familierom. Liker hotellet og så er det svært sentralt med beliggenhet rett ved slottet. Kommer nok tilbake her en annen gang.
Nå må jeg gå!
Embla er en hund med stort vaktinstinkt – er jo tibbe må vite. Litt bjeffing må jeg derfor regne med når jeg slipper henne ut i hagen, men i dag hørte jeg på henne at det var noe mer enn bare det vanlige “her er det jeg som bor, så pass dere”-bjeffingen. Jeg føk ut i bare kimonoen, og der…. like utenfor leiligheten satt det et vesen jeg ikke har sett før.
Begynte å lure på om det var en gaupeunge, men vet ikke en gang om det finnes gauper på vestlandet (et kjapt søk i google viser at det er sjelden).
Dette er altså en katt, en main coon. Det er første gangen jeg har sett annet enn på bilder da, men jeg husket ikke hvordan de så ut. Den var flott da, men svææær. Ikke rart Embla måtte varsle.
Det er mange katter i området, men om denne bor her vet jeg ikke.
