Den beste tiden

Dette skal bli en utfordring. Jeg har strikket siden jeg kom hjem – tok kun pause da jeg gikk ut på en liten kveldstur med Embla. Likevel er jeg ikke kommet lenger enn at jeg skal til å begynne på bærestykket.

Slik ble den doble halskanten

Jeg hadde riktignok kommet lenger, men klarte å gjøre feil og måtte dermed rekke opp flere omganger. Nå er jeg trøtt. Jeg får heller fortsette i morgen når hodet er litt mer med.

I morgen går vi inn i den første vårmåneden, men vinteren er altså offisielt ikke over før 20. mars. Likevel; vi her vestpå får en skikkelig forsmak på hva våren kan by på allerede førstkommende søndag. Da er det meldt hele 14 grader! Jeg tror det egentlig ikke før jeg får se det. Det høres nesten for godt ut til å være sant.

Det blir lysere og lysere for hver dag som går, og vi har den beste tiden fremfor oss nå.

Er ikke det en deilig tanke?

Har dere troen?

En rask titt på den nye strikkeoppskriften sier meg at jeg skal få noe å bryne meg på. Visste jo det egentlig i og med at det er første gangen jeg strikker en genser der jeg starter ovenfra + at det er hullmønster, men det var mye annet også her som er nytt. Dobbel brettekant i halsen for eksempel…

Heldigvis ser jeg at det finnes flere videoer på YouTube som viser hvordan det skal gjøres.

Dette blir gøy! Har dere troen??

I dag dro jeg til foreldrene mine en tur etter jobb for jeg skulle gå et lite ærend for dem. Etterpå fikk jeg biff til middag – det er jo tross alt lillelørdag 😉 Det smakte i hvert fall fortreffelig!

Nå blir det litt scrolling på mobilen før jeg skal køye.

Hva gjør egentlig en bibliotekar?

Det er vinterferie for skolebarna i Bergen denne uken. De kunne ikke vært mer uheldig med været for i dag har det bøttet ned og slik er det meldt resten av uken. Det blåste også kraftig på vei hjem. Håper for deres skyld at ferien tilbringes andre steder enn her.

Ingen dag for turgåing altså. Nei, i dag ble det en liten middagslur på denne damen. Det trengte jeg for det har vært skikkelig travelt på jobb, men håper ikke hvilen ødelegger for nattesøvnen.

Som sagt så fikk jeg kjørt meg på på jobb. Det er lenge siden det har vært så stor aktivitet i skranken så studentene har ikke tatt ferie tydeligvis. Masse spørsmål om ditt og datt. Jeg trives nå best når det er litt å gjøre.

Tror ikke folk egentlig er klar over hva en bibliotekar anno 2024 faktisk gjør. Var en som ikke kunne forstå at vi trengte utdannelse for «det er snakk om å stable bøker inn riktig hylle». Kan ikke annet enn å le. Da er man temmelig uviten.

Arbeidsoppgavene har endret seg ganske mye i takt med den teknologiske utviklingen. En av mine hovedoppgaver i dag (forutenom de tradisjonelle som å katalogisere og klassifisere bøker) er å bidra med å kvalitetssikre pensumlister, og sørge for at de emneansvarlige forholder seg til regelverket når det kommer til hva de har lov til å publisere. Det er interessant og spennende, men kan også være en kime til frustrasjon av og til hehe.

Andre eksempler på nyere oppgaver er veiledning i korrekt kildebruk og forskningsstøtte.

Men vi stempler fremdeles da 😉

Et lite stykke Bergenshistorie

I dag ble det en liten pause fra regn og sludd. Solen viste seg også innimellom og mer skal det ikke til før det meste kjennes lettere.

Nå gjenstår det bare 3 dager før vi går inn i den første vårmåneden!

Jeg tok meg en tur i parken ved arbeidsplassen min i dag. Det gjorde så godt å komme seg opp fra kontorstolen og bort fra pc-skjermen for en liten stund. Det kan bli mye stillesitting i løpet av dagen når man jobber på kontor, i hvert fall de dagene man ikke har skrankevakt.

Denne statuen av Kristofer Diedrich Lehmkuhl står i parken uten NHH. Lehmkuhl var kjøpmann og politiker for Høyre. Han var også en av de som kjempet mest for etableringen av skolen og dermed omtalt som «Høyskolens far».

Skoleskipet Statsraad Lehmkuhl (Statsraaden som vi sier i Bergen) har fått sitt navn etter ham.

Et lite stykke Bergenshistorie 😉

Dårlig søvn og kjedelig søndag

Garnet til denne genseren kjøpte jeg i 2021, men kom aldri så langt at jeg startet på den. Eller var det denne jeg begynte på der alt gikk galt?? Akkurat nå husker jeg det rett og slett ikke.


Jeg begynte i hvert fall å strikke på en genser for en god stund tilbake og enda til at jeg hadde vært så nøye med maskeantall, stemte det plutselig ikke likevel. Dermed ble det jo også feil på mønsteret. Det ble så mye frem og tilbake og da Embla til slutt klarte å tisse på strikketøyet (ikke spør meg 🙈), endte det i bosset.

Nå tenker jeg at jeg kan i hvert fall begynne på denne til jeg får den med hullmønster, så har jeg noe å henge fingrene i.

I dag er det en sånn typisk kjedelig søndag. Det henger nok sammen med at jeg ikke fikk sove før langt utpå morgenkvisten. Dermed sov jeg selvsagt altfor lenge. Det heter seg jo at man skal la hviledagen være hellig, så i dag blir det ikke gjort noe annet enn å slappe av, strikke og lytte på lydbok. Kjenner likevel det berømmelige stikket i samvittigheten for jeg hadde hatt nok å gjøre. Typisk er det at slik stikk kjennes ekstra godt de dagene jeg overhodet ikke har ork eller overskudd – hvorfor? Da faller blikket mitt alt som burde vært gjort; de skitne vinduene som skulle vært vasket, gjesteværelset som burde vært ryddet osv. Akk.

Jeg trøster meg med at det kommer alltids en ny dag og en ny mulighet.

Det er en første gang for alt

I dag fikk jeg faktisk levert dagligvarer på døren for første gang. Jeg har aldri benyttet meg av den muligheten, selv ikke i verste koronatiden. Men når man føler seg litt tufs og ikke orker tanken på å måtte kjøre ut for å handle, er dette en ok måte å gjøre det på.

Jeg bestilte varene på nettet i går og det som er så bra er at man kan legge til varer helt frem til kl 2359, så vil det komme med i samme levering. Synes ikke prisen for levering er så ille heller. 79,- mener jeg det var.

Jeg kommer nok benytte meg av dette tilbudet flere ganger, så unngår jeg den småhandlingen jeg som oftest gjør. Det kan fort bli dyrt i lengden.

Den svikefulle hjernen

Jeg er med i en Facebook-gruppe for de som bruker Wegovy – altså denne slankesprøyten. Det som forundrer meg gang på gang er at enkelte tror sprøyten er et slags vidundermiddel og at de selv ikke trenger legge ned noe arbeid i det hele tatt. Med et sånt tankesett er det kanskje ikke så rart at vekten står stille eller at man raskt fyker opp igjen i vekt når de ikke lenger bruker sprøyten. Ser også at flere tidligere har vært slankeopererte, men at de så har lagt på seg igjen.

Som jeg har nevnt mange ganger er det så viktig å få hodet med på denne ferden. Det hjelper ikke å ta av aldri så mye om man ikke har lært noe underveis. For det er når vektmålet er nådd den virkelige jobben starter. Jeg akter i hvert fall ikke å holde på med jojoslanking resten av livet. Jeg er lei av å ha et usunt forhold til mat og lei av å være stygg mot meg selv. For snill har jeg jo ikke vært slik jeg har holdt på. Det gjelder forøvrig også måten jeg har snakket om meg selv på og det synet jeg har hatt på egen kropp. Jeg har alltid snakket meg selv ned og jeg har aldri likt det jeg har sett i speilet – selv ikke da jeg var 30 kilo lettere!

Men det å få hodet med er ikke gjort i en éngang, selv ikke med hjelp fra Wegovy. Jeg har for eksempel hatt dager der jeg er så mett, men likevel hatt lyst på snop. Jeg kan være småkvalm, men like fullt fysen på noe. Spør du meg om hva jeg har lyst på, kan jeg ikke alltid svare for det er jo egentlig ingenting som frister. Fordi jeg har vært så vant med å døyve vonde følelser med snop, kommer de tankene tilbake med én gang noe skjer. Det er innøvde tankemønstre som det tar tid å få snudd. Hjernen kan være svikefull.

Heldigvis skjer det ikke så ofte lenger og jeg er blitt flinkere til å begrense meg.

Jeg er langtfra noen gourmetkokk, men i denne prosessen er det viktig å lage seg nye og sunnere vaner. Og for at dette skal bli vaner som varer, må det være mat som er enkel å lage, som er smakfull og som ikke tar for mye tid. I dag ble det kyllingfilet med parmesanost, spinatblader, litt pinjekjerner og trøffelolje. Det var faktisk godt. Sunt – og godt. Det er faktisk ikke alltid jeg synes det som er sunt også er godt hehe. Det pleier å være enten eller 🤣

Det er litt gøy også å prøve seg frem selv for meg som i utgangspunktet ikke liker å lage mat. Det trenger heller ikke være slik at man må kutte ut alt man synes er godt – da tror jeg det er lett for å falle tilbake til gamle vaner. Men små endringer kan utgjøre stor forskjell.

Hva har jeg begitt meg ut på nå??!

Genseren er ferdig! Jeg har sittet og festet tråder i hele kveld… Det er definitivt det kjedeligste med hele prosessen.

 

Men resultatet ble bra, synes jeg.

Og nå har jeg allerede bestilt meg garn til en ny genser…

Dette blir en skikkelig utfordring så lurer litt på hva jeg har begitt meg ut på??! Genseren skal strikkes ovenfra og ned med dobbel halskant, raglan, hullmønster og med splitt i siden! Jeg gruer meg allerede hehe. Takk gud for YouTube, sier jeg bare –  der får du hjelp til det meste.

Jeg bestilte denne i en grønnfarge som jeg tror kan bli fin til meg. En skikkelig fin sommergenser.

Orker ikke gjøre så mye…

Energinivået er ikke helt på topp for tiden. Det er ikke stort jeg orker gjøre, annet enn det høyst nødvendigste. Jeg går på jobb, kommer hjem, spiser og lander i sofaen med strikketøyet i hånden og lydbok på mobilen. Det positive er at jeg snart er ferdig med genseren siden jeg ikke har gjort stort annet enn å strikke.

I tankene er jeg allerede over på neste prosjekt. Har lyst til å strikke meg en enkel sommergenser i bomull, men har ikke funnet en jeg liker ennå. Burde kanskje prøvd meg på noe mer utfordrende neste gang, en genser med hullmønster, en cardigan eller noe i den dur. Jeg liker jo å utfordre meg selv, utvikle meg, bli flinkere. Og så er det gøy å skape noe eget.

Dessuten er det å ha et håndarbeid en god hjelp til å få tankene bort fra snop siden du må konsentrere deg om det du holder på med.

Regntiden er i gang

Regntiden i Bergen er i gang og gudene vet hvor lenge den skal vare. Ser ut som det blir et lite pusterom på torsdag, men så er det på gang igjen.

Jeg er født i Bergen og har bodd mesteparten av mitt liv her vestpå (med unntak av noen måneder i London og et par år i hovedstaden) – likevel blir jeg ikke helt fortrolig med alt dette regnet.

Enkelte er så flinke til å komme seg ut på tur i all slags vær – det er prisverdig. Jeg er ikke der i det hele tatt. Det er jo så…. vått!!? Æsj.

Husker for en del år siden. Hunden til foreldrene mine hadde fått lus. Han hadde fått lusekur, slike dråper i nakken og skulle ikke bli våt (lettere sagt enn gjort i Bergen). De kjøpte derfor et slikt regndekken til han. Men hunden blånektet å gå ut. Han sto der med halen nede og så temmelig slukøret ut. Han var jo ikke vant til å ha klær på seg!

Bilde fra Pixabay

Kanskje paraply hadde vært tingen? 🤣