Tur til Urban zoo

I dag har jeg gjort noe jeg lenge har hatt lyst til, men som jeg ikke visste om jeg kom til å klare når det kom til stykket.

Jeg har holdt en slange! 😱

Nevøen min og jeg har vært på Urban zoo, en liten dyrehage i Bergen sentrum. Først visste jeg ikke en gang om jeg kom til å tørre å ta på den. Følte meg veeeldig moden da jeg gjorde det, men skvatt til da jeg kjente hvor kald den var. Etterhvert ble det mindre og mindre skummelt, men det å holde den lå litt langt inne. Men – jeg er jo glad i utfordringer så jeg bare måtte! Ble forbauset over hvor sterk den var, men det er jo en kvelerslange da *grøsser*.

Artig opplevelse da. Nevøen min ble fort lei da, syntes dyrehagen var litt liten hehe. Etterpå ble det tur til McDonalds. En skikkelig kosedag ☺️

Bloggutfordring – nevn tre ting du er takknemlig for

Bloggeren hverdagsmagi kom for noen dager siden med en utfordring – nevn tre ting du er takknemlig for.

Jeg har så mye å være takknemlig for så ikke helt enkelt å plukke ut kun tre ting, men jeg prøver. Synes uansett det er så viktig dette å tenke over alt man har å være takknemlig for for det er mye.

Først er jeg jo enormt takknemlig for at jeg fremdeles har foreldrene mine ♥️ Flere av mine jevnaldrende har mistet én eller begge, og jeg tenker faktisk på dette hver eneste dag, at jeg er privilegert som har de begge i en alder av snart 55. Jeg klarer ikke helt se for meg en hverdag uten de to som er mine klipper i livet.

Så er jeg takknemlig for at jeg har en snill og god lillesøster som har gitt meg to skjønne nevøer. Min søster er 12 1/2 år yngre enn meg og den dagen hun ble født var en en dag jeg aldri hadde sett for meg skulle komme. Hadde lengtet så etter en lillebror eller lillesøster, så det var stort.

Jeg er også veldig takknemlig over å bo i et land som Norge. Et land med demokrati og frihet, der vi kan være som vi er, få elske den vi vil, få si hva vi mener uten å bli fengslet for det.

Utfordringer og mestringsfølelse

Jeg har ikke helse til å krype rundt på gulvet, stå på kne – og skru. Det gjorde jeg nemlig i går og det kjenner jeg.

Brukte så og si hele kvelden i går til å montere det nye stuebordet mitt fra Jysk. For det første veide pakken 25 kilo så jeg måtte ha hjelp til å få det fraktet og bært inn. Så var det selvsagt i mange deler og ørten forskjellige skruer. Da jeg så bruksanvisningen, var jeg på nippet til å gi opp før jeg i det hele tatt hadde startet.

Men – den som gir seg er en dritt hehe, så her var det bare å kjøre på. Etter timer med svetting, banning, litt mer svetting og enda mer banning var jeg i mål!

Jeg ble så fornøyd! Det er et skikkelig solid bord og det gjorde seg å få litt mer tre inn. Stuen ble med ett så mye lunere. Men se armen min:

Full i blåmerker. Eller røde, som kommer bli fargerike etterhvert.

Jaja, det er så verdt det! #mestringsfølelse

Hadde dette vært tidligere, hadde jeg neppe hatt troen på at JEG skulle klare å sette sammen noe som helst. Det var noe jeg pleide overlate til andre, men nå har jeg fått smaken på det å være selvhjulpen og det gir mestringsglede.

Og om bare noen dager får jeg et nytt prosjekt, men heldigvis; det er i færre deler 😉

Litt om vennskap

I dag ble det stueforandring på meg. Jeg er nemlig bedt på besøk til venner og her blir jeg til i morgen. Embla er også med selvsagt.

Jeg kjenner meg så takknemlig som har så gode venner! For det er ingen selvfølge at venner blir når livet går i motbakke. Selv bunnsolide vennskap kan få seg et skudd for baugen da.

Noen venner kommer og går. De er en del av livet ditt i en periode for så å forsvinne helt. Andre er av og på. Noen stopper bare å ta kontakt uten at noe spesielt har skjedd. Det er trist og man lurer jo på hva man har gjort galt, selv om man innerst inne vet at det ikke er noe. Når det bare går én vei, gir jeg opp tilslutt. Da tenker jeg at vedkommende egentlig ikke ønsker kontakt og jeg vil ikke være den som maser og trenger meg på.

Jeg vil heller ha få, men ordentlig nære venner, enn mange og overfladiske bekjentskaper.

Jaja. Nok grubling på en lørdagskveld. Så snart maten har sunket (fikk deilig hjemmelaget pizza), er det ut på tur med hundene ☺️

Ha en fin lørdagskveld alle!

Forbilde?

Det er blitt skrevet og sagt mye om Sophie Elise etter at hun postet det famøse bildet på sin instagramkonto. Hva var tanken bak? Var det en tabbe eller var det en bevisst handling? Hun har jo vist før at hun kan være ganske så kynisk i sin fremgangsmåte, som den gangen hun møtte Kristin Gjeldsvik i «Debatten». Totalt strippet for alt av løshår og vippeextensions, og minimalt med sminke… Hun fremsto veldig uskyldig og jeg er sikker på at det var noen som gikk fem på. I ettertid har hun innrømmet at dette var en bevisst handling.

Jeg har lagt merke til at hun omtaler seg ofte som «søt», men søt er vel kanskje ikke det ordet jeg ville brukt om en voksen kvinne på 28 år som er så til de grader forandret fra hvordan hun opprinnelig var skapt. Jeg ser en ytterst usikker kvinne som i stedet for å jobbe med seg selv, omgir seg med et hoff av «nikkere». De heier og applauderer, så lenge de selv får sine fem minutter i offentligheten. Tragisk – og farlig.

For det er dessverre mange unge som ser opp til Sophie Elise og hennes hoff. Og når hun og venninnen Nora Haukland poserer på et bilde der sistnevnte holder i en pose med et hvitt pulver i, og SE skriver: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», er det farlige signaler hun sender ut.

Jeg kan bare ikke fatte og forstå hvorfor NRK i utgangspunktet i det hele tatt ønsker å samarbeide med SE. Ikke pga dette bildet, men har den podcasten noe verdi? Det er mye snakk om «puling» – er dette virkelig noe som skal kunne lokke ungdom tilbake til statskanalen?

Nora Haukland er kjæresten/samboer med Marius Borg Høiby. Det forholdet har hun forøvrig vært meget frittalende om så lurer på hvor lenge det vil vare. Tror ikke Kongehuset er tjent med å få et kvinnelig motstykke til Sven O. inn i familien…

Nå er det taust – enn så lenge.

Ført bak lyset

Det er underlig at mennesker man har hatt på sin venneliste i flere år, plutselig viser seg å være noen helt andre enn det de har gitt seg ut for å være. Dette viser bare at man aldri skal dømme uti fra hva enkelte legger ut for det kan være mer til historien enn det som kommer frem.

Jeg fikk en melding for ca 14 dager siden fra en fb-venn. Jeg har aldri møtt personen, men vi har en del felles bekjente. Skal være ærlig å si at jeg har syntes synd på vedkommende for hen har virket veldig ensom etter at hen mistet både ektefellen og hunden. I hvert fall hadde jeg sendt  vedkommende noen trøstens ord og plutselig kom altså denne meldingen: vedkommende hadde tannverk, satt alene og ingen kunne låne penger til tannlege. «Ingenting du kan gjøre noe med». Følte dette var ubehagelig, men samtidig hørtes det jo reelt nok ut.

Det endte med at jeg lånte vedkommende 300kr. Så gikk det noen timer og en ny meld kom: hen hadde tatt feil av summen og trengte 100 kr til. Jeg vippset. Tenkte i mitt stille sinn at om jeg aldri så noe mer til disse pengene, kunne jeg klare å leve med det.

Etter dette ble det et evig mas. Om hen kunne låne 400 til medisiner, 300 til ditt og datt. Nå svarte jeg nei, dessverre, jeg er ganske skrapt selv nå osv. Til slutt spurte jeg om hen ikke kunne av barna? Men nei, det gikk ikke for de hadde nok av utlegg. Vel, svarte jeg, jeg skal selv inn med bilen så jeg har ikke noe å låne ut.

Da det kom nok en melding, svarte jeg ikke. Tok i stedet kontakt med en bekjent i samme miljøet og lurte på om hun kjente til vedkommende. «Har hen spurt deg om å låne penger?, var svaret jeg fikk.

Det viste seg altså at vedkommende hadde sendt omtrent likelydende meldinger til oss begge. Senere fant vi ut at det også var sendt til andre og flere hadde lånt ut penger.

Jeg konfrontere vedkommende og endte med å bli blokket.

Så slik gikk det. Jeg anser de pengene som tapt, men er sjeleglad jeg ikke lånte hen mer. Det hadde jeg uansett ikke gjort.

Lurer jo på hva som er galt med slike mennesker, hva som får dem til å lure andre slik. Jeg hadde aldri trodd dette om vedkommende selv om jeg ikke kjenner hen personlig. Håper bare ikke hen klarer å lure flere.

Konstant dårlig samvittighet

Det gikk veldig greit hos tannpleier i går – faktisk mye bedre enn jeg fryktet. Ingen hull, bare litt tannstein. Fatter egentlig ikke hva jeg gruet meg sånn for.

Er det ikke typisk? Bruke masse tid på å grue seg, få all verdens katastrofetanker i hodet og så viser det seg at det er overhodet ingenting galt.

Gikk ut derifra noen kroner fattigere, men likevel fornøyd ☺️

Dagen idag har vært slapp. Usedvanlig slapp. Lå lenge, sent oppe, fikk ikke tatt leiligheten slik jeg hadde tenkt, men fikk tømt oppvaskmaskinen da haha.

Jeg liker best dager der jeg er produktiv, der jeg får unna ting jeg har utsatt, men så er det dager innimellom der jeg ikke orker. Og det må også være lov uten at vi skal ha dårlig samvittighet for det. Opplever nok dårlig samvittighet som det er. Er det forresten en kvinneting dette å gå rundt med konstant dårlig samvittighet? Eller har menn det på samme måte? Jeg sliter i hvert fall mye med det. Dårlig samvittighet overfor Embla for at jeg ikke alltid orker aktivisere henne, dårlig samvittighet for alle de tingene jeg ikke orker ta tak i, dårlig samvittighet for at jeg ikke trener osv osv. Innimellom må jeg bare snakke litt hardt til meg selv, si at jeg er bare et menneske og at jeg ikke er alene om å ha det slik.

I dag har jeg ingen dårlig samvittighet, heldigvis. Koser meg inne med god samvittighet for ute er det surt og kaldt. Ufyselig, rett og slett. I kveld er det Melodi Grand Prix, og det blir vel til at jeg ser på. Og gremmes hahaha.

Skal du se på?

Utfordringer liker vi!

Min medblogger Bunny har kommet med en utfordring, som jeg mer enn gjerne er med på ☺️ Nemlig å dele en selfie med seg selv og et dyr (eller flere).

Dette er noen år siden det ble tatt, men er et svært kjært minne for meg. Ingen av vofsene lever i dag – annet enn i mitt hjerte ♥️

Ronja og Thea ♥️♥️ To av de jeg hadde på den tiden. Slik ble jeg møtt hver dag da jeg kom hjem fra jobb.

Er så glad jeg klarte å knipse dette den gangen. Disse to og de andre jeg hadde hjalp meg gjennom en tung periode av livet mitt. Tror ikke jeg hadde klart meg uten dem, for å være ærlig.

Best å stålsette seg…

Da har jeg bestilt time til service på bilen. Selve servicen blir ikke så dyr, men så kommer det jo an på om det er andre ting å gjøre. Har f.eks bedt de om å sjekke håndbrekket… Tror jeg bare må stålsette meg for her kan tusenlappene fort få vinger.

I morgen skal jeg til tannpleier. Der kan det jo også fort bli noen tusenlapper. Grrrr, hater å bruke penger på slike ting – det er jo så mye annet gøy å bruke de på haha. Og det å gå til tannlege er definitivt ikke av det gøyeste jeg gjør. Men det må jo til…Skal være glad når det er over.

Jaja, det er i morgen. Orker ikke tenke på det nå i kveld.

Jeg kom meg på en tur etter jobb i dag – det gjorde godt! Er heldig som har så mange fine turområder rundt meg. I dag ble det Kanadaskogen – lenge siden vi hadde gått der nå. Litt glatt og isete enkelte steder, holdt på å gå på rattata flere ganger, men klarte å holde meg på beina.


Får jo så dårlig samvittighet de ettermiddagene jeg ikke klarer komme meg på slike turer, men er veldig fornøyd i dag da ☺️ Høres ut som Embla er fornøyd også – hun ligger ved siden av og snorker 🤣