Ja, så er hverdagen tilbake for fullt og jeg har hatt min første arbeidsdag på kontoret i år. Selv om det var tungt å komme seg opp, var det greit å være tilbake og treffe kolleger igjen. Veiene var heldigvis bare og fine så all ære til brøytemannskapene for god jobb.
Egentlig har denne overgangen fra julehøytid til hverdag gått mye bedre enn jeg fryktet. Da tenker jeg sånn mentalt. Januar (og februar) kan være tunge måneder, men foreløpig går jeg ikke til det på samme måten som jeg har pleid. Bank i bordet for at det fortsetter slik!
I dag feirer altså mine kjære foreldre Azaleabryllupsdag! De har vært gift i 57 år, så gratulerer masse! I fjor skrev jeg følgende innlegg og de ordene står jeg for den dag i dag.
Og det snør og det snør… værgudene mener visst vi ikke har fått nok. Men til tross for kulde og snøfall, sitter nå jeg her med min iskaffe. Det er en fin måte å starte dagen på. Jeg blir litt beskjemmet når jeg ser hva klokken viser, men skitt au! Jeg har ikke noe å haste etter.
Egentlig skulle jeg dratt på middag i dag for å feire mine foreldres 57-års bryllupsdag. Dagen deres er i morgen, men det er ikke så lett å samles på en mandag. Nå setter været dessverre en stopper for å kunne samles i dag. Men vi var nå heldige som fikk julen sammen – ikke alle har vært så heldige.
57 år – det heter Azaleabryllup. Det er litt av en bragd i våre dager. I gode og onde dager heter det seg, men svært mange gir opp når de dårlige dagene kommer. Men hva vet jeg, jeg er hverken gift eller har samboer.
Jeg har riktignok et lengre «samboerskap» bak meg, skriver det i hermetegn for vi var ikke kjærester. Vi var bare to veldig gode venninner med felles hobby; hundeutstilling og oppdrett. Og siden ingen av oss hadde kjærester eller hadde råd til å kjøpe egen leilighet, valgte vi å kjøpe et hus sammen for oss og hundene.
Så jo, litt erfaring har jeg selv om det skiller seg fra et vanlig samboerskap. Men mye er likevel likt. Det handler jo om relasjoner, om å kunne kommunisere med hverandre. Om å ha respekt for ulikhetene og gi hverandre rom.
Jeg feilet på mye dessverre. Det var flere grunner til dét, jeg har jo vært åpen om at jeg til tider har slitt psykisk. Da handler man ikke alltid så rasjonelt uten at det er en unnskyldning. I ettertid og med litt avstand i tid, ser jeg mye som kunne vært gjort annerledes. Etterpåklokskap er også klokskap, eller?
Det er i hvert fall bra man har evnen til å lære av sine feil, til å ta imot hjelp og på den måten innse hva som må endres. Det å ta tak i en situasjon og vite at her må det en drastisk endring til, er IKKE lett. Det er en lang prosess som til tider kan gjøre svært vondt. Men utrolig nok kommer man ut på andre siden som et sterkere menneske – tilslutt.
Og vennskapet? Det holdt til tross for store prøvelser. Det var ingen selvfølge at vi ville klare det, det var mange tøffe tak underveis – for oss begge vil jeg presisere.
Det er mer snø i Bergen enn på Finse – det sier litt. Heie 39 cm er det målt og vi må tilbake til vinteren 2009/2010 for å finne noe tilsvarende. Den vinteren ble det satt rekord; ikke i mengde snø, men i antall dager snøen fikk ligge. Hele 63 dager i strekk ble den liggende og det er jo ikke vi her vestpå vant til. Det var for øvrig kaldt i hele landet – en kulde som ikke ville slippe taket før godt uti mars måned. Noe jeg aldri kommer glemme for da mildværet kom, gikk det et ras som tok terrassen vår med seg. Heldigvis var det bare materielle skader – det kunne også gått liv den gangen.
Synes synd på de som skal spa disse bilene ut…
Men nydelig er det når det får ligge slik.
Slik ser det ut rett utenfor stuedøren min. Er jo vakkert med de snøtunge grenene.
Vi får uansett «trøste» oss med at det kunne vært verre. Vinteren 1918 ble det nemlig målt hele 75(!) cm snø i Bergen! Nesten dobbelt så mye som nå.
Det er ikke så lett for dyrene heller når det kommer så mye snø. Embla hadde store problemer med å finne seg et sted hun kunne gå på do da vi var på tur i sted. For ikke å snakke om alle snøballene som henger i pelsen; under magen, på beina, ja, overalt!
Jaja, mye syt og klag. Det er nå godt å slippe regnet for en stund – vi må jo se positivt på det hehe. Og så bidrar jo snøen til at det blir lysere ute på kvelden – det er absolutt noe jeg liker!
Og igjen: det er kjekt å se ungene kose seg. At de kan få oppleve slike snørike vintre de også. Om ikke annet får det ungene ut og bort fra pc og dataspill.
Det er jo fint da når det ligger slik som dette og solen attpåtil skinner. Bare dumt det ikke brøytes oftere for i dag var det ikke lett å ta seg frem (og akkurat da jeg hadde skrevet dette, kom selvfølgelig brøytebilen hahaha).
Det ble hjemmekontor på meg i dag også. Noe godt kom det nå ut av denne pandemien i 2020; terskelen for arbeidsgiver til å tillate arbeidstakerne å jobbe hjemmefra, er lavere. Jeg benytter meg sjelden av muligheten, men da er det godt å kunne gjøre det på slike dager der fremkommeligheten er vanskelig.
Uansett; jeg har bein å gå på. Tenker på de som ikke er så heldige, som sitter i rullestol. For dem er det vel nesten umulig å komme seg ut, i hvert fall om det ikke brøytes. Og hvor skal de trille? Fortauene er jo ikke måket. Dette gjentar seg vinter etter vinter.
Nå høres jeg ut som en sur, gammel kjerring 😉
Det er vinter og vi må nesten regne med at det kommer snø. Det er bare at når det først kommer, så er det slike mengder… Men kjekt for ungene som nå kan få brukt både ski og akebrett. Så gammel er jeg ikke at jeg ikke husker egen begeistring over det første snøfallet hehe.
I dag ble det hjemmekontor for min del, og det ser ut som det blir det samme i morgen. Værgudene har tydeligvis bestemt seg for å gi oss all snøen vi har vært uten tidligere i vinter, og da valgte jeg å bli hjemme. Erfaringen min sa at det ville bli kaos på veiene – og det ble det. I morgen skal det visst bli enda verre.
Når det gjelder i går, må jeg si at den dagen ble mye bedre enn jeg hadde fryktet. Jeg hadde gruet meg en del, men endte opp med å føle meg langt mer avslappet enn forventet. Kanskje det hadde noe å gjøre med at jeg valgte å hoppe over både nyttårskonserten og det tradisjonelle nyttårshopprennet i Garmisch-Partenkirchen. De programmene forbinder jeg sterkt med 1. nyttårsdag. Det er ikke sånn at jeg har noe imot konserten – musikken er vakker – men den vekker en viss vemodighet i meg. Jeg valgte å ikke se på, og det gjorde at dagen føltes mer som en helt vanlig søndag (jeg måtte på et tidspunkt minne meg selv på at det faktisk var onsdag og ikke søndag, men dere skjønner hva jeg mener…).
Vel hjemme startet jeg med å fjerne alle juletingene, noe som også føltes helt greit. Det er noe med å starte det nye året med blanke ark. Jeg tenker å fortsette med kjøpestoppen i 2025 og tar én måned av gangen. På den måten blir det lettere å overholde. Har sååå lyst til å fornye stuen med noen nye putetrekk, men trenger jeg det? Blir jeg lykkeligere av det? Jeg skal ikke si at man ikke kan kjøpe lykke for det kan man. Jeg kan kjenne på en lykkefølelse ved kjøp av noe jeg lenge har ønsket meg, men hvor lenge varer den følelsen? Det er uansett ikke det som gir deg den varige lykke. Eller?
En forskningsstudie peker mot at kortvarig glede er nøkkel til varig lykke. Tidligere har det vært hevdet at de med sterkest selvkontroll lever lykkeligere liv, nettopp fordi de gjennom selvkontroll har mer fokus på å nå langstidsmålene sine. Men det å alltid gi etter for den kortvarige gleden er heller ikke så bra, så det handler til syvende og sist om balanse som alt annet her i livet. Tror ikke egentlig vi hadde trengt forskning for å fortelle oss det. Så kjøp den kjolen du lenge har gått og siklet etter, eller ta turen på kafe om du har lyst til det – med god samvittighet så lenge du vet med deg selv at dette har du råd til eller dette trengte du. En kopp kaffe på kafe med en god venn kan gjøre mye for psyken.
Jeg har satt meg noen mål for året, og derfor har jeg innført denne midlertidige kjøpestoppen. Eller, det er kanskje mer en bevisstgjøring rundt hva jeg bruker pengene mine på. Jeg trenger egentlig ikke flere vaser, lysestaker eller lignende. Egentlig trenger jeg heller ikke nye putetrekk, men det hadde vært fint med litt fornyelse nå på starten av året, eller hva? Så kanskje jeg skal gi rom for den kortvarige gleden og kjøpe et par nå som det er salg 😉
Den absolutte og beste formen for lykke er likevel gratis.
Velkommen 2025! Måtte du bli et år fylt med glede og fred. Vi må jo ha håpet, uten håp har vi ingenting.
Kongen snakket mye om håp i sin nyttårstale, en tale jeg syntes var fin. Kongen får sagt det med enkle, rene ord. Han synker ikke ned i selvmedlidenhet. Noen vil vel finne noe å kritisere, at han ikke sa mer, men jeg tenker at det han sa holdt.
Her gikk mye av kvelden i sjakk. Vi både spilte og vi så på sjakk. Jeg er ikke sååå interessert, men det ble spennende – det skal innrømmes. Det hele endte med at Magnus Carlsen og Jan «Nepo» Nepomnjasjtsjij delte seieren etter omspill i lynsjakk-VM. En uventet tvist.
Rolig nyttårsfeiring med andre ord. Så rolig har det ikke gått for seg andre steder. Politiet fikk mye å gjøre på årets siste dag. Kort oppsummert: uvettig oppskyting av fyrverkeri, fyll, branner, skader. En «god», gammaldags nyttårsfeiring. Folk lærer aldri.
Senere i dag skal julen ryddes bort. Akkurat nå er jeg glad for at juletreet aldri kom opp, så blir det mindre å gjøre. Ute er det snø og kaldt – vinteren kom tilslutt. Kjekt for ungene om ikke annet.
