Måned: desember 2024

»Monsterløp» sto det å lese på VGs nettsider i dag. Det var Harald Østberg Amundsen det dreide seg om – han hadde gått et så godt skirenn at han knuste konkurrentene. Men hva med å bare skrive nettopp dét? Hvorfor monsterløp? Det er som om overskriften må overgå selve bragden.

Man snakker om monstervær også. Monsterbølge, monstervind, monsterstorm osv. Aftenposten skrev dette i 2018: «Orkanen Michael er en monsterstorm…»

Orkanen Michael er en monsterstorm? Er ikke det smør på flesk? Og uansett er det vel enten en storm eller en orkan. Om stormen er så kraftig at det ikke holder å si kraftig storm, er det kort og godt en orkan.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg ergrer meg over dette misbruket av enkelte ord for å forsterke noe. Det er det samme med bruken av store overskrifter i dagspressen. Store, fete krigstyper som virkelig kan sette en støkk i folk. Den dagen det virkelig skjer noe av betydning, vil de færreste bry seg for de er så vant å se dette.

Det var noe av det jeg hadde i tankene mine på årets siste dag. Tusen takk til alle dere som har fulgt meg i 2024 – håper vi også sees i 2025.

Da gjenstår det bare for meg å takke for det gamle og ønske dere alle en monsterhyggelig nyttårsaften!

Det er kun lov til å avfyre fyrverkeri på nyttårsaften, mellom klokken 18.00 og 02.00.

Denne setningen burde jo være ganske lett å forstå, men det er dessverre noen som ikke kan eller vil forholde seg til regler. Reglene gjelder ikke for dem, tydeligvis. De ler av andres argumentasjon for de gjør jo som de selv vil. Ingen skal komme her å fortelle dem hva de kan – eller ikke kan – gjøre!

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg er imot fyrverkeri, men forstår at det er en lang vei å gå for å få et totalforbud. Det burde i det minste vært i offentlig regi slik at skadene ble minimalisert. Hvert år ender mange på legevakten med øyeskader som følge av uvettig bruk.

Men først og fremst ønsker jeg et fyrverkeri i offentlig regi med tanke på dyrene. Det ville vært ti minutter i helvete (om det var tiden det ville ta å skyte opp alt fyrverkeriet), men ti minutter i sammenheng er tross alt bedre enn litt skyting her og der, fra tidlig romjul til flere dager ut i nyåret. For det er jo slik det i praksis og det til tross for forbudet.

Det er ikke bare hunder og katter som lider, også ville dyr påvirkes. Smellene kan påføre dyr stress som i verste fall kan føre til død. Hvor ofte leser vi ikke om hunder som har klart å stikke av i redsel. Vi som har eller har hatt et dyr som har vært skuddredd vet hvor fælt det er å se dyret lide. Det skjelver, sikler, går hvileløst rundt og klarer ikke finne roen.

Vi som dyreeiere oppfordres til å ta forholdsregler. Gjerne trekke for gardiner, ha høy musikk på, helst oppholde oss på rom uten vindu osv.

Men hvordan skal vi kunne legge forholdene til rette når folk ikke respekterer forbudet!!!

Jeg er så lei dette evinnelige maset som kommer hvert år ang fyrverkeri og dyr. Ungene må jo få lov til å ha det litt moro….

Dette var det faktisk en blogger som skrev for noen år siden. Men – hvis ungene er så små at de legger seg før 18, da er de faktisk også for små til å ha noe glede av det! Basta! Lær heller ungene dine å ha respekt for dyr og natur – det tror jeg de vil ha mer glede av i det lange løp.

Dagens utblåsning

Jeg er hjemme igjen etter en fin julefeiring med familien. Det er både godt og litt vondt, må jeg innrømme. Godt fordi jeg sover bedre i min egen seng – vondt fordi alt det jeg hadde sett sånn frem til allerede er over. Men sånn er det jo, tiden går og kan ikke pauses.

Vi har nå hatt det fint og det er det viktigste. Hatten av for min mor som har stått på slik hun pleier. Ikke nok med at jeg kom til duk og dekket bord i går – i dag var det laget til en deilig 1. juledags frokost. Jeg er takknemlig.

Det blir et kort innlegg dette, men kjenner jeg er følelsesmessig sliten i kveld. Litt mange tanker som svirrer, men det håper jeg en god natts søvn kan bøte på.

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Da er det julemorgen. På TV-en høres nå stemmen til Knut Risan, en stemme som er så velkjent for flere generasjoner nordmenn som er vokst opp med «Tre nøtter til Askepott». De fleste kan nok replikkene nærmest utenatt etter hvert.

Det ble en så fin dag i går. Etter besøket på graven til min farmor og farfar, dro vi hjem og etterhvert kom resten av familien. Treet ble pyntet under overoppsyn av min far hahaha, mens min mor disket opp med mat til hele gjengen. Skulle likt å ha noe av hennes energi for hun står på fra morgen til kveld.

Først etter å ha fått med meg «Grevinnen og hovmesteren», dro jeg hjem til meg selv.

Her er det en rolig morgen slik jeg liker det. Det blir nok action senere så gjelder å lade opp Det blir nok en lang dag for en liten gutt som bare gleder seg til gavene skal åpnes. Husker jo det selv fra egen barndom. Jeg var så spent at jeg nesten ikke klarte å spise, men de voksne ble jo aldri ferdig. Det er kjekt å ha den muligheten å få feire med barn – det gir en egen dimensjon til julefeiringen. Å se deres forventninger, deres gleder…

Tankene går jo da selvsagt til alle de som ikke får oppleve dette. Barn som lever i krigsherjede land, barn der familiene ikke har råd til det vi tar for gitt, barn som opplever utrygghet pga rus… Voksne kan være så egoistiske. Er det én dag man kan holde seg unna alkohol, er det julaften. Min mening. Det skal ikke mye til før barn merker at de voksne oppfører seg annerledes, faktisk skal det mye mindre til enn hva man tror. Selv holder jeg meg til Pepsi Max den dagen. Kaaanskje en liten likør til kaffien, men det er det.

Og med den oppfordringen gjenstår det for meg å ønske alle

En riktig god jul!

Lillejulaften. Dagen før dagen. Dette var også min farmors fødselsdag, så senere i dag drar min mor og jeg opp til graven som vi pleier. Da skal vi pynte litt og tenne et lys. Før var det ofte min far og jeg som dro opp – mens de siste årene etter at han ble dårlig til beins, har det vært min mor og jeg. En fin tradisjon som også viser at selv om de er borte og har vært det i mange år, er de fremdeles med oss. Tror faktisk ikke det har gått én dag siden de døde der jeg ikke har tenkt på dem. De er med meg uansett. Og når jeg har laget mat og etterpå ser på den skitne pannen, sender jeg en tanke til min farmor mens jeg smiler. Hun var litt oppgitt over meg en gang pga at jeg ikke skylte pannen med én gang

De er med oss gjennom hele julen også. I tradisjoner, måten vi gjør ting på og det vi sier. «Glade jul» kan vi si mens vi skåler under middagen. Det var typisk min farfar. Nå er det blitt «typisk pappa/morfar».

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

I kveldingen skal så treet pyntes som vi pleier å gjøre hver lillejulaften. Hele familien samlet. Dette er stunder jeg virkelig verdsetter. Det er også i slike stunder jeg kjenner hvor privilegert jeg er.

Nå skal jeg jobbe litt til før jeg skal gjøre meg klar og komme meg av gårde.

Jeg har tenkt mye på denne venninnen min de siste dagene og kan fremdeles ikke fatte at hun er borte. Hva skjedde? Hvordan hadde hun det egentlig? Spørsmål jeg mest sannsynlig aldri vil få svar på.

Det er uansett ikke noe jeg kan gjøre noe med annet enn å ta lærdom av det.

Men nå er det juleferie. Skal riktignok jobbe noen timer på mandag, men det blir hjemmefra. Jeg skal altså ikke innom kontoret mitt før til neste år. I 2025! Det er deilig å tenke på.

Jeg er sliten. Høsten har vært hektisk med mye nytt å forholde seg til og sette seg inn i. Når mye av ansvaret faller på meg, kan det bli litt overveldende. Den følelsen kjente jeg spesielt på i dag så det ble ikke helt den rolige avslutningen jeg hadde sett for meg. Nå tar jeg likevel helg og så får vi se om «ting blir likar på mandag». Jeg satser på det.