Sameiet jeg bor i har innhentet prisoverslag på innglassing av balkong/terrasse. Dette blir da en sak på neste årsmøte. Jeg er ikke i mot innglassing, snarere tvert i mot. Jeg ser mange fordeler ved det, blant annet dette at uterommet ville blitt mer anvendelig. Jeg ville kunne brukt det uansett vær og det er et stort pluss.
Men så er det dette med pris da… Ca 160 000 vil det komme på og det er 160 000 jeg ikke har. Kan selvsagt ta opp et lån, men i en tid der avdragene har økt pga stigende rente, frister det lite med enda flere utgifter. Nå sies det fra enkelte hold at rentetoppen er nådd, men likevel. Jeg er usikker.
«Kjekt å ha» er liksom ikke et godt nok argument. Mye vil ha mer, heter det jo og jeg kjenner meg igjen i det ordtaket. Men på et eller annet tidspunkt må jeg bli fornøyd med jeg faktisk har – og det er ikke så rent lite. Jeg har egen leilighet, bil, sikker jobb og økonomi – det er det ikke alle som har.
Jeg spør meg av og til før jeg kjøper noe nytt, om dette er noe som vil gjøre meg lykkeligere. Svaret er (stort sett) hver gang: nei. Kanskje fornøyd er det mer korrekte ordet, men lykken ligger ikke der. Det er i så fall snakk om en kortvarig lykke. Jeg vet i alle fall om mange ting jeg har kjøpt som jeg vet med hånden på hjertet at jeg ville vært like lykkelig uten. Som mitt nyeste kjøp – IPhone 15. Jeg er kjempefornøyd med kjøpet, både lagrings- og batterikapasiteten er bedre enn min forrige mobil, men jeg hadde jo klart meg helt fint med den gamle. Men igjen – kjekt å ha.
Lykke kan ikke kjøpes. Jeg har jo slitt med en tilbakevendende depresjon i mange år, så dette kan jeg alt om. Ting er ting og ikke noe annet. Hvor mye verdt er en innglasset terrasse om resultatet blir at jeg vil slite økonomisk? Nada. Er det noe som tar på psyken, er det vel å ikke vite om pengene rekker til neste lønningsdag. Dit vil jeg ikke igjen.
Uansett så har jeg en terrasse. Det er det ikke alle som har. En egen terrasse med en liten gressflekk. Et koselig utested både med og uten innglassing.
Jeg pleier vanligvis følge med på Melodi Grand Prix, men i år fikk jeg ikke med meg noen av delfinalene. Snappet jo opp en kommentar her og en kommentar der, og det jeg leste bidro ikke akkurat til noe økt interesse fra min side.
Likevel sto nå TV-en på i går kveld da finalen gikk. Det var ikke mye som fenget meg, men et bidrag skilte seg ut; nemlig Gåte. Gåte og deres bidrag var også en av de få som scoret høyt blant kritikerne i avisene – ellers var det midt på treet.
Da det til slutt sto mellom Keiino og Gåte, håper jeg på Gåte. Keiinos bidrag gav meg null og niks.
Med Gåte har vi faktisk en låt som kan hevde seg siden det er en låt som både en fagjury og en folkejury kan like. I hvert fall kunne det virke slik på avstemmingen i går. Det stilige med denne er at de synger på norsk – og det var på tide! Så får vi se da om vi blir sittende med skjegget i postkassen slik vi så ofte opplever 🤣
Det har vært en avslappende og rolig helg. I går var jeg en liten (impuls) tur ut til min søster og familien for å feire den nybakte 6-åringen, men ellers har jeg holdt meg i ro. Været har ikke innbydd til noe annet. Det har regnet og haglet om hverandre, med noen få solgløtt innimellom. I dag blåser det også, en skikkelig sur og gjennomtrengende kald vind.
Vurderer om jeg skal bestille meg noe mat hjem i dag… hmmm. Det er liksom en slik søndag. Skal, skal ikke?
Vi slapp heldigvis unna «Ingunn» her i Bergen. Møkkavær var det likefullt med voldsomme regnbyger og vind, men det var langt unna orkan. Likevel; det var noen solide byger innimellom og det sier litt når det kommer fra en bergenser. Vi er jo ikke helt uvante med regn her vestpå.
Februar er i gang og det vil si at vinteren snart er omme. Jeg har så smått begynt å glede meg til våren selv om jeg synes jeg har kommet meg gjennom mørketiden på en god måte. Jeg har jo pleid å bli litt tung til sinns på denne tiden, men kan med hånden på hjertet si at jeg har det veldig bra! Jeg har faktisk ikke kjent noe til det sedvanlige tungsinnet, snarere tvert i mot. Det kan høres litt floskelaktig ut, men jeg gleder meg over livet for tiden. Jeg har tatt noen flere grep når det kommer til kostholdet mitt og merker at det gir resultater. Kanskje 2024 blir det året der jeg omsider når vektmålet mitt?
Jeg er i gang med et nytt strikkeprosjekt, denne gangen en genser til meg selv. Den strikkes med Drops Nepal i fargen natur og uten mønster. Har gledet meg i hele dag til å komme hjem og fortsette strikkingen ☺️
Og nå er det helg. To dager ligger foran meg uten noen planer – det blir deilig!
I dag kom den triste nyheten om at Lillebjørn Nilsen var gått bort. Det gjorde inntrykk. Lillebjørn var en av de mest markante visesangerne i Norge, om ikke den mest markante.
Sanger som «Bysommer», «Stilleste gutt på sovesal 1» og «Tanta til Beate» gir meg assosiasjoner til min barndoms sommer. Noen av melodiene og tekstene vekker så store følelser inni meg at det nesten gjør litt vondt. Det er kanskje det vemodet jeg oppfatter ligger i hans tekster, som treffer meg så hardt. Hans kjærlighet til Oslo, byen han vokste opp i. Lengselen.
Han var kunstner på godt og vondt. Og til tross for valget om å bli artist, trivdes han ikke i rampelyset. Jeg er glad han fikk oppleve å bli utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Denne utmerkelsen fikk han i 2022.
Januar 2024 er snart historie. Det har vært en rolig helg og siden vi var såpass tidlig ferdig med seminaret fredag, føles det som at det har vært en lang og god helg. I går var jeg hos foreldrene mine, mens i dag har vi bare vært hjemme, Embla og jeg. Vi var en liten luftetur tidligere, men det var ufyselig. Blåste så kraftig at det var like før vi lettet – slik føltes det.
Jeg har ikke gjort stort annet enn å sette på en maskin, brette sammen litt klær og og ellers bare slappet av. Med god samvittighet! Det er så typisk meg å ha dårlig samvittighet om jeg ikke gjør noe, hvorfor vet jeg ikke. Jeg bestemmer jo helt og holdent over min egen tid og det som ikke blir gjort i dag, løper ikke fra meg.
Fikk meg forresten en opptur når det kommer til vekten. Endelig skjer det noe og vekten har begynt å bevege seg litt nedover igjen. I dag var det et helt nytt tall som lyste mot meg. Jeg har merket det da, for buksen satt plutselig mye løsere på meg. Jeg satte meg et mål i fjor sommer om å gå ned 10 kilo til neste sommer og nå tror jeg nok det målet er innenfor rekkevidde. 10 kilo på ett år høres kanskje ikke mye ut. Ser jo at enkelte går ned det samme i løpet av få måneder, men jeg er en voksen dame etterhvert og har mine utfordringer. Kiloene renner ikke av meg og det er jeg faktisk glad for. Jeg må jobbe for det. Enkelte ser ut til å tro at slankesprøyten skal gjøre jobben, men det er jo DU selv som må gjøre en innsats. Har du den innstillingen at du ikke trenger gjøre noe, vil kiloene fort komme på igjen. Jeg skal ikke gå i den fellen.
Dette ble min frokost i dag. Av og til blir jeg så lei de sedvanlige skivene og da er en forfriskende smoothiebowl et godt alternativ. Mettende er det også. Så kan man jo toppe det med det man vil.
Borte bra, men hjemme alltid best. Det er jo et sunnhetstegn det. Jeg har hatt det storveis da, men trøtt blir jeg likefullt. Det tar på å være på seminar selv om det var lite rangling. Tvertimot drakk jeg ikke annet enn noen få sipper av aperitifen vi fikk før middag og gikk tidlig til køys.
Men jeg blir sliten av å være sosial hele tiden. Det går i ett og selv i pausene får man ikke «fred». Fred i hermetegn for det er jo koselig også å treffe kolleger på litt andre arenaer enn kun på arbeidsplassen. Det er også en absolutt nødvendighet for å bevare et godt arbeidsmiljø. Nå fikk jeg meg en liten dupp på hotellrommet før middagen i går kveld og det gjorde godt.
Jeg hadde nemlig en litt dårlig start på dagen. Fikk et akutt mageonde da jeg var på vei for å avlevere Embla. Helt pyton. Det gav seg ikke heller (selv med et innlagt dostopp) og det var på nippet at jeg ba venninnen min om å kjøre inntil siden slik at jeg fikk komme meg ut. En titt i speilet gjorde at jeg ombestemte meg; det var litt trafikk for å si det slik. Det var bare å knipe igjen til vi kom til en bensinstasjon.
Jeg kom meg tilslutt selv om jeg kjente at jeg ikke var helt 100%. Det verste var at dette helt og holdent var min egen skyld. Jeg hadde spist kjeks kvelden før og ikke klart å stoppe. Det i sammenheng med slankesprøyte gikk ikke så bra… Nå har jeg lært for dette var bokstavelig talt noe dritt 😉 Aldri mer!
ResepsjonsområdetSuiten min for nattenVurderte sterkt å bli her hele helgen for å prøve ut alle sengene 🤣
Og nå er det helg heldigvis! Den skal nytes. Hvordan den blir for Sindre Finnes vet jeg dog ikke…
Det har vært en del trykk fra journalister de siste dagene. Henvendelsene går for det meste ut på om vi har de og de masteroppgavene. Det er tydelig at de er på hugget, så her skal ingen være trygge 😉 Hadde jeg vært en offentlig person og visst at jeg hadde noen svin på skogen, ville jeg neppe sovet særlig godt… Tror også samvittigheten ville plaget meg. Å vite at man har jukset seg til en grad, kan ikke være en særlig grei tanke. Eller? Kanskje er det vanligere å jukse enn man tror? Det ble foretatt en undersøkelse om dette i 2019 og da var det ca 20% av mennene som innrømmet at de hadde jukset på eksamen. For kvinnene var tallet noe mindre.
Får bare håpe ingen av disse jukserne ender opp som politikere for det meste kommer for en dag – til slutt.
Jeg sier det samme som en som skrev en kronikk forleden dag: jeg blir matt. Hva annet kan man si?
I morgen går turen til Solstrand Hotel og Bad. Ikke noe fornøyelsestur direkte, men kjekt blir det likefullt. Det blir seminar på dagtid og middag med gode kolleger på kveldstid. Så får jeg jo tilbringe natten på hotell og det er alltid gøy. Dette er noe vi gjør om ikke årlig, så i hvert fall annet hvert år. Det gjør noe med motivasjonen og samholdet oss kolleger i mellom, og er en «happening» jeg alltid ser frem mot.
Solstrand er et ærverdig hotell fra 1896 med en fantastisk beliggenhet og nydelig utsikt utover Bjørnafjorden. Er du i Bergen noen gang, ta gjerne turen til Os (ca 30 minutter fra sentrum) og besøk hotellet.
Ikke før hadde jeg skrevet innlegget i går, så falt neste bombe; det kan nemlig se ut som helseminister Ingvild Kjerkol også har latt seg falle for fristelsen til “låne” tekststykker fra andre i sin masteropgave fra 2021. Hun benekter dette, men det er jo noe underlig at hennes informanter ordrett sier det samme som det informanter i en annen masteroppgave fra 2015, sier. Vi får bare følge med, dette blir neppe det siste vi hører om denne saken.
Det ha vært en usedvanlig stille helg dette. Mye av snøen har forsvunnet i løpet av natten, og jeg er spent på hvordan kjøreforholdene blir i morgen. Det skal regne mer og det er plussgrader, så forhåpentligvis forsvinner resten i løpet av de neste dagene. Selv om jeg koser meg i eget selskap, blir det noe stusselig å bare ha Embla å kommunisere med 😉 Neida, jeg har pratet med foreldrene mine mye på telefon, men litt rart å ikke kunne besøke dem slik jeg pleier i helgene. Samtidig har det vært godt å kunne la bilen stå og ikke ha noen planer. Det er sjelden.
Helgen har gått med til mye tv-titting og lydbok. Netfix og Nrk Nett-tv er gode å ha. Har sett på Bonusfamilien for ente gang. Elsker den serien – dette er virkelig svensk drama på sitt beste.
Har også begynt å se på Fool me once. Dette er en britisk serie og så langt virker den lovende. I morgen kommer 4 sesong av Das Boot på Nrk Nett-tv, og har du ikke sett den, anbefaler jeg den på det sterkeste. Handlingen er lagt til andre verdenskrig og skildrer på blant annet hvordan livet kunne arte seg for de som befant seg ombord på en tysk ubåt, med alle de farer dette innebar. Tyskerne mistet 783 ubåter og 29 000 av 38 000 menn i løpet av disse årene.
Hvis du lurer på hva dette bildet har med teksten å gjøre, så har det absolutt ingenting med det å gjøre. Bare meg som lengter etter lysere og varmere dager, og til å komme ordentlig i gang med turer. Det blir alltid mer stillesitting disse mørke månedene og nå som jeg omtrent har vært innesnødd, har det blitt enda mer av det. Det er på tide å komme seg i bedre form.
Det begynner å bli en farse dette. Enda en statsråd har gått av på grunn av regelbrudd. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch har altså fjusket seg til en mastergrad – i juss(!) ved å kopiere deler av andres åndsverk uten å oppgi disse som kilder. Det er så man ikke vet om man skal le eller grine.
Trodde hun seriøst at dette ikke ville bli oppdaget?
Det er dessverre ikke rart at politikerforakten øker når vi har folkevalgte som viser så dårlig dømmekraft. De vet at de har søkelyset på seg og likevel tar de sjansen. Nå skjedde dette med Borch i 2014 – altså for ti år siden, men hun burde jo selv innsett at dette ville komme frem før eller siden.
Fusk er et økende problem i høyere utdanning. Det at noen studenter jukser går utover deres medstudenter. Det er derfor viktig at vi avdekker fusk og at det har konsekvenser (Khrono 19.01.24)
Dette uttalte Borch i forbindelse med at lederen for Felles Klagenemd var blir oppnevnt for tredje gang, noe som ikke er lov.
Utdanningsinstitusjoner har store utfordringer når det kommer til eksamensfjusk og AI-teknologien gjør det ikke mindre komplisert. Chat GPT er en tjeneste som flere nå har tatt i bruk. Den bruker kunstig intelligens til f.eks å skrive eller få oversatt tekster. Har du en tekst, kan du skrive den inn og så kan du få en forbedret versjon tilbake. Dette kan jo virke vel og bra, men det er viktig å være bevisst.
Og som øverste sjef for en sektor med store utfordringer sitter altså en person som bevisst har fjusket, som innrømmer plagiat. Mulighetene er store for at større deler av hennes master er laget over samme lest. Hun er lei seg (selvfølgelig), men kanskje mest fordi hun ble tatt? Det kommer vel en sykemelding snart, tenker jeg.
Finner bare ett ord jeg for hele greien og det er pinlig. PIIIIINLIG!
Jeg vil egentlig ikke klage på været. Ikke hjelper det stort å klage heller. Vi bor her vi bor og da må man regne med at det kommer litt snø når det er vinter. Vi her vestpå er i grunnen ikke bortskjemt med så mye snø. Det har vært nok av snøfattige vintre opp gjennom årene, noe jeg synes er trist for ungene. Husker jo selv fra min egen barndom hvor magisk det føltes når det begynte å snø og hvor gøy vi hadde det.
Men det skaper unektelig mye trøbbel også spesielt i trafikken, når det kommer slike mengder som nå. De som brøyter gjør nok så godt de kan, men det nytter lite når det snør så tett som det har gjort de siste dagene.
Det ble derfor hjemmekontor på meg i dag også. Blir nok en stille og rolig helg i eget selskap for i helgen skal det snu om og begynne å regne. Tør ikke tenke tanken på hvordan forholdene da blir. Folk oppfordres om å holde seg hjemme og den oppfordringen har i hvert fall jeg tenkt å følge.
Jeg får faktisk lyst til å ta meg en skitur når det er så vakkert enda til at jeg hverken eier ski eller har stått på ski siden jeg var ungdom. Det har ikke fristet – ikke før nå de senere årene. Burde kanskje gjort alvor av det?
