Borte bra, men hjemme alltid best. Det er jo et sunnhetstegn det. Jeg har hatt det storveis da, men trøtt blir jeg likefullt. Det tar på å være på seminar selv om det var lite rangling. Tvertimot drakk jeg ikke annet enn noen få sipper av aperitifen vi fikk før middag og gikk tidlig til køys.
Men jeg blir sliten av å være sosial hele tiden. Det går i ett og selv i pausene får man ikke «fred». Fred i hermetegn for det er jo koselig også å treffe kolleger på litt andre arenaer enn kun på arbeidsplassen. Det er også en absolutt nødvendighet for å bevare et godt arbeidsmiljø. Nå fikk jeg meg en liten dupp på hotellrommet før middagen i går kveld og det gjorde godt.
Jeg hadde nemlig en litt dårlig start på dagen. Fikk et akutt mageonde da jeg var på vei for å avlevere Embla. Helt pyton. Det gav seg ikke heller (selv med et innlagt dostopp) og det var på nippet at jeg ba venninnen min om å kjøre inntil siden slik at jeg fikk komme meg ut. En titt i speilet gjorde at jeg ombestemte meg; det var litt trafikk for å si det slik. Det var bare å knipe igjen til vi kom til en bensinstasjon.
Jeg kom meg tilslutt selv om jeg kjente at jeg ikke var helt 100%. Det verste var at dette helt og holdent var min egen skyld. Jeg hadde spist kjeks kvelden før og ikke klart å stoppe. Det i sammenheng med slankesprøyte gikk ikke så bra… Nå har jeg lært for dette var bokstavelig talt noe dritt 😉 Aldri mer!
Og nå er det helg heldigvis! Den skal nytes. Hvordan den blir for Sindre Finnes vet jeg dog ikke…