Jordskjelv og kaos

Jordskjelv, snøkaos og store trafikale problemer. Det er stikkord for Bergen og vestlandet i dag. Selv merket jeg ikke noe til skjelvet som målte 3,8, men leser i avisen at flere kjente ristingen.

Det ble hjemmekontor på meg i dag. Jeg turde rett og slett ikke ta sjansen på å kjøre når det er slike vanskelige forhold. Og glad er jeg for det har vært komplett kaos.

Det har snødd tett i absolutt hele dag, men akkurat nå er det opplett. Jeg har nettopp vært ute med Embla og det var tungt å gå, både for meg og henne. Men selvsagt verst for hun som nesten drukner i all snøen. Var nesten bare hodet som stakk opp 🤣 Minnes Sofie, Emblas mamma. Hun elsket snøen og jumpet opp og ned som en kanin. En liten snøtibbe-prinsesse.

På slike dager ser jeg ekstra frem mot vår. Det er ikke det at jeg ikke liker snø, men som vanlig får den jo ikke ligge. Til helgen er det meldt regn og slik har vi det gående.

Historisk

En historisk dag med tronskifte i Danmark. Jeg har selvsagt sittet benket foran TV-en og fulgt med. Det var jo et noe spesielt bakteppe for dette skifte i og med at Dronning Margrethe valgte å abdisere. Da hun selv tok over for 52 år siden, var det pga at den daværende kongen – Margrethes far, var død. Det har jo også vært en tradisjon i de nordiske landene at regenten sitter livet ut. Det er nesten 900 år siden forrige gang en dansk regent valgte å si fra seg tronen.

Jeg synes egentlig det var noe fint med måten dette ble gjort på. Fint – og rørende.

Mange er av den oppfatning at monarkiet i dag er en foreldet styreform. Man ser på monarkiet som en udemokratisk statsform der makt og posisjon går i arv. Nå har ikke kongehusene i Norden (eller andre steder) noe reell makt da, deres oppgaver er i første rekke representative og seremonielle. Som statsoverhode må Kongen skrive under på lover som er vedtatt av Stortinget. Han har også vetorett, men dette er noe som aldri er blitt gjennomført i moderne tid. Skulle Kongen likevel nekte å skrive under, sendes lovforslaget tilbake til Stortinget. Det kan senere vedtas på nytt og bli gjeldende selv uten Kongens signatur.

Jeg liker denne kontinuiteten som ligger i det å ha et monarki. At slekt skal følge slekters gang. Det er noe som er konstant og samlende. Uavhengig av på hvilken politisk side man befinner seg, så er kongehuset for alle.

I Norge har kongehuset til nå hatt en helt spesiell posisjon, mye pga den rolle som Kong Haakon og daværende kronprins Olav fikk under krigen. Hva som skjer den dagen Kong Harald går bort, er vanskelig å spå. Folk var skeptisk da Olav tok over, men han er gått inn i historiebøkene som folkekongen. Var mange som tvilte på Harald da han tok over, men den tvilen ble jo fort gjort til skamme. Tror nok Kronprins Haakon også vil gjøre en god jobb når den dagen kommer. Så håper jeg monarkiet overlever slik at vi en dag får en Dronning  som regent.

Det handler ikke om hvor lenge vi lever…

Min medblogger Bunny la ut en oppfordring om å skrive litt om hva som gjør oss glad, hva vi er takknemlig for osv. Jeg tror det er viktig å stoppe opp innimellom å tenke litt over nettopp dette for vi har ofte en tendens til å fokusere på det som ikke er så bra.

Det handler ikke om hvor lenge vi lever… men hva vi gjør den tiden vi lever.

Dette fant jeg på en Facebook-side til en dame som jeg fulgte for en del år siden. Hun levde med uhelbredelig kreft og fikk i beskjed om at hun hadde ca to år igjen å leve. Dette var i 2004. Denne uken fant jeg dødsannonsen hennes – hun gikk bort i høst, så det ble en del år på overtid.

Som sagt fulgte jeg henne for noen år siden. Hun blogget da om hvordan det var å leve med en slik alvorlig diagnose – med vekt på å leve. For et mer positivt menneske har jeg ikke vært borti. Hun la ikke skjul på at det til tider var tøft, men likevel; hennes fokus var på familien og hvor viktig det var å bruke den tiden hun hadde på dem. Og ikke minst; bruke tiden godt.

Vi som er friske har mye å lære. Slike historier får i hvert fall meg til å tenke på hva som faktisk betyr noe.

Så hva gjør meg glad? Hva er jeg takknemlig for?

Jeg kommer ikke utenom familien og vennene mine. Der har jeg virkelig trukket vinnerloddet. At de har det bra er det viktigste for meg.

Takknemlig for Embla, hunden min.

En fin tilbakemelding kan gjøre meg rørt og glad.

Å tilbringe tid i naturen gir meg mye glede.

Somrene på Losna.

Jeg er også takknemlig for hva livet har lært meg. At selv om det kan se svart ut, er det håp. Det vil nok hjelpe meg videre også.

Selv om jeg har mine plager, er jeg frisk. Jeg kan gå for egen maskin, jeg kan puste uten hjelp, jeg kan se og jeg kan høre. Jeg klarer meg selv i hverdagen.

Alt dette man har så lett for å ta for gitt…

Toppen av lykke

Tanker om vår

Brrrr, minusgrader og sur vind – det er ingen god kombo. Men det går mot lysere tider, folkens!

Dette bildet ble tatt i forrige uke, og det er merkbart lysere nå på samme tid.

Gleder meg til å kjenne de første varmende solstrålene treffe ansiktet mitt, merke hvordan telen gradvis slipper taket og se de første knoppene komme på trærne.

Som liten var det vår da jeg endelig kunne gå uten lue. For ikke å snakke om det å slippe å gå med cherrox og heller kunne ta på småsko. Den gangen (nå hørtes det ut som jeg er fryktelig gammel hehe) var vi jo stort sett ute hele tiden, men leken endret seg da vi gikk fra vinter til vår. Nå var det frem med hoppetau og strikk. Ellers var vi mye på lekeplassen som lå rett ved der vi bodde. Her fikk fantasien fritt spillerom. Og jo lysere og mildere det ble, jo vanskeligere var det å få oss barna inn om kveldene.

Det var en trygg og god tilværelse, og jeg er så glad jeg tilhørte en generasjon som fikk oppleve en slik barndom, fri for mobil og internett. Alt var selvsagt ikke idyll, men vi hadde det stort sett greit.

Mange av minnene fra barndommen har bleknet, men akkurat denne følelsen jeg hadde da vinter gikk over til vår, sitter i.

Lapis Lazuli

I dag ønsker jeg å gratulere mine kjære foreldre med lapis lazulibryllupsdag!

Det vil si at de har vært gift i hele 56 år. Det er ikke verst i våre dager. Jeg er forøvrig med på brudebildet. Ser dere meg ikke? 😉 Min mor var 7 mnd på vei her og det er så man knapt ser kulen.

Disse to her betyr alt for meg. At jeg snart i en alder av 56 år fremdeles har mine foreldre, er jeg så takknemlig for. At jeg fremdeles har mulighet til å fortelle dem hva de betyr for meg og hvor glad jeg er i dem. Vi har ingenting usnakket når den dagen kommer at de går bort, men jeg må si at det er noe jeg knapt orker tenke på. Likevel vet jeg jo at den dagen vil komme – en gang.

Jeg klarer ikke forestille meg en tilværelse uten disse to.

Mamma og pappa – gratulerer så masse med dagen! Jeg er så glad i dere og for alt det dere har gjort – og fremdeles gjør – for meg. Takk! ♥️

Det er bare å glede seg til jul

Neste jul… oi oi, som jeg gleder meg 😉 DA faller nemlig juledagene slik at jeg kan ta meg fri hele romjulen! Julaften er på en tirsdag og da har vi jo fri også onsdag og torsdag. Forøvrig skal vi jobbe 4 timer enten julaften eller nyttårsaften om disse dagene faller på en hverdag, men her kan vi avspasere om vi har nok timer.  Vi har også en ordning på jobb der vi får fri én dag i romjulen. Tar jeg meg så en ekstra feriedag, kan jeg faktisk få meg en lang og god juleferie. Det har jeg ikke hatt på mange år.

Vi er i det hele tatt mer heldig med de bevegelige helligdagene i år enn det vi var i fjor. Det er kjærkomment for oss som er i full jobb.

I dag har jeg så smått begynt å rydde bort julen. Var innom Europris og fikk kjøpt meg noen gode kasser til å ha julepynten i. Irriterer meg bare at jeg ikke kjøpte lokk til den ene kassen, så må tilbake igjen i morgen… Skal også ha meg en tur innom Clas Ohlson for å få tak i en slik oppbevaringsdings til juletrekulene.

Ble nakent her nå uten de ekstra lysene, men litt godt også. Selv om mange lar juletingene står til trettende dag jul (evt tjuende dag), føler jeg at julen definitivt er over når vi har startet på et nytt år.

Hva tenker dere?

«Godt» nytt år liksom…

Jeg er glad Embla og de andre hundene her ikke var redde og nærmest sov seg gjennom deler av nyttårsaften. Vi gikk en liten tur tidligere på kvelden og da så vi tre villsauer stå tett sammen helt inntil gjerdet. De virket redde og jeg fikk så vondt av dem.

Ellers kan vi lese om flere tilfeller av uvettig bruk av fyrverkeri, diverse branner rundt omkring, øyeskader og savnede hunder. Et sted ble en hund påkjørt og drept, grunnet andre folks idioti. Det er bare å innse at folk ikke har lært en døyt eller så bryr de seg rett og slett ikke. Dessverre. «Godt» nytt år liksom… Kan jo håpe at det kommer et forbud mot salg av fyrverkeri, men jeg tviler.

Selv hadde jeg en ytterst stille og rolig feiring. Fikk servert deilig and med tilbehør og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Vi spilte sjakk (!), men tror ikke jeg skal utfordre Magnus Carlsen med det første… Ellers hørte vi på musikk og pratet. Fikk med meg den overraskede nyheten om at dronning Margrethe av Danmark velger å abdisere – den så jeg ikke helt komme. Vi hørte også på kong Haralds nyttårstale – den må jeg alltid ha med meg. Så noen kritisere talen for å være for vag, men selv synes jeg den var god. Han får sagt det på sin måte, vår varme konge. Får jo litt vondt av han og familien slik det nå igjen stormer rundt Märthas forlovede. Folket forlanger at de skal uttale seg, men hva kan de si? Det er en håpløs situasjon datteren deres har satt de i. Hun må jo selvsagt få lov til å elske den hun vil, men… Det blir litt absurd og jeg er stygt redd for at dette ikke gagner monarkiets stilling.

Akk ja. Det finnes viktigere ting i verden. Selv for en rojalist 😉  La oss håpe 2024 blir et godt år for oss alle!

Nei til fyrverkeri

Er det noe jeg blir provosert av, er det de som ikke kan klare å holde seg til reglene for når de har lov til å skyte opp fyrverkeri. Egentlig er jeg imot alt av fyrverkeri for jeg forstår ærlig talt ikke hva som er så gøy med å skyte opp når man vet at det er så mange dyr som er redde. Og jeg snakker ikke bare om husdyr som hunder og katter, men alle dyr. Hvert år utsettes de for unødig stress og skader, og i verste fall død.

Vet ikke hvor mange nyttårsaftener jeg rigget meg til i kjelleren med noen av hundene da klokken nærmet seg 24. Med musikken på full guffe for å overdøve smellene, men hva hjalp det når det allerede hadde smelt jevnlig gjennom hele dagen? Skaden var jo allerede skjedd. Ikke hjalp det med beroligende piller heller for de var like redde. Å se en hund så redd, så skjelvende av angst mens den sikler, er forferdelig.

Bilde fra Pinterest

Jeg skrev et blogginnlegg om dette en gang og fikk noen indignerte motinnlegg. Den ene bloggeren var sååå luta lei disse innleggene. For hva med ungene? Skulle ikke de få oppleve fyrverkeriet? Da måtte jo vi forstå at det måtte skytes opp før de la seg.

Nei, så lenge er ungene er så små at de ikke kan være våkne til kl er 24, vet de heller ikke ikke hva de «går glipp av». Lær de heller respekt for dyrene og for naturen. Selv hadde vi aldri fyrverkeri da jeg var liten. Jeg føler ikke at jeg gikk glipp av noe av den grunn.

Skal man absolutt ha fyrverkeri, burde det vært i det offentliges regi. Da ville det i det minste vært i kontrollerte former og innenfor et kortere tidsrom. Da ville det også vært lettere for de med dyr å ta sine forholdsregler.

Et lite tilbakeblikk

Det blir alltid tid for litt ettertanke disse siste dagene av et år. Man gjør opp status for året som snart er omme og funderer på hva det nye året vil bringe.

2023 har vært et relativt snilt år for meg og mine. Noe er det jo alltid, men stort sett har dette vært et bra år. Jeg fikk endelig kontroll på vekten igjen, og har gått jevnt og trutt ned siden. Livsstilsendringen fortsetter i det nye året.

Jeg kom meg til Stockholm, en tur som hadde vært planlagt siden før pandemien. Det ble opplevelsesrike dager og frister til gjentakelse. Jeg skal nok tilbake dit for Stockholm er en stor by og det er så mye mer jeg ønsker å se. Men i 2024 blir det nok ikke. Da planlegger jeg tur til Marbella.

Jeg fikk også malt soverommet mitt og gjort det mer til mitt eget. Nå gjenstår å få opp nye gardiner.

Og så ble jo 2023 året der jeg gikk fra bensinbil med manuelt gir til elbil med automatgir. Det ville vel vært politisk korrekt å si at jeg gjorde det pga miljøet, men det valget ble nok tatt mest på grunn av de høye bensinprisene og bompengene. Det å betale i underkant av 2000 kr i bompenger hver eneste måned, ble i meste laget. Nå er avgiften halvert for min del. Så får vi se hvor lenge det varer før også elbileierne må betale mer for hver passering.

Noen bilder fra Stockholmsturen:

Det skal alltid være noe

Jeg lar meg så altfor lett påvirke av andres sinnstilstander. Det er både slitsomt og utmattende. Det er som om jeg aldri skal få lov til å slappe helt av – det skal alltid være noe å bekymre seg over.

Men hva hjelper det å bekymre seg? Absolutt ingenting. Det er ikke noe jeg kan gjøre, men likevel blir jeg gående der – og gruble.

Jeg føler ikke at jeg strekker til alltid. Vil så gjerne være der for andre og så ender det med dårlig samvittighet fordi jeg ikke makter det alltid. Disse fridagene i romjulen (kaller det fri selv om jeg er på jobb) er så viktige for meg. I fjor var jeg syk og fikk ikke noe ut av de, men i år har jeg virkelig sett frem til disse dagene. Det er ikke det at jeg gjør så mye, men det skal man heller ikke trenge. I romjulen skal man ha lov til å gjøre det man vil og orker. Om det så er å tilbringe noen timer på sofaen og glo på tv eller lese i en bok.

Det handler om å ta seg litt inn, lade opp, til ett nytt år, til en ny økt. Det må ikke være full aktivitet hele tiden.

I morgen er det klart for årets siste arbeidsdag. Rart. Snart er også 2023 historie.