Det tar tid å bygge business på si, så bloggen blir litt neglisjert for tiden. Tiden strekker rett og slett ikke til. Det kommer seg nok etterhvert som jeg kommer mer inn i tingene, men jeg beklager til alle dere av mine bloggvenner her inne for dårlig engasjement.
Jeg fikk urnen etter Iben tilbake tidligere i uken. Det var både rart og vemodig ❤️ Det er snart gått fem uker siden jeg så henne siste gangen, men hver gang jeg begynner å tenke på på det, må jeg bare slå tankene bort. Det nytter ikke å dvele. Det gjør ikke noe godt. Men jeg plages om nettene med vonde drømmer og da er det ikke bare om Iben jeg drømmer. Jeg drømmer også om alle de andre jeg har hatt og mistet. Siste drømmen var spesielt vond. To av hundene forsvant fra tur og vi fant de ikke igjen. Jeg bare gråt og gråt.
Det er tydelig at de er med meg – for evig og alltid. Borte, men på samme tid ikke.
Jeg forstår godt at ikke tiden strekker til når du starter opp med noe nytt sånn. Mye å sette seg inn i og så må du jo være synlig også for å vekke oppmerksomhet. Mange har spurt meg om jeg har begravet urnen til Ronja enda, men det har jeg ikke. Hun/den står på skrivebordet mitt enda, og hver kveld tenner jeg lys. Får meg ikke til å gi slipp på henne… Så jeg forstår hvor vanskelig det er 💓 Håper du har og fortsatt får en fin søndag, klems 🤗
Akkurat det med synligheten er ikke så lett, synes jeg. Det faller ikke helt naturlig for meg.
Nei, det er tøft å skulle gi slipp ❤️ men fint å tenne lys da ❤️ klem
Jeg har stor forståelse for det ja, og slik er det for oss alle innimellom.
Synes du er tøff som satser på den måten, og jeg krysser alt jeg har for at det går bra 🤞👍😊
Ønsker deg en kjempefin søndag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk for det! Det føles litt overveldende alt, det må jeg si. Klem ❤️