Persillebladet

Det er blitt skrevet og sagt mye om Sophie Elise etter at hun postet det famøse bildet på sin instagramkonto. Hva var tanken bak? Var det en tabbe eller var det en bevisst handling? Hun har jo vist før at hun kan være ganske så kynisk i sin fremgangsmåte, som den gangen hun møtte Kristin Gjeldsvik i «Debatten». Totalt strippet for alt av løshår og vippeextensions, og minimalt med sminke… Hun fremsto veldig uskyldig og jeg er sikker på at det var noen som gikk fem på. I ettertid har hun innrømmet at dette var en bevisst handling.

Jeg har lagt merke til at hun omtaler seg ofte som «søt», men søt er vel kanskje ikke det ordet jeg ville brukt om en voksen kvinne på 28 år som er så til de grader forandret fra hvordan hun opprinnelig var skapt. Jeg ser en ytterst usikker kvinne som i stedet for å jobbe med seg selv, omgir seg med et hoff av «nikkere». De heier og applauderer, så lenge de selv får sine fem minutter i offentligheten. Tragisk – og farlig.

For det er dessverre mange unge som ser opp til Sophie Elise og hennes hoff. Og når hun og venninnen Nora Haukland poserer på et bilde der sistnevnte holder i en pose med et hvitt pulver i, og SE skriver: «Livet blir cirka en milliard ganger morsommere når man bare gir faen», er det farlige signaler hun sender ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg kan bare ikke fatte og forstå hvorfor NRK i utgangspunktet i det hele tatt ønsker å samarbeide med SE. Ikke pga dette bildet, men har den podcasten noe verdi? Det er mye snakk om «puling» – er dette virkelig noe som skal kunne lokke ungdom tilbake til statskanalen?

Nora Haukland er kjæresten/samboer med Marius Borg Høiby. Det forholdet har hun forøvrig vært meget frittalende om så lurer på hvor lenge det vil vare. Tror ikke Kongehuset er tjent med å få et kvinnelig motstykke til Sven O. inn i familien…

Nå er det taust – enn så lenge.

Det er underlig at mennesker man har hatt på sin venneliste i flere år, plutselig viser seg å være noen helt andre enn det de har gitt seg ut for å være. Dette viser bare at man aldri skal dømme uti fra hva enkelte legger ut for det kan være mer til historien enn det som kommer frem.

Jeg fikk en melding for ca 14 dager siden fra en fb-venn. Jeg har aldri møtt personen, men vi har en del felles bekjente. Skal være ærlig å si at jeg har syntes synd på vedkommende for hen har virket veldig ensom etter at hen mistet både ektefellen og hunden. I hvert fall hadde jeg sendt  vedkommende noen trøstens ord og plutselig kom altså denne meldingen: vedkommende hadde tannverk, satt alene og ingen kunne låne penger til tannlege. «Ingenting du kan gjøre noe med». Følte dette var ubehagelig, men samtidig hørtes det jo reelt nok ut.

Det endte med at jeg lånte vedkommende 300kr. Så gikk det noen timer og en ny meld kom: hen hadde tatt feil av summen og trengte 100 kr til. Jeg vippset. Tenkte i mitt stille sinn at om jeg aldri så noe mer til disse pengene, kunne jeg klare å leve med det.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Etter dette ble det et evig mas. Om hen kunne låne 400 til medisiner, 300 til ditt og datt. Nå svarte jeg nei, dessverre, jeg er ganske skrapt selv nå osv. Til slutt spurte jeg om hen ikke kunne av barna? Men nei, det gikk ikke for de hadde nok av utlegg. Vel, svarte jeg, jeg skal selv inn med bilen så jeg har ikke noe å låne ut.

Da det kom nok en melding, svarte jeg ikke. Tok i stedet kontakt med en bekjent i samme miljøet og lurte på om hun kjente til vedkommende. «Har hen spurt deg om å låne penger?, var svaret jeg fikk.

Det viste seg altså at vedkommende hadde sendt omtrent likelydende meldinger til oss begge. Senere fant vi ut at det også var sendt til andre og flere hadde lånt ut penger.

Jeg konfrontere vedkommende og endte med å bli blokket.

Så slik gikk det. Jeg anser de pengene som tapt, men er sjeleglad jeg ikke lånte hen mer. Det hadde jeg uansett ikke gjort.

Lurer jo på hva som er galt med slike mennesker, hva som får dem til å lure andre slik. Jeg hadde aldri trodd dette om vedkommende selv om jeg ikke kjenner hen personlig. Håper bare ikke hen klarer å lure flere.

Det gikk veldig greit hos tannpleier i går – faktisk mye bedre enn jeg fryktet. Ingen hull, bare litt tannstein. Fatter egentlig ikke hva jeg gruet meg sånn for.

Er det ikke typisk? Bruke masse tid på å grue seg, få all verdens katastrofetanker i hodet og så viser det seg at det er overhodet ingenting galt.

Gikk ut derifra noen kroner fattigere, men likevel fornøyd ☺️

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen idag har vært slapp. Usedvanlig slapp. Lå lenge, sent oppe, fikk ikke tatt leiligheten slik jeg hadde tenkt, men fikk tømt oppvaskmaskinen da haha.

Jeg liker best dager der jeg er produktiv, der jeg får unna ting jeg har utsatt, men så er det dager innimellom der jeg ikke orker. Og det må også være lov uten at vi skal ha dårlig samvittighet for det. Opplever nok dårlig samvittighet som det er. Er det forresten en kvinneting dette å gå rundt med konstant dårlig samvittighet? Eller har menn det på samme måte? Jeg sliter i hvert fall mye med det. Dårlig samvittighet overfor Embla for at jeg ikke alltid orker aktivisere henne, dårlig samvittighet for alle de tingene jeg ikke orker ta tak i, dårlig samvittighet for at jeg ikke trener osv osv. Innimellom må jeg bare snakke litt hardt til meg selv, si at jeg er bare et menneske og at jeg ikke er alene om å ha det slik.

I dag har jeg ingen dårlig samvittighet, heldigvis. Koser meg inne med god samvittighet for ute er det surt og kaldt. Ufyselig, rett og slett. I kveld er det Melodi Grand Prix, og det blir vel til at jeg ser på. Og gremmes hahaha.

Skal du se på?

Min medblogger Bunny har kommet med en utfordring, som jeg mer enn gjerne er med på ☺️ Nemlig å dele en selfie med seg selv og et dyr (eller flere).

Dette er noen år siden det ble tatt, men er et svært kjært minne for meg. Ingen av vofsene lever i dag – annet enn i mitt hjerte ♥️

Ronja og Thea ♥️♥️ To av de jeg hadde på den tiden. Slik ble jeg møtt hver dag da jeg kom hjem fra jobb.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er så glad jeg klarte å knipse dette den gangen. Disse to og de andre jeg hadde hjalp meg gjennom en tung periode av livet mitt. Tror ikke jeg hadde klart meg uten dem, for å være ærlig.

Da har jeg bestilt time til service på bilen. Selve servicen blir ikke så dyr, men så kommer det jo an på om det er andre ting å gjøre. Har f.eks bedt de om å sjekke håndbrekket… Tror jeg bare må stålsette meg for her kan tusenlappene fort få vinger.

I morgen skal jeg til tannpleier. Der kan det jo også fort bli noen tusenlapper. Grrrr, hater å bruke penger på slike ting – det er jo så mye annet gøy å bruke de på haha. Og det å gå til tannlege er definitivt ikke av det gøyeste jeg gjør. Men det må jo til…Skal være glad når det er over.

Jaja, det er i morgen. Orker ikke tenke på det nå i kveld.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg kom meg på en tur etter jobb i dag – det gjorde godt! Er heldig som har så mange fine turområder rundt meg. I dag ble det Kanadaskogen – lenge siden vi hadde gått der nå. Litt glatt og isete enkelte steder, holdt på å gå på rattata flere ganger, men klarte å holde meg på beina.

Får jo så dårlig samvittighet de ettermiddagene jeg ikke klarer komme meg på slike turer, men er veldig fornøyd i dag da ☺️ Høres ut som Embla er fornøyd også – hun ligger ved siden av og snorker 🤣

Slik blir det når en 5-åring får pynte kaken sin selv 😂 Skikkelig snopekake. Men – det er jo ikke utseendet det kommer an på, eller? Kan i hvert fall love at kaken smakte godt!

Dette har vært en lørdag i familiens tegn. Familiens yngste fyller 5 år og det måtte jo feires. Ble noen koselige timer, men som alltid går tiden altfor fort.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Apropos tiden… vi er snart ferdig med årets første måned. Det er bare to dager igjen av januar 2023 😳 Kan noen please stoppe tiden?

Misunner de som har noe å skrive om hver dag, der ordene tilsynelatende bare flyter lett og ledig. Noen produserer til og med flere innlegg for dagen! Det klarte jeg også før, men det begynner å bli noen år siden. Den gangen var jeg nok litt mer opptatt av plasseringen på bloggtopplisten enn det jeg ville innrømme.

Det jaget er jeg ferdig med. Gøy at noen leser bloggen, bevares, ville jo vært uhyrlig kjedelig om ikke, men gjør ikke meg noe å ligge i bunn av listen. Lite drama, rolig og fredelig 😃 Er helst på toppene det blåser.

Det går bra med min livsstilsendring for tiden. Hadde jo en pause fra slankemedisinen i julen, men startet opp igjen for ca to uker siden. Litt sug kjenner jeg på, det skal innrømmes, men jeg har klart å holde meg. Kan bli flinkere på å lage meg sunne middager, der har jeg fremdeles et stort forbedringspotensialet. Har stadig en liten tendens til å spise bittelitt for mye, men det får jeg da også svi for i ettertid. Å være så mett er direkte ubehagelig. Men det går sakte, men sikkert fremover da. Suget har jeg klart å løse ved å ta en l i t e n porsjon med granola og youghurt naturell. Jeg kunne valgt en sunnere variant så jeg selvsagt senere, men tar ikke mye da. For å gjøre dette enda mer spennende, kan jeg bruke bær som topping. Sunt og godt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er jo det man pleier si, om 100 år er all ting glemt. Men – når man holder på med slektsgransking kan det dukke opp ting som plutselig får hendelser fra fortiden til å føles ganske nær.

Jeg har holdt på med å granske slekten i mange år nå. Innimellom legger jeg det til sides for så å ta det frem og se om jeg klarer finne nok en bit til puslespillet. Og det klarte jeg virkelig denne gangen…

Min oldefar, altså min farfars far, mistet livet i drukning da han bare var 27 år. Tilbake satt min oldemor med to gutter på 5 og 2, og et tredje barn på vei. Det tredje barnet – en jente – kom faktisk til verden bare tre dager etter begravelsen. Jeg tenker mye på min oldemor – hvordan dette må ha vært for henne. Fikk hun hjelp? Forhåpentligvis gjorde hun det for hennes svigerforeldre bodde i nærheten. I en av folketellingene ser det også ut som de alle bor sammen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I alle år har denne ulykken vært preget av en følelse av skam, forteller min far. Han visste ikke omstendighetene rundt, men vi har egentlig alle trodd det var en arbeidsulykke. Han jobbet som sveiser ombord i en båt som het «Sveis».

Jeg har prøvd å undersøke før for å se om jeg fant ut noe, men har ikke hatt hellet med meg – før nå. Jeg begynte nemlig å undersøke i gamle aviser som Nasjonalbiblioteket har digitalisert og lagt ut på nettet. Jeg viste når ulykken skjedde, så begynte å saumfare avisene rundt den datoen.

Må si hjertet gjorde et hopp da jeg fant ut at det hadde vært en ulykke på den datoen, men ikke i Bergen som jeg trodde. Dette hadde skjedd i Stavanger. Og det var ikke bare min oldefar som omkom, men hele tre stk – alle fra «Sveis».

Ulykken hadde skapt store overskrifter den gangen – var det drap eller ulykke? De konkluderte til slutt med at det var en ulykke. Uansett – det var tragiske omstendigheter.

Denne hendelsen kom plutselig litt vel nært oss. Det føltes ikke som at det var over 100 år siden, men mye senere. Det må jo ha vært et grusomt sjokk for min oldemor og ikke minst for mine tippoldeforeldre, som mistet sønnen sin.

Journalistene som skrev disse artiklene, hadde rotet med fornavnene på de omkomne, men etternavnet var korrekt. Var egentlig da hjertet gjorde et byks, for det var veldig rart å se det svart på hvitt. Så leste jeg at de hadde funnet en gullring hvor det sto «din Ragnhild» og da visste jeg jo at jeg hadde funnet svaret på gåten.

Her er forlovelsesbildet av de to.

En ufattelig trist hendelse, som snudde opp ned på min farfars trygge barndom.

Uff, har dårlig samvittighet over at jeg neglisjerer bloggen min. Men jeg må være inspirert når jeg skriver – å skrive bare for å skrive noe, synes jeg ikke noe om. Det skinner så tydelig gjennom da at jeg ikke er engasjert nok. Innleggene mangler energi, om jeg kan si det slik.

Jeg er ingen politisk blogger selv om jeg har mine meninger og oppfatninger. Innimellom har jeg likevel kommet med innlegg der jeg gir tydelig uttrykk for mine synspunkter.

Men jeg vil ikke tvinges til å engasjere meg om jeg ikke føler for det. Jeg vil heller ikke blandes inn i diskusjoner og uenigheter på blogg, for så å bli kalt feig når jeg velger å forholde meg taus (ingen har personlig kalt meg feig, altså. Det var sagt generelt). Men jeg har hatt nok drama i mitt liv og velger derfor mine kamper.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Bloggen er mitt lille fristed der jeg småpludrer om alt og ingenting. Noen ganger kan temaene være alvorlige, litt såre – andre ganger deler jeg kanskje bare bilder fra en tur. De som er interessert, leser.

Sånn! Da fikk jeg sagt det.

Da passer det vel med noen bilder fra gårsdagens tur til Gullaksdalen ☺️

Nydelig dag og flott vinterlandskap, men litt sur vind. Vi var likevel ute og gikk i nesten to timer.

Hender det at du får en tanke, en idé om noe du har lyst til å gjennomføre, som kjennes litt skummelt? Likevel slipper ikke tanken, den bare tvinger seg frem helt til du føler at du bare MÅ gjøre det?

Jeg har opplevd dette mange ganger. Husker spesielt når sjefen min sluttet og vi skulle ha avslutning for henne. Plutselig kom det en tanke om at JEG skulle holde tale! 😳 Jeg, som ikke kunne fordra å snakke foran masse mennesker, kjente plutselig på lysten til å klare dette. Det kjentes helt rett og jeg visste at dette måtte jeg bare.

Det samme skjedde da jeg bestemte meg for å starte opp med businessen min og network marketing. Den avgjørelsen tvang seg regelrett frem.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg tror det har å gjøre med min frigjørelse. Jeg har jo gått gjennom store omveltninger i livet. Fra å være totalt avhengig av andre, måtte jeg plutselig stå på egne bein. Høres kanskje rart ut for en dame i min alder, men jeg måtte lære meg til å ta roret selv og ikke bare la andre styre. Etterhvert som tryggheten vokste, kjente jeg mer og mer på lysten til å utfordre meg selv. Om det var for å overbevise andre om at dette taklet jeg, vet jeg ikke. Tror egentlig det handlet mest om å overbevise meg selv.

Nå tar jeg et nytt skritt – i slutten av april drar jeg mutt putt alene til Stockholm! 😃 Dette er også noe som gradvis har tvunget seg frem. Lysten til å oppleve en by jeg aldri før har vært i, kombinert med denne trangen til å pushe egne grenser. Noen lurte på om det ikke ville vært greiere å ha noen å dra sammen med, men nei; dette er noe jeg bare må gjøre alene. Det kjenner jeg veldig sterkt på.

Jeg har aldri vært i Stockholm før! Meningen var å dra våren 2020, men av en eller annen årsak ble det ikke da… 😖 Så nå prøver jeg igjen.

Som jeg gleder meg!