I dag har velvære og kos stått i fokus. Min mor og jeg fikk begge gavekort på ansiktsbehandling til jul, og i dag fikk vi endelig brukt de.
Det var fantastisk godt! Halvannen time med massasje, ansiktspleie, maske og brynsbehandling – jeg kunne ligget der og blitt behandlet i minst et par timer til. Etterpå gikk vi på Peppes. En skikkelig kosedag og verdifull mor-datter tid 🤍
I morgen blir det mer familietid – da skal dagen min som var onsdag, feires med resten av familien. Det blir kjekt.
I dag kom beskjeden jeg har ventet og håpet på – dyrlegen ringte og fortalte at den kulen de fant i livmoren til Embla, IKKE var ondartet! For en lettelse! Beste bursdagsgave jeg kunne fått.
Jepp, jeg er 55 år i dag. Uansett hvordan jeg snur og vender på det tallet, så blir det 55. Føler jeg meg som en 55-åring? Nope. Det er nå heldigvis ikke tallet som definerer hvordan jeg skal føle meg heller. Inni meg er jeg den samme – om jeg er 30, 40 eller 55. Men jeg er på en mye bedre plass i livet nå enn den gang. Solen skinner og dere vet hva det betyr?? Når det er pent vær på ens bursdag, da har man vært snill. Hahaha. Så nå kan dere tenke etter: hvordan var været på dagen deres? 😆
Jeg har bevilget meg en fridag idag og det har vært deilig. Nå er jeg hos foreldrene mine, fått både gave og kake ++. Senere blir det middag hos gode venner.
Det er jo en trend dette å vise frem mat man har laget – jeg har jo selv gjort det hehe, så her kommer kveldens mat ~ fajitas!
Jeg er ingen gourmetkokk, men syntes dette så lekkert ut, eller hva? Godt var det også og lenge siden jeg hadde det sist. Kjøkkenet ser bombet ut da… slik blir det når Vibeke styrer. Tenker hver gang at jeg skal gjøre som disse tv-kokkene, ha alt av ingredienser klart, men noe i universet vil ikke ha det slik. Det blir kaos okke som.
Jeg er ikke noe glad i å lage mat, og tyr ofte til lette løsninger. Som å kjøpe mat i kantinen på jobb. Men jeg synes bare det er sååå kjedelig å lage mat og vil heller bruke tiden til andre, mer gøye ting. Som å gå tur når været tillater det. Akkurat nå blir jo turene reduserte pga Embla, men sånn ellers prioriterer jeg det fremfor å kokkelere. Men ja, jeg vet jo at jeg bør bli flinkere til å lage meg sunn mat. Er så mye man bør…
Huff, blir rent sliten av å tenke på alt man bør! Nå er det kun én ting jeg bør og må gjøre, og det er å lufte Embla for kvelden. Lite fristende å gå ut, men nå er det ingen bønn.
Embla kommer seg for hver dag. Hun vil helst ligge tett inntil meg og det får hun jo lov til. Ingenting er bedre enn mammakos når en ikke er 100% frisk.
Ute er det kommet et lass med snø. Kjekt for ungene, men selv kunne jeg vært det foruten nå. Den kommer liksom noen måneder for sent, føler jeg. Jaja, hjelper uansett lite hva jeg mener – været er nå som det er uansett.
Dette er forøvrig min siste helg som 54-åring. Det kan jeg også mene mangt og meget om, uten at det hjelper noe særlig det heller. Og som vår kjære konge sier; man føler seg jo sjelden så gammel som tallet tilsier. Selv om jeg siste uken har følt meg litt gammel da…. Det har i hvert fall blitt mye hvile etter jobb.
Det går fremover med Embla, selv om hun i dag har vært litt preget. Det har begynt å gro, så hun plages nok litt med det. Men hun spiser bra (det som smaker godt da) og drikker. Nå krysser jeg bare fingre for at den klumpen ikke er ondartet… Håper på svar i neste uke.
Ble stille fra meg i går, men jeg var rett og slett for trøtt til å få noe ned på “papiret”. Det ble en laaang hvil og senere egenpleie i form av dusj og rens av ansikt. Akkurat det kan faktisk anbefales om du føler deg litt grå og ufiks.
Jeg sovnet 😵 Merket at øynene mine bare ble tyngre og tyngre da jeg satt og skrev på dette innlegget.
Bedre med grønn enn grå, eller hva? Haha. Ja, slik tilbrakte altså jeg kvinnedagen. Jeg deltok også på et teammøte da, så ble litt business kombinert med «pleasure» (som jo også er jobb da).
Og bare for å ha det sagt; jeg ser virkelig opp til alle dere som engasjerer dere om det så er 1. mai eller 8. mars. Jeg står ikke på barrikadene, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg, at jeg ikke følger med. Jeg er bare ikke helt…der. Men ære være dere som stiller opp.
Men dere. Vi er i snart halvveis i første vårmåned – HVOR BLIR VÅREN AV?? Her er det i stedet kommet kulde – fra Sibir(!) 😳 Lenge siden det har vært så kaldt i Bergen.
På søndag gikk hun på en 3 1/2 timers tur – i dag ble hun hasteoperert for livmorbetennelse. Stakkars Emblamoren min 🤍 Nå ligger hun her i sofaen, temmelig groggy.
Jeg klandrer meg selv at jeg ikke dro til dyrlegen mye før, men av og til er det vanskelig å se om en hund er syk. De er veldig flinke til å skjule smerte. Allmenntilstanden har vært god, men jeg har vært urolig for har sett blodflekker. Hun hadde løpetid før jul og da jeg igjen så blodflekker i januar, tenkte jeg det var en hormonforstyrrelse. For hun har hatt god appetitt, vært kvikk og fin på alle måter.
Nå i kveld er hun tydelig preget, skal bare ligge inntil meg. Jeg sitter nå her, tenker hun skal få all den nærheten hun trenger.
Det jeg ikke likte å høre, var at de også fant en kul, på størrelse med en plomme. Det trenger ikke være kreft, men nå er den i alle fall sendt inn. Svar kommer i neste uke.
Jeg blir nesten fysisk dårlig selv når dyrene blir syke. Heldigvis pleier de å komme seg relativt fort etter en operasjon så jeg håper hun er mer kvikk i morgen.
Det er leeenge siden jeg har fått så mange skritt og jeg kjenner det overalt; i ryggen, hoftene, beina… Men likevel – for en følelse!
I dag kom jeg meg altså på en solid tur – i 3 1/2 time var vi ute og gikk, Embla og jeg. Årets første topptur.
Et j*** slit, men når jeg først har bestemt meg, gir jeg meg ikke. Mestringsfølelsen da jeg nådde Sandvikspilen 378 moh. var verdt alt slit. Og sjekk utsikten:
Denne turen skal jeg absolutt gå flere ganger, men kanskje vente til det våres litt mer. Det var greit nok å gå, men noen steder var det glatt og broddene lå selvsagt i bilen(!).
Kommer nok kjenne det godt i kroppen de neste dagene…
Og plutselig var det gått nesten én uke siden forrige innlegg!
Hei på dere! Uken som er gått har vært så fin værmessig, så de som har hatt vinterferie har virkelig vært heldige. Men nå er det jo såpass lyst utover ettermiddagen, så selv om man er på jobb, blir det muligheter å få nyte finværet litt i hvert fall.
Jeg kom meg på tur både onsdag og torsdag. Onsdagen valgte jeg å gå på tur et sted jeg ikke har vært på år og dag – jeg gikk først til et sted som heter Sandviksbatteriet og deretter til Munkebotn.
Fra Munkebotn kan du gå videre til f.eks Fløyen og det lurer jeg på om jeg kanskje skal gjøre i helgen.
Sandviksbatteriet var opprinnelig en befestning fra 1898, og det ligger fortsatt rester etter flere grunnmurer igjen her oppe.
Her er Munkebotsvannet, du skimter veien videre som går mot Sandviksfjellet, Stolzekleiven, Rundemanen osv. Er samme vei du tar om du skal til Fløyen.
Her var det helt bart, men usikker hvordan det er lenger oppe. Dagen etter gikk jeg i Kanadaskogen og der var det fremdeles isete enkelte steder.
Men nå går det mot vår! Selv om det er kaldt fremdeles så varmer solen og det er fantastisk å kjenne. Er som om jeg er i ferd med å tine etter vinteren. Det har blitt mye stillesitting denne vinteren så nå skal det bli masse turer fremover, tenker jeg.
Nevøen min og jeg har vært på Urban zoo, en liten dyrehage i Bergen sentrum. Først visste jeg ikke en gang om jeg kom til å tørre å ta på den. Følte meg veeeldig moden da jeg gjorde det, men skvatt til da jeg kjente hvor kald den var. Etterhvert ble det mindre og mindre skummelt, men det å holde den lå litt langt inne. Men – jeg er jo glad i utfordringer så jeg bare måtte! Ble forbauset over hvor sterk den var, men det er jo en kvelerslange da *grøsser*.
Artig opplevelse da. Nevøen min ble fort lei da, syntes dyrehagen var litt liten hehe. Etterpå ble det tur til McDonalds. En skikkelig kosedag ☺️
Bloggeren hverdagsmagi kom for noen dager siden med en utfordring – nevn tre ting du er takknemlig for.
Jeg har så mye å være takknemlig for så ikke helt enkelt å plukke ut kun tre ting, men jeg prøver. Synes uansett det er så viktig dette å tenke over alt man har å være takknemlig for for det er mye.
Først er jeg jo enormt takknemlig for at jeg fremdeles har foreldrene mine ♥️ Flere av mine jevnaldrende har mistet én eller begge, og jeg tenker faktisk på dette hver eneste dag, at jeg er privilegert som har de begge i en alder av snart 55. Jeg klarer ikke helt se for meg en hverdag uten de to som er mine klipper i livet.
Så er jeg takknemlig for at jeg har en snill og god lillesøster som har gitt meg to skjønne nevøer. Min søster er 12 1/2 år yngre enn meg og den dagen hun ble født var en en dag jeg aldri hadde sett for meg skulle komme. Hadde lengtet så etter en lillebror eller lillesøster, så det var stort.
Jeg er også veldig takknemlig over å bo i et land som Norge. Et land med demokrati og frihet, der vi kan være som vi er, få elske den vi vil, få si hva vi mener uten å bli fengslet for det.