3 dager igjen!

Bare tre dager til så er det Stockholm here I come! Jeg har vært innom yr.no daglig for å følge med på været, og det ser lovende ut. Jeg grugleder meg, er skikkelig spent på reisen og dette å reise alene. Heldigvis blir jeg møtt på Arlanda så dette skal nok gå fint.

Dette blir mitt første besøk i den svenske hovedstaden. Jeg har forøvrig vært i Sverige mange ganger, både nord, vest og syd, men altså aldri østpå.

Sist jeg skrev var det nesten sommertemperaturer her i Bergen. Nå har det moderert seg noe, men så lenge vi slipper regn er jeg glad.

Og nå nærmer det seg mai måned. Årets femte måned. Og i går var det 8 mnd til jul – just sayin’. Bare å begynne planleggingen for plutselig er vi der hahaha. Neida, vi skal nå først nyte denne herlige våren (atsjoooo! Heia pollensesongen) og så har vi forhåpentligvis en lang og fin sommer foran oss. Vi kan jo håpe. Har ikke de store planene for sommeren, blir vel noen uker på Losna (om de vil ha meg der ;-)), ellers er alt åpent.

I dag hadde jeg 1-års kontroll på leiligheten. At det nå (i dag faktisk) er akkurat 13 mnd siden jeg overtok er absurd. Som sagt – den tiden…

Og her er et lite bevis på at det faktisk ER vår selv om det i dag har vært skikkelig surt, nesten på grensen til kaldt (fristet å finne frem boblejakken). I løpet av de fine dagene vi hadde, poppet løvet frem. Likevel er jeg glad jeg har utsatt dekkskifte til litt senere for kan jo aldri vite. Plutselig begynner det vel å snø igjen!

Forsmak på sommer

For et vær! I dag har vi rett og slett hatt en forsmak på sommer. Jeg har sittet litt ute i hagen og strikket, mens Embla nøt det å få ligge i gresset. Så skjønt og herlig!

I går kom vi oss på en liten kveldstur, dro til Alvøskogen og gikk i lysløypen der. En nydelig tur. Jeg var egentlig ikke i hverken humør eller form til å gå, men det kom seg så fort vi begynte å gå. Slik pleier det alltid være.

Jeg synes det er så idyllisk å gå her, merker bare hvor skuldrene senkes med en gang. Stoppet opp noen ganger bare for å lytte på fuglesangen. Det er slike beroligende lyder.

Det må bare nytes så lenge vi har dette været!

Roadtrip til Voss

Da var det plutselig gått to uker siden forrige innlegg! Det var ikke helt meningen, men livet skjer og da er det ikke alltid at overskuddet er der.

Påsken er over og det nærmer seg Stockholmstur. Gleder meg så utrolig og håper Stockholm viser seg fra sin beste side. Dette blir første gang jeg er i den byen så det blir en opplevelse.

Her har våren begynt å komme for alvor. Dagen i dag har vært nydelig og jeg er glad jeg kastet strikkejakken før jeg gikk på tur. I dag kjente jeg for alvor hvordan solen varmet.

I går var jeg på en skikkelig roadtrip. Venninnen min og jeg dro til Voss for å besøke et avkom på fire bein (Emblas søster), som vi ikke hadde sett siden hun dro for 8 1/2 år siden. Voss er ca 10 mil fra Bergen og veien dit karakteriseres som Norges «verste vei». Det har gått en del ras på den strekningen så ikke rart den har fått den karakteristikken. Det er 39 (eller 40) tunneler mellom Bergen og Voss, og de holder på å ruste opp en del av de, så vi. Heldigvis slapp vi unna ras og alt gikk knirkefritt. Eneste var at vi fikk en liten sightseeing på veien hjem, klarte å velge en vei ned mot Vangen som var både smal og svingete, og som gikk gjennom diverse gårdstun. Tapte sikkert 20 minutter på den ruten, men men.

Det var utrolig kjekt å treffe Pia og familien hennes! ♥️ Burde jo vært der for lenge siden, men endelig fikk vi det til. Timene gikk altfor fort.

Pia er så lik mammaen sin, som døde like etter at Pia og søsknene hennes dro. Jeg vet ikke om hun kjente oss igjen, men virket i hvert fall glad for å se oss.


Vi kom oss også på en tur før vi dro tilbake til Bergen igjen. En veldig koselig dag som skal gjentas.

I dag har jeg vært sliten (blir det når det har vært mye kjøring og sosialt samvær), men er da glad jeg kom meg på en liten tur og at det ble et lite besøk hos foreldrene mine.

Bare en hund…

Skjærtorsdag. Husker en skjærtorsdag for fire år siden, måtte ta valget om å la Thea slippe. Min skjønne, gode og rare Thea, hun som hadde en tunge som bestandig hang ut…

Hun ble akutt syk like etter 10-års dagen sin samme år og det viste seg jo å være langt mer alvorlig enn jeg hadde trodd.

Nå skal ikke jeg grave meg ned pga det som skjedde den gangen, men det er klart at jeg tenker jo på det fra tid til annen. Thea betød så enormt mye for meg!

Fikk derfor en skikkelig klump i magen da jeg leste om den hunden som satt fast på en fjellhylle og som egentlig ble etterlatt for å dø. Herregud, vet ikke hva jeg hadde gjort om det var min hund. Jeg er ingen ekspert på fjell og føreforhold, men sitter jo likevel igjen med en tanke om at de gav opp for tidlig. Men det var jo «bare en hund…» Joda, jeg forstår at man ikke kan risikere liv, men å bare etterlate den der?? De burde i det minste avlivet den da! Man etterlater ikke noen for å dø. Det ble for hjerteskjærende for meg og jeg scrollet tilslutt bare forbi nyhetene, orket ikke se. Ja, stakk hodet i sanden…

Ble derfor så glad da jeg leste avisen dagen etterpå, at hunden var reddet!

Har forøvrig selv opplevd å måtte lete etter en hund som viste seg satt fast på en liten fjellhylle. Vi var mange som lette etter henne og det var forferdelig å måtte snu med uforrettet sak. Spesielt siden vi hørte henne bjeffe, det var det såreste av alt. Heldigvis ble hun funnet og alt gikk bra. Men husker hvor redd jeg var, det var helt grusomt.

Jaja, dette begynner jo å bli noen år siden nå. I 2011 for å være eksakt. Det føles ikke så lenge da.

Denne skjærtorsdagen har vært avslappende og rolig. Embla og jeg har vært på tur i Alvøskogen og på veien traff vi et eldre par som jeg kom i snakk med. De var hhv enke og enkemann, og hadde tydeligvis funnet kjærligheten på nytt, i hverandre. De bodde hver for seg, men hun var mye på besøk hos han og så gikk de turer sammen, fortalte hun. Han hadde vært aktiv i Alvøens Venner. Skikkelig koselig å prate med de og det var jo selvsagt pga Embla vi kom i snakk. De hadde passet en tibbe osv. Utrolig hvor kontaktskapende det er å ha en hund.

Ellers har jeg testet ut airfryeren jeg fikk til bursdagen – laget meg en toast til frokost. Så enkelt og så godt. Så har jeg lyttet på lydbok og bare slappet av hjemme.

I morgen blir det tur på graven.

 

Ferie og kombuchabrygging

Endelig ferie!

I dag stengte vi kl 12 så var heldigvis tidlig ferdig. Før jeg dro til foreldrene mine, var jeg innom Skeidar for å kjøpe inn litt påskepynt. Senere gikk min mor og jeg på butikken. Mens hun handlet, fikk jeg gjort en del ærend og etterpå gikk vi på kafé for å feire påskeferien med en is.

Nå i i kveldingen har jeg pyntet litt, ryddet, vært på teammøte og… satt på en sats med kombucha! Jepp, har blitt inspirert til å prøve å lage dette selv så blir spennende og se om jeg får det til. Jeg var og hentet en scoby i går, så nå venter jeg bare på at satsen skal bli romtemperert slik at jeg kan få den over i et glass og tilføre soppen. Så skal det stå i 14-17 dager før den skal smaktilsettes.

Noen flere som har laget kombucha selv?

I morgen blir det tur på graven til besteforeldrene mine. Ellers blir det nok å ta en tur og ellers bare slappe av.

Grugleder meg

Én dag igjen og så en liten påskeferie. Kjærkomne fridager og de skal brukes godt. Til turer, avslapping, familie, egentid. Masse egentid. Gjøre gode ting – for meg. Det er ikke å være egoistisk. Alle trenger tid for seg selv.

Nå bor jo jeg alene og får mye alenetid, men det er selvvalgt. Jeg kunne vært med på hyttetur i påsken, men har bestemt meg for å være hjemme. Ikke fordi det ikke ville vært kjekt å komme seg bort litt, men fordi jeg er sliten og trenger å være i ro.

Så er det ikke mange ukene før jeg skal ut og fly. Stockholmsturen nærmer seg og jeg grugleder meg. Blir skummelt å gjøre dette alene, men samtidig spennende. Kanskje noen synes det er rart – at en dame på 55 synes det er skummelt å reise alene, men sånn er det når man alltid har vært avhengig av å ha andre til å ordne opp for en. Det er lett å lene seg på andre, velge den letteste løsningen, men man vokser ikke på det.

Håper våren er kommet litt lenger i Stockholm enn her, selv om den er på vei. Krokusen blomstrer og solen varmer mer og mer. Det er fremdeles ganske kaldt om morgenen og på kvelden.

Påskens opprinnelse kort fortalt

Palmesøndag er den første dagen i det som omtales som den stille uken og er starten på påskehøytiden. I kristendommen var dagen Jesus kom ridende på et esel inn til Jerusalem og folk hyllet ham med palmeblader. Vi vet hvordan alt endte. Jesus ble forrådt og hengt – og sto opp igjen på mirakuløst vis. Alt i følge Bibelen.

Jeg har egentlig aldri helt forstått hvorfor folk over hele verden sørger og flagger på halv stang langfredag for dette var jo i grunnen Jesus’ skjebne. Han kom jo til verden nettopp av denne grunnen. Som det står i Bibelen: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham». Han døde for våre synder, sies det. Vel, da var det jo ment at han skulle dø for å ta våre synder på seg. Hvordan ville det blitt om han i k k e ble forrådt og hengt?

Opprinnelig var påsken eller pesach som den heter, en jødisk høytid til minne om da Moses førte jødene ut av trelldommen i Egypt. De tidlig kristne (som forøvrig var jøder) lånte elementer fra den jødiske påsken og dermed ble den kristne påsken en avledning fra den jødiske. To feiringer med to ulike budskap. Sånn helt kort fortalt.

Den påsken slik vi kjenner den har forøvrig elementer fra flere tradisjoner, også fra den romerske. Deres feiring av vår med fokus på nytt liv, passet inn med det kristne påskebudskapet. Jesus som dør for så å stå opp igjen.

Jeg er ikke kristen. For meg symboliserer påsken først og fremst en ny start og nytt liv. Mer som den romerske tradisjonen i grunn. Det er en koselig høytid full av symbolikk.

Påskelektyre

Her er noen forslag til litt påskelektyre📚

Det m å ikke være krim i påsken, eller hva sier du? Jeg er altetende når det kommer til litteratur, selv om jeg nok har en forkjærlighet for historiske romaner. Men liker også en god krim eller dokumentarbøker med handling fra 2. verdenskrig.

Det er lite som slår følelsen av å holde i en fysisk bok, kjenne den helt spesielle lukten av papir, høre lyden når man blar om.

Jeg har så mange gode minner fra jeg var liten og gikk på biblioteket. Jeg har alltid vært glad i å lese og ble tidlig introdusert til litteraturens verden av mine foreldre. Da jeg satt meg ned med en bok, var jeg utilgjengelig for andre. Jeg gikk i ett med handlingen og hørte ikke noe når andre snakket til meg.

Nå hører jeg mye på lydbok. Jeg har fått mer og mer sansen for det – kan f.eks strikke eller holde på med husarbeid mens jeg lytter.

Hva foretrekker du? Fysisk bok eller lydbok?

Livets forgjengelighet

Jeg blir alltid tankefull når jeg har fulgt noen til graven. En dag skal jeg selv sitte der og ta farvel med egne foreldre – det er en tanke som nesten ikke er til å holde ut. Men jeg vet jo at det er slik livet er, og jeg skal jo selv også dø en dag. Det skal vi alle. Er det én ting som er sikkert, er det nettopp det. Når det skjer vet vi jo ikke – døden kommer ofte når du venter det minst.

Derfor er det så viktig å ikke ha noe usagt den dagen det skjer, ikke ha noe uoppgjort. Livet er for kort til å kaste det bort på krangling om bagateller.

Det ble i hvert fall en verdig og vakker avskjed. Mine tanker går til de som har mistet en som sto de nær.

 

Ett helt år!

I går var det altså ett år siden jeg overtok nøklene til mitt nye hjem! På selveste vaffeldagen hehe. Jeg trives så godt her, og dette er definitivt mitt hjem nå. Har så smått begynt å planlegge å male soverommet mitt (i første omgang), og har funnet flere flotte farger. Det skal gå i grønt, for vil ha en farge som skaper en litt kjølig følelse. Akkurat nå heller det mot en farge som heter Balance.

Men liker også denne som heter Evening Green.

(Bildene er tatt fra Jotun).

I stuen vurderer jeg Soothing Beige, men nå får jeg konsentrere meg om soverommet.

Ellers går det fremover med meg, heldigvis. Har hatt en alle tiders helg som startet med at jeg hentet min lille nevø i barnehagen og kjørte ham ut til besteforeldrene, hvor han skulle være til lørdag. Fredagskvelden var vi nede på fotballbanen og koste oss, og det bar tydelig at han ikke ville at tante skulle dra hjem. Han hang rundt halsen min da jeg sa hadet til han. Varmer et tantehjerte 🤍

Lørdag dro jeg ut til mine bestevenner hvor jeg ble til i dag. Det er så godt å være sammen med mennesker der man ikke trenger forestille seg. Er man trøtt, så kan man ha en rolig kveld sammen. Trenger ikke finne på noe, men bare være sammen. Veldig avslappende.

Nå i kveld har jeg hatt et møte og resten av kvelden skal jeg bare slappe av. Har begynt å se Exit (treg som vanlig, jeg altså) og den er jo veldig godt laget da! I tillegg er det gode skuespillere. Andre som ser?

Jeg skal prøve å være litt mer aktiv her inne nå som formen igjen er stigende. Embla er også blitt helt seg selv igjen etter livmorbetennelsen og det er så godt å se! Nå tenker jeg vi igjen kan begynne å gå på lengre turer.