Skjærtorsdag. Husker en skjærtorsdag for fire år siden, måtte ta valget om å la Thea slippe. Min skjønne, gode og rare Thea, hun som hadde en tunge som bestandig hang ut…
Nå skal ikke jeg grave meg ned pga det som skjedde den gangen, men det er klart at jeg tenker jo på det fra tid til annen. Thea betød så enormt mye for meg!
Fikk derfor en skikkelig klump i magen da jeg leste om den hunden som satt fast på en fjellhylle og som egentlig ble etterlatt for å dø. Herregud, vet ikke hva jeg hadde gjort om det var min hund. Jeg er ingen ekspert på fjell og føreforhold, men sitter jo likevel igjen med en tanke om at de gav opp for tidlig. Men det var jo «bare en hund…» Joda, jeg forstår at man ikke kan risikere liv, men å bare etterlate den der?? De burde i det minste avlivet den da! Man etterlater ikke noen for å dø. Det ble for hjerteskjærende for meg og jeg scrollet tilslutt bare forbi nyhetene, orket ikke se. Ja, stakk hodet i sanden…
Ble derfor så glad da jeg leste avisen dagen etterpå, at hunden var reddet!
Har forøvrig selv opplevd å måtte lete etter en hund som viste seg satt fast på en liten fjellhylle. Vi var mange som lette etter henne og det var forferdelig å måtte snu med uforrettet sak. Spesielt siden vi hørte henne bjeffe, det var det såreste av alt. Heldigvis ble hun funnet og alt gikk bra. Men husker hvor redd jeg var, det var helt grusomt.
Jaja, dette begynner jo å bli noen år siden nå. I 2011 for å være eksakt. Det føles ikke så lenge da.
Denne skjærtorsdagen har vært avslappende og rolig. Embla og jeg har vært på tur i Alvøskogen og på veien traff vi et eldre par som jeg kom i snakk med. De var hhv enke og enkemann, og hadde tydeligvis funnet kjærligheten på nytt, i hverandre. De bodde hver for seg, men hun var mye på besøk hos han og så gikk de turer sammen, fortalte hun. Han hadde vært aktiv i Alvøens Venner. Skikkelig koselig å prate med de og det var jo selvsagt pga Embla vi kom i snakk. De hadde passet en tibbe osv. Utrolig hvor kontaktskapende det er å ha en hund.
Ellers har jeg testet ut airfryeren jeg fikk til bursdagen – laget meg en toast til frokost. Så enkelt og så godt. Så har jeg lyttet på lydbok og bare slappet av hjemme.
I morgen blir det tur på graven.
Jeg må innrømme at jeg blir alvorlig opprørt når jeg hører folk si det er “bare en hund eller katt”, for sånn er det ikke. For de aller fleste av oss er dyret et familiemedlem, like kjært som et menneske. Det var så godt at den hunden ble reddet til slutt 💓 Min Skjærtorsdag ble veldig koselig da jeg var på besøk og Bestisen. Onsdagen derimot ble veldig dramatisk, da jeg var et hår fra å krasje på motorveien i nesten 80 kmt. Det gikk heldigvis bra pga av at jeg reagerte raskt og en god dose flaks. I dag skal jeg bare slappe av og kose meg hadde jeg tenkt. Ønsker deg en fortsatt fin Langfredag, klem 🤗
Herregud! Så uendelig godt at du reagerte så fort! Det skal så lite til før det går galt. Var det en som kom over i feil kjørebane?
Ja, dyrene er familiemedlemmer og nesten som barn for oss som ikke har barn. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om det var min hund som sto der.
Ønsker deg en fortsatt fin påske! 🐣