Min medblogger Bunny la ut en oppfordring om å skrive litt om hva som gjør oss glad, hva vi er takknemlig for osv. Jeg tror det er viktig å stoppe opp innimellom å tenke litt over nettopp dette for vi har ofte en tendens til å fokusere på det som ikke er så bra.

Det handler ikke om hvor lenge vi lever… men hva vi gjør den tiden vi lever.

Dette fant jeg på en Facebook-side til en dame som jeg fulgte for en del år siden. Hun levde med uhelbredelig kreft og fikk i beskjed om at hun hadde ca to år igjen å leve. Dette var i 2004. Denne uken fant jeg dødsannonsen hennes – hun gikk bort i høst, så det ble en del år på overtid.

Som sagt fulgte jeg henne for noen år siden. Hun blogget da om hvordan det var å leve med en slik alvorlig diagnose – med vekt på å leve. For et mer positivt menneske har jeg ikke vært borti. Hun la ikke skjul på at det til tider var tøft, men likevel; hennes fokus var på familien og hvor viktig det var å bruke den tiden hun hadde på dem. Og ikke minst; bruke tiden godt.

Vi som er friske har mye å lære. Slike historier får i hvert fall meg til å tenke på hva som faktisk betyr noe.

Så hva gjør meg glad? Hva er jeg takknemlig for?

Jeg kommer ikke utenom familien og vennene mine. Der har jeg virkelig trukket vinnerloddet. At de har det bra er det viktigste for meg.

Takknemlig for Embla, hunden min.

En fin tilbakemelding kan gjøre meg rørt og glad.

Å tilbringe tid i naturen gir meg mye glede.

Somrene på Losna.

Jeg er også takknemlig for hva livet har lært meg. At selv om det kan se svart ut, er det håp. Det vil nok hjelpe meg videre også.

Selv om jeg har mine plager, er jeg frisk. Jeg kan gå for egen maskin, jeg kan puste uten hjelp, jeg kan se og jeg kan høre. Jeg klarer meg selv i hverdagen.

Alt dette man har så lett for å ta for gitt…