En historisk dag med tronskifte i Danmark. Jeg har selvsagt sittet benket foran TV-en og fulgt med. Det var jo et noe spesielt bakteppe for dette skifte i og med at Dronning Margrethe valgte å abdisere. Da hun selv tok over for 52 år siden, var det pga at den daværende kongen – Margrethes far, var død. Det har jo også vært en tradisjon i de nordiske landene at regenten sitter livet ut. Det er nesten 900 år siden forrige gang en dansk regent valgte å si fra seg tronen.
Jeg synes egentlig det var noe fint med måten dette ble gjort på. Fint – og rørende.
Mange er av den oppfatning at monarkiet i dag er en foreldet styreform. Man ser på monarkiet som en udemokratisk statsform der makt og posisjon går i arv. Nå har ikke kongehusene i Norden (eller andre steder) noe reell makt da, deres oppgaver er i første rekke representative og seremonielle. Som statsoverhode må Kongen skrive under på lover som er vedtatt av Stortinget. Han har også vetorett, men dette er noe som aldri er blitt gjennomført i moderne tid. Skulle Kongen likevel nekte å skrive under, sendes lovforslaget tilbake til Stortinget. Det kan senere vedtas på nytt og bli gjeldende selv uten Kongens signatur.
Jeg liker denne kontinuiteten som ligger i det å ha et monarki. At slekt skal følge slekters gang. Det er noe som er konstant og samlende. Uavhengig av på hvilken politisk side man befinner seg, så er kongehuset for alle.
I Norge har kongehuset til nå hatt en helt spesiell posisjon, mye pga den rolle som Kong Haakon og daværende kronprins Olav fikk under krigen. Hva som skjer den dagen Kong Harald går bort, er vanskelig å spå. Folk var skeptisk da Olav tok over, men han er gått inn i historiebøkene som folkekongen. Var mange som tvilte på Harald da han tok over, men den tvilen ble jo fort gjort til skamme. Tror nok Kronprins Haakon også vil gjøre en god jobb når den dagen kommer. Så håper jeg monarkiet overlever slik at vi en dag får en Dronning som regent.
