Persillebladet

Det er ikke ofte jeg er oppe på denne tiden en lørdag, men de gangene det skjer tenker jeg at det er deilig. Så hvorfor klarer jeg det da ikke de lørdagene jeg ikke har noen planer?

Latskap (eller behagelighet som klinger bedre i mine ører haha), manglende viljestyrke eller simpelthen bare at jeg er et ekstremt b-menneske? Litt av hvert tenker jeg, men det går nok mest på den viljestyrken tror jeg. For har man viljen klarer man det meste. Dette vet jeg jo for jeg har både vilje og jeg har styrke, men det er ikke alltid jeg klarer å få de to til å samarbeide. Spesielt ikke nå i desember hvor det er fristelser på hvert hjørne.

Jeg skulle jo ha snopestopp frem til jul, meeen det gikk «åt skogen». Nå høres det ut som jeg har skeier fullstendig ut – dét har jeg ikke, men det har blitt litt småspising her og der. Trøsten er at det går faktisk an å gjøre noe med det, ingenting er ødelagt på noe vis.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når jeg snakker om fristelser; jeg laget faktisk havreflarn for første gang og tok med en smakebit til kollegaene mine i går. De (altså kjeksene) fikk fort ben å gå på. De var skikkelige gode, mye bedre enn de du får kjøpt og veldig enkle å lage.

Knasende sprø, akkurat slik jeg liker det.

Her er oppskriften:

150 gr smør

200 gr havregryn

250 gr sukker

2 ts bakepulver

2 egg

Jeg brukte flytende melange, men du kan også smelte smør og blande det med havregrynet. Egg og sukker vispes til eggedosis og blandes så inn med havregrynet sammen med 2 ts bakepulver. Så vendes det sammen til en slags røre. Jeg brukte slikkepott til dette.

Bruk teskje når du legger røren på brettet. Du trenger IKKE mye på skjeen og husk stor avstand på brettet for havreflarn vil flyte ut mens de steker. Jeg gjorde en bommert på første brettet her og de ble altfor store og fløt sammen.

Stek så i forvarmet ovn på 200 gr i ca 5 minutter.
La kjeksene stå på rist en liten stund etter at de  er kommet ut av ovnen.

Nyt!

Det blir mye festligheter i desember. Julebord, julegløgg, julelunsjer i flertall… Godt ikke alle årets 12 måneder er slik – da tror jeg vekten hadde blitt sprengt.

I dag har det gått i brente mandler, havreflarn og gløgg. Vi har hatt vårt årlige jule(b)ord for studenter og ansatte – dvs servering av gløgg og pepperkaker, samt utstilling av litt julelektyre. Det er en skikkelig kosedag for alle og et svært populært tiltak. Litt før kl 11 hadde de første stilt seg i kø. Ca 40-45 liter senere tror jeg de fleste var fornøyde.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Køen ble enda lenger, og stemningen var god. Sikkert et etterlengtet lyspunkt midt i eksamenslesingen dette.

Neste fredag er det juleavslutning med fagforeningen, men da blir det sushi som står på tapetet.

Helgen byr på litt ymse for meg. I morgen er det fotballcup med min lille nevø, som slett ikke er så liten lenger. Syv blir han i januar! Og søndag er det pepperkakebaking og pynting med samme nevø.

I kveld blir det avslapping – må jo lade opp til morgendagen 😉

Jeg skriver ikke så mye om det å være høysensitiv for det er et tema som lett kan bli noe betent. Det er så mange meninger omkring begrepet og hva vil det nå egentlig si å være høysensitiv. Også blant forskerne er det ulike meninger, men det gjelder jo det meste av det som forskes på. Man har noen hypoteser og prøver å bevise så langt som det går at hypotesen er korrekt, mens andre kommer opp med forskningsresultat som «beviser» det motsatte. Forskningen man støtter seg til er også mangelfull og det er synd.

Men selv om jeg ikke direkte skriver om det å være høysensitiv, tror jeg nok innleggene gjenspeiler dette karaktertrekket mitt. Jeg er jo meg selv på godt og vondt, og kan ikke være noen andre. Følsom ja. Overfølsom? Tja, til tider kan jeg nok være det også. Definitivt melankolsk.  Og denne tiden vi nå er inne i trigger disse sidene hos meg.

For jeg gjør meg så mange tanker når et år nærmer seg slutten og et nytt står på trappene. Hvordan vil det nye året bli? For meg, for mine nærmeste, for verden. Jeg kan lett få klump i halsen når jeg hører “Ja, vi elsker dette landet” synges etter at Kongen har holdt nyttårstalen. En tale jeg forøvrig alltid MÅ ha med meg. Så tittes det på klokken og det telles ned.

Jeg har et vemod inni meg – spesielt når jeg tenker på fortid og fremtid. Jeg vet jo at fremtiden vil innebære mye sorg og savn, fortiden har vist meg det. Det er livet og det er likt for alle, men det vil jo ikke gjøre MIN sorg noe mindre når den tid kommer. Tiden leger alle sår, sies det og jo, såret vil nok lukke seg gradvis, blir mindre, men det vil alltid være et lite arr. Savnet etter de som ikke lenger er med oss vil jo være der.

Jeg er nok litt for flink til å ta sorgene på forskudd i stedet for å glede meg over her og nå. Dette «her og nå» er vanskelig, synes jeg. Jeg har en tendens til å gå bakover eller fremover i tid, men kan fort glemme det å være tilstede i nuet.

Jeg husker psykologen spurte meg en gang om jeg var en slik som rev plasteret av eller om jeg var av dem som pinte meg selv med å rive det laaaangsomt av. Jeg måtte innrømme at jeg nok var av sistnevnte kategori. Jeg ville spare meg for smerten, men det jeg egentlig gjorde var jo å forlenge den. Noen som kjenner seg igjen? Tror kanskje jeg er slik også når det kommer til sorg. At jeg har en tendens til å dyrke sorgen, strekke den ut.

Vet ikke om dette innlegget gav noe mening i det hele tatt. Hva var det Ole Brum sa? «Det var klokt når det var inni hodet mitt, men så skjedde det noe på veien ut…»

Jeg må bare innrømme at jeg kjøper det meste av julegavene på nett. For meg er det absolutt den mest behagelige måten å handle på. Så deilig å kunne sitte hjemme i ro og mak, i stedet for å stresse rundt på et overfylt kjøpesenter. Jeg blir rett og slett sliten av all støyen!

Samtidig vet jeg jo at jeg ved å netthandle, er med på i bidra til at fysiske butikker legges ned. Det har vært stor nedgang i fysiske butikker de siste årene samtidig som det er et økende antall av nettbutikker. Flere opplever at den fysiske butikken brukes som showroom, men at selve handelen skjer på nettet.

Det er fordeler og ulemper med alt. Det er klart at handelen blir mer personlig når man er i en fysisk butikk. Noen foretrekker den kontakten og servicen man får med selger, det gjør selve handlingen til noe mer enn bare et kjøp. Kanskje treffer man ikke så mange folk ellers så det å ta turen til butikken dekker et sosialt behov. På dette området har jo den fysiske butikken en stor fordel i forhold til nettbutikkene som jo er upersonlige. Selv om nettbutikkene prøver seg ved å sende ut meldinger dersom du har lagt noe i handlekurven, men ikke fullført handelen. For meg blir det bare mas og det fører i hvert fall ikke til at jeg går inn igjen og fullfører kjøpet.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen er av den oppfatning at kjøpesentrene ikke har en fremtid, at de vil dø ut fordi varehandelen ikke er flinke nok til å omstille seg. Når jeg ser hvor fullt det som oftest er på sentrene, kan jeg vanskelig tro at de en gang vil måtte legge ned. Her i Bergen bygges kjøpesentrene til stadighet ut og det virker jo som det går bra. Men den som lever får se. Selv tror jeg det etter hvert vil jevne seg ut.

God 1. søndag i advent!

Ja, nå er vi inne i årets siste måned og starten på adventstiden. Jeg har så smått begynt å pynte her hjemme.

Embla og jeg har vært på en liten adventsmarkering her vi bor i dag med tenning av tre og julesang. Embla var eneste hunden og hun gikk så fint med da vi gikk rundt i ring og sang. Etterpå var det utdeling av pepperkaker ved gapahuken, men da gikk vi videre på en liten tur og så hjem. Godt å komme inn igjen for været var ikke helt på vår side.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men det var et koselig arrangement og en fin måte å bli kjent med naboer på. Håper dette blir tradisjon og så håper jeg flere støtter opp.

Ellers har dette vært en usedvanlig stille og rolig helg. Jeg har fått unna en del ting da, vaskemaskinen har fått kjørt seg for å si det sånn. Merkelig hvordan det har en tendens til å hope seg opp til tross for at det bare er meg i denne husholdningen, men jeg trøster meg med at jeg sikkert ikke er alene om å ha det slik.

Sen morgen. Koser meg med iskaffe mens tankene vandrer til gårsdagen og julebordet.

Så heldig jeg er som har så fine mennesker rundt meg både privat og på jobb! Det ble «same procedure as last year» – først et halvdagssseminar der temaet i år var IT-sikkerhet, deretter en skikkelig dugnad for å få gjort det fint til julebordet.

Jeg liker denne dugnadsånden. De sier det alle, at denne tradisjonen vi har skapt at vi sammen pynter, er noe av det koseligste med hele julebordet. Og ikke minst at vi forblir på jobben. Ingen av oss savner det å dra på byen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Maten smakte også godt, forbausende godt faktisk. Pinnekjøttet var passe salt og passe dampet, og svineribben hadde sprø, knasende svor. Dessverre blir magen mett før øynene, så det var ikke mye jeg fikk ned før det var full stopp.

I dag blir det en rolig dag. Skal nå likevel få gjort litt, og så skal adventsstjernen på plass. Det er jo tid for det nå.

Altså, jeg er ikke den som skyr utfordringer, det har jeg vel virkelig bevist de siste årene. Men selv for meg kan det bli i meste laget – i hvert fall når jeg føler jeg blir stående alene og ikke har noen jeg kan støtte meg til, ingen å spørre. Og spør jeg noen, blir jeg henvist videre. Og sånn fortsetter det.

I dag holdt det virkelig på å klikke for meg. Det har vært noe tekniske problemer i forbindelse med testing og plutselig dukket det opp enda flere problemer. Feilmeldingen «HTTP 431 Request Header Fields Too Large» dukket opp uten at jeg forsto hvorfor. Det føltes som om hele systemet jobbet mot meg og jeg kjente bare hvordan motet sakte, men sikkert forsvant. Var sekundet før jeg begynte å streike hahaha.

Tilslutt googlet jeg feilkoden som kom opp og da viste det seg at feilen lå i nettleseren min. Etter å ha slettet cookies, ble det i det minste ett problem mindre.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er mangt man skal sette seg inn i. Alt er ikke like innlysende så man kan bli ganske sprø. Det er faktisk stunder der jeg savner tiden før datamaskinen og internett. Så mye lettere det var da. Eller var det det? Vi er i hvert fall mer sårbare nå, tenker jeg. Oppstår det en feil, kan det få så store konsekvenser.

Jaha, jobbdagen har ikke bare vært preget av frustrasjon – vi har også pyntet juletreet og det var nå koselig.

Det tror jeg studentene også syntes.

Jeg ser skikkelig frem til juleferien nå. For første gang skal jeg ha fri nesten hele romjulen. De dagene det er jobb, blir det hjemmekontor. Det skal bli godt!

Når det er kaos og rot i skuffer og skap, blir det kaos også inni meg. I dag har jeg derfor startet på et lite opprydningsarbeid frem mot jul og jeg kommer gå systematisk til verks. Så lenge jeg tar én ting om gangen føles det ikke så overveldende.

Jeg startet i kveld med kjøkkenskap og skuffer. Det ble rimelig tomt etterpå for var masse som hadde gått ut på dato. Det minner meg på at jeg må bli flinkere til å bruke det jeg har for det gir ingen god følelse å hive matvarer.

Mens jeg ryddet hadde jeg julemusikk på – det hjelper på motivasjonen. I helgen skal jeg hente opp julekassen fra boden og så smått begynne å pynte litt, tenkte jeg. Fikk litt julestemning på jobb i dag da vi hentet inn juletreet. På fredag er det nemlig julebord (himmel, som jeg gleder meg til å smake pinnekjøttet mmmm!!) og da må vi jo ha juletre. Det skal pyntes i morgen.

Ja, på fredag blir det både pinnekjøtt og svineribbe og jeg skal selvsagt smake på begge deler. Julaften er det pinnekjøtt som står på menyen – det har vært tradisjon hos oss i alle år. Ikke røkt, men vanlig. Jeg får vann i munnen bare ved tanken. Men svineribbe er godt det også, selv om jeg synes det er mektig.

Hva liker dere best? Pinnekjøtt eller svineribbe? Eller kanskje torsk eller lutefisk? Jeg må si jeg hadde blitt veeeldig skuffet om jeg hadde blitt servert fisk på selveste julekvelden haha. Det har jo mye med tradisjon å gjøre, hva man er vant til. Lutefisk…. grøss! Det klarer jeg bare ikke. Her er jeg nok på linje med flere, blant annet med Kongen vår – han er ikke begeistret for lutefisk han heller. Ikke liker jeg lukten og konsistensen ser bare… nei, det er nok ikke noe for meg. Vel er jeg glad i å utfordre meg selv, men ett sted går grensen.

Det er ikke så lett å skrive innlegg for tiden. Føles så meningsløst å skulle skrive om ens egen trivielle hverdag når det skjer så mye fælt i verden. Ingen kan jo unngå å bli grepet av tv-bildene fra Gaza og i Ukraina går befolkningen mot nok en jul i krig. Det som skjer i Midtøsten… altså, jeg har ikke ord. Hvor mange barn er drept nå? 4000?

Dette var starten på et innlegg jeg skrev i november i fjor: Vi har det forbaska godt. Det sørgelige er at det kunne like gjerne vært skrevet i dag. Ingenting har endret seg. Absolutt INGENTING – annet enn omfanget og tallet på døde barn. Og det tallet ser bare ut til å stige.

I dag skriver vi 26. november. Det er en sort dag i Norges historie. På denne dagen i 1942 ble 529 norske jøder sendt ut fra landet med lasteskipet Donau. Det gikk flere deportasjoner, men dette var den største. Av de tilsammen 776 menneskene som ble sendt fra Norge og til dødsleirene, overlevde kun 38.

Det er ufattelig å ta inn over seg de lidelsene disse gikk gjennom. Det er nesten som man ikke kan tro hvordan det i det hele tatt var mulig å overleve et slikt helvete som dette var. Jeg har prøvd å sette meg selv inn i de forholdene og tror neppe jeg ville holdt ut.

Vi må aldri glemme, sier vi, men det er jo nettopp det vi gjør. For hvor mange kriger har det ikke vært i verden siden 1945? Husker ennå bildene fra konsentrasjonsleirene på Balkan på 90-tallet – det var bilder jeg ikke trodde vi ville komme til å se i vår tid. Det var som å gå 50 år tilbake i tid.

Krig er krig, offer er offer uansett hvilken nasjonalitet eller religion man tilhører. Ett krigsoffer er ett krigsoffer for mye.

Det er ikke lenge før jeg skal av gårde og levere Embla til dyrlegen. Får jo litt vondt i mammahjertet siden hun må være fastende, men sånn er det bare. Jeg er fastende i solidaritet hehe.

Kom over et innlegg i en facebookgruppe i helgen som satte meg rimelig ut. En gruppe om avl og oppdrett. Selv om jeg ikke lenger avler selv, er det et tema som interesserer meg. Alt for mange avler uten å ha en genuin interesse for det. De tror kanskje det er penger å tjene eller de synes hunden har et så godt gemytt og at det av den grunn hadde vært så kjekt å føre det videre. Og så har naboen en lignende hund som også er så snill, så det skader vel ikke å prøve?

Tilbake til dette innlegget. Trådstarter lurte på om det var mulig at hennes tispe hadde fått løpetid da hun bare var 9 mnd gammel. Hun legger ved et bilde som tydelig viser en hoven vulva og hun forklarer også at hannene hun har viser interesse. Det viser seg at hun har 4 små av samme rase på hhv 6, 7, 8 og 9 mnd!!

For det første; hvem skaffer seg 4 stk med så liten aldersforskjell?

For det andre: hvilken seriøs oppdretter selger valper til en person som allerede har så mange i utgangspunktet?

Og for det tredje; man forventer en viss kunnskap når man går til anskaffelse av et dyr. Ferdig utlært nei, men et minimum av kjennskap til rase og hund generelt, ja.

I dette tilfellet trodde ikke vedkommende at hundene kunne få løpetid før ved 12 mnd for det hadde ene oppdretteren sagt. Vel, det sier jo litt om oppdretter også. De fleste vet at dette kan variere og små hunder blir ofte kjønnsmodne tidligere enn større raser. Hun her har latt hannene gå sammen med den høyløpske tispen og sjansen er dermed stor for at hunden er blitt drektig. 9 mnd gammel og fremdeles bare en valp/unghund. Langt i fra moden til å ta seg av et kull.

Kjenner jeg blir så eitrandes forbanna over denne uvitenheten. Hun ønsket selv å starte med oppdrett, men da starter man i helt annen ende. Man leser seg først opp på rasen man genuint er glad i og interesserer seg for. Så tar man kontakt med raseklubb og får oversikt over seriøse oppdrettere. Kanskje må man vente på valp, men det bør uansett ikke være hastverk å skaffe seg et dyr. Ingen kan love hverken en utstillingsstjerne eller en topp avlshund, men man gjør i hver fall en grundig research slik at utgangspunktet er best mulig. Så ser man etter hvert hvordan valpen utvikler seg.

————————

Jeg fikk aldri postet innlegget i dag morges. Først nå er vi kommet hjem igjen. Det går bra med Embla – hun er litt trøtt etter narkosen og ligger her på sofaen sammen med meg. Dessverre må hun inn igjen for å trekke flere tenner, men det skal vi ta over nyttår. Flere tenner er brukket pga traume, men hva som har skjedd vet ikke jeg. Jeg sto som et spørsmålstegn da dyrlegen viste meg røntgenbildene. Eneste er at hun har fått bein og tygget kraftig på de, men ellers kjenner ikke jeg til når hun kan ha skadet seg. Synes det hele virker veldig rart.

Uansett; dette må fikses opp i for Embla skal ikke ha det vondt.