Altså, jeg er ikke den som skyr utfordringer, det har jeg vel virkelig bevist de siste årene. Men selv for meg kan det bli i meste laget – i hvert fall når jeg føler jeg blir stående alene og ikke har noen jeg kan støtte meg til, ingen å spørre. Og spør jeg noen, blir jeg henvist videre. Og sånn fortsetter det.
I dag holdt det virkelig på å klikke for meg. Det har vært noe tekniske problemer i forbindelse med testing og plutselig dukket det opp enda flere problemer. Feilmeldingen «HTTP 431 Request Header Fields Too Large» dukket opp uten at jeg forsto hvorfor. Det føltes som om hele systemet jobbet mot meg og jeg kjente bare hvordan motet sakte, men sikkert forsvant. Var sekundet før jeg begynte å streike hahaha.
Tilslutt googlet jeg feilkoden som kom opp og da viste det seg at feilen lå i nettleseren min. Etter å ha slettet cookies, ble det i det minste ett problem mindre.
Det er mangt man skal sette seg inn i. Alt er ikke like innlysende så man kan bli ganske sprø. Det er faktisk stunder der jeg savner tiden før datamaskinen og internett. Så mye lettere det var da. Eller var det det? Vi er i hvert fall mer sårbare nå, tenker jeg. Oppstår det en feil, kan det få så store konsekvenser.
Jaha, jobbdagen har ikke bare vært preget av frustrasjon – vi har også pyntet juletreet og det var nå koselig.
Det tror jeg studentene også syntes.
Jeg ser skikkelig frem til juleferien nå. For første gang skal jeg ha fri nesten hele romjulen. De dagene det er jobb, blir det hjemmekontor. Det skal bli godt!