Hvem drepte Birgitte?

Jeg har bare sporadisk fulgt med i rettssaken mot Vassbakk, mannen som nå er siktet for drapet på Birgitte Tengs. Jeg fikk dog med meg litt fra dagen i dag da fetteren til Birgitte var i vitneboksen. Fikk med meg at han hadde henvendt seg til Birgittes foreldre to ganger, men mor til Birgitte avviste ham.

Det er bare så tragisk det hele. Familiebånd er for alltid ødelagt. Foreldrene til Birgitte vil aldri få endelig fred hvis ikke noen skulle tilstå da. Men det ser jo ikke ut til at det vil skje med det første. Det vil helt sikkert også være de som fremdeles tviler på fetterens uskyld, slik mor til Birgitte gjør.

Har tenkt mange ganger på hvordan jeg ville tatt det om jeg skulle bli uskyldig siktet for noe. Jeg som alltid føler det lyser «skyldig» av meg når jeg går gjennom tollen eller sikkerhetskontrollen, selv om jeg er helt uskyldig. Det ville vært grusomt å ikke bli trodd på mitt ord. Hvem som helst kan jo sette seg inn i den situasjonen.

Så lurer jeg jo da på om de nå virkelig har rette mann eller om de nok en gang vil gjøre en tabbe. De har det ene DNA-sporet, men hvor sikkert er det? Og burde det ikke vært lagt igjen flere spor? Eller ble det gjort så mange tabber den gangen at viktige spor forsvant? Vi vet jo at det ble gjort en del feil.

I morgen får Viggo Kristiansen sin oppreisning. Det virket utenkelig for noen år siden. Han ble forhåndsdømt den gangen – også av meg. Jeg syntes han så ekkel ut, men det gjør ham ikke til en barnemorder. Tror nok media må ta sin del av skylden også for de ble jo begge fremstilt som monstre. Mest sannsynlig var det bare én av dem som var det.

Ja, her ser dere hva jeg skriver. «Mest sannsynlig…» Det viser bare hvor vanskelig det er for det er lett å tenke slik: han er mest sannsynlig uskyldig. Han også vil nok ha det hengende over seg selv om han fra i morgen ER uskyldig, for noen vil tvile. Og det er kun han og han andre som virkelig VET.

Men tvilen skal komme en til gode så derfor er det riktig at han frikjennes. Det finnes ingen bevis for at han var der. Kun forklaringen til han andre knyttet Viggo til drapene og man kan jo bare spekulere i hans motiver.

Snøfall

I natt og i de tidlige morgentimer kom det litt av noen mengder med snø her i Bergen. Skikkelig idyllisk, meeen det kommer nok ikke vare. Dessverre.


For det er meldt mildvær og med det regn. Sukk.

Jeg er egentlig ikke så glad i når det blir så mye snø, men alt er likevel bedre enn det evindelige regnet, synes jeg. Det har jeg ikke alltid ment.

Vinteren 2009/10 hadde vi en lang kuldeperiode med masse snø. Den gangen bodde jeg i en enebolig langt ute på landet. Aner ikke hvor mange morgener vi måtte spa frem bilen fordi brøytebilen hadde laget svære kanter. Vi var ikke tilkoblet det offentlige vannet, men hadde felles brønn med naboene og selvsagt frøs vannet… Når gradestokken nærmet seg 10 minus, sluttet varmepumpen å fungere. Klimakset kom da det raste snø fra taket og tok med seg hele terrassen vår! Heldigvis ble ingen skadet og forsikringen dekket ny terrasse. Men sjokket satt lenge i og i flere år etter kjente jeg på angsten når vinteren kom. Jeg klarte ikke kjenne noe glede ved vinter og snø.

Med årene kommer heldigvis slike ting mer på avstand.

Men jeg kan ikke si jeg liker å kjøre når det er slikt føre. Her vestpå strør de med salt når det kommer snø og det fører bare til at veiene blir såpeglatte. Ikke rart det skjer ulykker. Jeg tok det nå med ro da jeg kjørte til jobb.

Spisebordet kom ikke

I dag dro jeg tidlig fra jobb for å ta hjemmekontor resten av dagen. Jeg skulle nemlig få hjem spisebordet jeg bestilte i forrige uke. Fikk plutselig en følelse av at jeg kanskje ikke kom til å få den så jeg ringte butikken. De forsikret meg om at joda, den var på vei så jeg måtte bare være litt mer tålmodig. Jommen sa jeg smør! Det gikk et par minutter så ringte de meg opp igjen: bordet var ikke kommet med likevel… Jeg kunne få det torsdag i stedet. Var jo utrolig irriterende siden jeg tross alt dro hjem bare pga det. Men lite å gjøre med det.

Jeg bestilte ikke montering den dagen jeg var og kjøpte bordet, og det angret jeg litt på i ettertid. Så jeg spurte like så godt om dette kunne endres på. Det endte med at jeg fikk monteringen gratis siden de hadde gjort en tabbe.

Så alt i alt ble det bra, og god service fra Skeidar, må jeg si.

Det ser dessverre ikke ut som vi får beholde snøen. Ennå er det kaldt, men til helgen kommer regnet 😫 Så jeg må nok se langt etter hvit jul…

Jeg var ikke glemt

Selv om bloggen har vært kraftig sviktet i det siste, er jeg tydeligvis ikke glemt ♥️ Det setter jeg stor pris på. Tiden strekker bare ikke til alltid og spesielt ikke når man starter opp egen business. Jeg har ikke skrevet så mye om den for ønsker egentlig å holde de litt adskilt. Jeg vil ikke fylle bloggen med reklame, men kan nå si at jeg koser meg om dagen og er skikkelig stolt av meg selv at jeg turde gå for noe som jeg vet mange har en formening om. For network marketing er omstridt, selv om det ofte bunner i gamle ideer om hvordan det en gang var. Verden går fremover og det gjelder også denne bransjen. I hvert fall gjelder det selskapet jeg samarbeider med.

Vi har snø! Kan vi håpe på en hvit jul? Pleaaaase

Jeg blir alltid litt melankolsk og ettertenksom når et år går mot slutten. Da tenker jeg tilbake på hvordan året har vært og hva det nye året vil gi.  Tankene sveiper også innom andre år der jeg ikke hadde det så bra som nå. Og så går tankene mine til de som ikke lenger er her (selv om de har vært borte lenge).

Julen for meg og for de fleste andre er en tid full av tradisjoner. og da kommer jo minnene fra eldre tider frem. Jeg kan formelig høre de faste kommentarene fra mine besteforeldre for de er nå videreført av min far ♥️ Slik bindes på en måte fortiden sammen med nåtiden og fremtiden. For kjenner jeg meg selv rett, er det JEG som i fremtiden kommer si nøyaktig de samme tingene 🥰

Vil ønske dere alle en fin 3. søndag i advent!

Hvordan går det så?

Jeg har ikke skrevet noe på en god stund om hvordan det går med livsstilsendringer min Dels fordi det ikke har vært noe å berette – dels fordi jeg har slitt litt med motivasjonen. I går var jeg på vekten for første gang på flere måneder og den viste ca to kilo opp. Jeg ble egentlig ikke overrasket for jeg visste jo at jeg ikke hadde vært så flink, men var glad for at det ikke var verre. For dette kan jeg snu – NÅ.

Jeg har hele tiden sagt at dette skal jeg klare og det skal jeg! Egentlig trengte jeg en slik «vekker» for det viser bare hvor snikende disse kiloene kommer når man lar det skli ut.

Dette er en prosess hvor jeg lærer noe hele tiden. Nå tar jeg med meg denne lærdommen og  går videre med ny motivasjon. For jeg starter så absolutt ikke på 0.

For det første spiser jeg mye mindre snop enn det jeg gjorde før livsstilsendringen. Jeg har lært meg å være fornøyd med mindre og spiser i det hele tatt mindre.

Men – november og desember er jo måneder der fristelsene står i kø. Det blir litt ekstra småspising på jobb når folk har med seg julebakst og så er nå jeg veldig glad i disse kakemennene man får kjøpt på butikken. Det har også blitt litt for enkle løsninger når jeg ikke har hatt overskudd til å lage meg middag. Det blir noe jeg vil utfordre meg selv på nå.

Jeg skal ikke være for streng med meg selv for jeg har tross alt tatt av mye siden i fjor. To kilo opp er ikke et nederlag. Men det er selvsagt viktig at jeg tar grep og blir mer bevisst på hva jeg putter i munnen.

Akkurat nå kjenner jeg på en motivasjon jeg ikke har kjent på en stund og den skal jeg utnytte maks.

Og så er det viktig å være fornøyd med seg selv på veien. Det er er jo det det handler om – å være fornøyd.

Same procedure as last year, Miss Sophie?

Da er vi godt i gang med desember! Årets siste måned. Adventstiden er her og juleforberedelsene er i gang for fullt.

I går hadde vi vårt årlige arrangement på jobben der vi deler ut gløgg og pepperkaker til studenter og ansatte. Det er et populært tiltak og en kjærkommen pause fra eksamenslesingen. Så pynter vi tre og stiller ut litt annen litteratur enn det de vanligvis leser.

En koselig dag for alle dette. Og som dere ser, var køen lang 🙂

Neste fredag er det julebord med gode kolleger og det gleder jeg meg til.

Den største deportasjonen

Mellom 1942 og 1943 ble til sammen 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleire.

Den største deportasjonen skjedde i dag 26. november for nøyaktig 80 år siden. Da satte det ut et skip fra Oslo med kurs mot Tyskland. Skipet het «Donau» og lasten var 529 norske jøder.

Av de 773 som ble sendt, overlevde 38.

Kvinner, barn og eldre ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst – kun de som ble sett på som arbeidskraft fikk leve. Men hardt arbeid, lite mat og tortur gjorde at mange etterhvert bukket under.

Jeg må si jeg synes det er rart at ikke denne dagen får større oppmerksomhet. Egentlig burde det vært en offisiell minnedag. Jeg kan faktisk ikke huske om jeg lærte noe om dette da jeg gikk på skolen. Mulig jeg gjorde det, men det er i så fall glemt. Det satte seg i så fall ikke fast i minnet – den gangen.

I dag er det helt uforståelig at noe sånt kunne skje. Og antisemittismen lever fortsatt i «beste» velgående så vi må aldri glemme! Folkemord og etnisk utrenskning har skjedd – og skjer – selv i vår egen tid.

Jeg leste en artikkel i dag som gjorde sterkt inntrykk: om den lille jødiske jenten Ruth. Hun var så etterlengtet da hun kom og moren begynte på et slikt album som de fleste foreldre lager til sine barn. Der man noterer første smil, første tann, når de tok sine første skritt osv.

Ruth var en av de 735 jødene som aldri kom hjem. Hun døde sammen med moren i gasskammeret, noen måneder før fylte 4 år.

Det er groteskt.

Faksimile fra Dagsavisen.

Dette er et av de få (om eneste?) bildet som viser «Donau» da skipet la fra land.

Et døgn er ikke lenger 24 timer

Brrrr, minusgrader her nå. Ikke noe å snakke om i forhold til andre steder selvsagt, men kaldt nok. Men – det er nå slik det skal være når vi er kommet til november, og det er fint når trær og blader er innhyllet i frost.

Jeg hadde med litt mat til fuglene og det ble mottatt med stor glede. Forøvrig første gangen jeg har sett sothøne på land – vanligvis holder de seg på vannet.

Deilig å få litt røde roser i kinnene, men joggesko er nok ikke helt det rette skotøyet nå haha. Må nok finne frem noe litt mer passende å gå med nå.

I dag er det 35 år siden min farfar døde ♥️ Som jeg skrev i går – tiden går fort og det føles som den går fortere og fortere. Men – det er faktisk ikke bare en følelse for tiden går faktisk fortere! De siste to årene har jordkloden snurret raskere rundt solen, så ett døgn er ikke lenger 24 timer, men litt under 😳

Nydelig vinterdag

Jeg har altså så store problemer med å komme meg opp til skapelig tid når det er helg. Men det er bare så deilig å kunne ta det helt med ro. I dag lå jeg og lyttet på lydbok, men duppet hele tiden av så gudene må vite hvor mye jeg har gått glipp av haha.

Kom meg nå opp tilslutt og fikk gjort litt i huset før jeg dro av gårde på tur. Kunne ikke la være å gå på tur på en dag som denne. Det var et fantastisk vær, kaldt og strålende sol.

I dag var det den årlige lysfesten i Bergen så nå er førjulstiden offisielt i gang. Vanligvis pleier jeg få litt julefølelse på denne tiden, men jeg er ikke helt der – ennå. Kommer nok likevel starte så smått hjemme, sette opp stjernen og lage til adventslys. Det er nå tross alt bare én uke til. Ellers venter jeg litt til med å pynte så mye. Litt tidlig med nisser ennå, synes jeg.

Deilig med tur i dag da.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att de var livet ~ Stig Johansson

Dagene, månedene og årene går fort. Fortere og fortere, kan det virke som etter hvert som vi blir eldre😳 Kanskje derfor jeg ikke er helt i førjulsmodus ennå.

Det gjelder å fylle dagene med innhold og opplevelser som GIR mer enn det tar.

De beste tingene i livet er heldigvis gratis. Som det å komme seg ut i naturen. Studier har faktisk vist at skog har en enorm påvirkning på vår mentale helse.

Jeg vet ikke om noe som er så beroligende som det å gå i skogen eller sitte ved et tjern. Jeg blir så rolig inni meg og føler meg aldri så lykkelig som når jeg er i naturen, omgitt av trær🌳🌳

Kanskje har det noe med trærnes høyde, styrke eller at de «alltid» har vært der? Andre før oss har sett de samme trærne og det binder oss på en måte sammen med fortiden.

Jeg ble i hvert fall mye lettere til sinns i løpet av den tiden jeg var ute og gikk. Ikke det at jeg var nedstemt, men jeg stresset litt før jeg dro. Skuldrene senket seg fort der jeg ruslet rundt.

Hva er en god dag for deg? Hva gir deg energi?

Fylla har skylda

Hallooooo – hvor blir ukene av? Snart helg igjen jo!

Denne uken hadde jeg egentlig tenkt å være litt mer aktiv på bloggen, men tiden løper litt vel fort.

De siste dagene har det vært et fantastisk vær her i Bergen, men jeg får jo ikke nytt de. Det er allerede mørkt når jeg kommer meg hjem fra jobb. Blir helst korte turer så de mer gode turene får vi legge til helgene.

Jeg er travelt opptatt med businessen min og nå er det kampanjedager der som alle andre steder for tiden. Men jeg prøver nå å følge med hva som skjer ellers. Her hjemme er det Atle Antonsen og Sophie Elise som står for overskriftene (jaja, sistnevnte har kanskje ikke skapt overskrifter, men spalteplass får hun). Nå hadde hun og noen venninner fått låne et offentlig bad etter stengetid og da gjorde de det man pleier å gjøre når man er på et bad – nemlig drikke seg full og ta seg en røyk. Det er jo så synd på Sophie Elise må vite for hun kan ikke gå på et offentlig bad i åpningstiden uten å bli beglodd. Ikke så rart – om det er slik hun oppfører seg!

Atle Antonsen er i trøbbel, men som alltid er det fylla som har skylda. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si og mene om omfanget saken har fått, men at det var utrolig toskete av han, er vel ingen overdrivelse. Og jeg forstår godt at hun velger å anmelde.

Ellers følger jeg med på Birgitte Tengs-saken. Vil vi noensinne få den fulle og hele sannhet? Jeg er redd vi ikke vil det. Vet ikke hva jeg skal tro heller, men håper virkelig det er rette mannen som nå sitter på tiltalebenken. Han har hatt sine svin på skogen, men det gjør han jo ikke automatisk til morder da…

Håper virkelig det DNA-beviset er sikkert! At de ikke begår nok en feil. Og gudene skal vite at det har vært nok av feil i den saken.