Mellom 1942 og 1943 ble til sammen 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleire.
Den største deportasjonen skjedde i dag 26. november for nøyaktig 80 år siden. Da satte det ut et skip fra Oslo med kurs mot Tyskland. Skipet het «Donau» og lasten var 529 norske jøder.
Av de 773 som ble sendt, overlevde 38.
Kvinner, barn og eldre ble sendt rett i gasskammeret ved ankomst – kun de som ble sett på som arbeidskraft fikk leve. Men hardt arbeid, lite mat og tortur gjorde at mange etterhvert bukket under.
Jeg må si jeg synes det er rart at ikke denne dagen får større oppmerksomhet. Egentlig burde det vært en offisiell minnedag. Jeg kan faktisk ikke huske om jeg lærte noe om dette da jeg gikk på skolen. Mulig jeg gjorde det, men det er i så fall glemt. Det satte seg i så fall ikke fast i minnet – den gangen.
I dag er det helt uforståelig at noe sånt kunne skje. Og antisemittismen lever fortsatt i «beste» velgående så vi må aldri glemme! Folkemord og etnisk utrenskning har skjedd – og skjer – selv i vår egen tid.
Jeg leste en artikkel i dag som gjorde sterkt inntrykk: om den lille jødiske jenten Ruth. Hun var så etterlengtet da hun kom og moren begynte på et slikt album som de fleste foreldre lager til sine barn. Der man noterer første smil, første tann, når de tok sine første skritt osv.
Ruth var en av de 735 jødene som aldri kom hjem. Hun døde sammen med moren i gasskammeret, noen måneder før fylte 4 år.
Det er groteskt.
Dette er et av de få (om eneste?) bildet som viser «Donau» da skipet la fra land.
