Så ble det full vinter igjen. Jeg skal ikke en gang late som om jeg synes noe om det. Det fører ikke til annet enn glatte sideveier, trafikkuhell og kaos… Og køer. Lange køer.
Det er heller ikke lett å få en liten hund til å gå på do når hun nesten forsvinner nedi den høye snøen. Og hver gang vi har vært ute, er det rett i dusjen for å få bort alle snøklumpene som har festet seg i pelsen.
Sameiet jeg bor i har innhentet prisoverslag på innglassing av balkong/terrasse. Dette blir da en sak på neste årsmøte. Jeg er ikke i mot innglassing, snarere tvert i mot. Jeg ser mange fordeler ved det, blant annet dette at uterommet ville blitt mer anvendelig. Jeg ville kunne brukt det uansett vær og det er et stort pluss.
Men så er det dette med pris da… Ca 160 000 vil det komme på og det er 160 000 jeg ikke har. Kan selvsagt ta opp et lån, men i en tid der avdragene har økt pga stigende rente, frister det lite med enda flere utgifter. Nå sies det fra enkelte hold at rentetoppen er nådd, men likevel. Jeg er usikker.
«Kjekt å ha» er liksom ikke et godt nok argument. Mye vil ha mer, heter det jo og jeg kjenner meg igjen i det ordtaket. Men på et eller annet tidspunkt må jeg bli fornøyd med jeg faktisk har – og det er ikke så rent lite. Jeg har egen leilighet, bil, sikker jobb og økonomi – det er det ikke alle som har.
Jeg spør meg av og til før jeg kjøper noe nytt, om dette er noe som vil gjøre meg lykkeligere. Svaret er (stort sett) hver gang: nei. Kanskje fornøyd er det mer korrekte ordet, men lykken ligger ikke der. Det er i så fall snakk om en kortvarig lykke. Jeg vet i alle fall om mange ting jeg har kjøpt som jeg vet med hånden på hjertet at jeg ville vært like lykkelig uten. Som mitt nyeste kjøp – IPhone 15. Jeg er kjempefornøyd med kjøpet, både lagrings- og batterikapasiteten er bedre enn min forrige mobil, men jeg hadde jo klart meg helt fint med den gamle. Men igjen – kjekt å ha.
Lykke kan ikke kjøpes. Jeg har jo slitt med en tilbakevendende depresjon i mange år, så dette kan jeg alt om. Ting er ting og ikke noe annet. Hvor mye verdt er en innglasset terrasse om resultatet blir at jeg vil slite økonomisk? Nada. Er det noe som tar på psyken, er det vel å ikke vite om pengene rekker til neste lønningsdag. Dit vil jeg ikke igjen.
Uansett så har jeg en terrasse. Det er det ikke alle som har. En egen terrasse med en liten gressflekk. Et koselig utested både med og uten innglassing.
Jeg pleier vanligvis følge med på Melodi Grand Prix, men i år fikk jeg ikke med meg noen av delfinalene. Snappet jo opp en kommentar her og en kommentar der, og det jeg leste bidro ikke akkurat til noe økt interesse fra min side.
Likevel sto nå TV-en på i går kveld da finalen gikk. Det var ikke mye som fenget meg, men et bidrag skilte seg ut; nemlig Gåte. Gåte og deres bidrag var også en av de få som scoret høyt blant kritikerne i avisene – ellers var det midt på treet.
Da det til slutt sto mellom Keiino og Gåte, håper jeg på Gåte. Keiinos bidrag gav meg null og niks.
Med Gåte har vi faktisk en låt som kan hevde seg siden det er en låt som både en fagjury og en folkejury kan like. I hvert fall kunne det virke slik på avstemmingen i går. Det stilige med denne er at de synger på norsk – og det var på tide! Så får vi se da om vi blir sittende med skjegget i postkassen slik vi så ofte opplever 🤣
Det har vært en avslappende og rolig helg. I går var jeg en liten (impuls) tur ut til min søster og familien for å feire den nybakte 6-åringen, men ellers har jeg holdt meg i ro. Været har ikke innbydd til noe annet. Det har regnet og haglet om hverandre, med noen få solgløtt innimellom. I dag blåser det også, en skikkelig sur og gjennomtrengende kald vind.
Vurderer om jeg skal bestille meg noe mat hjem i dag… hmmm. Det er liksom en slik søndag. Skal, skal ikke?
Vi slapp heldigvis unna «Ingunn» her i Bergen. Møkkavær var det likefullt med voldsomme regnbyger og vind, men det var langt unna orkan. Likevel; det var noen solide byger innimellom og det sier litt når det kommer fra en bergenser. Vi er jo ikke helt uvante med regn her vestpå.
Februar er i gang og det vil si at vinteren snart er omme. Jeg har så smått begynt å glede meg til våren selv om jeg synes jeg har kommet meg gjennom mørketiden på en god måte. Jeg har jo pleid å bli litt tung til sinns på denne tiden, men kan med hånden på hjertet si at jeg har det veldig bra! Jeg har faktisk ikke kjent noe til det sedvanlige tungsinnet, snarere tvert i mot. Det kan høres litt floskelaktig ut, men jeg gleder meg over livet for tiden. Jeg har tatt noen flere grep når det kommer til kostholdet mitt og merker at det gir resultater. Kanskje 2024 blir det året der jeg omsider når vektmålet mitt?
Jeg er i gang med et nytt strikkeprosjekt, denne gangen en genser til meg selv. Den strikkes med Drops Nepal i fargen natur og uten mønster. Har gledet meg i hele dag til å komme hjem og fortsette strikkingen ☺️
Og nå er det helg. To dager ligger foran meg uten noen planer – det blir deilig!
