Jeg er med i en Facebook-gruppe for de som bruker Wegovy – altså denne slankesprøyten. Det som forundrer meg gang på gang er at enkelte tror sprøyten er et slags vidundermiddel og at de selv ikke trenger legge ned noe arbeid i det hele tatt. Med et sånt tankesett er det kanskje ikke så rart at vekten står stille eller at man raskt fyker opp igjen i vekt når de ikke lenger bruker sprøyten. Ser også at flere tidligere har vært slankeopererte, men at de så har lagt på seg igjen.
Som jeg har nevnt mange ganger er det så viktig å få hodet med på denne ferden. Det hjelper ikke å ta av aldri så mye om man ikke har lært noe underveis. For det er når vektmålet er nådd den virkelige jobben starter. Jeg akter i hvert fall ikke å holde på med jojoslanking resten av livet. Jeg er lei av å ha et usunt forhold til mat og lei av å være stygg mot meg selv. For snill har jeg jo ikke vært slik jeg har holdt på. Det gjelder forøvrig også måten jeg har snakket om meg selv på og det synet jeg har hatt på egen kropp. Jeg har alltid snakket meg selv ned og jeg har aldri likt det jeg har sett i speilet – selv ikke da jeg var 30 kilo lettere!
Men det å få hodet med er ikke gjort i en éngang, selv ikke med hjelp fra Wegovy. Jeg har for eksempel hatt dager der jeg er så mett, men likevel hatt lyst på snop. Jeg kan være småkvalm, men like fullt fysen på noe. Spør du meg om hva jeg har lyst på, kan jeg ikke alltid svare for det er jo egentlig ingenting som frister. Fordi jeg har vært så vant med å døyve vonde følelser med snop, kommer de tankene tilbake med én gang noe skjer. Det er innøvde tankemønstre som det tar tid å få snudd. Hjernen kan være svikefull.
Heldigvis skjer det ikke så ofte lenger og jeg er blitt flinkere til å begrense meg.
Jeg er langtfra noen gourmetkokk, men i denne prosessen er det viktig å lage seg nye og sunnere vaner. Og for at dette skal bli vaner som varer, må det være mat som er enkel å lage, som er smakfull og som ikke tar for mye tid. I dag ble det kyllingfilet med parmesanost, spinatblader, litt pinjekjerner og trøffelolje. Det var faktisk godt. Sunt – og godt. Det er faktisk ikke alltid jeg synes det som er sunt også er godt hehe. Det pleier å være enten eller 🤣
Det er litt gøy også å prøve seg frem selv for meg som i utgangspunktet ikke liker å lage mat. Det trenger heller ikke være slik at man må kutte ut alt man synes er godt – da tror jeg det er lett for å falle tilbake til gamle vaner. Men små endringer kan utgjøre stor forskjell.
Du skriver og tenker helt likt som meg….! det hjelper ikke med sprøyter eller mirakelkur i lengden…. det må til en livsstilsendring på alle punkter! klem 😘
Jeg går jo på sprøyten da, men ja; det hjelper lite om man ikke endrer på det som førte til overvekten. Én dag skal man jo helst klare seg uten og hva da?
Jeg tror mange sliter med det samme. Jeg er ikke overvektig, men jeg har også et tullete forhold til mat innimellom. Jeg er ganske så flink fra morgen og til kl 17-18. Etter middag er det snop som er greie. Jeg har skikkelig trøbbel med LITT, en sjokoladebit går ikke. Da må jeg kjøpe EN i stå tilfelle… Og det gjør jeg jo ikke… Jeg legger ikke på meg særlig, for jeg skjerper meg innimellom. Og jeg spiser litt mindre mat, for å KUNNE spise godterier. Men det beste ville jo vært å kutte ut det søte, det er jo IKKE bra for kroppen. Jeg tenker hver dag at NÅ skal jeg skjerpe meg, men er dårlig på gjennomføringen… 😛 I dag skal jeg trene, og PRØVE å ikke spise sjokolade etter kl 17. Før 17 er det null og niks problem med sunne vaner 🙂
Ååå ja, kjenner meg igjen 🙈 Det gikk så fint… helt til jeg var på vei hjem fra jobb. Da kom suget. Jeg kunne kutte ut middag for å «spare» kaloriene slik at jeg heller kunne spise snop. Dét er heldigvis en stund tilbake i tid da.