Morgenstund. Ikke tull i grunn hehe. Hvis man kan kalle det morgenstund da… klokken har passert 10. Men – det er søndag og jeg pleier ikke være oppe såpass tidlig i en helg.
Jeg har et sovehjerte av de sjeldne. Dessverre gjelder ikke det alltid på kvelden når jeg burde få sovet, men om morgenen DA sover jeg godt! Da er jeg så inni søvnen at jeg knapt hører alarmen. Derfor burde jeg jo klart å stå opp til noenlunde skapelig tid også i helgene slik at jeg kom inn i en god rytme. Burde burde burde. Er så mye man burde, men ikke alltid klarer. Så kommer den dårlige samvittigheten. Til hvilken nytte, spør jeg meg? Det burde (ja, der kom den igjen) holde at man gjør sitt beste.
Psykologen min sa det var viktig å skille mellom ekte og falsk dårlig samvittighet. Dersom man gjør noe som kan gå ut over andre, ja da er den dårlige samvittigheten som oppstår, ekte. Men dårlig samvittighet fordi man ikke orker å støvsuge en dag? Eller gå tur? Det er jo bare tull og man straffer seg selv unødig. Likevel er vi mennesker eksperter på nettopp det. Vi er vår egen verste dommer.
Jeg har overnattet hos mine foreldre i natt. Det var så lenge siden nå og jeg følte bare for å ta det med ro. Det ble en stille, rolig og koselig kveld. Søvnen ble så som så da, men men.
Det gjorde seg med en liten pause fra alt regnet. I dag skinte solen og jeg fikk en skikkelig fornemmelse av vår da jeg kjente de varme solstrålene treffe ansiktet mitt. Det har vært litt tungt siste uken, men dette gjorde godt!
Ortuvannet er fremdeles delvis dekket av is, men det var et yrende fugleliv der isen var borte. La merke til at det var langt flere brunnnakker og sothøner enn det jeg har sett der tidligere. Veldig kjekt å se mangfoldet.
Det var mange som benyttet seg av finværet i dag. Det føles som alle bare strømmer ut fra hiene sine når det kommer slike fine dager. I morgen er det igjen meldt drittvær, så det er bare å stålsette seg.
Denne dagen gav mersmak. Herlighet som jeg ser frem til flere slike!
Isabel Raad kjøpte gave til seg selv – et smykke til 124 000 kroner – anledningen var at det var ett år siden sist hun hadde sex. Lurer på hva jeg skal finne på… nei, skal spare dere for videre detaljer 🤣 Men altså 124 000? Og for ikke lenge siden var det en klokke til over en mill! De som har greie på det får sikkert kaffien i halsen når jeg bare omtaler det som en klokke, for dette var nemlig en PatekPhilippe. Må bare innrømme at ikke jeg ante hva en Patek var jeg da.
Jeg er ikke misunnelig selv om jeg gjerne skulle hatt mer å rutte med. Men tviler på at jeg hadde brukt de pengene på en klokke som jeg knapt hadde turd å gå med. Jeg hadde i hvert fall ikke turd å annonsere det på sosiale medier. Nå er det visst en smart investering dette, men likevel.
Alle som kjenner meg vet hvor vimsete jeg er mht å rote bort ting. Briller, mobil, lipsyler osv. Aner ikke hvor mye tid som går bort til å lete. Så kan jeg plutselig få panikk med tanke på et smykke jeg ikke har sett på lenge, «hvor la jeg det»? Som oftest ligger det jo sammen med de andre smykkene mine.
Jeg er nå ikke så sikker på om det virkelig er et flåttbitt Embla har fått. Har studert diverse bilder på nett og synes det kan minne om våteksem eller hot spot. Noen med erfaring?
Våteksem, også kjent som hotspot, er en fuktig eksem som skaper en hudinfeksjon hos hunder som får det. Denne vil se ut som en skorpe med klissete sekret, og kan enkelt mistolkes som et sår (dyreliv.no)
Blir det ikke bedre til over helgen, tar jeg kontakt med veterinær. I mellomtiden gjør jeg slik det er anbefalt, nemlig renser med klorhexidin og smører på et tynt lag med sårsalve for å forhindre kløe. Jeg har også klippet bort litt pels slik at såret får puste.
Alltid skal det være noe å bekymre seg over! Er det ikke det ene, så er det det andre.
Embla er nå fornøyd så lenge hun får være med mammaen sin ☺️♥️
Embla er heldigvis bedre og såret ser ut til å gro fint. Virker ikke som hun har smerter og hun har heller ikke klødd seg. Spiser godt gjør hun også.
Jeg har litt angst for slike sår som plutselig bare dukker opp på uforklarlig vis. For en del år siden opplevde vi det med den ene hannhunden vår. Snorre het han. En herlig krabat på alle måter, så snill og god.
Det begynte med en bitteliten hårløs flekk. Ikke noe sår eller noe, bare litt tørr hud. Vi oppsøkte dyrlege og fikk beskjed om å bade ham med en spesiell sjampo. Vi byttet også fôr.
Så oppdaget vi noen skorper på låret hans. Fikk da beskjed om å fjerne skorpene med det resultat at det dannet seg et krater. Vi tok diverse prøver av han for å finne ut at det ikke var midd- eller sopprelatert, og prøvene var negative. Det ble også tatt biopsi.
Rapporten viste at dette mest sannsynlig skyldtes reaksjon på vaksine. Han utviklet etterhvert en kronisk betennelse i blodkarene. Immunforsvaret hans klarte ikke å bekjempe denne betennelsen, og det utviklet seg til store sår over hele kroppen. I perioder var han bedre, men han måtte vaskes og stelles hver dag, og skorper måtte fjernes.
Han var så tapper og fikk de beste skussmål hos dyrlegene på Stend. Han ble en «kjendis» der oppe 😉 «Er det Snorre som kommer?» ble en velkjent frase. De gjorde sitt ytterste for å hjelpe.
Den siste dagen oppdaget vi enda flere klumper og huden virket veldig rød og betent, og den væsket. Han ynket seg da vi stelte han og da forsto vi at dette ikke gikk lenger. Han ble 5 1/2 år.
Det tok lang tid før vi kom over tapet av Snorre. Vondt å tenke på hvordan han hadde det de siste månedene av livet sitt.
Oppdaget til min forskrekkelse i dag at Embla plutselig hadde fått en stor blodig flekk på hodet. Det er som om det har gått hull på et klump eller noe, men jeg har ikke lagt merke til noe og slikt pleier jeg å få med meg. Jeg har riktignok sett at hun har klødd seg en del på ene siden av nakken, men trodde det kom av at hun har begynt å røyte.
Nå lurer jeg imidlertid på om hun kan ha hatt en flått på hodet og at det er grunnen til kløingen. Dette minner nemlig veldig om slike sår en tibbe jeg passet før, fikk. Embla pleier også å reagere med å klø når flåtten biter.
Men flått i februar? Attpåtil når det er snø og kaldt? Joda, de smådjevlene kan komme selv om, leste jeg. Forbanna kryp… Så da er det vel på tide å gi flåttmedisin da.
Såret ser ikke så verst ut nå som blodet er borte. Jeg har renset det med klorhexidin, så håper det kommer seg. Hvis ikke blir det et dyrlegebesøk. Jeg går heller én gang for mye enn én gang for lite.
«I don’t like Mondays», sang The Boomtown Rats og jeg stemmer i. Denne dagen har vært som et eneste stort gjeeeesp fra jeg sto opp og frem til nå. Mest sannsynlig er det nok en reaksjon på helgens hendelser og for lite søvn.
Fredagen kan egentlig ikke komme fort nok…
Ute regner det og snøen som lå så fint, er blitt til sørpe. Igjen. Er det rart jeg vil ha vår? Hadde snøen i det minste fått ligge, men det hører til sjeldenhetene her vestpå. Heldigvis er ikke mars måned så langt unna og med den kommer våren! I hvert fall nesten.
Jeg drømmer om alle turene vi skal ta utover våren og sommeren, og gleder meg spesielt til fjellturene. Det blir spennende å se hvor mye lettere det vil føles nå kontra slik det var. Jeg kan ikke tro annet enn at jeg vil merke fremgang.
Dette er meg i 2019. Her var jeg på mitt tyngste, 103,3 kilo. Husker ennå hvor tungt jeg syntes det var og hvordan kroppen føltes.
Dette ble langtfra den stille og rolige helgen jeg hadde sett for meg da jeg kom hjem fra jobb fredag. Nok en gang fikk jeg en påminnelse på hvor skjørt alt er og hvor fort livet kan snu. Heldigvis endte det bra, men opplevelsene sitter likevel i.
Jeg er i hvert fall glad for at jeg er på en bedre plass i livet og kan stille opp når noen trenger meg. At andre vet at jeg er til å regne med. Det gjør godt for slik har det ikke alltid vært.
Står støtt når det stormer
I dag er jeg sliten, så skulle gjerne forlenget helgen med én dag til. Av og til skulle jeg ønske at vi hadde 4-dagers arbeidsuke i stedet for fem. Spørs om det skjer før jeg blir pensjonist, men det blir nok en realitet en gang. Vet i hvert fall at enkelte land er i gang med å prøve dette ut.
Spørsmålet er jo hvor lønnsomt det er. Dette har jeg lite eller ingen peiling på, men selv tror jeg bedrifter ville tjent på det i form av mer fornøyde arbeidstakere. Og jo mer fornøyde arbeidstakerne er, jo mer motiverte blir de. En vinn-vinn situasjon.
Jeg legger meg aldri borti hvordan andre lever sine liv. Det er så mye man ikke vet, så mye man ikke ser. Så selv om jeg ikke alltid klarer å forstå andres valg, prøver jeg likevel å tenke at det er en grunn til at folk tar de valgene de tar. Det handler i bunn og grunn om respekt. For å få andre til å respektere deg, dine valg og dine meninger, må også du vise at du respekterer andres valg og meninger.
Jeg har i 2 1/2 år nå gått på slankesprøyte. Og bare for å si det; for meg er dette ingen quick fix! Det var et stort steg å ta for meg den gangen jeg fikk dette tilbudet. Jeg ville jo helst ha klart å ta av på egenhånd, altså uten hjelp av medisiner av noe slag. For som med alt annet av legemidler, kan det følge med en rekke bivirkninger. Det forskes blant annet på om disse medisinene kan føre til økt selvskading og selvmordsforsøk. Jeg har til nå heldigvis ikke hatt noe bivirkninger å snakke om, annet enn litt treg mage innimellom.
Jeg vet godt hva som førte til min overvekt. Jeg skal være ytterst forsiktig med å si at jeg har en overspisingslidelse for den diagnosen har jeg aldri fått. Men at det har tendert mot overspising i perioder, er det lite tvil om. Langvarig depresjon førte til at energien ble laber. Jeg orket ingenting. Hver gang livet gikk meg i mot, tydde jeg derfor til snop. Overspisingen dempet på en måte de vonde følelsene, men det er jo en kortsiktig lindring. For etterpå kommer som regel skammen og skyldfølelsen.
Det ble en vond sirkel. Og i tillegg ble jeg altså diagnostisert med en sykdom som sammen med lav forbrenning, ikke gjorde saken bedre.
Det er så lett å si til noen som sliter med vekten at «det er bare å ta seg sammen». Men det man skal være klar over er at overvekt trenger hverken ha med manglende viljestyrke eller lite selvkontroll å gjøre i det hele tatt. For noen handler det faktisk om at hormonene ikke spiller på lag med kroppen. Hormoner kan faktisk både direkte og indirekte være med på å påvirke vekten. Selv hadde jeg jo tidligere klart å ta av på «gammelmåten», men nå var det som kiloene satt som limt på kroppen.
Som jeg skrev; jeg skulle gjerne klart dette uten å måtte ty til hjelp. Samtidig er jeg glad for dette har gitt meg håp. Jeg har brukt 2 1/2 år på de 20 kiloene jeg til nå har tatt av. Jeg har overhodet ikke noe hastverk. Jeg har gjort feil underveis, gått på noen smeller, men det lærer jeg av. Hodet må følge kroppen og det er ikke alltid så lett. I hodet mitt er jeg fremdeles over 100 kilo, selv om vekten forteller meg noe annet. Det er rart det der.
Jeg tror mye av kritikken som er kommet skyldes at enkelte leger er blitt litt vel slepphendte når det kommer til å tilby pasienter slankesprøyter. At selv de som kun har noen få kilo å ta av, får resept.
Det er jeg sterkt imot.
Dette bør være en slags siste løsning for de med fedme, for å unngå slankeoperasjon som jo er et mye mer omfattende inngrep. Og som heller ikke er uten en viss risiko.
Det er ikke ofte jeg deltar på kulturelle begivenheter, men når Metteson spiller (med nevøen min på trommer), stiller jeg selvsagt opp. Dette var starten på en lang turné, og for en start!
Litt tekniske problemer til tross; det ble en uforglemmelig kveld på USF Verftet. Og det tror jeg ikke jeg var alene om å mene. Metteson har opparbeidet seg en solid fanskare etterhvert – og det til og med blant kongehusets medlemmer! Han opptrådte blant annet for prinsessen vår på hennes myndighetsdag.
Tenker ofte at jeg burde deltatt mer på alt det Bergen har å tilby på den kulturelle fronten. Jeg har vært litt flinkere de siste årene, men det er noe med det å komme seg ut igjen etter en lang dag på jobb. Da må jeg innrømme at sofaen frister mer.
Er nå glad jeg kom meg av gårde i går og det hjelper alltid når vi er flere.
Men guuuud så trøtt jeg var i dag morges zzzzzz. Det var skikkelig tungt å komme seg opp så var godt å tenke på at det tross alt var fredag.
