Persillebladet

I går var det stille fra meg. Jeg gikk på veggene – bokstavelig talt! Jepp, du leste riktig hahaha. Snart skal stuen pusses opp, så jeg har forsøkt å forberede den så godt som mulig. Fikk vasket veggene lett for å få bort skitt og støv, og støvsugd hele rommet. Med hund i huset må jeg riktignok regne med å ta en runde til på gulvet før alt er klart. Det er utrolig hvor mye hår èn liten hund etterlater seg. Tenker med gru på den gangen vi hadde 10….

Om kveldene ligger jeg og tenker på hvordan jeg skal innrede og dekorere. Jeg har flere ideer, men det kan ta sin tid før jeg får alt på plass. Alt koster og SÅ rik er ikke en spesialbibliotkar. Men det er jo en del av sjarmen sies det, dette å spare til det man ønsker seg. Og joda, husker da jeg var liten og ønsket meg sykkel. Jeg var så kry den dagen sykkelen ble kjøpt – for egne penger! Foreldrene mine hadde riktignok spyttet i det som manglet, men jeg hadde spart mesteparten selv.

I dag er jeg nok litt mer kravstor, må jeg innrømme. Jeg skulle helst hatt alt med èn eneste gang. Men selv om jeg ikke har råd til det, lever jeg jo et godt liv. Jeg mangler ingenting. Jeg går ikke sulten til køys og unner meg egentlig det meste. Slik er det jo ikke for alle, selv ikke i Norge.

Så ja; jeg er heldig.

I dag var det tid for ny kontroll og stramming av tannreguleringen. Kjeveortopeden er veldig fornøyd med utviklingen, så nå skal jeg kun bruke strikk om natten. Det gjør det jo mye lettere for meg. Om 4-5 måneder er jeg ferdig – det ser jeg frem til! Det har vært litt av en prosess, men alt i alt har det gått greit.

I morgen skal jeg til legen. Jeg hater å gå til lege og prøver å unngå det så langt det går, men nå må jeg krype til korset. Jeg har smerter i kneet mitt så må få det undersøkt. Slik det er nå klarer jeg ikke belaste beinet mitt mer enn absolutt nødvendig. Savner turene mine.

Jeg har, sikkert i likhet med mange andre, sett Rebel Royals. Skulle jeg uttale meg, måtte jeg jo se den selv – selv om dokumentaren i liten grad bød på noe nytt. Med noen få unntak: jeg ble overrasket over den sterke kritikken som ble rettet mot Kongeparet. Enda mer overrasket ble jeg over Märthas stilltiende samtykke til alt Durek sa.

Da Durek først kom til Norge, hevdet han at Kongen elsket ham. Senere viste det seg at han på det tidspunktet ennå ikke hadde møtt kongeparet. I dokumentaren derimot fremgår det at møtet mellom dem ikke var fullt så hjertelig som han tidligere hadde gitt inntrykk av. Han følte ikke at han fikk støtte, at de så på han som gal og at de ikke ønsket ham i familien.

Det virker på meg som om Durek Verrett ofte tilpasser sannheten etter hva som gagner ham selv. Han har blant annet innrømmet å ha hatt intim omgang med klienter, men senere hevdet at slike utsagn kun var blitt brukt for å skade ham. Hvordan han kan snakke seg ut av dette er for meg uforståelig da det vitterlig finnes bevis. Han blir i det hele tatt misforstått mye tydeligvis og pressen er selvsagt skyld i det meste.

Rasismekortet brukes for alt det er verdt. Jeg sier dermed ikke at ikke det finnes rasisme i Norge, men tror oppriktig ikke det er hudfargen hans som er det største problemet her.

Jeg har tidligere hatt stor sans for Märtha og støttet henne og hennes rett til å være den hun er. Hun har gått sine egne veier og stått trygt i utallige mediestormer. Jeg har syntes hun har vært modig.

Nå er det bare trist å se hvordan hun er med på å rive i stykker det hennes oldeforeldre, besteforeldre og foreldre har bygget opp gjennom mange år. Kong Harald og dronning Sonja hadde fortjent bedre.

Jeg har alltid vært rojalist, men all denne støyen og kommersialiseringen rundt medlemmer av kongefamilien har fått meg til å vakle litt i synet på hvilken styreform Norge vil være best tjent med. Er det riktig at makt og posisjon skal kunne gå i arv? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Det gjelder forsåvidt også om vi hadde hatt president, men en president kan byttes ut etter 4 år.

Jeg får et inntrykk av at den «yngre» generasjonen av kongefamilien helst vil ha i pose og sekk. De ønsker å beholde titler, posisjon og rikdom, men vil ellers leve sine liv slik de ønsker.

I ettertid er det uten tvil ting vi skulle ønske vi hadde håndtert annerledes (prinsesse Märtha Louise og Durek Verrett)

Denne uttalelsen kom i dag samtidig som dokumentaren ble lagt ut på Netflix. Jeg vet ikke… kom ikke den «beklagelsen» litt i seneste laget? Og hva er det egentlig de beklager? Egne krasse uttalelser? Kontraktsbruddet? Kontrakten de har inngått med Slottet er nå blitt brutt så mange ganger at den knapt er verdt papiret den er skrevet på. Jeg er derfor spent på hvilke konsekvenser det får denne gangen – for noe må vel skje? Eller?

I kveld har de invitert over 100 av sine nærmeste venner (!) til visning av dokumentaren. Ville de gjort det om de oppriktig angret?

En kollega kunne fortelle i dag at kakemenn allerede er å finne i butikkene – og det mens vi fortsatt bare er halvveis uti september. Da er det vel bare et spørsmål om tid før julebrusen også er på plass, tenker jeg. Akk ja. Vi bestemmer nå selv om vi ønsker å være på denne galskapen eller ei. Selv skal jeg prøøøøve å vente i det lengste, men det er klart at man blir jo påvirket. Jeg har for eksempel allerede så smått begynt å tenke på julegaver. Én fordel med det, er jo at førjulstiden kanskje kan gjøres litt mindre stressende ved at man blir tidligere ferdig. Og akkurat det er nå slettes ikke så dumt om en har mulighet til det.

Nok juleprat.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen i dag ble ikke så verst selv om vi nå er tilbake til vintertid på jobb. Jeg kom meg greit opp (sov ikke så verst i natt!) og var forholdsvis tidlig på kontoret. Det har vært en hektisk dag, med spørsmål om alt mulig – fra hvor skriverne befinner seg, om vi har fått inn en jakke osv, til mer faglige og relevante biblioteksspørsmål. Mye liv og røre!

Godt da å komme hjem og bare synke ned i sofaen med et pledd over meg. Enda bedre var det å slippe matlaging for jeg hadde jo lapskaus fra min mor. Det ble ikke til at jeg tok den i går for da var jeg så «syndig» at jeg bestilte meg sushi. Men nå er lapskausen fortært og den smakte fortreffelig! Ingenting slår hjemmelaget mat.

Søndag. Fremdeles er det fridag, men en fridag med «bitter» ettersmak. For i morgen er det igjen mandag og ny arbeidsuke står for tur. Nå høres det ut som jeg ikke trives på jobb, men det gjør jeg. Det er bare det at mandagene er og forblir tunge. Ikke mandagene som sådan, men mandagsMORGENE. I morgen starter vi også med normaltid på jobb, noe som gjør akkurat denne mandagen litt ekstra tung.

Men – så var det dette med å ikke ta sorgene på forskudd da. Jeg skal nok klare å nyte denne dagen også, det er tross alt fridag.

Hadde forresten en veldig koselig dag i går. Min mor og jeg gikk sammen til butikken, og etterpå ble det kafébesøk. Det var lenge siden nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Bildet er bare et arkivbilde. Vi nøyde oss med kuleis.

I dag gleder jeg meg litt ekstra til middag, for fikk med meg hjemmelaget lapskaus – heldige meg.

Og ellers? Tja, blir vel litt huslige sysler som vasking av tøy osv. Ikke det helt store med andre ord, men sånt som må gjøres.

Ha en riktig fin søndag alle!

Fredag er uten tvil ukens beste dag, tett fulgt av lørdag på en solid andreplass. I dag våknet jeg faktisk før alarmen, og – tro det eller ei – jeg sto opp med en gang! Vanligvis pleier jeg bare å slå av alarmen, snu meg rundt og snorke videre. Det er jo det som er så fint med lørdagsmorgenene – det er valgfritt om en ønsker å stå opp eller slumre litt til. Det er ingen møter å rekke, ingen umiddelbare planer. Jeg kan ta alt i mitt eget tempo.

Så jeg sitter nå her da med iskaffien min og prøver å få noe med på «papiret». Har også vært innom noen av de bloggene jeg følger. Er det flere som leser blogger forresten? Utenom min da, hehe? Det finnes faktisk flere gode og interessante på denne bloggportalen som er verdt å ta en titt innom.

Egentlig er det rart at lesertallene på blogg har dalt så voldsomt etter at de store profilene forsvant for hva hadde de egentlig å komme med? Annet enn å vise dagens «outfit», reklamere for diverse produkter (og ofte det samme) og generelt fronte et usunt fokus på kropp?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå er det «gamlingene» som dominerer blogg.no. Mennesker som deg og meg. Det er livsstilsbloggere, hobbybloggere, politiske bloggere og «liv-av-hvert» bloggere. Forskjellen på før og nå er at livet som beskrives er mer ekte, vil jeg påstå. Folk flest kan kjenne seg igjen. Her er ikke noe glamour og perfeksjon. Men kanskje er det nettopp det siste folk ønsker å se?

Jeg må innrømme det; jeg følger selv influencere som Isabel Raad og Pilotfrue. De lever begge liv som er så milevis unna mitt eget, særlig førstnevnte. Snappene til Isabel Raad viser meg dog at lykke ikke kan kjøpes. Man kan ikke rømme fra de problemene en har, nissen vil uansett være med på lasset.

Jeg skulle likevel gjerne hatt litt av de pengene og friheten de har – ellers har jeg det bra som jeg har det.

Det er noe helt eget med fredager. Hele uken bygger seg opp mot denne dagen, og når den endelig kommer, er det som om skuldrene senker seg automatisk.

På jobb pleier vi ha en liten quiz for å runde av uken. Stemningen er avslappende, og for flere av oss er dette ukens høydepunkt. Da utveksles gjerne planer for helgen, og vi kan snakke om alt og ingenting.

Og så, når arbeidsdagen er over, starter den virkelige magien: vissheten om at to fridager ligger foran meg. Dager som ikke trenger å være fylt til randen av planer, men som kan brukes akkurat slik jeg vil. Det kan være å gå en tur, besøke familie, være med venner eller bare krype opp i sofaen og la timene fly forbi med en film eller en god lydbok. Det er slik jeg lader batteriene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fredagsfølelsen handler også om friheten til å legge vekk klokken litt. Å vite at jeg kan legge meg når jeg vil – og kanskje enda bedre: sove uten å måtte våkne til en alarm. Bare la kroppen bestemme når det er tid for å starte dagen.

Det er disse små tingene som gjør fredagsfølelsen så spesiell. En blanding av forventning, frihet og ro. En følelse av at man har gjort seg ferdig med uken, og nå kan skape sin egen rytme.

Og før man vet ordet av det er det mandag igjen. Hahaha.

Bildet har forøvrig ingenting med blogginnlegget å gjøre. Det illustrerer bare været slik det er akkurat nå. Vått.

I går ble flybilletter til Krakow bestilt. Denne jenteturen vi har snakket så mye om skal endelig bli en realitet til våren.

I dag våknet jeg til nyheten om at flere russiske droner har krenket luftrommet over Polen. Om det var en provokasjon, en test av NATO eller et feilgrep – vel, det gjenstår å se. Foreløpig nekter Moskva for at de har hatt planer om å angripe mål i Polen.

Det er skummelt. En spent situasjon kan fort eskalere og bli til noe mye større. Vi får bare håpe og tro det roer seg ned igjen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg velger å tenke positivt. Skal man hele tiden gå rundt og frykte, blir livet uutholdelig.

Et arkivbilde av Krakow by night.

Er det noen som har vært i Krakow som kan gi tips om hvor vi bør bo, restauranter verdt å besøke osv? Har lest at det kan være greit å bo i gamlebyen – da er man i gåavstand til det meste.

Vi ønsker ikke å ha et for fullt program, men det er klart at et besøk til Auschwitz og saltgruvene står høyt på listen.

Så er valget over og selv er jeg veldig godt fornøyd med utfallet. Et lite skår i gleden er den store fremgangen til FrP – det var ikke helt uventet da, men gjør meg like fullt bekymret.

Jeg skrev «stem med hjertet» og ser at noen selvsagt har hengt seg opp i det. Det var ikke direkte overraskende, for å si det slik. Igjen benyttes anledningen til å stille spørsmål ved andres meninger og integritet. Må bare si at jeg begynner å bli mektig lei av dette. Det er trist at man ikke kan holde seg for god til å gi sine medmennesker økenavn selv om man har ulike politiske meninger. Voksne folk!

Tilbake til det å stemme med hjertet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når man som velger skal avgi sin stemme, kan det virke som man må velge mellom å bruke hjertet eller hodet. Hjertet står for følelser, engasjement og verdier, mens hodet handler om analyser, fakta og realisme. Men dette trenger ikke være en motsetning – de to kan utfylle hverandre.

Å stemme med hjertet betyr å følge sine grunnleggende overbevisninger, for eksempel ønsket om et mer rettferdig samfunn eller sterkere miljøvern. Følelser gir retning og motivasjon til å delta. Hodet hjelper derimot med å vurdere hva som faktisk er mulig å gjennomføre, hvilke partier som har realistiske løsninger, og hvilke konsekvenser politikken vil få.

De fleste velgere bruker derfor begge deler. Hjertet peker på hva som er viktigst, mens hodet undersøker hvem som kan levere på disse sakene. Dermed blir stemmegivningen et samspill mellom følelser og fornuft – og ofte en mer gjennomtenkt beslutning.

Hjertet viser altså veien, eller retningen man ønsker å gå.

Nå får vi se hva de neste fire årene vil bringe.

Jeg ser at flere fikk med seg den totale måneformørkelsen i går. Det gjorde ikke jeg. Her var det overskyet så jeg så ikke månen i det hele tatt. Samme kan det være. Jeg får heller vente til 31. desember 2028 – da byr det seg en ny sjanse.

Jeg slet med å få sove i natt igjen. Ble liggende en god stund og høre på lydbok før søvnen endelig kom. Da var jeg glad jeg slapp å stå opp tidlig i dag. Egentlig burde jeg vel ha gjort det – stått opp til samme tid uansett om det er hverdag eller helg – men sånn fungerer jeg ikke. Jeg setter pris på å kunne sove litt lenger når jeg har fri.

Nå sitter jeg ute på altanen og nyter været. Jeg prøvde tidligere i også, men da ble det for varmt. Nå er det en behagelig bris som gjør temperaturen helt perfekt.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er siste uken med sommertid på jobb. Fra neste mandag er arbeidstiden til 1545, og jeg kan love at de 45 minuttene ekstra merkes.

Jaja, det blir jo en vane tilslutt, det også.

Det er valgdag i dag. Jeg kommer neppe sitte utover natten for å følge med, men litt skal jeg få med meg. Forhåpentligvis får vi tidlig en pekepinn på i hvilken retning det går.

Jeg håper folk stemmer med hjertet, med hva som gagner fellesskapet og ikke lar egoismen råde.

Godt valg!

Jeg har hatt en flott dag sammen med familien! Hjemmet til mine kjære foreldre er det naturlige samlingspunktet. Mamma disket som vanlig opp – og i dag sto hjemmelagede kjøttkaker på menyen. Til tross for sine plager, står hun på for oss alle.

Det er så lett å ta andre for gitt – å ta imot alt de gir uten å stanse opp og tenke over hvor mye det faktisk betyr. Vi glemmer fort å gi noe tilbake, enten det er tid, omtanke eller bare et lite ord om hvor mye vi setter pris på dem. Men det er nettopp i de små handlingene, takknemligheten og gjensidigheten, at relasjonene våre blir sterkere og mer verdifulle. Så tusen takk for at du er du, og for alt du gjør for oss, mamma 🤍

Jeg har sannelig vært heldig med familien min. Kjenner bare hvor glad jeg er i hver og en av dem. Jeg vet jo at det ikke er alle som har det slik og det gjør meg bare enda mer takknemlig.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I morgen tar jeg min siste feriedag. Det er meldt fint vær så da blir det å nyte noen timer på terrassen, tenker jeg.