De siste dagene har det blitt merkbart færre studenter på campus. Biblioteket, som vanligvis syder av liv og aktivitet, er nå nesten folketomt. I dag har det knapt vært besøkende innom.
Om ikke lenge begynner også de ansatte å ta ferie, og da blir det enda stillere i gangene. Selv har jeg tre uker igjen på jobb før ferien begynner.
Nå er det meldt litt bedre vær, men det er ærlig talt lite ved de siste ukene som har minnet om sommer. At vi allerede er godt inne i juni, er nesten vanskelig å forstå. Det har bøttet ned og dagen i dag er intet unntak. Synes synd på de stakkarene som er på Bergenfest…
Jeg har ennå ikke gått med sandaler og vi skriver 12. juni! April ble ikke den måneden vi håpet på. Det var mye oppholdsvær, men en sur og gjennomtrengende vind. Mai pleier vanligvis ikke svikte, men det gjorde den til gangs i år. Så vær så snill, juni – du kan vel bedre enn dette?
Vi får legge vår lit til juli. Det er jo tross alt da det gjelder for min del.
Det er i hvert fall ikke noe som står i fare for å tørke ut. Denne nydelige rhododendronen står utenfor blokken til foreldrene mine og det virker som den har tålt all nedbøren. Selv er jeg noenlunde vanntett.
Jeg hadde tysk i 5 år på skolen, men det er lite som sitter igjen. “Ich bin, du bist, …” det er på dette nivået. Jeg hadde neppe kunne ført en samtale på det grunnlaget. Noe av grammatikken sitter, men egentlig føles de årene totalt meningsløse. Hører andre sier det samme så hvilke utbytte fikk vi? 5 år med tysk og to år med fransk, og jeg kan fint lite.
Vi snakket for lite. Det var hovedvekt på å skrive og så tror jeg måten å lære på ble for teoretisk. Aner ikke om dette er noe de har endret på i dag, men jeg husker ennå panikken jeg fikk da jeg kom opp i fransk muntlig på videregående. Vi hadde omtrent ikke snakket, praktisert språket.
Jeg har lenge tenkt at det hadde vært kjekt å friske opp igjen kunnskapen – i hvert fall på tysken. Så da noen på jobb snakket om appen Duolingo og hvor grei den var, fikk jeg lyst til å prøve den ut. Her kan man bestemme selv hvor mange minutter pr dag man har lyst til å øve seg. Når det ikke er snakk om så mye, blir det også mer overkommelig.
Kanskje jeg kan lære meg nok til at jeg i hvert fall kan klare å føre en enkel samtale. Til nå kan jeg presentere meg («Ich bin Vibeke») og si hvor jeg kommer fra («Ich komme aus Norwegen»). Jeg kan også bestille meg en kaffe: “Ich hätte gerne einen Kaffee, bitte”. Eller en annen variant: “Tee und Kekse, bitte”.
Ambisjonsnivået bør nok ikke legges altfor høyt, hahaha.
Jeg lærer meg i hvert fall ordene, og deres tilnærming til språklæring føles mye enklere. Det repeteres en del, men det er en fordel for da er det lettere å huske. Det er faktisk gøy, synes jeg!
Og så er det god hjernetrim. DET er viktig i min alder. Vi snakker mye om trening av kroppen, men glemmer kanskje at trimming av hjernen er vel så viktig. Mental trening bidrar blant annet til å forbedre hukommelsen og konsentrasjonen. Jeg merker at evnen til å huske er blitt dårligere, så tenker dette er en grei måte til å trene opp husken.
Skjønner det kan bli vanskelig å få tømt bosset de kommende ukene. Måkene passer jo så utrolig godt på sine små at de omtrent går til angrep om man nærmer seg.
Håper nå likevel at hun her får ligge i fred. Det er faktisk ulovlig å fjerne reir og egg i hekketiden. Og selv om jeg forstår at det kan være frustrerende å ha dem i nærheten, har de store nytteverdi. De er blant annet flinke til å rydde opp etter oss.
Uten måker ville det for eksempel vært langt flere rotter enn det allerede er. Noe å ha i tankene neste gang man irriterer seg over bråket.
Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil.
Kardemommeloven er en fin leveregel og en påminnelse til oss alle om å behandle andre mennesker med respekt. Enkle, men verdifulle ord som ikke kan gjentas for ofte.
De fleste vet hva det vil si å vise folkeskikk. Det betyr at man oppfører seg ordentlig, er høflige og viser respekt for sine medmennesker. Likevel skjer det noe når vi sitter bak en skjerm – det er som om alle normer og regler bare opphører å eksistere. Da er det plutselig lov å harselere, latterliggjøre og angripe andre. Det man vanligvis ikke ville sagt ansikt til ansikt, kommer lettere ut når man sitter bak en skjerm.
Vi ser det overalt; i kommentarfelt, ulike diskusjonsfora – og på blogg. Folk tillegges meninger de absolutt ikke har, ting vris og vendes på, det kveruleres og angripes. Å holde seg til sak er tydeligvis ikke enkelt og slipper man opp for argumenter, er personangrep lett å ty til.
Bak hvert navn og hver profil finnes det et menneske hvis sko du ikke har gått i. Tenk på det neste gang du sitter der og skal skrive en kommentar eller et motsvar.
Måten vi kommuniserer på påvirker ofte hvordan andre reagerer i sine svar. Det vil da si at dersom du inntar en spydig og aggressiv tone, er det lett at du blir møtt med det samme igjen. Bruk av spydigheter og skjellsord er ikke akkurat veien å gå dersom du ønsker å nå andre med ditt budskap. Snarere tvertimot.
I lang tid nå har det vært harsellert mye med kongehuset i kommentarfeltene. Det har blitt stilt spørsmål ved timingen av pressemeldingene om kronprinsessens sykdom. Samtidig har det også vært diskusjoner om hvor alvorlig sykdommen faktisk er, og om synlige hjelpemidler som nesekateter kan påvirke hvordan offentligheten oppfatter situasjonen. I så fall er jo dette gjort med hensikt osv. Spekulasjoner og ryktespredning uten rot i virkeligheten.
Mette-Marit gjorde en stor tabbe da hun innledet et vennskap med Epstein. Det kan vi alle være enige om. Men hvor lenge skal media og folk gnåle om dette? På enkelte diskusjonsfora er det side opp og side ned med det samme. Og nå det siste: hvor egoistisk er det ikke å spille på sykdommen din for å få datteren hjem fra studier i utlandet.
Det er til å bli kvalm av. Det er så ufint å sitte der og spekulere i andre menneskers motiver. Alle med litt medfølelse skjønner vel at det er godt for familien å få være sammen etter alt de har stått i. Der er det ingen forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker.
Det føles som dagen derpå for min del, selv om det eneste jeg har rørt av alkohol i helgen var en bitteliten likør – og det på fredag! Hahaha. Men det er slik jeg er blitt med årene. Det var uansett deilig å få denne dagen i ro og mak etter dager med mer farting enn jeg er vant til.
Men som jeg har ledd i helgen! Slike stunder sammen med familien er gull verdt og noe jeg verdsetter høyt. Det gjør meg godt å se dem jeg er så glad i ha det bra. Det er egentlig det viktigste for meg.
Det er vel slik de fleste av oss er skapt – at vi ønsker det beste for dem vi er glade i.
Da må man også av og til sette sitt eget ego litt til side. For hvis man bare ser seg selv, er man inne på et galt spor. Jeg snakker av erfaring. Det gikk bra tilslutt, men man må ha tålmodighet. Å bli frisk tar sin tid. Å gjenvinne tillit tar enda lengre tid – OM det i det hele tatt går. Tiden får man aldri igjen. Og det er noe noe å tenke på.
Buekorpsenes dag finner sted hvert fjerde år, og byen fylles derfor av feststemning og stor festivitas når dagen kommer. Selv litt yr kunne ikke ødelegge stemningen. 14 buekorps marsjerte gjennom sentrum til stor glede for både turister og de som hadde stilt seg opp langs veien.
Kjekt å se at folk støtter opp om denne bergenske tradisjonen.
Det var sikkert noen som gremmet seg også. Jeg var jo selv en av dem en gang. Heldigvis er det lov å forandre mening og i dag ser jeg virkelig verdien av å ta vare på det som er erkebergensk.
Askøy har mange fine turområder, og noen av disse har jeg utforsket tidligere.
Hit må jeg komme tilbake en dag jeg har enda bedre tid. I dag rakk jeg bare en kort tur, men med fuglekvitter og humlesurr “på øret” ble det en nydelig stund likevel.
Men se på de nydelige fargene!
Grønnfargene i skogen om våren er virkelig noe helt eget – så friske, intense og levende.
Islandturen er betalt – nå begynner det faktisk å synke inn at jeg skal av gårde. Ennå er det to mnd til, men tiden flyr jo slik at før vi vet ordet av det står jeg på Flesland, klar til å dra. Det er nå mye å se frem til før den tid og alt skal nytes.
Det blir en innholdsrik sommer.
I dag åpnet Festspillene i Bergen, og nå går det slag i slag den neste måneden med Pride, Nattjazz, Bergenfest og masse annet gøy – for de som liker det.
Og apropos slag – på lørdag er det Buekorpsenes dag. Den arrangeres hvert 4. år, så det er nesten som et OL for buekorpsene dette. Jeg var der for 8(!) år siden – da kom min eldste nevø helt til finalen i slagerkonkurransen. I år går han med gamlekarene og det må jeg selvsagt få med meg.
Ellers er jeg ikke så flink til å benytte meg av disse kulturtilbudene som Bergen kan skilte med. Det må jeg bare innrømme. Jeg har ikke en gang sett på Festpill-programmet og det er litt flaut. Jeg var jo på en konsert i Krakow så hvorfor ikke også i Bergen?
Når jeg en sjelden gang er ute, tenker jeg at det ikke må bli lenge til neste gang. For det er jo unektelig deilig å lufte seg innimellom, få litt impulser… Likevel går det lang tid mellom de gangene det skjer. Jeg er og forblir en stuegris.
Men på lørdag skal jeg altså til sentrum. Bare så synd at det akkurat den dagen skal regne! I dag er det fint, i morgen er det meldt strålende. Så kommer helgen med regn og lavere temperaturer. Det er bare så typisk…
Denne pinsen har vært begredelig når det kommer til været – i hvert fall her vestpå. Men det har egentlig passet meg bra, skal jeg være ærlig. Det har vært godt å holde seg i ro, slippe den evige dårlige samvittigheten for at jeg ikke kommer meg mer ut.
Jeg vet jo at jeg bør komme meg i mer aktivitet, men når ikke energien er der blir det ekstra tungt. Det er en ond sirkel det der, for jeg vet også så inderlig godt at å være mer aktiv nettopp fører til mer energi og dermed mer overskudd. Og jo mer overskudd jo lettere føler man seg i hodet. Det ene har så absolutt en effekt på det andre.
Men – når det plasker ned, når tåken henger tykt ned mellom trærne – DA merker jeg at den dårlige samvittigheten gradvis slipper taket. Noen elsker å komme seg ut når det stormer, enkelte oppsøker til og med steder hvor de best kan kjenne naturkreftene på kroppen. Jeg er ikke helt der.
Jeg har i stedet kost meg inne, småputlet med mitt. Det har blitt litt tv-titting også. I går var jeg hos mine foreldre en tur. Alt i alt en stille og rolig pinse.
Så har nok en uke passert. Det har ikke vært noe spesielt å melde, så det er grunnen til at det har vært stille fra min side. Jeg har hatt litt lange dager på jobb også så har ikke hatt overskudd til å samle hodet for å skrive noe innlegg.
Det fine med jobben min er fleksibiliteten til til å styre min egen arbeidsdag. Embla var borte på besøk noen dager og da benyttet jeg meg av muligheten til å sitte lenger på jobb.
Vi holder på med en omlegging av hjemmesiden vår for tiden, og jeg er ganske – la oss si – svært involvert (kanskje litt besatt til noens fortvilelse hahaha). Neida, men jeg går dypt ned i detaljene, for dette er akkurat den typen arbeid jeg trives med. Jeg er opptatt av at budskapet skal komme frem, ikke drukne i for lange tekster og så må det være estetisk pent å se på.
Jeg titter rundt på andre biblioteksider for ideer og noterer.
Tror det blir bra – tilslutt.
Så får vi håpe studentene og de ansatte synes det samme.
Dette med studenter og hva de faktisk får med seg (eller ikke) er fascinerende. Vi henger opp små informasjonsskilt, men de får det likevel ikke med seg. Jeg lurer på hva det skyldes? Det kan være ganske så fortvilende til tider.
Men nå er det pinse og jeg kan legge bort arbeidet for noen dager. Det blir godt. Dette er vel siste langhelgen før sommerferien tar til.
Om noen uker fjernes tannreguleringen helt. Den er allerede borte fra underkjeven, noe jeg merker godt til. De sårene jeg var plaget med er så godt som borte. Jeg ser at smilet er litt annerledes, det er som om overleppen min kommer litt mer frem. Nå har ikke jeg de fyldigste leppene da, men likevel; det er en liten forskjell fra før. Kommer legge ut et før- og etter-bilde når jeg er helt ferdig.
